Enkel besøksstrategi

Transkript

1 Enkel besøksstrategi for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning Vedlegg til forvaltningsplan for Svellingsflaket landskapsvernområde med dyrelivsfredning vedtatt av i sak xx/xx den xx/xx

2 1. Innledning Denne besøksstrategien er et vedlegg til forvaltningsplanen for Svellingsflaket lvo. Tilretteleggingsgraden for de besøkende er i dag lav, det enkle friluftslivet står i fokus og belastninga er spredt i området. Det er i dag ikke registrert områder med for stor slitasje eller forsøpling som følge av besøk på land. Besøksstrategien foreslår at det også i framtida skal være slik. Det blir begrensa grad foreslått fysiske tiltak i området og da kun knyttet til informasjon. Det langt meste av tiltak som er foreslått er knytta til informasjonstiltak utenfor verneområdet. Velkommen inn, på naturens premisser. 2. Kunnskapsgrunnlaget For dette vises det til beskrivelse i forvaltningsplanen for Svellingsflaket lvo. 2.1 Sårbare naturverdier På 60-tallet vandret minken inn i Svellingsflaket lvo, og minken har siden vært den største begrensende faktoren for sjøfuglene. Minkbestanden er nå sterkt redusert, og sjøfuglbestandene forhåpentligvis stigende. Sjøfuglene er i ulik grad sårbare for forstyrrelser, til ulike tider av året. Nasjonalparkstyret har i forbindelse med arbeidet med forvaltningsplan fått utarbeidet et sårbarhetskart for sjøfugl, og dette kan brukes i det videre arbeidet med informasjon rundt problemstillinga. SNO på minkjakt i mai 2018 Det er ikke registrert «overbelastede» leirplasser o.l. på grunn av menneskelig aktivitet, men med økende besøk kan det tenkes at man opplever slitasje på vegetasjonen de mest brukte områdene. Dette er noe som må vurderes opp mot andre hensyn, om man skal akseptere slitasje på visse områder for å skjerme andre verneverdier som fuglelivet. 2.2 Den besøkende Svellingsflaket lvo er et vakkert naturområde med mange øyer og viker, og et attraktivt fritidsområde. Området har tradisjonelt blitt brukt, og er fremdeles mye brukt, av grunneiere og andre lokale båtfarere. Særlig sommertid er området viktig for rekreasjon. I tillegg bruker kommersielle aktører fra både Vågan og Lødingen området til ulike aktiviteter, både til lands og til vanns. Alt i alt virker det som bruken av området øker, samtidig som måten området er brukt på endrer seg. For verneverdiene er det som kanskje har mest effekt raskere båter og nye båttyper. Side 2

3 Fra Storsvellingen Den besøkende kan i dag finne informasjon om området på forskjellige steder på nett. Nasjonalparkstyret har informasjon på sine sider, men dette er rene fakta om verneområdene og forvaltningsrelaterte tiltak, og ikke rettet mot de besøkende i området. Noen av turistbedriftene bruker verneområdestatusen aktivt i sin markedsføring, andre har brukt det siden før vernet eller ser verdien av det uavhengig av vernestatusen. Det er ingen hovedinnfallsport til Svellingsflaket lvo. Informasjonsplakater om verneområdene og om minken er satt opp i eller ved de stedene som er antatt mest brukt som startpunkt for å komme seg ut i Svellingsflaket. Tabellen under viser de fysiske informasjonspunktene som finnes i dag. Hvor Hva Hvordan Øksneshamn På veggen i venterommet til hurtigbåten Vågehamn På tretavle ved småbåthamna Lødingen hamn På tretavle i vegkanten ved småbåthamna ved Hjertholmen Offersøy På tavle på mur ved parkeringsplass sammen med annen informasjon Risvær 1 Risvær 2 Risvær 3 Svolvær hamn Møysalen nasjonalparksenter verneområdet sammen med verneskilt for Møysalen nasjonalpark På veggen på nedlagt fiskebruk/turistanlegg på Borterøya På veggen ved forsamlingshuset På tretavle ved ilandstigninga for Risvær brygge? På veggen ved inngangspartiet til senteret. 2.3 Sammenstilling og situasjonsanalyse av kunnskapen Fuglelivet er en viktig del av verneformålet. Forvaltningsmyndigheten har ikke myndighet til å forby ferdsel verken til lands eller til vanns siden det ikke er hjemlet i verneforskriften. Som en del av kunnskapsgrunnlaget til forvaltningsplanen er det utarbeidet et temakart som viser sårbare områder Side 3

4 for sjøfugl og gir råd til hvordan man skal forholde seg til dette. Temakartet skal brukes inn mot informasjon utad til brukerne av området, og utarbeidelse av retningslinjer for bruken og bevisstgjøring av verneverdiene i verneområdet. Området blir også brukt av reiselivet til et bredt utvalg av aktiviteter. Det er utført en liten spørreundersøkelse blant de potensielle brukerne av området som er formidlet gjennom næringsselskapene i de berørte kommunene. Det er ikke kommet inn så mange svar, men det er sannsynlig at antallet aktører er relativt lite og oversiktlig. En gjenganger i svarene er at det etterlyses retningslinjer for ferdsel i området. Et verneskilt Det ble ved vernetidspunktet satt opp 112 verneskilt i verneområdene. Flere av disse er plassert slik at de blir oppfattet som visuell forurensning i et område med ellers få inngrep. 3. Mål med besøksforvaltning De besøkende skal også i framtida oppleve et enkelt friluftsliv i verneområdet. Med enkelt friluftsliv menes friluftsliv i natur med lav grad eller fravær av fysisk tilrettelegging. De besøkende skal gjennom informasjon gjøres godt rustet for å ta hensyn til verneverdiene. Fuglelivet skal på sårbare tider av året så langt som råd er og innenfor rammene til vernet skjermes fra ferdsel til lands og til vanns. Sårbare tider er for eksempel hekketida (fra fuglene begynner å etablere seg om våren til de har fått flyvedyktige unger) eller myting (skifte av fjærdrakta som gjør at enkelte fuglearter, som for eksempel ender og gjess, ikke kan fly til visse tider av året). De besøkende skal ikke legge igjen søppel i verneområdet. 4. Tiltaksplan Informasjon og holdningsskapende arbeid er en viktig del av forvaltningens arbeidsområde og representerer en stor utfordring i arbeidet med forvaltning av verneområder, og særlig i områder med så diffuse innfallsporter som dette verneområdet har. Gjennom ulike former for informasjon, og med veiledning, bidrar man til å skape forståelse for bevaring av natur og motivere til naturvennlig adferd. Informasjon o Informasjon på eksisterende informasjonspunkter skal oppdateres. Informasjonspunktene skal minst inneholde informasjon om verneområdet, med hovedvekt på sjøfugl, mink og ferdsel, og forslag til hvordan disse interessene skal balanseres. o I tillegg til eksisterende informasjonspunkt foreslås ett ved småbåthavna på Pundslett, ett ved småbåthavna på Årstein, og flere ekstra punkter i Svolvær Havn. o Informasjonen skal være på to nivå: en lett tilgjengelig og enkel for «alle», en vanskeligere tilgjengelig og mer dyptpløyende for den som vil ha nærere forståelse for verneverdiene og hensynene som bør tas. o Utforme enkel, kortfattet informasjon med nasjonalparkstyrets nettadresse til bruk på skyssbåter mm som opererer i tilknytning til verneområdet. Verneskilt o Verneskiltene i Svellingsflaket som er mest eksponert og minst til nytte fjernes Side 4

5 o Verneskiltene på de mest sentrale plassene og med tydelig informasjonsfunksjon for besøkende oppgraderes med underskilt «Helårs båndtvang» o Et nytt verneskilt oppføres ved landgangen til flytebrygga i Hullet med underskilt om helårs båndtvang. Bruken av området o Det skal jobbes med å finne en metode for overvåking av utviklingen av bruken av området Forsøpling o Besøkende skal informeres om at søppel skal tas med ut og hvordan det skal håndteres videre o Søppelrydding i området rapporteres til nasjonalparkstyret, som fører oversikt over hvilke områder som er besøkt av ryddere. Hva Hvem Hvordan Når Verneskilt Forvalter og oppsyn 2018 og utover. Informasjonspunkter Forvalter, grunneiere, ressursgruppe, oppsyn Overvåkning av bruken av området Forvalter, ressursgruppe. Forvalter kontakter grunneiere om oppsetting. Ressursgruppa involvert i utvikling av informasjonsmateriale Metode utvikles i samarbeid mellom forvalter og ressursgruppa, og følges opp av forvalter Avtaler og utvikling i , oppsetting og implementering fra sommersesongen og utover Nordlys over Store Ingjelsøya Side 5