Norsk korndyrking i framtida

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk korndyrking i framtida"

Transkript

1 Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Hvor kommer brødet vårt fra? % fra norske kornåkre Norsk korndyrking i framtida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 Vi dyrker korn på 1/3 av dyrkajorda vår Annet 5 % Eng og beite 66 % Korn 29 % Hvete 8 % Rug og rughvete 1 % Bygg 13 % Havre 7 % Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

4 Utviklingen i kornarealet i Norge Hvete Rug og rughvete Bygg Havre Hvete Rug og rughvete Bygg Havre Areal, millioner dekar Areal, millioner dekar Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Norsk hvete en suksesshistorie Areal, millioner dekar Erling Strand Nye tilpassa sorter med bakekvalitet Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Norsk hvete en suksesshistorie Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Men avlingene har stagnert Avling, kg per daa Kunstgjødsel Sorter med kortere strå Lavere kornpris Økte kostnader 100 Hvete Bygg Havre Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 og husdyra fores med Soya Norsk konrdyrking i framtida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon? Bærekraftig intensivering Større avlinger Mer effektiv ressursutnyttelse Mindre miljøbelastning Presisjonsgenetikk Presisjonsjordbruk Klimatilpasning Norsk korndyrking i framtida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Behovstilpassa gjødsling yara.co.uk Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Dronekartlegging Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11 agribotix.com

12 Presisjonsgenetikk Mer presist utvalg ved bruk av markører Kan doble den genetiske framgangen sammenlignet med tradisjonell foredling Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Presisjonsfenotyping Norsk korndyrking i framtida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 Et utfordrende klima Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 Hvilket klima har vi i vente? Middeltemperaturen vil øke med ºC Årsmiddelnedbøren vi øke med 5-20 % Klimamodell for Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 Det er blitt varmere og våtere allerede! Mai til August middeltemperatur Ås August nedbør 14.4 y = 0.3x Nedbør mm Norsk korndyrking i framtida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

17 Høyere temperatur er bra Lengre vekstsesong Større avlinger Kan dyrke mer varmekrevende vekster Økt CO 2 -konsentrasjon bidrar også til mer effektiv fotosyntese og høyere avlinger Norsk korndyrking i framtida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 men vær obs på følgende: Vi kan forvente større avlingstap fra insektangrep, for eksempel bladlus Vi kan få hyppige epidemier av gulrust og brunrust (opptil 70% avlingstap!) Norsk korndyrking i framtida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Økt nedbør er det bra? Bortsett fra noe forsommertørke i juni på Østlandet har vi nok av regn! Norsk korndyrking i framtida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

20 Vi utvikler framtidas kornsorter i samarbeid med Graminor Toleranse mot regn Sykdomsresistens Norsk korndyrking i framtida Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

21 il vi fortsette med onokultur i framtida? kel mekanisering, men: en kamp mot den økologiske balansen sykdomspress ensartet ressursutnyttelse

22 vorfor ikke samplante korn g belgvekster? Mindre sykdomspress Nitrogenfiksering Mer effektiv ressursutnyttelse Større totalavling

23 il brødet vårt fortsatt være orsk i framtida?

24 Foto: Oskar Puschmann/Skog og landskap kt norsk kornproduksjon er ulig Dyktige og framtidsretta bønder Tilpassa sortsmateriale Landbrukspolitikken er avgjørende

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA Havre NM 2018 Kornmøter 11 13 des 2018 Olav Aspli Fagsjef FKA Havre er en verdifull råvare både til dyrefôr og menneskemat Høgt fettinnhold med høgt innhold av umetta fettsyrer Gunstig aminosyresammensetning

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard Korn Foto: Mikkel Bakkegard Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Hvordan skal vi få opp kornavlingene? Ås, 5 sept 2011 Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Foto: Unni Abrahamsen Innenfor anvendt kornforskning skal Bioforsk være: Nasjonalt ledende og aktuell internasjonal

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, Våre arealressurser Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar, 13.03.2015 Matproduksjon avhengig av: Omfang arealer Kvalitet av arealene: jordsmonn, drenering,

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge Klima og avling Strategier for vinn-vinn Kornkonferansen, 18.01.2017 Bernt Hoel, Yara Norge Dyrkingspraksis som gir lave utslipp, samt utnytter positive og demper negative effekter av endret klima Varmere

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 2 (2) 39 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@bioforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon

Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon På hvilke områder bør forskningsinnsatsen økes? Idun Christie Daglig leder Graminor AS Den første rapporten fra norsk foredling- 1905 Graminor, formål

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 3 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2 MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Velkommen til Kornmøte Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo Agenda Litt generelt om korn og kraftfôr i Norge Trøndelag, korn, kraftfôr, matproduksjon Kan kornproduksjonen i Trøndelag bedre tilpasses behovet

Detaljer

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler

Detaljer

Jakten på varig sykdomsresistens i korn

Jakten på varig sykdomsresistens i korn Jakten på varig sykdomsresistens i korn - om å gå over bekken etter vann Morten Lillemo NMBU-FU 27.10.2016 Varig sykdomsresistens i korn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Rustsykdommer i

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm Unni Abrahamsen, Wendy Waalen, Guro Brodal & Hans Stabbetorp. NIBIO

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Innspill til arbeidet med ny Stortingsmelding, onsdag 6. juni 2010 Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Audun Korsæth Forskningsleder

Detaljer

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro - et skritt videre! Inneholder to aktive stoffer med unik synergi. Ny formuleringstype forsterker virkningen av begge aktivstoffene. Virker mot de viktigste

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Konferanse om landbruk og klima 02.06.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter»

Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Startet i 2007 Finansiert av Norsk Genressurssenter og med egenandel av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells 3 hovedmål: 1. Bringe fram 10 15 godt

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK

KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale

Detaljer

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet

KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet KMB-prosjekt Fondet/Matprogrammet Polysakkarider i bygg og havre tilpassing av produksjonen til mat og til fôr Mål Ny kunnskap til kornbransjen om betydning av sorter, klima og prosessering på kvalitet

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge

Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

Detaljer

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien

Halvor Hektoen 27, januar, Landbrukets rolle i bioøkonomien Fjellandbrukets rolle i bioøkonomien Halvor Hektoen 27, januar, 2016 Opprettet 2014 etter fusjon mellom NVH og UMB Ås gård Nye forsøksfjøs NMBU 12000 kvm, ferdig våren 2015 De nye veterinærbyggene, 63.000

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift. Skjetlein Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver

Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift. Skjetlein Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift Skjetlein 03.02.15 Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Startet i 2007 Finansiert

Detaljer

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( )

Oppland som foregangsfylke for korn. 4 årig prosjekt ( ) Oppland som foregangsfylke for korn 4 årig prosjekt (2014-2018) Prosjektleder: Torunn Riise Jackson «Det er et mål å stimulere til velfungerende verdikjeder for økologiske produkter som kan produseres

Detaljer

Korn- og kraftfórpolitikken

Korn- og kraftfórpolitikken Korn- og kraftfórpolitikken Gruppe 7 Susanne H. Løkkemoen, Helge Andre Mathisen, Stine Reitan & Solveig E. Wiger Innholdsfortegnelse Bakgrunn....3 Hovedtrekk i norsk korn- og kraftfórpolitikk.....4 Utviklingen

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt

Detaljer

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/ Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad

ECN260 Landbrukspolitikk. Sigurd Rysstad ECN260 Landbrukspolitikk - Hvorfor eget emne? Hvorfor fortjener dette politikkområdet et eget kurs? - Hva er «politikk»? Definisjoner - Hvordan? - Opplegget 2018 Sigurd Rysstad Tittel på presentasjon Norges

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Innspill fra Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo,

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Kornmøte Jønsberg 16. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Hvordan øke kornproduksjonen?

Hvordan øke kornproduksjonen? Hvordan øke kornproduksjonen? Temakveld i Varteig 14. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver

Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Arter og sorter Litt historie Kornarter Beskrivelse av hver art Utviklingsstadier Utviklingsskala korn Zadoks skala Dyrkingsegenskaper Sorter Historie Korn dyrket

Detaljer

Fakta kornartene. Innhold. Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn

Fakta kornartene. Innhold. Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn Innhold Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn Om kornartene 1 3 Korn består av 1. : Inneholder mye næringsstoffer og spesielt mye kostfiber.. : Inneholder karbohydrater/stivelse og

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp

Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene U. Abrahamsen, W. Waalen, A.K. Uhlen & H. Stabbetorp Hvorfor øke proteinproduksjonen? Stor import av protein til kraftfôr Ønske om 100 % norsk i flere

Detaljer

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef Hvordan søke om avlingsskade v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef Saksgangen På landbrukskontoret er det Linn Kristin og meg som vil behandle søknadene. Sakene vil bli tatt fortløpende. Vi skal kontrollere

Detaljer

Honne, seminar Tilbakeblikk

Honne, seminar Tilbakeblikk Honne, seminar Tilbakeblikk 10. oktober 2007 Vektlegging i ulike perioder 1975 1995 Avlingsøkning, effektivitet 1985 2000 Avrenning, næringsutvasking Miljø, rester av plantevernmidler 1995 2007 Kvalitet

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Satsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder

Satsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder Satsning på økologisk korndyrking - Hva gjør Felleskjøpet Agri ved Amund Dønnum Prosjektleder FKA gjennomfører løft på økologisk mottak av korn i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Vokser kornet forskjellig når det får ulik gjødsling? Klasse: 1. - 4. Skole: Tverlandet (leirfjord, Nordland) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 22.04.2009 Side

Detaljer

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner

Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner Dyrkingspotensialet for rybs, raps, erter og åkerbønner W. Waalen 1, U. Abrahamsen 1, A.K. Uhlen 2 & H. Stabbetorp 1 NIBIO Korn og frøvekster 1, NMBU 2 Hvorfor øke olje- og belgvekstproduksjonen? Stor

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn

Foto: Mikkel Bakkegard. Korn Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri Satsning på økologisk - Hva gjør Felleskjøpet Agri FKA gjennomfører løft på økologisk mottak i sesong Økologisk korn i sesong: Lena Larvik Askim Eidsvoll Fra 1. oktober også mottak av økologisk korn ved:

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge

Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Norske Felleskjøp- temaseminar: Bjørvika Konferansesenter, 25. april 2019 Husdyras rolle i bærekraftig matproduksjon i Norge Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Husdyra,

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon Einar Strand Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Mandatet Det nedsettes en ekspertgruppe som skal gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som

Detaljer