Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen

Transkript

1 Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen Seminar i forskningsetikk UiB, Linda Innbjør Seniorrådgiver linda.innbjor@cicero.uio.no

2 Innhold Global klimautvikling, IPCC FNs Klimapanel Effekter og konsekvenser Nyere forskning etter IPCC Hva er klimaforskning? Hvem er klimaforskerne? Formidlingsdilemmaer - sikkerhet og usikkerhet Oppsummering 2

3 Hva er klimaproblemet? 3

4 Den globale middeltemperatur en har økt med om lag 0,74 C de siste 100 år. (IPCC 2007) Av de siste 12 åren, er 11 blant de 12 varmeste (fra 1850) 1990-tallet er det varmeste tiår siden målingene startet. 4

5 Hovedkonklusjonen til FNs klimapanel 2007 (IPCC) FNs klimapanel regner det som meget sannsynlig at mesteparten av klimaendringene de siste 50 år er menneskeskapte. (Meget sannsynlig > 90 % sannsynlighet) Utslipp av menneskeskapte klimagasser økt med 70 % fra 1970 til 2004 (IPCC 2007) 5

6 FNs Klimapanel 2007 (IPCC) Scenarier for økning i global middeltemperatur IPCC

7 Utslipp: 2007 langt over IPCC scenariene Observed global fossil-fuel and industrial CO2 emissions, compared with averages of 6 scenario groups from the IPCC and range covered by all individual scenarios (grey shading). Emission data are from two sources: The Carbon Dioxide Information and Analysis Center (CDIAC) and the International Energy Agency (IEA). Figure updated using the latest available data ( Kilde: Synthesis report Climate change - Global risks, Challenges & decisions (Copenhagen 2009) 7

8 Registrert temperatur vs scenarier 8

9 Klimaendringer i Arktis Temperaturen øker dobbelt så raskt i Arktis som resten av verden (Norge ligger langt mot nord ) Sjøis og isbreer smelter raskere enn tidligere antatt målinger ulikt modellene 1985: Sommerisen i Arktis kan forsvinne helt i løpet av århundret (2100) 2008: sommerisen kan forsvinne i løpet av 5-10 år 9

10 Globale klimaendringer - is og hav Hastighet mm pr år mm pr år 10

11 Rekordnedsmelting i % reduksjon i havisen fra

12 12

13 High tech NASA attempts to discover Greenland tipping point. Source: Roger Braithwaite, University of Manchester (UK) 13

14 14

15 Havet jordas buffer mot våre utslipp - CO2 opptak og forsuring 15

16 Tørke og oppvarming - påvirkning av vannforsyning 16

17 17

18 Lavtrykkene får en mer nordlig bane (NOAA 2008) 18

19 Effekter av klimaendringer menneskers livsgrunnlag som studieobjektet Klimaendringer påvirker økosystemer og samfunn Konsekvenser avhenger av sårbarhet Klimaendringer bare én blant mange stressfaktorer som påvirker samfunnet Globalt: Store forskjeller i effekter og sårbarhet 19

20 Ekstremer når gjennomsnittet endrer seg - endres også ytterpunktene Raske endringer: uforutsigbart - ustabilt 20

21 FNs klimapanels hovedrapport Arter vil forsvinne Flere rammes av flom og tørke De fattige rammes hardest Mindre mat produksjon Vannsystemer bryter sammen Effekter på helse Over 2 C økning farlig klimaendring 21

22 Sammensatte utfordringer 22

23 Sammensatte utfordringer 23

24 Rapporter og forskningsfunn etter FN 2007 Forsterkende tilbakekoblingseffekter (feedback) Irreversibilitet både havnivåstigning og nedbørsendringer vil ta 1000 år å stanse (National oseanic and atmospheric administration, NOAA 2009) Tipping points mulig endring av monsunen i Sørøst Asia? (over en milliard mennesker avhengig av denne) Hav: forsurning 10 ganger raskere enn antatt grensen for opptak av CO2 nås raskere (ClimateChange, 2009) Matproduksjon: 25% nedgang innen 2050 (UNEP 2009) Flere flommer og varmebølger: mer intenst og hyppigere ekstremvær enn forvente- stort skade potensial 24

25 Tipping points - har vi tilstrekkelig kriseforståelse? Synthesis Report: Climate Change global riskas, challenges and decisions, Copenhagen,

26 Klimautfordringer Utfordringene innen klimafeltet er formidable Målinger viser: stor fart nedsmelting is, oppvarming/forsuring hav, havstigning og store nedbørsendringer Utslipp ned med 85 % for å bremse utviklingen (unngå farlig oppvarming) Krever STORE samfunnsendringer (carbondrevet samfunn og økonomi) Enorme tilpasningskostnader Nord Sør problematikk 26

27 Miljø og klima - det samme? Klimaendringer er et større og mer omfattende tema IKKE bare miljø Forbruk og fordeling verdivurderinger og etiske dilemmaer? Ressursprioriteringer i samfunnsplanleggingen lønnsomhet og vekst etter økonomenes modeller Verdenshandel og etterspørsel viktige drivere i klimautviklingen (Kinas eksport) Fattigdomsbekjempelse Spekulasjon i matvarer grunnet økte priser - viktigste utenrikspolitiske tema? Matvareproduksjon og fiskeri 50 % benyttes til dyrefor innen 2050 (UNEP 2009) 27

28 Klimaforskning Modeller og målinger - Modeller: fremskriving av klimautvikling (scenarier) - Målinger: viser klimautviklingen Tverrfaglighet: Naturvitenskap og samfunnsvitenskap - Naturvitenskaplig grunnlag (klimasystemet og -utvikling) - Samfunnsvitenskaplige løsninger (utslippskutt / klimaavtaler / virkemidler / tilpasning / samfunnsplanlegging) Tid og rom viktige variabler i klimaforskningen: Størst grad av sikkerhet Globale modeller og LANGE tidsserier Størst grad av usikkerhet Jo mindre geografisk område og jo kortere tidsintervall (enkelt hendelser) Svært viktig!! Aktiv formidling av klimakunnskap 28

29 Krav om vitenskapelig sikkerhet hinder for kriseforståelse? Samfunnets behov for klimakunnskap: Formidling av forskningsresultater til beslutningstakere, aktører, befolkning Ulikheter i enkeltresultater (scenarier)- men entydighet i klimautviklingen (målinger) Upresise beregninger (for eksempel årlig kostnad på ml 8 og 150 milliarder USD for tilpasningstiltak utviklingsland, UNFCCC 2009) Er over 90 prosent sannsynlighet for menneskeskapte klimaendringer, ikke tilstrekkelig? (IPCC) Den vitenskaplige debatten må foregå i forskningstidskrifter og meritterende publiseringer Formidling av mulige løsninger - viktig 29

30 Vitenskaplige formidlingsdilemma Komplekse matematiske modeller det atmosfæriske system formidles troverdig og forståelig Kommunisere at klimaproblemet har en dyp samfunnsmessig forankring (oljebasert økonomi, global ressursfordeling, vareproduksjon) Enormt tilfang av forskning og kunnskap fragmentert Større endringstakt og omlegginger nødvendig på bakgrunn av det vi vet Planprosesser og regelverkutforming: normalt mye mindre kunnskap enn i tilfellet klimaendringer Kunnskapsgrunnlaget kan benyttes til utvikling av virkemidler og intensiver Spesialister og generalister: kommuniserer ulikt 30

31 Løsninger Utslippskutt - Forurenser betaler Grønn økonomi implementering og utvikling av teknologi Endrede verdivurderinger? Positiv vekst? Samarbeid om ressurser i stedet for konflikt? Hensynet til klimaendringer må få en sentral rolle i samfunnsplanlegging nasjonalt / internasjonalt redusere sårbarhet Norge: Klima og regnskogprosjektet (3 mrd. årlig) - men olje-nasjon skaper dilemmaer (Oljesand i Canada) 31

32 Løsninger. DET SKJER JO INGENTING Kulturkrasj fornuft og følelser? Motstand mot et vanskelig budskap? Krevende? Skremmende? Erkjennelse innebærer å se behovet for store endringer energi, forbruk, produksjon, resursfordeling globalt Men er overgang til en grønn økonomi egentlig positivt for mennesker og samfunn? Kompetansebehovet nå: de som kan skape økt forståelse og endringsvilje: holdninger / verdier X-faktoren i klimaforskningen: den menneskelige faktoren Koblingen mellom fornuft og følelser 32

33 33

34 Dagens problem kan ikke løses gjennom å tenke på samme måte som da vi skapte dem Albert Einstein 34

35 KLIMA Lær mer om klima oppdatert kunnskap Abonner på gratis klimatidsskrift! 35