Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

Transkript

1 Forskning for vår viktigste vekstnæring Stort program HAVBRUK en næring i vekst

2 Forskning er en av forutsetningene for at norsk havbruk i løpet av en 30-årsperiode har utviklet seg til verdens ledende eksportør av atlantisk laks. I 2006 produserte norsk havbruksnæring over tonn laks og andre oppdrettsarter med en eksportverdi på ca 19 milliarder kroner. Havbruksnæringen er verdens ledende produsent av atlantisk laks og er sammen med tradisjonelt fiske en av våre viktigste eksportnæringer. Næringen er pioner på oppdrett av marine kaldtvannsarter, og vi har en kunnskapsdrevet leverandørindustri som henvender seg til et internasjonalt marked. Norske forskningsmiljøer tilhører det internasjonale tet-sjiktet på sentrale områder innenfor hele bredden av havbruksforskning. De første havbruksstasjonene som ble grunnlagt tidlig på 1970-tallet da produksjonen av laks var ca 100 tonn per år, er i dag viktige forskningsaktører sammen med institutter, universiteter, høgskoler og næringen selv. Norges forskningsråd har vært engasjert i havbruksforskning siden 1970-årene og har hatt egne programmer for dette i mer enn 20 år. I dag finansierer Forskningsrådet om lag en tredel av all norsk havbruksforskning. HAVBRUK en næring i vekst Programperiode: Årlig budsjett: ca 100 mill. kroner Målgrupper: oppdrettere, forskningsmiljøer, leverandørnæringen og myndigheter. Mål og delmål HAVBRUK en næring i vekst skal utvikle kunnskap på høyt internasjonalt nivå som grunnlag for en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring basert på bærekraftig og markedsrettet produksjon. Programmet skal - videreutvikle laksenæringen - utvikle minst en ny art og starte arbeid på noen utvalgte arter med sikte på kommersialisering - utvikle produksjon innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat - sikre langsiktig og strategisk kunnskapsutvikling på høyt internasjonalt nivå i forskningsmiljøer, næring og forvaltning. Programmet omfatter oppdrett av laksefisk og andre arter i hele verdikjeden samt deler av fangstbasert havbruk og havbeite, fram til markedet for lite bearbeidete produkter.

3 Resultater fra forskningen Gjennom forskning og innovasjon er det skapt resultater slik at vi i dag har: effektive produksjonsmetoder for sjømat som markedet etterspør vaksiner og driftsformer som reduserer risikoen for sykdommer tiltak som reduserer problemene med lakselus et avlssystem som er unikt i internasjonal sammenheng effektive fôr for bærekraftig produksjon utstyr og teknologi for effektivt og lønnsomt oppdrett under ulike forhold kunnskap som gir grunnlag for bærekraftig forvaltning av ressursene utvikling av nye oppdrettsarter rask og effektiv transport og distribusjon av fisk fram til kundene Disse resultatenehar bidratt til å generere milliardverdier for norsk havbruksnæring.

4 HAVBRUK en næring i vekst HAVBRUK er et av Forskningsrådets sju Store programmer som er opp rettet for å bidra til strategisk langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon på nasjonalt prioriterte områder. HAVBRUK er toneangivende i Norge innenfor strategisk planlegging og finansiering av havbruksforskning, og et sentralt virkemiddel for oppfølging av Regjeringens nordområdesatsing. HAVBRUK analyserer næringens samlede forskningsbehov og innretter og finansierer forskning basert på konkurranse med vurdering av vitenskapelig kvalitet og næringsmessig nytte og relevans. - Næring, forskningsmiljøer og forvaltning engasjeres i arbeidet med å utforme programmets strategiske mål og prioriteringer - Programplan og Handlingsplan legges til grunn for utlysning av forskningsmidler - Programmet dekker hele kunnskapskjeden fra strategisk grunnforskning til innovasjon og implementering av forskningsbasert kunnskap HAVBRUK bidrar til samarbeid på tvers i forskningssystemet: - Samarbeider med Matprogrammet og Arealprogrammet om markedsforskning og forskning for til støtte for nærings-, handels- og arealpolitikk - Samarbeider med næringen, Fiskeriog havbruksnæringens forskningsfond og Innovasjon Norge HAVBRUK bidrar til at næringen kan ta i bruk nye teknologier: - Bioteknologi åpner nye muligheter innenfor avlsarbeid, fiskehelse, vaksine og diagnostikk, fôrutvikling, foredlingsprosesser og overvåking. - Nanoteknologi kan bli viktig i konstruksjoner og nøter og for å hindre begroing, til å utvikle ny emballasje, i overvåking og utvikling av nye vaksiner - IKT-baserte løsninger videreutvikles til bruk i styring og kontroll av produksjonsprosessen, innenfor sporbarhet og transport - HAVBRUK samarbeider med FUGE, NANOMAT og VERDIKT HAVBRUK er en sentral aktør og pådriver for økt internasjonalt samarbeid: - Nasjonalt kontaktpunkt for FoUsamarbeid med Nord-Amerika om genomforskning, fiskehelse og rømming - Nasjonalt kontaktpunkt for FoUsamarbeid med India om havbruk/ fiskevaksiner - Arbeider for god samordning med relevant aktivitet i EUs 7. rammeprogram HAVBRUK bidrar til kunnskapskultur i havbruksnæringen: - Støtter arrangementer for formidling av kunnskap - Formidler resultater via egen hjemmeside, nyhetsbrev, faktaark, bøker og rapporter - Skaper interesse for havbruk og havbruksforskning gjennom formidling til samfunnet generelt og til barn og unge

5 Forskningsutfordringer Nye fôrressurser Knappheten på fiskemel og -olje gjør det nødvendig å finne andre fôrråvarer. Alternativene er bl.a. planter fra landjorda og nye marine ressurser, som krill og annet plankton. Fôret må sikre fiskens vekst og velferd, og bidra til sunn, trygg og god mat. Nye arter i oppdrett Biologi og miljøkrav er forskjellige og må læres for hver ny art. Det krever kunnskap om helse, fôr, produktkvalitet, avl og genetikk, og utvikling av teknologi, utstyr og driftsmessige løsninger tilpasset de enkelte artenes behov. Bare for torsk er det anslått forskningsbehov i størrelsesorden 130 millioner kroner per år i flere år framover. Fisk i oppdrett må være sunn og frisk, og forskning for å forebygge og bekjempe sykdommer har vært prioritert lenge. I dag er helsesituasjonen relativt god, og i laksenæringen er forbruket av antibiotika svært lav. Nye sykdommer hos både laks og de nye artene, reiser nye forskningsutfordringer. Bærekraft, miljø og dyrevelferd Økt kunnskap om bærekraft, miljø og dyrevelferd vil være avgjørende for å fastsette rammebetingelser som gir grunnlag for forsvarlig utvikling av havbruksnæringen: - Knapphet på egnede arealer til oppdrettsanlegg fører til leting etter alternativer i mer utsatte områder. Det stiller nye krav til driftsformer og teknologisk løsninger som ivaretar fiskens biologiske og miljømessige krav. - Rømming fra anleggene må unngås. Det krever forskning på biologi, teknologi og driftsmessige løsninger, og på miljømessige og økologiske effekter av rømt fisk. - Oppdrettsfisk er dyr i fangenskap, og det stilles krav til etikk og velferd. Det er viktig å kunne svare på spørsmål om hva som kreves for at fisken skal ha det bra. Trygg mat Oppdrettsprodukter skal være trygg og sunn mat. Presis kunnskap på høyt nivå langs hele verdikjeden er viktig bl.a. med tanke på å kunne fastsette grenseverdier for innhold av uønskede stoffer.

6 Brosjyren kan lastes ned fra Norges forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N Oslo Kontaktpersoner: Programkoordinator Rolf Giskeødegård Telefon: Mobil: Programstyreleder Liv Holmefjord, Fiskeridirektoratet Telefon: Telefaks: Utgiver: Norges forskningsråd HAVBRUK en næring i vekst August 2007 Opplag: 1500 Trykk: GAN grafisk Design: Melkeveien Designkontor Foto: S. 1: Kerstin Mertens/Samfoto, Eksportutvalget for fisk, Akva Group ASA S. 2: Jon Solberg/Forskningsrådet S. 3: Trygve Poppe/NVH S. 4: Akva Group ASA, Øystein Paulsen S. 5: Akva Group ASA