Globale miljøutfordringer. Forsvarets Høgskole hovedkurs 21 april 2006 Rasmus Hansson, WWF Norge

Transkript

1 Globale miljøutfordringer Forsvarets Høgskole hovedkurs 21 april 2006 Rasmus Hansson, WWF Norge

2 Det er fortsatt tillatt å ødelegge norsk natur

3 Norges økologiske fotavtrykk Hvis alle brukte like mye som oss ville vi trenge tre og en halv jordklode

4 FNs Millennium Ecosystem Assessment Fokus: Tjenester og varer vi får fra økosystemer Konsekvenser for menneskelig velferd av økosystem-endring Hovedfunn: Vi har endret jordas økosystemer mer de siste 50 år enn i menneskenes øvrige historie tilsammen Vi har mistet betydelige deler av natur- og livsmangfoldet på jorda 15 av 24 typer økosystemtjenester betydelig skadet eller brukes ikke bærekraftig

5 Rask naturendring Mer natur omgjort til jordbruksland de 30 årene fra enn i de 150 årene fra 1700 til År 2000: Dyrket/ kultivert land dekker 25% av jordas landareal

6 Rask naturendring 20% av verdens korallrev ødelagt og 20% skadd siste år 35% av mangroveskogene ødelagt siste år Vannmengde i reservoarer firedoblet siden 1960 Vannuttak fra elver og vann doblet siden 1960 År 2000 : 3-6 ganger mer vann i kunstige reservoarer enn I naturlige elver

7 Mer nitrogen Etter % av økingen i atmosfære- CO 2 siden 1750 Nitrogenstrøm i naturlige økosystemer doblet Fosforstrøm tredoblet Etter 1985 > 50% av all kunstig nitrogengjødsel brukt er brukt År 2000 Mennesker lager like mye biologisk tilgjengelig nitrogen somallenaturligeprosesser. Kan øke ytterligere 65% til 2050.

8 Enklere natur Utbredelse av artene på jorda mer homogen Flertallet av arter avtar i bestandsstørrelse og utbredelse Arter utryddes opp mot 1000 ganger raskere enn naturlig (faglig anslag) 10 30% av pattedyr-, fugle- og amfibiearter truet av ytryddelse (faglig anslag). Fremmede arter introdusert i nord-amerika og Europa

9 Det er blitt varmere 0 o C Freezing Point

10 Økosystemer hovedgrunnlag for mange økonomier Landbruk Sysselsatte i landbruk utgjør halve verdens arbeidsstyrke og 22% av jordas befolkning Landbruk utgjør 24% av BNP i lavinntekts- og utviklingsland Markedsverdi av næringer basert på økosystemservice matproduksjon: 980 milliarder pr år tømmerindustri: 400 milliarder USD pr år marine fiskerier: 80 milliarder USD pr år fiskeoppdrett: 57 milliarder USD pr år sportsjakt og -fiske: >75 milliarder USD pr år bare i USA

11 Følger av økosystemendring Økosystemendring har gitt stor velferdsøking for mange mennesker Miljøkostnadene ved velferdsgevinsten øker Velferdsgevinst fra økosystemer avtar i framtiden hvis ikke miljøproblemene løses sterk vekst i behov for økosystemtjenester: Verdens befolkning doblet fra 3 til 6 milliarder Verdensøkonomien seksdoblet Matproduksjon økte 2 ½ ganger Vannforbruket doblet Skogshogst til papirproduksjon tredoblet Tømmerproduksjon økte med >50% Produkjsonskapasitet vannkraft doblet

12 Fiskeriene avtar 25% av kommersielt høstede fiskebestander er overbeskattet Marine fiskefangster har avtatt siden slutten av 1980-tallet Marine ressurser høstes på stadig lavere trofisk nivå

13 Overforbruk av ferskvann 5-25% av jordas feskvannsbruk overstiger langsiktig tilgang (faglig anslag) 15-35% av vanning til jorbruk er ikke bærekraftig (faglig anslag)

14 Naturens reguleringsevne svekkes Atmosfærens evne til å regulere luftkvalitet 10% dårligere Skog og vegetasjons evne til å regulere klima redusert Vannsystemers renseevne redusert globalt siste 20 år men bedret i OECD-land mm Naturens evne til å bekjempe skadedyr redusert Mengden dyr som bestøver planter trolig redusert Økosystemers evne til å begrense naturkatastrofer redusert (skog, våtmark, mangrove, korall etc.) Stadig flere mennesker i områder utsatt for naturkatastrofer

15 Økt fare for brå og varige endringer Newfoundland-torsken er ikke kommet tilbake etter kollaps i 1992 tross fiskestans Hogd regnskog i Amaonas og Indonesia ikke kommer tilbake pga. endret jordsmonn og lokalklima. Store fiskerier permanent utradert i Svartehavet pga. introdusert manet Zebramusling introdusert i Great Lakes er blitt fast årlig utgift på 100 millioner USD for kraftindustrien Klimaoppvarming i nord smelter havis og tundra, øker varmeabsorbsjon, øker klimagassutslipp, kan endre havstrømmer og værmønstre varig.

16 Skade på økosystemtjenester undergraver velferd Torskekollapsen ved Newfoundland 1992 kostet 2 milliarder USD i trygd og attføring Britisk jordbruks skade på vann, jord og artsmangfold kostet 2,6 milliarder USD I 1996 Episoder med skadelig algeblomstring I kystfarvann øker Hyppighet av branner og oversvømmelser sterkt økende siste 50 år Kostet 70 milliarder USD I 2003 Donau april 2006 høyeste vannstand på >100 år; kostnad? mer enn normalt døde i hetebølge I Europa 2003

17 Økende fattigdom og urettferdig fordeling 70% av befolkningen på landsbygda avhengige av økosystemtjenester 1.1 milliard mennesker lever på < 1 USD pr dag. Velferden avtok i 21 land gjennom 1990-tallet 850 millioner mennesker var underernært i (37 millioner flere enn i ) Per capita matproduksjon avtar i sub-sahara Afrika 1.1 milliard mennesker mangler rent drikkevann 1 2 milliarder mennesker er berørt av vannmangel Landbrukssubsidier i OECD på ca 325 milliarder USD årlig, tilsvarer 1/3 av verdien av jordas landbruksprodukt i 2000.

18 Taperne er ikke med i regnestykket Verdi av økosystemtjenester ikke med i vanlige økonomiske modeller Skade på økosystemtjenester registreres ikke som tap Fattigfolks avhengighet av økosystemtjenester rutinemessig oversett i nasjonal statistikk og fattigdomsplaner Mange økosystemendringer skyldes privatisering av tradisjonelt gratis fellesressurser som fratar fattigfolk økosystemtjenester de er avhengige av Kvinner har oftest svakere rettigheter enn menn og taper mest på økosystemendinger

19 Kritisk i tørre områder 41% av landarealet 2 milliarder mennesker, 90% av dem fattigfolk i utviklingsland Befolkningen i tørre land vokser mest Folk i tørre land særlig avhengige av natur Tørre land har 8% av verdens ferskvann Daglig vanntilgang 2/3 av minstebehov for minimum velferd Økosystemene er skadet i 10 20% av verdens tørrlands-områder (faglig anslag)

20 Hva vil skje? Skader på økosystem kan øke kraftig mot 2050 og hindre at FNs tusenårsmål nås Fire scenarier Globalt Orkester: Global samarbeid, vekt på handel, liberal økonomi, fattigdomsreduksjon, offentlig ansvar, moderat miljøansvar Orden og styrke: Regionalisert verden, vekt på sikkerhet og forsvar, begrenset offentlig ansvar, begrenset miljøansvar Mosaikk for tilpasning: Regionale økosystem i fokus for politikk og økonomi, vekt på lokale institusjoner, aktivt miljøansvar. TeknoHagen: Globalisert verden, sterk vekt på miljøvennlig teknologi, avansert dels kunstig økosystemforvaltning for å levere tjenester, aktivt miljøansvar for å unngå problemer.

21 Indirekte drivkrefter Befolkning vokser til 8 10 milliarder mot 2050 Per capita inntekt dobles til firedobles mot 2050

22 Naturområder Ytterligere 10 20% av naturskog og gressområder går tapt innen 2050 Dyrket mark Skogareal

23 Antall plantearter antas å avta 10 15% som følge av habitattap i peroden (alle scenarier) Overfiske og overbesksatning av dyrearter antas å øke (alle scenarier) Spredning av fremmede arter antas å øke (alle scenarier) Arter

24 Nitrogen 2050: Opptil 65% mer reaktivt nitrogen Reaktivt nitrogen fra atmosfæren ugjør 12% av alt nitrogen som tilføfres økosystemene (I USA 35%) Miljø- og helseeffekter: Økt eutofiering av ferskvann og kyst Økt bidrag til sur nedbør Økt tap av biomangfold Økt bakkenær ozon Mindre stratosfærisk ozon Økt global oppvarming Økt astma, allergi (ozon), kreft (UV), hjerte-karsykdommer(småpartikler I atmosfæren)

25 Klima Skade på biomangfold øker med økende global klimaendring I noen regioner kan noen økosystemtjenester først bli bedre. Fortstatt klimaendring vil øke skader i fht. fordeler Ved 2 o C over førindustrielt nivå antas samlede negative klimakonsekvenser å overstiger fordelene iflg. dagens klimamodeller I 2015 passerer vi 2 o C over førindustrielt nivå med dagens utvkling I år 2100 er klimaendring hovedårsak til tap av biomangfold og økosystemtjenester iflg. dagens klimamodeller

26 Økosystemtjenester og behov Behov for mat fra jordbruk antas økt 70 85% i Vannforbruk 30-85% Matvaresikkerhet nås ikke i Ett scenarie gir flere underernærte barn. Velferdsfaktorer delvis knyttet til økosystemtjenster øker mot 2050 i tre scerarier (materielle behov, helse, sikkerhet, sisiale forhold, frihet)

27 Skade på økosystemer kan motvirkes Krever store endringer i politikk og institusjoner Slike endringer er ikke på vei idag Eksempler på endringer som kan gi positiv effekt: Globalt Orkester Stor investering i offentlige tjenester (skole, infrastrktur etc.) og fattigdomsbekjempelse Fjerne handelsbarrierer og ødeleggende subsidier Mosaikk for tilpasning Omfattende bruk av adaptiv forvaltning Stor investering i utdannelse (13% av BNP/ land mot 3,5% idag) TeknoHagen Stor investering i miljøteknologi teknologi. Omfattende bruk av betaling for økosystemtjenester

28 Eksempler på positiv utvikling Økt bruk av forvaltningsmål for økosystemer i andre sektorer (Helhetlig Forvaltningsplan Barentshavet...?) Økt koordinering mellom multilaterale miljøavtaler og mellom miljøavtaler og andre internasjonale regimer Økt aksept for overnasjonal gjennomføring av miljøregler og sanksjoner (EU, Kyoto) Økt åpenhet og ansvar rundt beslutninger i stat og næringsiiv. Økt medvirkning for interessegrupper Økt vekt på miljøomdømme og forbrukeres miljøkrav i næringslivet Økt bruk av økonomiske instrumenter i økosystemforvaltning, f.eks. skatt/avgift på økosystembelastning Costa Rica 1996: Marked for kjøp/salg av naturskjønnhet, biomangfold, vassdragstjenester, skog til CO2-binding Færre subsidier som skader økosystemtjenester

29 Nødvendige endringer for å lykkes Økosystem-mål i alle sektorer Bindende multi/regionale avtaler med sanksjoner Utstrakt bruk av betaling for økosystemtjenster (verdsetting) Investering i offentlige goder og fattigdomsreduksjon Fjerne ødeleggende subsidieordninger og handelsbarrierer Tilpasningsvillig forvaltning Investering i utdannelse Investering i miljøeffektiv teknologi for å øke effektiviteten i bruken av økosystemtjenestene Politikere som betrakter sine etterkommere som velgere

30 Takk for oppmerksomheten

31 Millennium Ecosystem Assessment: Habitat Loss to 1990 Mediterranean Forests Temperate Grasslands & Woodlands Temperate Broadleaf Forest Tropical Dry Forest Tropical Grasslands Tropical Coniferous Forest Tropical Moist Forest Source: Millennium Ecosystem Assessment Percent of habitat (biome) remaining

32 Er Norge en miljønasjon? Gode tilløp og stort engasjement på tidlig 1990-tall Bare ca. 10 % av norske kommuner har egen miljøvernleder Bevilgninger til natur- og miljøvern er betraktelig mindre enn i Sverige Miljø er ikke høyt forankret politisk problematisk Miljø taper mot store sektorinteresser Lokal Agenda er nesten død Stadig nye initiativer, men mangelfull kontinuitet og puslete satsing Norge henger etter EU når det gjelder systematisk naturvern Norge har ikke en offensiv politikk i fht. det som skjer innen EU på miljø Har vi grunn til å slå oss selv på brystet i utlandet? NEI!

33 Naturvern i EU: Natura 2000 Mål: Opprettholde eller gjenskape gunstig bevaringsstatus for de naturtyper som omfattes Natura 2000 innebærer progresjon, finansieringsmekanismer og sanksjonsmuligheter Bygger på habitatdirektivet Minimumsdirektiv: Hvert land skal implementere reglene i sin lovgivning. Overnasjonalt rammeverk som supplerer nasjonale lover. Systematisk tilnærming basert på faglige kriterier

34 Naturvern i Norge Ikke en systematisk tilnærming til vern av norske naturverdier Mens noen naturtyper er overrepresentert i verneområder (eks. fjell), er andre underrepresentert (eks. edellauvskog) Norge er et av de siste landene som startet pilotprosjekt for Emerald Network Naturtypene i Emerald Network er ikke godt egnet for beskrivelse av norsk natur Natura 2000 er mye strengere enn Emerald Network Ingen oppfølgingsregime i Emerald Network

35 Hva skjer med norsk naturrikdom? WWFs naturindeks viser trender for 165 norske dyrearter: Totalindeks 1,2 Marin indeks 1 Indeksverdi 0,8 0,6 0,4 0, ,64 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, ,71 År År Terrestrisk indeks Ferskvannsindeks Indeksverdi 3 2,5 2 1,5 1 0, ,08 Indeksverdi 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, ,47 År År