Høringsuttalelse angående søknad om/etablering av næringshytter

Transkript

1 Til Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen 24/ Høringsuttalelse angående søknad om/etablering av næringshytter Vi viser til høringen om etablering av næringshytter og ønsker med dette å rette fokus mot de tre søknadene som omhandler bygging av slike hytter på Langneset i Van Mijenfjorden. Sysselmannen ber om innspill på to momenter: 1) Oppfyllelse i henhold til utredningsprogram 2) Innspill med hensyn på tiltaket som foreslås. Oppsummering Det manglende kunnskapsgrunnlaget knyttet til økosystemet i Van Mijen/ Bellsund området gjør at man bør bruke føre-var prinsippet i forvaltningen av dette området. Dette er særlig viktig med tanke på sårbare arter som isbjørn og ringsel. Vi mener det er for lite kunnskap om- og for usikkert hvilke konsekvenser økt menneskelig aktivitet, tilstedeværelse og ferdsel vil ha for isbjørn og øvrig dyreliv i området. Det er ikke holdbart at aktørene med egeninteresse i saken selv skal lage konsekvensutredninger for aktivitet i et sårbart område som frem til i dag ikke har vært brukt i utstrakt grad til turisme. En uavhengig tredjepart burde gjennomføre en overordnet konsekvensutredning for hele området før man evt åpner området for økt aktivitet og ferdsel. Dette er særlig viktig ettersom de indre deler av Van Mijenfjorden er et av de siste områdene på vestkysten med relativt sikker islegging på fjorden, som har stasjonære isbjørner som nytter fjorden i næringssøk og som oppvekstområde, og som et viktig kasteområde for ringsel. Med bakgrunn i dette mener vi føre-var prinsippet må gjøres gjeldende i forvaltningen av Langneset og Van Mijen/Bellsund området per i dag, og at det ikke må gis tillatelse til bygging av næringshytter og tilrettelegging for økt turisme/ferdsel i dette området. Del 1) Oppfyllelse av konsekvensutredning sett opp mot utredningsprogram. Det står i utredningsprogrammets punkt at man skal vurdere tiltakene sett opp mot jakt, fangst og friluftsliv. Vi har ikke valgt å fokusere mye på dette punktet, men ønsker å påpeke at ingen har kontaktet Svalbard Fangst v/ fangstmann Tommy Sandal, som driver næringsfangst i området og har hatt tilhold i området i lengre tid (i og fra 2011 til d.d). Dette være seg både for å innhente lokalkunnskap, men også for å avklare om tiltakene på noe vis kan influere eller komme i konflikt med fangstvirksomheten. På nordsida av Van Mijenfjorden strekker fangstområdet Bellsund seg øst til Blåhuken. De tre konsekvensutredningene viser kun til at det ligger et hobbyfangstområde for rev og rein i Reindalen og mot Svea. Ferdsel i umiddelbar nærhet til Svalbard Fangsts bistasjoner, samt hovedstasjonen på Akseløya sommerstid, er heller ikke nevnt i særlig grad av noen av firmaene. Etter vår mening burde dette vært omtalt og vi kontaktet, da vi ser det som sannsynlig at transportruter legges via disse stedene. Per i dag oppsøker allerede

2 reiselivsnæring og øvrig ferdsel uanmeldt hyttene våre og oss i terrenget, sommer og vinter. Dette oppleves belastende og er ikke en ønsket situasjon for oss. Del 2) Tilbakemeldinger om tiltaket/tiltakene i seg selv Van Mijenfjorden/Bellsund, sjø-is og isbjørner Deler av Van Mijenfjorden og Bellsund ligger innenfor det såkalte forvaltningsområde 10. Dette gjelder også sjøisen på fjorden, og som kjent er det ofte islagt fjord fra Blåhuken/Langneset og inn til Svea/Rindersbukta. Dette påpeker også samtlige tre firma som har levert konsekvensutredning. Isleggingen har skjedd senere og senere i de siste år og også isens utbredelse er redusert sammenlignet med utbredelsen for bare få år siden. Tidligere lå isen helt ut til Akseløya, men i senere år har iskanten gjerne gått ved Blåhuken eller Langneset. Det har blitt generelt mindre sjøis på Svalbard de siste årene og som det nevnes i en av konsekvensutredningene har Van Mijenfjorden og Rindersbukta derfor fått... en økt betydning for sel og isbjørn. Det vises også til at hi-lokaliteter for isbjørn ikke er kjent i umiddelbar nærhet av Langneset, men i tilstøtende områder. Implisitt er det kjent at binner med unger ofte er å se i dette området. Det skrives sågar i en av utredningene at; Rindersbukta er et kjent habitat for isbjørn og kasteområde for sel og har åpenbart også vært av betydning for turismen i området. Altså er ferdsel på sjø-isen vinterstid eller blant isflak på fjorden vår, sommer og høst, med hensikt å spotte og oppleve dyreliv et svært sannsynlig scenario. Det reklameres allerede i dag med at området ved Svea og innerst i Van Mijenfjorden er «isbjørnland» (for eksempel kan man se på denne nettsiden: ). At det å oppleve dyreliv er viktig underbygges også ved at samtlige utredninger viser til at sel og isbjørn kan bli påvirket /forstyrret av aktiviteten tiltakene medfører. Det foreslås observante guider og eventuelt innrapportering av observerte isbjørner i driftsårene som avbøtende tiltak. Et selskap sier at de vil forsøke å unngå å kjøre på sjø-isen. Kunnskapsgrunnlaget og vår kjennskap til området Som fangstfolk som tilbringer store deler av året i Bellsund ønsker vi å påpeke at der er flere relativt stasjonære isbjørner i Van Mijen/ Bellsund området. Våren 2017 var det eksempelvis minst to binner med to årsunger hver i området, i tillegg til de øvrige bjørnene. I en rapport (Ottar 5/2015 nr 308) viser Norsk Polarinstitutt sattelittdata fra en av de binnene som oppholder seg i området. Disse dataene underbygger våre observasjoner og viser at det er flere relativt stasjonære individer av isbjørn i området. Norsk Polarinstitutts årlige merking av isbjørn i mars/april bør også kunne si noe om antallet bjørner de har merket i området de siste årene. Van Mijen/Bellsund området er etter vår erfaring et av de viktigste leve- og oppholdsområdene for isbjørn på vestkysten av Svalbard. Det påpekes i alle tre konsekvensutredninger at det ikke er kjente hilokaliteter for fjellrev eller trekkruter for isbjørn i nærheten av der hyttene planlegges. Vi vil derimot påpeke at isbjørnene og også fjellrevene i fjorden bruker sjø-isen og landkall/sidene av fjorden på sin jevnlige vandring mellom Svea/Rindersbukta à Fridtjovhamna / Vårsolbukta Midterhuken Van Keulen fjorden. Det vil derfor være naturlig at bjørner vil passere Langneset, i kortere eller lengre avstand fra en hytte, enten i strandkanten, på landkallen eller på sjø-isen når denne eventuelt har lagt seg.

3 Isbjørnene driver næringssøk på sjø-isen (sel), i fjellsider/fuglefjell (egg, vegetasjon) og holmer (egg). Sjø-isen som fremdeles legger seg på Van Mijen fjorden blir derfor et viktig habitat og ynglested, ikke bare for selene, men især for isbjørnene i kritiske perioder av året som når de nylig er kommet ut av hiet og videre utover våren. Dette er i samme periode som reiselivet ønsker å frakte turister til en næringshytte på Langneset, og områdene rundt. Vi mener at det er svært sannsynlig at en effekt av denne planlagte økte menneskelige aktiviteten vil være forstyrrelse av isbjørnen. Denne vil faktisk også være ytterligere forsterket som følge av at det stadig er mindre areal (sjø-is) for bjørn, sel og folk å ferdes på enn det var tidligere. Når det gjelder hilokaliteter for fjellrev mener vi konklusjonen om at der ikke er hi i nærheten blir en for tynn konklusjon ettersom området såvidt vi vet ikke er utredet og sjekket for revehi, slik man har gjort i Ny-Ålesund og rundt Longyearbyen og Sassendalen. For øvrig er vi av den oppfatning at kunnskap om forstyrrelse av dyreliv på Svalbard generelt sett er begrenset. Vi stiller også spørsmål om hvem som til enhver tid overvåker den stadig økende ferdselen av folk og hvilke konsekvenser dette får for villmarka. Er det Norsk Polarinstitutt som har ansvaret her eller er det Sysselmannen? Og hvor går grensene for når et område kan kalles villmark sett opp mot denne økte ferdselen? Sommeraktivitet Sommeraktiviteten er lite beskrevet i utredningene, selv om alle tre viser til at det kan komme til å bli sommeraktivitet knyttet til foretaket. Vi ønsker også derfor også å nevne at det vår/sommer og høst finnes flere sårbare lokaliteter i Bellsund, som er viktige lokaliteter for hekkende fugl, isbjørn, fjellrev og rein. Ved ankomst til hytter med båt sommer/høst er det ikke usannsynlig at man på sikt vil kunne oppleve at det planlegges ilandstigninger på sårbare lokaliteter i ytre deler av Bellsund. Vi ser allerede hvordan disse lokalitetene bærer preg av økt menneskelig ferdsel og vi har også observert hvordan hekkende fugl og dyr blir forstyrret av båter som i dag gjør ilandstigninger i disse områdene. Det har vært en markant økning i antall båter og menneskeskelig ferdsel i Bellsund bare de siste 5 årene. Ferdsel i noen av disse lokalitetene, som også Sysselmannen i egne rapporter har omtalt som sårbare, burde absolutt også konsekvensutredes med hensyn til økt menneskelig ferdsel og turisme. Dette er et godt eksempel på hvordan områder nå brukes før noen har tatt stilling til om dette er forsvarlig i forhold til dyreliv. Utviklinga av turismen og Forvaltningsområde 10 Det er nå levert konsekvensutredninger basert på det begrensa materialet som finnes av kunnskap/forskning i området og noen egne observasjoner (over få dager) fra firmaene. De avbøtende tiltak som foreslås for å redusere forstyrrelse av dyreliv som samtlige erkjenner at nok vil/kan skje holder ikke mål. Observante guider og en innrapportering av isbjørnobservasjoner er ikke holdbart. Dessuten vil vel neppe en tillatelse til en allerede oppsatt næringshytte inndras, uansett hvor mange observasjoner av isbjørn man gjør, når hytta først er bygd. Man skal ikke oppsøke isbjørn det vet alle, men det må være legitimt å spørre hvorfor næringen ønsker å legge opp til turisthytter og økt ferdsel ved en av de siste fjordene på vestkysten med sikker islegging. Der man vet der som oftest er isbjørn? Er ikke det oppsøkende i seg selv?

4 Utviklinga av turistnæringen var sagt å skulle skje primært i Isfjordområdet /bynært og det snakkes høyt om bærekraftig reiseliv og satsning på bynære løsninger og opplevelser nettopp for å bevare preget av uberørt, sammenhengende villmark i Svalbards natur (formålsparagrafen i Svalbardmiljøloven). Vi er derfor svært kritiske til at man nå strekker grensene for hvor turistnæringen skal utfolde seg til et område som inntil nå ikke har vært i særlig stor bruk av denne næringen. Store deler av området Bellsund ligger riktignok innenfor forvaltningsområde 10 og noen kan argumentere med at det skal legges til rette for denne næringen innen dette området. Vi vil da påpeke at forvaltningsområde 10 er en administrativt opptrukket grense, satt uten hensyn til dyreliv, klima og natur, men med fokus på sikkerhet for folk og i en gitt avstand fra byen. Det er også legitimt å spørre om ikke disse gamle grensene bør revurderes/plasseres i lys av dagens utvikling av Svalbard og de klimatiske endringer? Vi mener dette er en kunstig grense i forhold til dyrelivet og at den derfor ikke bør brukes av forvaltningen i forhold til hvor det skal legges til rette for turisme og økt ferdsel. Skal Svalbard være en av verdens best forvalta villmarker og hensynet til naturen veie tungt, så bør Van Mijenfjorden og Bellsund holdes fri for etablering av permanente bygg tilknyttet reiselivsindustrien og den aktiviteten dette fører med seg. Turistaktiviteten er en aktivitet som er oppsøkende i forhold til dyreliv nettopp fordi det er endel av opplevelsen man har solgt og reklamerer for. Slik vi ser det vil også slike turisthytter i terrenget, i relativ lang avstand fra Longyearbyen, også fungere som brohoder og føre til en tilrettelegging for økt ferdsel i mer perifere områder, som hittil har vært lite brukt av mennesker. Kunnskapsgrunnlaget og føre-var-prinsippet Vi synes utviklinga som vi ser i dag med turistnæringens stadige økende ferdsel i villmarka harmonerer dårlig med de overordna mål for Svalbard og alle Svalbardmeldinger som sier at forvaltningen skal være verdens beste og alltid med hensyn til naturen i tilfeller der man ikke har nok kunnskap. Om Van Mijenfjorden og Bellsund finnes forlite kunnskap. Så lenge samtlige tre firma som søker om næringshytter viser til at ferdselen deres vil kunne ha en forstyrrende effekt på isbjørn og sel - og så lenge ingen uavhengig institusjon har gjort en grundig og uavhengig konsekvensutredning av Van Mijenområdet/Bellsund, mener vi det er uforsvarlig av hensyn til dyrelivet og villmarkspreget å åpne for nye og permanente inngrep og økt ferdsel i dette området. Aktiviteten som planlegges vil også foregå i de mest sårbare periodene for dyrene og den vil medføre økt ferdsel og menneskelig aktivitet i et område som frem til nå ikke har vært benyttet i så stor grad av turistnæringen og til dels også av lokalbefolkning. Vi ønsker ikke at dette fjordsystemet skal bli det nye Tempelfjorden eller Billefjorden. Til slutt vil vi vise til Norsk handlingsplan for isbjørn (Miljødirektoratet 2013) og deres vurderinger og tiltak sett opp mot menneskelig ferdsel, forstyrrelse og klimaendringer:...kunnskapen om betydningen av forstyrrelse som påvirkningsfaktor er begrenset. Det er imidlertid grunn til å anta at forstyrrelse representerer en tilleggsfaktor for en klima- og forurensningsstresset isbjørnbestand. Det er derfor grunn til å overvåke utviklingen og til å anvende en restriktiv tilnærming når det gjelder regulering av

5 menneskelig aktivitet i sensitive områder, spesielt områder som er viktig i jakt- og reproduksjonssammenheng, herunder hiområder og områder hvor binner med unger beveger seg mye i tiden etter hibryting.... Det er også tegn som tyder på at isbjørn de senere år i økende grad holder til i vestlige områder på Spitsbergen, i områder med en del menneskelig aktivitet. Reduksjon av havis vinter og vår vil også kunne medføre et press på de områdene som faktisk er islagt. Det vil lett kunne oppstå konflikter mellom menneskelig ferdsel og isbjørnenes næringssøk på isen... Ett av tiltakene som man i rapporten mener bør prioriteres er: Vurdere differensiering av ferdselsreguleringer ut fra sårbarhetsbetraktninger (strengere regulering i områder som brukes av binner med unger). Slik vi ser det er det ikke hvert enkelt tiltak i seg selv som nødvendigvis er problemet i forhold til dyreliv og villmark, men summen av alle faktorer og alt hvert enkelt tiltak fører med seg og åpner for på sikt. Med vennlig hilsen Elise Strømseng og Tommy Sandal Svalbard Fangst