Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012

Transkript

1 Forvaltningsplan for naturreservatene på Øst-Svalbard Åpent møte, Longyearbyen 11. september 2012 Guri Tveito, miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

2

3 Organisering Miljøverndepartementet oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning faglig myndighet Andre faglige myndigheter Sysselmannen Prosjektorganisering Faglige innspill Prosjektgruppe Referansegruppe brukerinteresser Arbeidsgruppe 1 Lokal bruk Arbeidsgruppe 2 Reiseliv Arbeidsgruppe 3 Forskning/utd.

4 Referansegruppa Inviterte deltakere: 1. Sysselmannen (leder og sekretær) 2. Longyearbyen lokalstyre 3. Svalbard reiselivsråd 4. Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) 5. Norges forskningsråd (og SIOS) 6. Svalbard Science Forum (SSF) 7. Norsk Polarinstitutt 8. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) 9. Fiskebåtredernes forbund 10. Statens Kartverk Sjø 11. WWF-Norge Observatører: Direktoratet for naturforvaltning Riksantikvaren Kystverket Fiskeridirektoratet Sjøfartsdirektoratet Oljedirektoratet Prosjektorganisering Faglige innspill Arbeidsgruppe 1 Lokal bruk Miljøverndepartementet oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning faglig myndighet Sysselmannen Prosjektgruppe Arbeidsgruppe 2 Reiseliv Referansegruppe brukerinteresser Arbeidsgruppe 3 Forskning/utd. Andre faglige myndigheter

5 Arbeidsgrupper inviterte deltakere Arbeidsgruppe Reiseliv: Svalbards reiselivsråd AECO Pole Position Spitsbergen SY Arctica Jason Roberts Production Sysselmannen (sekretær) Arbeidsgruppe Forskning/utdanning: Svalbard Science Forum (SSF) Norsk Polarinstitutt UNIS Norges forskningsråd (og SIOS) Longyearbyen Science and Education Forum (LySEF) Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySmac) Havforskningsinstituttet Universitetet i Tromsø Akvaplan-niva AS Norges geologiske undersøkelse (NGU) Sysselmannen (sekretær) Arbeidsgruppe Lokal bruk: Longyearbyen lokalstyre (LL) Longyearbyen Feltbiologisk Forening Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening Longyearbyen havn (LL, Bydrift KF) Totakteren Longyearbyen Røde Korps Hjelpekorps Birger Amundsen Sysselmannen (sekretær) enkeltpersoner med særlige interesser Prosjektorganisering Faglige innspill Arbeidsgruppe 1 Lokal bruk Miljøverndepartementet oppdragsgiver Direktoratet for naturforvaltning faglig myndighet Sysselmannen Prosjektgruppe Arbeidsgruppe 2 Reiseliv Referansegruppe brukerinteresser Arbeidsgruppe 3 Forskning/utd. Andre faglige myndigheter

6 Hva er en forvaltningsplan? Et verktøy for å sikre at forvaltningen er i tråd med verneformålet og er konsistent over tid rutiner for behandling av saker etter verneforskriften retningslinjer for dispensasjonspraksis og bruk Beskrive verdier og tilstand for natur og kulturminner Beskrive brukerinteresser definere forvaltningsmål eks Teknikk som gir minst mulig belastning på miljøet, også for utslipp som kan påvirke klimaet, skal brukes. liste opp nødvendige eller ønskede tiltak eks oppsyn, opprydding, informasjon

7 Rammer for arbeidet Verneforskriften Mandat fra MD DNs håndbok for forvaltningsplaner IUCN retningslinjer for forvaltning av verneområder

8 Verneformål bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt naturområde på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer, kulturminner og kulturmiljøer som referanseområde for forskning, herunder sikre: - intakt landskap - hekkelokaliteter fugl (sjøfugl, ringgås) - ligge- og kasteområder hvalross - leveområder isbjørn - svalbardrøye - svalbardrein - kulturminner fra flere epoker

9 Sonering for å ivareta - referanseområder for forskning - sårbare natur- og kulturminneverdier

10 Sone A Referanseområder for forskning - To større områder - Melde- og rapporteringsplikt for all ferdsel - Rammer og retningslinjer for saksbehandlingen for aktivitet og tiltak som krever tillatelse i hht verneforskriften

11 Helikopterferdsel Forskning Gruvedrift SAR/myndighetsutøvelse Kartgrunnlag: Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen Kartproduksjon: Sysselmannen på Svalbard 2012

12 Avgrensningen av referanseområdene er basert på: Verneformålet sikre naturreservatene på Øst-Svalbard som store og i det vesentligste uberørte referanseområder for forskning Hovedmålsettinger for miljøvernet på Svalbard Det skal finnes store, og i det vesentligste uberørte naturområder på Svalbard som dekker behovet for referanseområder for klima- og miljøforskning (St.meld nr 22 ( ) Svalbard, s. 53) Mandat fra MD..sonering av naturreservatene på Øst-Svalbard med ulik grad av restriksjoner på ferdsel og annen aktivitet må utformes på bakgrunn av en kartlegging av bl.a. sårbarhet, verneverdi og verdi som referanseområde.. ulike gradienter (nord-sør, kyst-innland) og systemer (ex: store brestystemer) som er relevante å studere for fremtidens klima- og miljøforskning tatt høyde for at vi vet lite om fremtidens behov De to områdene er vesentlige urørte og har lite ferdsel melde- og rapporteringsplikt vil gi god oversikt over lokal påvirkning. Definert i dialog med arbeidsgruppene forskning/utdanning og reiseliv

13 Sone B Områder med ferdselsforbud i hekketiden Ferdselsforbud 15. mai 15. august Lågøya vest, 500 m ut fra land Tusenøyane, 500 m ut fra land, i tillegg et sammenhengende areal mellom øyene og i rette linjer i ytterkant. Retningslinjer for saksbehandling

14 Avgrensningen av områdene med ferdselsforbud i hekketiden er basert på: Områdene er viktige for rødlistearter, har et rikt bakkehekkende fugleliv, og stabile hvalrossliggeplasser. Begge områdene er karakterisert av NP som sårbare for ferdsel. Lågøya vest har en rekke miljøkvaliteter med ferskvannsdammer, brakkvannsdammer og øvrige viktige funksjonsområder for bakkehekkende fugl. Hekkelokalitet for rødlistet art som er sårbar for ferdsel. Viktig liggeplass for hvalross. Tusenøyane Øyene har en mosaikk av rike naturtyper med våtmarksområder og dammer, og de fleste har svært rike funksjonsområder for fugl. Rødlistearter hekker flere steder. Sommerhabitat for en del isbjørn. Grunne havområder rundt øyene er svært produktive, og utgjør et viktig funksjonsområde for hvalross.

15 Sone C Stedsspesifikke retningslinjer Fem hyppig besøkte lokaliteter med flere sårbare natur- og kulturverdier på samme sted Krav om at turoperatører som har ilandstigning av organiserte grupper med guide følger stedsspesifikke retningslinjer for hver lokalitet. Gjelder Polarstarodden (Storøya), Andréneset og Krämerpynten (Kvitøya), Kapp Lee (Edgeøya) og Andréetangen/Pontongen (Edgeøya)

16 Sone C særlig sårbare områder som krever stedsspesifikke retningslinjer

17 Sone D Ferdselsforbud, kulturminner (2010) Det er ferdselsforbud rundt kulturminnene innenfor soner avgrenset på kart på: Halvmåneøya øyene ved Andréetangen på Edgeøya i Habenichtbukta på Edgeøya i et lite område rundt bygningene på Haudegen på Nordaustlandet Ferdselsforbudet trådte i kraft

18 Sone E Ferdselsforbud, Kong Karls Land (1985) Sone E Kong Karls Land omfatter alle øyer og holmer med en sone 500 m ut fra land og i lufta lavere enn 500 meter. Forbud mot all hele året gjennom egen forskrift siden 1985 Dispensasjonspraksisen har vært streng. Hensikten med forbudet er å skjerme isbjørnens viktigste yngleområde og et viktig tilholdssted på Svalbard mot uønsket ferdsel.

19 Hva vil forvaltningsplanen innebære for forskere? aktivitet som ikke krever tillatelse etter sml og verneforskriften kan foregå som før i begge reservatene 4 kulturminnelokaliteter (D) og Kong Karls Land (E) har ferdselsforbud som før Tusenøyane og Lågøya vest (B) (tilsv 1,5% av land og sjøareal) ferdselsforbud i hekketiden men kan søke disp ihht retningslinjene Forskning i referanseområdene kan tillates ihht retningslinjene

20 Hva vil forvaltningsplanen innebære for forskere? Retningslinjer for installasjoner i felt Krav om beste tilgjengelige metodikk for å minske fotavtrykk Forskningsbåter: forbud mot å tømme tanker nærmere enn 500 meter fra land og innenfor Rijpfjorden Generelle retningslinjer for aktsom ferdsel Signal fra stortinget om å begrense helikopteraktivitet i verneområdene (St meld 22 om Svalbard)

21 Hva vil forvaltningsplanen innebære for forskere? Forskning som krever tillatelse etter sml: Forskning som kan gjennomføres utenfor verneområdene kanaliseres dit (gjelder hele Svalbard) Forskning utenfor referanseområdene og hekketidsfredningen behandles på vanlig måte etter sml og verneforskriften

22 Forskning i referanseområdene og områder med ferdselsforbud i hekketida Forskning i referanseområdene innebærer melde- og rapporteringsplikt og begrenses til: Forskning, kartlegging, feltarbeid som ikke innebærer inngrep og tiltak ( trenger ikke tillatelse) Klima- og miljøforskning som krever tilgang til store, og i det vesentligste urørte områder, kan få tillatelse til tiltak. Pågående overvåkning (med miljømessig best teknologi) Kartlegging for å etablere basiskunnskap om prioriterte eller rødlistede naturtyper/arter, eller naturkvaliteter nevnt i verneformålet. Forskning i områder med hekketidsfredning begrenses til: Kartlegging og overvåkning av fuglehekkingen, overvåkningskamera* for hvalross, aut. værstasjoner* og installasjoner for sjøsikkerhet*. *Installasjon og vedlikehold skal legges utenfor ferdselsforbudsperioden.

23 Klimaforskning - Klimaforskning - MDs oppdragsbrev: studier av hvordan arter og økosystemer responderer på klimaendringer, langtransportert forurensning og andre storskala miljøendringer - Klimaforskning og annen miljøforskning er brukt i kap 3.1 Forskning og miljøovervåkning (st meld 22 om Svalbard) - Forskningsrådet/ Svalbard Science Forum

24 Hva vil forvaltningsplanen innebære for turistnæringen? Særskilt melde- og rapporteringsplikt for ferdsel referanseområdene. Tre vanlig brukte ilandstigningssteder kan ikke besøkes i hekketiden ( ) Stedsspesifikke retningslinjer på 5 særlig sårbare lokaliteter Generelle retningslinjer for aktsom ferdsel Skip: forbud mot å tømme tanker nærmere enn 500 meter fra land og i Rijpfjorden. Sertifiseringsordning av guider skal vurderes

25 Hva vil forvaltningsplanen innebære for individuelle tilreisende og lokalbefolkning? Særskilt melde- og rapporteringsplikt for ferdsel i referanseområdene Lågøya vest og Tusenøyane kan ikke besøkes i hekketiden ( ) Generelle retningslinjer for aktsom ferdsel

26 Hva vil forvaltningsplanen innebære for fiskeri? Særskilt melde- og rapporteringsplikt for ferdsel i referanseområdene (500 meter fra land) Forbud mot å tømme tanker nærmere enn 500 meter fra land og innenfor Rijpfjorden

27 Felles interesse i å ta vare på de unike kvalitetene som det arktiske miljøet representerer for oss og for framtidige generasjoner