Hamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT

Transkript

1 Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT

2 OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern og nær har også vist nysgjerrighet for båten og de undersøkelsene vi gjør med elevene på Mjøsa. På forskningtur med Miljøsa tar elevene vannprøver med vannhentere fra ulike dybder, de måler siktedypet med secciskive som vist på bilde under, måler ph, bedømmer vannfarge, smak og lukt, de tar algeprøver med ulike håver. Resultatene fra prøvene som er fra halve august og september i år viser hvordan temperaturen varierer fra dag til dag, ph-verdien varierer lite, mens siktedypet blir bedre utover høsten fordi mesteparten av algene dør.

3 Temperatur: TEMPERATUR 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Lovisenberg Solvin Åsen Hempa Østvang Storhamar Lav Storhamar Høy Storhamar Lav Storhamar Høy 2,0 - Lufta Overflata 2m 5m 10m 15m 20m 25m 30m Vann har størst massetetthet ved + 4 gr.c. Vann med denne temperatur vil derfor bli liggende nederst nær bunnen. Vannet i de øverste lagene av Mjøsa, vil ha en temperatur som er avhengig av lufttemperaturen. I Mjøsa får vi en omveltning i vannmassene, det skjer da på våren som da heter våromveltning og høsten med høstomveltning.

4 ph-verdi PH MÅLINGER HØST 2010 ph verdier 8,2 8 7,8 7,6 7,4 7,2 ph 7 6,8 6,6 6,4 Lovisenberg Solvin Åsen Hempa Østvang Storhamar Lav Storhamar Høy Storhamar Lav Storhamar Høy ph-verdien i Mjøsa er stort sett nøytral, dvs verdier mellom 7 og 8. Mye skyldes det at mange områder rundt Mjøsa er kalkrike, for eksempel Furuberget, hvor fjellet består av kalkstein som er mange hundre meter tykk. Når Mjøsa får forurening med forsuring gjennom f.eks sur nedbør, løser syren i vannet opp kalksteinen, slik at vannet får en høyere ph-verdi. Det var ett området hvor phverdien var ph-7, og det var i Åkersvika.

5 SIKTEDYP HØST -10 Siktedyp Siktedyp Meter Lovisenberg Solvin Åsen Hempa Østvang Storhamar Lav Storhamar Høy Storhamar Lav Storhamar Høy Siktedypet i Mjøsa blir redusert på grunn av alger, det finnes plantealger og dyrealger, mengden av disse sammen med humus, gjør at sikten blir dårligere. Miljøkravet for siktedyp i Mjøsa er 8 meter

6 ALGER Alger: Plantealger kan ikke svømme, men driver med strømmene i vannet. Det kan påvirket resultatene når man tar plantealge prøver. Amøber: Nederst i næringskjeden finner man planteplankton, bakterier, protozoer (encellede amøber, flagellater og flimmerdyr) og virus. Mikroorganismer som er små hver for seg, men det er de som utgjør det meste av biodiversiteten, det meste av aktiviteten og det meste av biomassen i vannet.. Og det er hos dem prosessene som dominerer samspillet mellom vannets kjemi og biologi foregår. Her gjemmer også tungmetallene seg på bunn. Plankton kan ikke svømme men driver med strømmene i vann. Hjuldyr: Når hjuldyret angripes av en sopparasitt, lar det seg tørke ut og stikker av Dafnie Dafnienes formering er interessant, idet den er heterogenetisk, d. v. s. at i en periode finnes kun hunner og ingen hanner. Hunnene får altså unger uten befruktning, ved jomfrufødsel (partenogenetisk) (A). Ved denne formeringsmåte dannes fra en til flere generasjoner, inntil der i en annen periode plutselig oppstår en stresstilstand (B), hvor hunnene kun har få egg i rugehulen p. g. a. overbefolkning, forurening, fødselmangel, uttørring eller tilfrysning av vannet. Hoppekreps: Hoppekreps har eggene sine festet til halen, Det finnes mange ulike hoppekreps familier, de kan skilles ved å telle antall ledd på halen. Eller man kan også se forskjell på de ulike følehornene (bartene). Husk at små encellede alger er grunnlaget for alt liv i havet og produserer maten som siden kommer både fisk, sjøfugl, sel, isbjørn og mennesker til gode.

7 HIAS Hamar Naturskole har i samarbeid med Hias gjennomført Oppdag Mjøsa En del av prosjektet har vært å besøke HIAS sitt renseanlegg i Ottestad. Her på renseanlegget fikk elevene lære litt om hvordan de forskjellige rensetrinnene fungerte. Omviser er Trond Kristiansen fra Hias. Her var det biologisk rensing Mekanisk Kjemisk rensing.

8 MJØSA Bilde lånt fra: Mjøsovervåking i 25 år. NOEN FAKTA OM MJØSA Mjøsa er 117 km lang og 15 km bred på sitt bredeste. Dybde 453m Vannvolum millioner m3 Omløpstid 5 6 år Antall bekker/elver med tilløp til Mjøsa131 bekker/ 17 elver. 47 er reg som gytebekker for ørret. 80 % av vanntilførselen kommer fra Lågen du betaler i underkant av 1 øre literen for vann fra Mjøsa som kommer via springen i huset husstander får drikkevannet sitt fra Mjøsa