Ny marin satsing og forskningsagenda

Transkript

1 1 Ny marin satsing og forskningsagenda Harald Ellingsen Institutt for marin teknikk Høstkonferansen Frøya Torsdag 8. nov Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU mars

2 2 Institutt for marin teknikk Samlokalisert med MARINTEK på Marinteknisk Senter på Tyholt. Utdanner ~120 mastere og ~20 doktorgrader årlig. Ca. 100 doktorgrader i produksjon. SFF CeSOS (Centre for Ships and Ocean Structures) en del av senteret. MARINTEK, et forskningsistitutt innen SINTEF (~200 ansatte). Ship Model Tank (1939) Construction & Energy Laboratories; Education Centre (1979) Ocean Laboratory (1981)

3 3 Laboratorier Towing tank Ocean Basin Marine Cybernetics Laboratory Research vessel Gunnerus Other specialised experimental facilities (e.g. for sloshing tests)

4 4 Studenttanken

5 5 Applied Underwater Robotics Laboratory AUR-lab Verdens største laboratorium

6 6 NTNU Applied Underwater Robotics Laboratory AUR-Lab

7 7 7

8 8 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA)

9 9 NTNU skal bidra til de tre store marine næringene i Norge.: Maritim Offshore olje og gass Disse bidrar til mer enn 70% av Norges eksportinntekter Fiskeri og Havbruk

10 10 og nye marine områder og vekstnæringer Fornybar energi Marin mineraler Marin vitenskap

11 11 Globale utfordringer Vi står ovenfor store utfordringer, som global oppvarming, en økende verdensbefolkning og mangel på naturressurser Med store utfordringer kommer også store muligheter, blant annet muligheten for deg til å utgjøre en betydelig forskjell!

12 12 Globale og nasjonale samfunnsmessige utfordringer Mat blir i økende grad en mangelvare, sjømat må bidra sterkere til den globale matvaresikkerheten Etterspørselen etter Energi vil øke som følge av sterkt vekst i Sørøst-Asia, Sør-Amerika og Afrika Klimautfordringer stiller store krav til kunnskapsgenerering og mer ekstremvær og havstigning stiller nye og strengere krav til skip, hav- og kystkonstruksjoner og forvaltning av kystsonen Miljøutfordringer knyttet til menneskelig påvirkning av økosystemene som vil forsterke krav til kunnskapsgenerering og teknologiske nyvinninger Råvaremangel vil gi økt utforskning og utvinning av ressurser som mineraler og metaller fra sjøbunnen

13 13 Havkloden: Mulighetene som ligger i havet Komplekse lokale og globale interessemotsetninger og konfliktlinjer Mange spørsmål og svar finnes på havkloden som dekker omtrent 71% av jordens overflate Nøkkelen ligger i kunnskap og mer rettferdig fordeling med påfølgende evne og vilje til handling

14 14 Mulighetene for land som Norge Kunnskap - vårt viktigste konkurransefortrinn Teknologi - videreutvikling og innovasjon Copyright: Ulstein Group Samarbeid - geografisk, sektorer & privat/offentlig Nasjonal satsing - på områder der vi har fortrinn

15 15 Sikre Norges posisjon som verdensledende i havrommet (Havrommet) Sikker, miljøvennlig og energieffektiv skipsfart Marine operasjoner og installasjoner i krevende marint miljø Bærekraftig, sikker og konkurransedyktig mat fra havet

16 Kobling mellom de foreslåtte tematiske områder og grunnleggende kompetanse 16 Grønn sjøtransport Ned i havrommet Olje og gass fra nord Bærekraftig sjømat Ren energi fra havet Havet, miljøet og samfunnet Marin teknologi (konstruksjonsteknikk, kybernetikk, systemteknikk) Arktisk teknologi Materialteknologi Marin akustikk, optikk og fjernmåling Informasjons og kommunikasjonsteknologi Marin biologi og kjemi Marin bioteknologi Marin arkeologi Marin foredling, prosessering og vannbehandling Teknologi og metoder for marin og maritim forvaltning Samfunnsvitenskap, samfunnsøkonomi og humaniora Marine kunnskapsområder

17 17 Bærekraftig sjømat Havet får en viktigere rolle i verdens matforsyning. Ny teknologi og nye strategier for fangst og oppdrett må utvikles for å sikre bærekraftig havbasert matforsyning. Utvikling av sjøbasert oppdrett for eksponerte lokaliteter. Produksjonsteknologi for nye arter. Metoder for fremskaffing av nye fôr-ressurser. Teknologi og prosesser for økt og forbedret industriell utnyttelse av sjømat i Norge. Effektiv fangst på alle nivå i den marine næringsskjeden, intelligente redskap for selektivt og presist fiske uten utilsiktet miljøpåvirkning. Fokus på miljø- og samfunnsmessige effekter og koblinger, bærekraftig forvaltning

18 18 Ned i havrommet Mangelfull kunnskap om havbunnen og havrommet og mye av verdens gjenværende mineral-, olje- og gassressurser finnes på dypt vann Metoder og teknologi knyttet til undervanns prosessering og produksjon av olje og gass Miljøkartlegging og overvåking av havrommet ved bruk av avansert sensorog robotteknologi Utvikling og bruk av ubemannede fartøy og undervanns datakommunikasjon Mineralressurser på havbunnen Marinarkeologiske undersøkelser. Undervannsoperasjoner i arktiske farvann

19 19 Ren energi fra havet EU har konkrete politisk mål om å øke andelen vindenergi vesentlig. Forventes utbygginger i mer krevende marine miljøer med økte krav til sikkerhet, driftsregularitet og kostnadsfokus. Øke kunnskapsnivået mht vindkarakteristikk og aerodynamiske laster Design av bærende konstruksjoner med avansert metodikk for analyse av utmatting Forbedrete metoder for installasjon og drift, autonom styring og overvåking Produksjon av energi fra havbølger og strøm Kobling mot offshore havbruk med farmer for produksjon av tare som utgangspunkt for produksjon av bioenergi (lansert av EU) Analyser av samfunnsnytte og bærekraft

20 20 Ocean Space Race

21 21 Takk for meg!