Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Transkript

1 Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

2 Portefølje marine arter i HAVBRUK Torsk, ca. 30 % av HAVBRUK Torsk Andre marine arter

3 Portefølje marine arter i HAVBRUK Tare Kveite Rensefisk (ny tildeling 2015) Skjell + tunicater

4 Nytt program etter HAVBRUK Signaler fra HAV21 «Stø kurs» «Basis»-kompetanse grunnlag for næringens utvikling Fiskehelse, sunn og trygg sjømat, avl og fôr Bærekraftig utvikling «Nye muligheter» Høsting og kultivering av nye marine råvarer Samfunnsforhold/rettsvitenskapelig forskning Styrket teknologiutvikling Havteknologi samspill maritim og offshore leverandørindustri

5 Nytt program etter HAVBRUK Signaler fra Divisjonsstyret i ERM Bærekraft sentralt Fiskehelse og bærekraft, sunn og trygg sjømat, avl og fôr Høsting og kultivering av nye marine råvarer Marked Samfunnsforhold/rettsvitenskapelig forskning Styrket teknologiutvikling Havteknologi samspill maritim og offshore leverandørindustri Endringer i ansvarsdeling mellom programmer Produksjon av biomasse i sjøen fra ENERGIX til HAVBRUK Effekter av havbruk på ytre miljø fra HAVBRUK til HAVKYST Forskning på kystarealforvaltning til HAVKYST

6 Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Visjon Norsk havbruk er kunnskapsbasert, bærekraftig og globalt ledende Hovedmål HAVBRUK2 skal levere kunnskap og løsninger for sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring

7 Programsamarbeid relevant for havbruk Divisjonsstyret: Forskningsrådet er opptatt av helhet og god koordinering i sine tematiske satsinger, og det er stor interesse for å få til forpliktende samarbeid mellom forskningsprogrammene. Identifiserte samarbeidsflater: BIONÆR dekke hele verdikjeden i havbruk, helhetlig bio økonomiperspektiv Havet & kysten (2) Kystsoneareal forvaltning og utnyttelse av marine ressurser miljøkonsekvenser av havbruksnæring. MILJØ 2015 (2) effekter av genetiske interaksjoner mellom oppdrettslaks og vill laksefisk. MAROFF og PETROMAKS styrke samspillet innenfor havteknologi. ENERGIX marin biomasse til biodrivstoff. KLIMAFORSK effekter av klima endringer og iverksette relevante tiltak for havbruksnæringen. BIOTEK2021, IKT og NANO2021 utnytte mulighetene i nye teknologier.

8 Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft Frisk fisk Klimaeffekter Nordområde Rekruttering Internasjonalisering Produksjonsbiologi Havbruksteknologi Ernæring og fôrråvarer Akvatisk biomasseproduksjon og nye arter i akvakultur Samfunnsperspektiver, forvaltning og marked Mulighetsrom nye verktøy Genomikk Systembiologi Epigenetikk Modellfisk Avl og genetikk Fiskevelferd og etisk produksjon Sunn og trygg mat

9 Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Innretning Realisere Forskningsrådets satsing på bioøkonomi. Programmet har et klart næringsfokus og retter seg mot hele verdikjeden i havbruk fram til markedet for bearbeidete produkter der programmet grenser mot BIONÆR. Programmet dekker først og fremst verdikjeden for laksefisk, men også fangstbasert havbruk og levendelagring, havbeite og produksjon av andre arter, inkludert arter på lavere trofisk nivå.

10 Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Nye satsingsområder: Havbruksteknologi Rettet mot leverandørnæringen Samarbeid med maritim og offshore rettede programmer i Forskningsrådet Støtte også til eksperimentell utvikling (demonstrasjon og pilotering) Lavtrofisk havbruk Kunnskap for produksjon av tare og annen marin biomasse til mat, fôr, energi og nye marine bionæringer Samfunnsforankring Samfunnsperspektivet tverrgående tematikk i hele programmet

11 Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Grunnleggende forskning (forskerprosjekter) Både forskning, forvaltning og næring ønsker og har behov for grunnleggende forskning (fra evalueringen) Forskningsrådet har et særlig ansvar for den langsiktige forskningen og å videreføre kompetanseoppbygging gjennom virkemidler for økt rekruttering (fra evalueringen) Næringsrettet forskning (innovasjonsprosjekter) legge til rette for aktive næringslivspartnere både i brukerstyrte prosjekter og i forskerprosjekter. åpen konkurransearena for innovasjonsprosjekter i næringen bidra til at leverandørindustrien får risikoavlastning i sin forskning og utvikling (samarbeid med maritim og offshore)

12 Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2 Programplanutvalget har levert utkast til ny programplan arbeider med utkast til prioriteringer for utlysning for 2016, publiseres mai 2015 Nytt programstyre oppnevnes juni 2015 Lager endelig programplan

13 SkatteFUNN 2013 Andre marine arter Kun ett SkatteFUNN-prosjekt som omhandlet oppdrettstorsk i aktive prosjekter med marine arter utenom torsk. Dette er arter som fortsatt er i tidlig utviklingsfase; som leppefisk (rognkjeks og berggylt) (6), kveite (3), kamskjell (2), kreps, krabbe og hummer (5). Årsaken til det relativt høye antallet leppefiskprosjekter er at dette sysselsetter mange fagpersoner/forskere for tiden, og er en tung satsing fra laksenæringen. Det virker som om rognkjeks vil være den beste lakselus-spiseren i lakseoppdrettsanlegg fra Trøndelag og nordover

14 SkatteFUNN

15 Endringer av SkatteFUNN-rammene f.o.m. regnskapsåret 2015: Fradragsgrunnlaget for egenutført FoU økes fra 8 millioner til 15 millioner kroner. Maksimalrammen for summen av egenutført og innkjøpt FoU fra godkjente FoU-institusjoner økes fra 22 millioner til 33 millioner kroner. Timesats for eget FoU-personell er 600 kroner.

16 Hva skal du gjøre? Hvordan skal du gjøre det? Hvorfor skal du gjøre det?