Visjon, mål og strategier
|
|
|
- Ole Holter
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005
2 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon, mål og strategier Visjon, mål og strategier Forord Styret for fagrådet for ytre Oslofjord har utarbeidet et forslag til visjon, mål og strategier for fagrådets virksomhet. Dette strategiarbeidet ble igangsatt med utgangspunkt i en diskusjon på fagrådets generalforsamling Den første femårsperioden for overvåkingen av ytre Oslofjord skal snart avsluttes. Det er fortsatt ingen endelig avklaring når det gjelder nitrogenrensing og EUs vanndirektiv og avløpsdirektiv gir oss nye utfordringer. Det er derfor et naturlig tidspunkt for å vurdere visjon, mål og strategier for fagrådets arbeid. Styret har utarbeidet dette dokumentet på et arbeidsmøte og styrebehandlet dette Strategidokumentet skal være utgangspunkt for en strategidebatt på generalforsamlingen i Ytre Oslofjord 4. mars 2005 Petter Talleraas Styreleder Fagrådet for Ytre Oslofjord Innhold Forord Status for fagrådet for Ytre Oslofjord Utviklingstrekk i samfunnet Visjon og mål Sterke og svake sider Strategier for å nå målene... 8
3 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 3 Visjon, mål og strategier 1. Status for fagrådet for Ytre Oslofjord Fagrådet for Ytre Oslofjord ble stiftet 3.mars Bakgrunnen for etableringen var en omfattende diskusjon om nitrogenrensing i Ytre Oslofjord. Dette skjedde etter at flere kommuner fikk varsel med krav om nitrogenrensing. Først ble det etablert en koordineringsgruppe for de berørte kommunene. Koordineringsgruppen fremmet kommunenes syn på nitrogenrensing ovenfor sentrale myndigheter og tok initiativ til nye undersøkelser av fjorden. Det var tidlig klart at kunnskapen om eutrofiering i Ytre Oslofjord var mangelfull. Overvåking av vannkvaliteten og samordning av undersøkelser har derfor hele tiden vært viktig i fagrådets arbeid.. Fagrådet har i dag 25 medlemskommuner og dekker i all hovedsak kystkommunene rundt Ytre Oslofjord. I fagrådets vedtekter er formål og virksomhet beskrevet: 2 FORMÅL Fagrådet skal være et kontaktorgan for kommunene overfor statlige myndigheter når det gjelder overvåkning av forurensingssituasjonen i Ytre Oslofjord og eventuelle nødvendige tiltak for å redusere forurensingstilførselen. Fagrådet skal videre være et forum som tar for seg informasjon mellom kommuner, fylkeskommuner, statlige myndigheter, industri, landbruk og ulike brukerinteresser i Ytre Oslofjord. Generalforsamlingen kan bestemme at fagrådet kan engasjere seg i andre relevante oppgaver 3 VIRKSOMHET Fagrådet skal bl.a. utøve følgende virksomhet: formidle felles initiativ overfor statlige myndigheter ta initiativ til og følge opp prosjekter hvor det er behov for regionalt samarbeid arbeide for en koordinert overvåkning av Ytre Oslofjord og kartlegging av forurensingstilførslene til denne informere medlemmene og brukerne om forurensingssituasjonen i Ytre Oslofjord, pågående overvåkning og aktuelle tiltak. Fagrådets aktiviteter Fagrådet har arbeidet aktivt ovenfor sentrale myndigheter når det gjelder krav om nitrogenrensing. Foreløpig er kravet stillet i bero inn til man får en bedre oversikt over forurensningssituasjonen i Ytre Oslofjord og de faktorer som påvirke den. Fagrådet tok i 1997 initiativ til en prosjektgruppe med mandat å utarbeide forslag til omfang og organisering av et samordnet overvåkningsprogram. I mellomtiden tok fagrådet, på grunnlag om mulig krav om nitrogenrensing, initiativ til starten på en overvåkning i Hvaler- Singlefjordområdet. I 2001 ble det inngått en samarbeidsavtale med SFT om en koordinert overvåkning av Ytre Oslofjord. Avtalen løper frem til desember Programmet har en årlig kostnadsramme på vel to mill. kr. Videre overvåking Styret ser det ønskelig å opprettholde dagens omfang når det gjelder overvåkning av eutrofitilstanden. Dette på bakgrunn av at det er nødvendig med langtidsserier for klarlegge eutrofutviklingen og behov for fremtidige tiltak. Det er derfor viktig å få med industri og landbruk som finansielle deltakere.
4 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 4 Visjon, mål og strategier Informasjon Fagrådet informerer sine medlemskommuner og andre inviterte i tilknytning til fagrådets generalforsamling. Videre arrangerer fagrådet konferanser om miljøtilstanden i Ytre Oslofjord. Fagrådet har en egen hjemmeside med informasjon om Ytre Oslofjord. Hjemmesiden har en rekke linker, blant annet til hjemmeside til Det Norske Veritas (DNV) hvor informasjon om overvåkningsprogrammet med tilhørende rapporter er lagt ut. Styret ønsker å videre å øke interessen miljøtilstanden i Ytre Oslofjord gjennom økt satsing på informasjon til allmennheten. Forum Skagerrak II Forum Skagerrak II er et EU-prosjekt med deltakelse fra regionale myndigheter i Danmark, Sverige og Norge. Prosjektet startet i 2004 og skal gå over 4 år. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 20 mill. kr. Det er nedsatt 6 arbeidsgrupper hvorav fagrådet deltar i følgende grupper: Arbeidsgruppe 1: Eutrofiering Arbeidsgruppe 5: Samordnet overvåkning Andre aktiviteter Fagrådet har blant annet arbeidet for å fremskaffe informasjon om utvikling av fiskebestanden og badevannskvaliteten i Ytre Oslofjord. Etableringen av interkommunale regionråd innenfor og på tvers av fylkesgrensene og en mulig nedbygging av fylkeskommunenes rolle er to av flere faktorene som aktualiserer spørsmålet om det vil være hensiktsmessig for fagrådet å styrke sitt regionale engasjement. Regionale samarbeidsprosjekter knyttet til vannmiljøforvaltning er en tredje begrunnelse for å stille spørsmål om slike prosjekter bør knyttes sterkere opp mot Fagrådets virkeområde. Fagrådet har i mindre grad vært et forum for informasjon mellom kommuner, fylkeskommuner, statlige myndigheter, industri, landbruk og ulike brukerinteresser i Ytre Oslofjord.
5 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 5 Visjon, mål og strategier 2. Utviklingstrekk i samfunnet En rekke utviklingstrekk i samfunnet har betydning for fagrådets arbeid. Det er noen generelle trekk og det er forhold som spesielt gjelder vårt arbeid. I det følgende er det listet opp noen viktige utviklingstrekk: Fortsatt sterk befolkningsvekst rundt Oslofjorden og god privatøkonomi vil forsterke Ytre Oslofjords betydning som rekreasjonsområde for mange mennesker. Betydningen (verdien) av god vannkvalitet vil øke. Det er grunn til å forvente at kommunene fortsatt vi ha en stram økonomi i mange år. Selv om overføringene til kommunene skulle øke, er utfordringene innen helse, omsorg og oppvekst så store at kommunene fortsatt vil slite med svak økonomi. Stramme budsjetter i Statens forurensningstilsyn (SFT). Budsjettene til overvåking i SFT har blitt redusert fra år til år. Avtalen med SFT om en samordnet overvåkning utløper i 2005 og SFTs fremtidige deltakelse er usikker. EUs rammedirektiv for vannressurser og avløpsdirektivet skal implementeres i Norge. Dette vil stille nye krav til kommunene om overvåkning og rapportering av miljøtilstanden. Økt avrenning som følge av klimaendringer vil kunne påvirke eutrofitilstanden i Ytre Oslofjord. Dette kan resultere i økte næringssalttilførsler fra Norge og fra kontinentet. Økt partikkelinnhold i vannet er også en sannsynlig følge av klimaendringer. Det er grunn til å vente at det vil komme helt nye og i dag ukjente miljøutfordringer. For ti år siden var tributyltinn (TBT) et ukjent miljøproblem og bromerte flammehemmere var like ukjent bare for tre år siden. I dag er disse stoffene sentralt i miljødebatten. Det er en viktig utfordring for fagrådet å kunne reagere på de nye problemstillingene.
6 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 6 Visjon, mål og strategier 3. Visjon og mål Visjon: Et bærekraftig vannmiljø i Ytre Oslofjord for fremtidige generasjoner Visjonen er knyttet opp mot god vannkvalitet og rent miljø i et langsiktig perspektiv. Vi ønsker å ta vare på og forbedre vannmiljøet i Ytre Oslofjord. Dette er viktig for at Ytre Oslofjord kan være til glede og rekreasjon og også for kommende generasjoner. Denne generelle visjonen er konkretisert ved fem mål for fagrådets virksomhet: 1. Fagrådet skal bidra til at kommunene gjennom samarbeid treffer riktige tiltak for å sikre et bærekraftig vannmiljø i Ytre Oslofjord. Vi ønsker at kommunene skal samarbeide om tiltak for å bedre vannkvaliteten. Fagrådet skal være en arena for slikt samarbeid. Det er viktig at de riktige tiltakene gjennomføres. Målet er å få mest mulig effekt i form av bedre vannmiljø for de ressursene som brukes. Kunnskap og samarbeid mellom kommunene og med myndighetene er viktig for å kunne lykkes med dette. 2. Fagrådet skal fremskaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøsituasjonen i Ytre Oslofjord og de forhold som påvirker denne. Kunnskap om miljøsituasjonen i Oslofjorden er svært viktig. Vi har tidligere ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om forholdene i Ytre Oslofjord. Mangel på kunnskap fører ofte til feil beslutninger. Fagrådet har derfor prioritert en omfattende overvåking av vannkvaliteten i Ytre Oslofjord. 3. Fagrådet skal spre kunnskap om miljøsituasjonen i Ytre Oslofjord. Det er også nødvendig å spre kunnskapen. Dette gjelder til viktige beslutningstakere på regionalt, nasjonalt og til dels internasjonalt nivå og til kommunene. I tillegg er allmennheten og frivillige organisasjoner viktige målgrupper. 4. Fagrådet skal bidra til et best mulig samarbeid med andre aktører som arbeider med eller påvirker vannmiljøet. Det er mange aktører som er involvert i arbeidet med vannmiljøet i Oslofjorden. Det er også mange instanser som har gjennomført undersøkelser av miljøsituasjonen i fjorden. I tillegg er det mange flere enn kommunene som påvirker vannmiljøet i Ytre Oslofjord. Eksempler på dette er landbruk og industri. 5. Fagrådet skal ha en liten og effektiv organisasjon. Fagrådet har i dag ingen ansatte. Vi ønsker ikke å bygge opp noen fast administrasjon. Det er viktig at de midlene kommunene betaler til fagrådet går direkte til virksomheten og ikke til administrasjon.
7 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 7 Visjon, mål og strategier 4. Sterke og svake sider Med utgangpunkt i utviklingstrekk i samfunnet, samt visjon og mål, er sterke og svake sider ved fagrådets arbeid vurdert. Dette skal være et utgangspunkt for å finne de best mulige strategier for å nå målene i kapittel 3. Sterke sider: Fagrådet har etter styrets vurdering fungert godt som et kontaktorgan ovenfor statlige forurensningsmyndigheter. Fagrådet har også gjennom aktivt samarbeid med SFT, om overvåkning av eutroftilstanden i Ytre Oslofjord, gitt kommunene et vesenlig bedre grunnlag for å vurdere behov for og effekt av ytterligere tiltak for å redusere sine utslipp. Fagrådets rolle som informasjonsforum har i praksis vært overfor medlemskommunene, som årlig får tilbud om en orientering om overvåkingsprogrammene, resultater og faglige vurderinger og analyser gjennom den årlige generalforsamlingen. Fagrådet har hele tiden vært opptatt av faglig sett gode undersøkelser og lange tidsserier. Dette er en styrke på lang sikt. Ved at fagrådet ikke har noen fast administrasjon kan vi holde administrasjonskostnadene lave. Fagrådet har klart å opprettholde en brukbar økonomi slik at vi har penger på fond som kan benyttes ved aktuelle behov. Fagrådet har et betydelig potensiale for politisk påvirkning gjennom ulike politikere i medlemskommunene. Svake sider: Overvåkingen av Ytre Oslofjord finansieres i dag SFT og fagrådet. Andre forurensere som for eksempel landbruk, bidrar ikke i finansieringen. Fagrådet har ikke engasjert seg aktivt når det gjelder miljøgifter i Ytre Oslofjord. Fra starten var det ønske om å samordne arbeidet også når det gjelder miljøgifter. Det viste seg imidlertid vanskelig å få til et samordnet overvåkingsprogram som også omfattet miljøgifter. Miljøgifter er et sentralt spørsmål også når det gjelder Ytre Oslofjord. Fagrådet har i liten grad engasjert seg i regionalt og interkommunalt samarbeide. Dette gjelder både innenfor og utenfor fagrådets geografiske medlemsområde Finansieringen av overvåkingen er prisgitt andre beslutninger knyttet opp mot SFTs og de enkelte kommuners budsjetter. Det kan gi større usikkerhet når det gjelder overvåkingen. Fagrådet har ikke i tilstrekkelig grad klart å nå ut med informasjon om miljøtilstanden i Ytre Oslofjord til allmennheten og bredden av politikere i kommunene. Derfor har vi heller ikke i klart å påvirke politikken sentralt i tilstrekkelig grad.
8 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 8 Visjon, mål og strategier 5. Strategier for å nå målene Med utgangspunkt i de målene som er satt opp har styret foreslått noen strategier knyttet opp mot hvert av målene. Strategiene er satt opp i stikkordsform under hvert mål. Mål 1: Fagrådet skal bidra til at kommunene gjennom samarbeid treffer riktige tiltak for å sikre et bærekraftig vannmiljø i Ytre Oslofjord. Skaffe oversikt over hva kommunen gjør og hvorfor Påvirke kravene som kommunene får Bistå kommunene i gjennomføring av krav Se kommunenes bidrag og interesser i en sammenheng for derigjennom å fremme samarbeid. Mål 2: Fagrådet skal fremskaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøsituasjonen i Ytre Oslofjord og de forhold som påvirker denne. Gjennomføre et samordnet overvåkningsprogram på eutrofi. Fremskaffe status om tilstanden vedrørende miljøgifter Samle informasjon, ta initiativ til og påvirke til andre undersøkelser om miljøgifter i Ytre Oslofjord. Mål 3: Fagrådet skal spre kunnskap om miljøsituasjonen i Ytre Oslofjord Utvikle og spre informasjon på Internett Samarbeide med kommunene om informasjon om miljøtiltak Utgi og distribuere informasjon om miljøsituasjonen Rapportere og arrangere konferanser Gjøre media interesserte i å spre informasjon. Mål 4: Fagrådet skal bidra til et best mulig samarbeid med andre aktører som arbeider med eller påvirker vannmiljøet Opprettholde og utvikle samarbeid med relevante statlige myndigheter Få andre aktører til å bidra finansielt Utvikle samarbeid med andre regionale aktører Delta aktivt internasjonalt samarbeid på området Mål 5: Fagrådet skal ha en liten og effektiv organisasjon Leie inn tjenester, ikke fast administrasjon. Utnytte kompetansen i kommunene Aktivisere relevante fagmiljøer i kommunene Etterstrebe høy kostnadseffektivitet på bruken av egne midler
Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord. Nettside:
Orientering om Fagrådet for Ytre Oslofjord Nettside: www.ytre-oslofjord.no Etablert 1997 (midlertidig fra 1995) Totalt 6 styremedlemmer og innleid sekretær. Bakgrunnen var krav om nitrogenfjerning ved
Flatanger kommune. Saksframlegg. Rådmann i Flatanger. Deltakelse i Ytre Namsen vannområde
Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2011/6099-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Deltakelse i Ytre Namsen vannområde Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Formannskap Flatanger Kommunestyre
Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa. Dagsseminar Vanndirektivet Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Kristiansandsfjorden Erfaringer fra Fjordgruppa Dagsseminar Vanndirektivet 30.9.2010 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Hva er en tiltaksplan for opprydding av forurenset
Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?
Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,
Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget
Vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gersjøvassdraget Organisering av arbeidet så langt videre utfordringer 19. November 2007 Fungerende prosjektleder Knut Bjørnskau Medlemskommuner Frogn, Nesodden,
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking
Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav
Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard. Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013
Samordnet vannforvaltning: Industri eksempel Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten HMS sjef Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner 14. oktober 2013 Borregaard er globalt ledende innen biobaserte
Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning
Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv
Høringsuttalelse Forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven
Klima - og miljødepartementet Postboks 8013, Dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: CDEJONG K54 &13 15.01.2018 S 17 / 18402 L 3221 / 18 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S 17 / 18402
MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL
STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
Et løft for vannmiljøet
Et løft for vannmiljøet Satsing på helhetlig vannforvaltning i Norge og Europa Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet
Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet
Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder
Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan
Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene
Regionalt overvåkingsprogram for vannregion Finnmark og grensevassdragene Vannregion Finnmark og norsk del av den norsk-finske vannregionen Tana, Pasvik og Neiden Innledning om overvåking etter vannforskriften
Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde
Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde 2018-2021 Bakgrunn for opprettelsen av vannområdet I 2007 vedtok Stortinget «Forskrift om rammer for vannforvaltningen» (vannforskriften), som
Vannområdeutvalg og prosjektleder
Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden
2315 STRATEGI MOT
STRATEGI MOT 2012 2315 2007 Sammen for miljøets beste Siden opprettelsen av SFT i 1974 er de fleste utslippene til luft og vann i Norge redusert med 60 90 prosent. Mye av dette er resultat av SFTs kravstilling
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet
Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning
VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING
VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft
Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
Helhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann
Velkommen til åpent møte om vannkvalitet i PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget
Velkommen til åpent møte om vannkvalitet i PURA, vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget Oppegårdstjernet, Frogn Foto: Sommerseth Design kl tema innlegg ved rolle/representerer 19.00-19.10
Arbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår
Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår Sommeren 2018 offentliggjorde det europeiske miljøbyrået (EEA) sin rapport om tilstanden i Europas vann. Det er oppnådd forbedringer i vannmiljøet
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken
Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken
Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien
Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode
Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning
Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse
1. Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behovet for en overordnet strategi for informasjonsarbeidet i NDLA, både nasjonalt og internasjonalt.
Sak 32/13 Vedlegg 2 Vedtatt informasjonsstrategi for NDLA 2013 1. Bakgrunn for saken Bakgrunnen for saken er behovet for en overordnet strategi for informasjonsarbeidet i NDLA, både nasjonalt og internasjonalt.
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning
Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs
Artikkel 1 Navn og formål
Revidert siste gang April 2009 Artikkel 1 Navn og formål Seksjon 1 Navn Organisasjonens navn er TETRA-forum Norge. Seksjon 2 Formål Organisasjonens hovedformål er å være en viktig bidragsyter i arbeidet
STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014
STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker
Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter
Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter Roar Jonstang Ordfører i Færder kommune Leder i Færder nasjonalparkstyre Styreleder vannområde Horten- Larvik Livsgrunnlag og identitet
Samlet saksframstilling
Samlet saksframstilling Arkivsak: 12/2182-4 Arknr.: 127 Saksbehandler: Knut Bjørnskau BEHANDLING: SAKNR. DATO Utvalg for teknikk og miljø 24/12 14.11.2012 Kommunestyret 130/12 05.12.2012 VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann,
Fylkeskommunen som prosessleder
Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:
Sedimentopprydding i Trondheim havn
Nasjonal vannmiljøkonferanse 11.3.2010 Sedimentopprydding i Trondheim havn Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Foredragets innhold Kort om arbeidsprosessene med sedimentopprydding og
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden
På vei mot helhetlig vannforvalting status, erfaringer og tanker om fremtiden Anders Iversen Seniorrådgiver / prosjektleder Direktoratet for naturforvaltning Et nytt løft for norsk vannforvaltning Initiert
Mandat for Fagforum for porteføljestyring
Mandat for Fagforum for porteføljestyring Dato: 20.12.2017 Versjonsnr.: 1.1 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr. Nasjonal IKT HF Gisle Fauskanger 20.12.2017 v1.1 Innhold 1 Innledning og bakgrunn...
PBL og vannforvaltningen
Hvordan integrere målsetningene i vanndirektivet i kommunenes planer? PBL og vannforvaltningen Hege Hornnæs Oversiktsplanlegger, Sarpsborg kommune Målsetningene; I vanndirektivet; Beskytte og forbedre
Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv
Informasjon om vannforskriften og EU`s vannrammedirektiv Presentasjon Miljøforum for industrien, 9. september 2014 V/ Vegard Næss, prosjektleder vannregion Rogaland / Rogaland fylkeskommune Vannforskriften
Vannområdeutvalgets Administrative gruppe
Vannområdeutvalgets Administrative gruppe Prosessen i Sør- og Midt-Troms Viktor Lavik Dyrøy 24.05.2019 Vannområdekoordinator Lenvik er vertskommune for stillingen Vannområdekoordinator jobber for alle
Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014
Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften 25.09.2014 Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO Hvem jeg representerer
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng
Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen
Vedtatt 11.10.2016 Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen 2016-2020 VISJON: Hamarregionen 100 000 HOVEDMÅL: Et felles løft for økt bosetting, arbeidsmuligheter og gode opplevelser.
Mandat for Fagforum for klinisk IKT
Mandat for Fagforum for klinisk IKT Dato: 20.12.2017 Versjonsnr: 2.1 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr. Nasjonal IKT HF Gisle Fauskanger 20.12.2017 2.1 Innhold 1 Innledning og bakgrunn... 3
Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene
Agder - Organisering, oppgaver og prosjekter i vannområdene Tanja Øverland Vest-Agder Fylkeskommune, rådgiver og vannområdekoordinator Foto: Tanja Øverland Hvordan ser organiseringen ut hos dere? Hvordan
Fra plan til handling
Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr
Vannforskriften i en kortversjon
Vannforskriften i en kortversjon Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA Vann er ikke en hvilken som helst handelsvare,
Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
Prosjektansvarlig: Kjartan Tosterud
PROSJEKT I GJØVIKREGIONEN PROSJEKT SAMHANDLINGSREFORMEN I GJØVIKREGIONEN ORGANISASJONSKART B EIER Sykehuset Innlandet repr ved Divisjonsdir. Gjøvik Prosjekteier Rådmennene i Gjøvikregionen Styringsgruppe:
Styremøte 4 2013-2014: Sakliste
Styremøte 4 2013-2014: Sakliste Sted: Gardermoen Park Inn Tid: Onsdag 19. mars kl. 1030-1730 Sak 11/2014: Godkjenning av innkalling og dagsorden Sak 12/2014: Godkjenning av protokoll, Hovedstyremøte 3,
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters
Mandat for Fagforum for arkitektur
Mandat for Fagforum for arkitektur Dato: 20.12.2017 Versjonsnummer: 2.1 Godkjenning Organisasjon Navn Dato Versjonsnr. Nasjonal IKT Gisle Fauskanger 20.12.2017 2.1 Innhold 1 Innledning og bakgrunn... 3
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften
Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning
SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG
SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon
Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv
Tiltaksplan Forvaltningsplan - Kristiansandsfjorden: Fra pilotprosjekt til vanndirektiv Seminar - Opprydding av forurenset sjøbunn Norsk vannforening 29.04.2009 Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten
Prosjektplan for Vassområde Vest
Prosjektplan for Vassområde Vest Bakgrunn Arbeidet med regionale forvaltningsplaner for vann er hjemlet i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som er en verifisering av EUs rammedirektiv
Forskrift om rammer for vannforvaltningen
Forskrift om rammer for vannforvaltningen Hvordan organiserer og koordinerer vi innsatsen? Innlegg på Juletreff, Bergen, 14. desember 2006 Av Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland, basert på foredrag
