MACESIZ Marint klima og økosystem den sesongvarierende is-sonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MACESIZ Marint klima og økosystem den sesongvarierende is-sonen"

Transkript

1 MACESIZ Marint klima og økosystem den sesongvarierende is-sonen Ola M. Johannessen & Cathrine Myrmehl Nansen Senteret for Miljø og Fjernmåling

2 Mål Utforske, kvantifisere og simulerer fortids-, nåtids- og fremtidige naturlige og menneskeskapte klimavariabilitet og endringer, og responsen på det marine økosystem i den sesongvarierende is-sonen (SIZ) i Grønlandshavet, Framstredet og Barentshavet. 13,200-11,200 år siden 30. januar 2007 År

3 Naturlig variabilitet vs. menneskeskapt O.M. Johannessen et al.

4 1) Hvilke marine klimaprosesser bestemmer variabilitet og endringer av den SIZ i Grønlandshavet, Fram-stredet og Barentshavet?

5 Forsterkning av turbulent miksing over Arktiske leder Strukturmessige endringer i den romlige fordelingen av turbulent miksing gir en fem-gangs forsterkning av turbulent blanding over kilometer-store leder Økning i varmetapet betyr forsterkning av isproduksjon og tykker is i det sentrale Arktis Dette er en lovende forbedring av dagens klimamodeller I. Esau

6 Kryosfære-klima vekselvirkninger Snø over land spiller en nøkkelrolle i klimasystemet, og en nedgang i snødekket gir en positiv tilbakemelding til global oppvarming Endringer i snødekket påvirker det Nord-Atlantiske og Arktiske klima, og atmosfæriske fjernforbindelser om vinteren Dedikerte multi-dekade AGCM Arpege simuleringer med reelt snødekke (satellittobservasjoner ): Forbedret hindcast av Aleutian-Icelandic Low sen-vinters, i simuleringer justert mot observert snø. Forbedret potensiell prediktabilitet, men hovedsakelig over det nordlige Stillehav, pga påvirkning av det eurasiske snødekket Y. Orsolini, N.G. Kvamstø & S. Ma

7 Arktiske is-skyer Strålingsrolle Cirrus skyer er høye is-skyer, som dekker 20-30% av Jorden. Klimaeffektene av cirrus bestemmes av spredings- og absorbsjonsegenskapene til iskrystallene. En ny database med de optiske egenskapene til iskrystaller har blitt utviklet til bruk i strålingsberegninger. Atmosfærisk pådriv (RF) til Arktiske cirrus skyer (forskjellen mellom toppen av atmosfære strålingsflukser ved skyete vs. klare forhold) er beregnet Vi viste at RF er avhengig av solens høyde, atmosfæriske profil, overflate albedo, og skyenes optiske tykkelse (OD) En ny parameterisering av Arktisk cirrus har blitt utviklet for GCM. Flux difference (cloudy - clear), W/m Radiative forcing (winter, snow) Solar zenith angle OD=0.2 OD=0.5 OD=1.0 OD=1.5 T. Svendby, C.M. Lunde & O. Engelsen

8 Grønlandsisen endringer i masse balansen 5 cm/år Rate of m ass increase (G t/year) Krabill et al. (2000,2004) Davies et al.( 2001) Veligogna & Wahr (2005) Johannessen et al. (2005) Zwally et al. (2006) Rignot & Kanagaratnam (2006) Chen et al. (2006) Velicogna & Wahr (2006) Ramillien et al. (2006) Luthcke et al. (2006) Observation period cm/year O.M. Johannessen et al.

9 2) Hva er responsen til det marine økosystem på klimavariabilitet og endringer i den SIZ?

10 Simulert mellom-årlig variabilitet i primær produksjon (g C m -2 ) i Barentshavet Størst årlig primær produksjon i Atlantisk vann, men høyest mellomårlig variabilitet (+/- 20%) i Arktisk vann, som bestemmes av isdekket gjennom tilgang på lys og redusert næringstilførsel ved sterk sjiktning. Varmeste år Kaldeste år P. Wassmann & M. Reigstad

11 Klimakjøring, midlere produksjon Trend: -1.1 gc m -2 dekade -1 eller 1.1% dekade -1 Trend: gc m - 2 dekade -1 eller 3.6% dekade -1 Trend: -.1 gc m -2 dekade -1 eller 10% dekade -1 Atmosfæren kjøres med ECHAM/GCM, B2 scenario D. Slagstad & I. Ellingsen

12 3) Hvor godt er klima-prosesser som bestemmer variabiliteten i SIZ representert og simulert i klima- og økosystem-modeller?

13 Atmosfære: Vertikal oppløsning i BCM Vertical Temperature profile DJF 90L1 PCL1 OBS hpa lag 90 lag Den vertikale oppløsningen i BCM gir systematiske feil ved høye breddegrader For krevende med 90 lag Fremtidig ABL parameterisering bør forbedres 1000 PCL1 90L1 Ø. Byrkjedal, I. Esau & N.G. Kvamstø

14 Endringer i Arktisk atmosfærisk sirkulasjon om sommeren studier med BCM Endringer i stormbaner og atmosfæriske fjernforbindelser i scenariokjøringer, med fokus på den Arktiske sommer Flere studier av syklonaktivitet, og ekstreme synoptiske hendelser i simuleringer av global oppvarming gir ikke et konsistent bilde og fokuserer spesielt på vinteren. Våre funn: Store endringer i stormbaner over hav og stormintensiteten over Eurasia Flere sykloner langs den russiske Arktiske kyst Flere forbindelser av lav-frekvent variabilitet mellom Arktis og det nordlige Europa Midlere endringer om sommeren i høyerenivås sonale vinder og tetthet av syklonbaner (scenariokontroll) Y. Orsolini & A. Sorteberg

15 Validering av økosystemmodell og forenkling Sjiktning, vertikal miksing og isdekket er kritiske fysiske faktorer som regulerer primærproduksjon. Fysiske faktorer påvirker likeledes artssammensetningen av planteog dyreplankton som gir betydning for den vertikale karboneksporten. Primærproduksjon, vertikal miksing og beiting er viktige faktoer som regulerer den vertikale karboneksporten. For enkel økosystemmodell begrenser sterkt den vertikale eksporten. Synkehastigeheten til detritus er en svært følsom parameter for primær- produksjon, likeledes for vertikal eksport (regenerering vs. eksport). Vertikal transport i økosystemmodellen er fremdeles for lav. P. Wassmann & M. Reigstad

16 4) Hvordan responderte isdekket på fortids-klimaendringer og i hvilken grad er dagens klimaendringer i SIZ av naturlig eller menneskeskapt art? Photo: Morten Hald

17 Fortidens klimaendringer: Diatomer Transfer funksjoner: For sjøis er beregnet ved hjelp av 99 overflate sedimentprøver. CCA viser at en gruppe diatomerarter er sterkt forbundet med sjøis. Statistiske metoder har blitt brukt sammen med transfer funksjonen i tre perioder: Den siste istid (LGM) Den Yngre Dryas Holocene I alle tre periodene ga transfer funksjonen fornuftige resultat som indikerer at metoden basert på diatomer er god. Øst-Grønlandsstrømmen (EGC) over de siste 800 år: Sedimentkjerne MD : SST og sjøis-konsentrasjon har blitt rekonstruert ved hjelp av henholdsvis WA-PLS og ML som transfer funksjoner. Mellom 1300 og 1500 AD, er områder karakterisert ved kald SST og høye iskonsentrasjoner. Mellom 1500 og 1675 AD, er området karakterisert ved varmere SST og lavere sjøiskonsentrasjoner. Naturlig variabilitet av EGC ser ut til å være opptil 1 o C og 10% i sjøiskonsentrasjon. N. Koç & A. Justwan

18 Fortidens klimaendringer: Bentiske foraminifera Transfer funksjoner: Database med over 380 prøver. Ingen klare forhold mellom bentisk foraminifera og iskonsentrasjonen i april (vår): Indikerer at organismene er dårlige direkte indikatorer for sjøis i Barentshavet. Et svakt forhold ble observert mellom sjøtemperatur og bentisk foraminifera Arktisk oppvarming i den 20. århundre: Mikrofauna merker oppvarming. Oppvarming på 2.5 o C er observert over 1500-års perioden. En økning på 1.5 o C er påvist over det siste århundre. Bekrefter samsvar mellom proxymålinger og instrumentelle målinger L.J. Wilson, M. Hald & S. Korsun

19 5) I hvilken grad kan fremtidig is-dekke trekke seg tilbake eller forsvinne helt i dette århundre, og hva har dette å si for den marine økosystem i SIZ?

20 Fremtidig iskonsentrasjon Nedgang på 80% om sommeren Nedgang på 20% om vinteren (a) (c) (b) (d) O.M. Johannessen et al.

21 Klima scenario - økosystem Transport av Atlantisk vann inn i Barentshavet endres ikke. Temperaturen til vannet som strømmer inn i Barentshavet fra vest øker, og gir dermed et varmere Barentshav. Primærproduksjonen øker på grunn av mindre is. Arter av Atlantisk dyreplankton øker sin produksjon, mens produksjonen til Arktiske arter går ned. Den totale produksjonen av dyreplankton synker litt. D. Slagstad & I. Ellingsen

22 Når temperaturen øker, forventer man at mange arter vil spre seg nord- og østover (for eksempel kolmule) og tilsvarende mer gyting i nordlige områder. Økte forekomster av arter som torsk, sild, hyse og kolmule gjennom bedre rekruttering og vekst Kaldt 1984 Varmt Endringer i fordelingen av kolmule med temperature. Dagens fordeling er lik J.E. Stiansen, K. Drinkwater & H. Loeng

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Klima på nordlige bredder - variasjoner, trender og årsaksforhold Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Disposisjon Enkle fakta om relevante klimaprosesser Store variasjoner fra år til år, fra dekade

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg

EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg EKSTREMVÆR I NORGE HVA KAN VI VENTE OSS? Asgeir Sorteberg MULIGE SAMMENHENGER MELLOM ØKT DRIVHUSEFFEKT OG EKSTREMVÆR OBSERVERTE FORANDRINGER I EKSTREMVÆR FREMTIDIGE SCENARIER USIKKERHETER HVOR MYE HAR

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century

Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Climate of Norway and the Arctic in the 21 st Century Nasjonalt koordinart klimamodellering og scenarieprosjekt finansiert av NORKLIMA-programmet Oppstart februar 2007, 4 års varighet Fortsettelse av,

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord

limaendringer i norsk Arktis Knsekvenser for livet i nord 11. 7.- 8.12.2010 mai 2010 Hvordan blir klimaet? Klimascenarier for norsk Arktis frem mot 2100 I.Hanssen-Bauer Bauer,, met.no og HiT Klimaendringer og usikkerhet NorACIA regional klimamodell Lufttemperatur

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 13.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen

Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Nordsjøen Publisert 14.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet

Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Våroppblomstring av planteplankton i Norskehavet Publisert 16.12.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011

ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 ICE-Havis Arild Sundfjord NP, Tromsø, 07.06.2011 Innhold Hovedmål for prosjektet Eksempler på prosesser som studeres F u es Motivasjon og hovedmål for prosjektet Vi klarer ikke forklare og simulere observerte

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet Publisert 23.06.2014 av Overvåkingsgruppen

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Chapter 2. The global energy balance

Chapter 2. The global energy balance Chapter 2 The global energy balance Jordas Energibalanse Verdensrommet er vakuum Energi kan bare utveksles som stråling Stråling: Elektromagnetisk stråling Inn: Solstråling Ut: Reflektert solstråling +

Detaljer

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 5. The meridional structure of the atmosphere. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The meridional structure of the atmosphere Høsten 2015 5.1 Radiative forcing and temperature 5.2 Pressure and geopotential height 5.3 Moisture 5.4 Winds Spørsmål #1 Ta utgangspunkt i figuren under. Hva

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør Harold Mc Innes, Meteorologisk institutt Rapporten Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge (2013) SINTEF rapport av Tore Kvande (SINTEF)

Detaljer

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

GEF1100 Klimavariabilitet

GEF1100 Klimavariabilitet GEF1100 Klimavariabilitet Ada Gjermundsen Oktober 2017 Klimavariabilitet Klimavariabilitet: langtids variasjoner eller endringer i gjennomsnittstilstanden intraseasonal climate variability: månedlige variasjoner

Detaljer

Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya

Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya Ny vitenskapelig infrastruktur for studie av marint arktisk grenselag på Andøya Geilo 15-17 sep NGF Sandra Blindheim and Michael Gausa ALOMAR observatoriet Andøya Rakettskytefelt AS sandra.blindheim@rocketrange.no

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA

Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer. Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, NIVA NIVA Temperatureffekter på tilvekst og kjønnsmodning hos ørret og røye i fjellsjøer Foredrag Fiskesymposiet, februar 2008 av Eirik Fjeld, Vi skal ta for oss Energetikk hos fisk, sammenhengen med temperatur

Detaljer

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no

i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no i Bergen Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling www.nersc.no NANSEN SENTER FOR MILJØ OG FJERNMÅLING (NERSC) er en forskningsstiftelse som ligger på Marineholmen. I vår forskning benytter vi oss av målinger,

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Framtidige klimaendringer

Framtidige klimaendringer Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens

Detaljer

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter

Mer variabelt vær om 50 år Mer viten om usikkerheter Mer variabelt vær om år Mer viten om usikkerheter IPCC om globale klimaendringer Om klimaendringene hittil fastslår IPCC TAR blant annet: Konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren øker på grunn av

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1100 Eksamensdag: 11. oktober Tid for eksamen: 15.00-18.00 Oppgavesettet er på sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner

Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Kapittel 8 Fronter, luftmasser og ekstratropiske sykloner Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Luftmasser Luftmasser kan klassifiseres basert på temperatur og fuktighet. Temperaturen til en luftmasse

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 4. juni 2014 Virkninger av globale klimaendringer på havets fysikk og kjemi: Blir varmere Taper okysgen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet

Arven etter Nansen. Grensesprengende forskning for kunnskapsbasert forvaltning. Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Prosjektleder UiT Paul Wassmann, UiT, styreleder Tor Eldevik, UiB, leder arbeidsgruppen Marit Reigstad, UiT, sekretær Arven etter Nansen Forskningsplan for det sentrale og nordlige Barentshavet Grensesprengende

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Klimaendringer på regional skala.

Klimaendringer på regional skala. Klimaendringer på regional skala. Hvor godt kan vi forutsi ekstremvær i framtida? Hva skal til for at vi får bedre forståelse for hvor og når lokalt ekstremvær vil forekomme i en varmere verden? Hva trenger

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene

Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Pressekonferanse 21. november 2 Økt risiko for sterk nedbør og vind Liten risiko for svekket Golfstrøm Partikkelforurensning avkjøler i nord, og forskyver regnklimaet i Tropene Regional Climate Development

Detaljer

spekulasjoner om fremtidige

spekulasjoner om fremtidige Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012. Tore Kvande Klimatilpasning Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november 2012 Tore Kvande Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer CO 2 og karbonbudsjettet Betydning for klima og klimaendringer Hvorfor er CO 2 viktig som drivhusgass? N 2, O 2 og edelgasser: Har ikke dipolmoment Disse er ikke drivhusgasser Svartlegemestråling fra legemer

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation Ada Gjermundsen Oktober 2017 Teleconnections El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) og

Detaljer

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014

Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Løsningsforslag FYS1010-eksamen våren 2014 Oppgave 1 a) N er antall radioaktive atomer med desintegrasjonskonstant, λ. dn er endringen i N i et lite tidsintervall dt. A er aktiviteten. dn dt dn N λ N λ

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Arktis en viktig brikke i klimasystemet

Arktis en viktig brikke i klimasystemet Arktis en viktig brikke i klimasystemet Klimaet varierer naturlig over tid. Det skyldes en rekke naturlige prosesser. Etter den industrielle revolusjon har imidlertid vi mennesker sluppet ut store mengder

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Geologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi

Geologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi Geologi og Klimaendringer Karin Anderassen, Institutt for geologi tidsperspektiv på milliarder av år Varmt Istid Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Fra Doyle 1995 tidsperspektiv på 100-tusener

Detaljer

Meteorologi for PPL-A

Meteorologi for PPL-A Meteorologi for PPL-A Del 4 Synoptisk meteorologi og klimatologi Foreleser: Morten Rydningen Met dag 4 r6 Synoptisk meteorologi Sammenfatning av et større innhold slik at det blir oversiktlig. SFK 3 Havarirapport/gruppeoppgave

Detaljer

Været på Vestlandet de neste år

Været på Vestlandet de neste år Været på Vestlandet de neste 50-100 år Frode Flatøy (Sigbjørn Grønås, Idar Barstad, Asgeir Sorteberg) IPCC AR4: - Det er svært sannsynlig at de siste 50 årene er de varmeste på de siste 500 år - og sannsynlig

Detaljer

ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet.

ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet. ICE-senteret ved Norsk Polarinstitutt: prosesstudier på breer, sjøis og i havet. Arild Sundfjord NGF, Geilo, 08.09.2011 Innhold Bakgrunn og organisering av senteret Tre hovedprosjekter, med eksempler på

Detaljer

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research

Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research Endringer i havmiljøet hva skjer med naturmangfoldet? Frode B. Vikebø frovik@imr.no Institute of Marine Research 1 1 Innhold Tematisk inndeling; Marint miljø, status, variabilitet, endring Måleplatformer

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 9. oktober 2014 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012 SauKlim No. 192864 Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift Avsluttningskonferanse 19. april 2012 1 Prosjektets hovedfokus Del 1: Romlig struktur og synkroni Bleka et al.

Detaljer