Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften

Transkript

1 Medvirkning- på papiret og i praksis Miljø- og friluftslivsorganisasjonenes engasjement for vannforskriften Silje Helen Hansen Vikarierende vannkoordinator SABIMA/SRN/FRIFO

2 Hvem jeg representerer medlemskap i SABIMA, Norsk Friluftsliv og SRN Hundretusener av personer som er interessert i miljøog friluftsliv, med stort engasjement for norske elver, innsjøer, fjorder og våtmarker. Mange med et flerårig engasjement, for en spesiell sak eller naturvern, og vannmiljø generelt.

3 SABIMA: Norsk Ornitologisk Forening Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk Botanisk Forening Norsk Biologforening Norsk entomologisk forening Norske Havforskeres Forening Norsk Zoologisk Forening Norsk Limnologisk Forening Seksjon for Toksikologi v/ NSFT Nordisk kulturlandskapsforbund-norge SRN: Den Norske Turistforening (DNT) Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Naturvernforbund WWF Norge Norsk friluftsliv: 4H Norge Kristen Idrettskontakt (KRIK) Den Norske Turistforening (DNT) Forbundet KYSTEN Norges Turmarsjforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund KFUK-KFUM-speiderne Norges Klatreforbund Norsk Orientering Norges Padleforbund Norges Røde Kors Hjelpekorps Norges speiderforbund Skiforeningen Syklistenes Landsforening

4 FNF også med Forum for natur og friluftsliv (FNF) - et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå. Etableringen av FNF er et samarbeid mellom Norsk Friluftsliv, Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL, dvs de interkommunale friluftsrådene).

5 Felles satsing Nå -felles satsing før økt medvirkning i vannforvaltningen! Fokus: opplæring, informasjonsspredning, mobilisering og støtte samordning på regionalt og lokalt nivå. I høst satser vi på flere møter rundt i landetbåde for å spre informasjon, skape diskusjon og samle inn synspunkter.

6 Norsk Friluftsliv, SABIMA og SRN er begeistret over - At vannmiljøet er satt på dagsorden! - Vanndirektivet har vært et kjempeløft kunnskap om vannet, samarbeid og samordning - En felles dugnad som vi har trua på

7 Helhetlig vannforvaltning i Norge hvor økologiske hensyn skal legge rammene for vannforvaltningen. EUs klare krav til offentlig medvirkning, og at det også finnes klar forståelse for betydningen av dette i Miljødirektoratet, noe som merkes i veilederen om Medvirkning og Samråd.

8 Fra veilederen Alle som er berørt av og interessert i vann skal gis anledning til og oppmuntres til å delta aktivt (medvirke) i gjennomføringen av vannforskriften, særlig i planarbeidet. Aktiv medvirkning = reell mulighet til å påvirke gjennom aktiv deltakelse, mulighet til å delta i vannregionutvalg eller regional referansegruppe, Vannområdeutvalg eller tilknyttede arbeidsgrupper.

9 Intensjonen i vanndirektivet og vannforskriften som vi forstår det Medvirkning fra interesseorganisasjoner er viktig og avgjørende for et vellykka resultat! Partnerskap og samarbeid er det man ønsker Aktive og positive bidrag i planprosessen Bistand i utforming av forvaltningsplanen Medvirkning er nødvendig for å bygge opp tillit Medvirkning skaper legitimitet... og direktivet krever det

10 Hva er medvirkning? Informasjon Avsender Deltager Mottager = enveiskommunikasjon! Medvirker

11 Engasjement Folk ønsker å ta vare på sitt eget vassdrag / vannmiljø Utrolig mye kunnskap En god investering: gode råd, billig Forvaltning er å påvirke folks holdninger og handlinger

12 Men, det er noen utfordringer..

13 Lite medvirkning Swecos rapport (fra 2010) viste at få organisasjoner hadde klart å engasjere seg. Forklaringene som ble gitt var: -Savnet økonomiske ressurser til å følge opp arbeidet. -Prosessen med vannforvaltning etter den nye forskriften er komplisert, og at dokumentene som har ligget til grunn har vært omfattende og vanskelig å sette seg inn i. -Flere mente at det var vanskelig å jobbe med direktivet siden det ikke er avklart hva myndighetene legger i begrepet medvirkning. - Behovet for opplæring for lettere å forstå hvordan en frivillig organisasjon kan jobbe med direktivet er sterkt etterspurt.

14 Frivillige organisasjoner har begrenset mulighet og kapasitet til å delta Organisasjonene har lenge ønsket å bidra til både kunnskapsgrunnlaget og planarbeidet men få i organisasjonene har hatt mulighet å delta. Selv fylkessekretærer og koordinatorene i Forum for Natur og Friluftsliv har sjelden nok kapasitet (ofte deltidsstillinger med omfattende oppgaver). I noen regioner har de som engasjert seg likevel ikke blitt invitert til/informert om f eks vannområde utvalg (planfase 1).

15 Hva sier forvaltningsplanene om medvirkning? Noe forskjellig- veldig mye likt! Veldig mye direkte gjengivelse vannforskriften 27 Få av planene sier noe konkret om hva vannregionen eller vannområdene faktisk har gjort for å oppnå/eller ikke oppnå medvirkning fra interesseorganisasjonene Noen anerkjenner og beskriver utfordringene i vannregionen knytta til dette, det er veldig bra Få nevner noe om eventuelle planer om forbedring

16 Sammenheng mellom at det er/eller ikke er ansatt prosjektleder i vannområdene/regionene Avgjørende for å involvere? Begrepet medvirkning brukes svært forskjellig

17 Problematisk at begrepet brukes likt om medvirkning fra sektorenes side og medvirkning fra interesseorganisasjonene? I planene kan det for eksempel pekes på at det har blitt gjennomført møte med representanter fra NVE som en del av medvirkningen i planarbeidet Forutsetningene for å delta/medvirkning er svært forskjellige

18 Et kort eksempel fra Troms For interessenter ut over sektormyndighetene har det vært en utfordring å få til en felles forståelse for hvordan arbeidet kan påvirkes av interessegruppenes innspill, og også hvordan man kan bli berørt av arbeidet. Vannforskriftens «altomfattende» innhold gjør at det trengs tydeliggjøring og presisering av utfordringene som gjør at de enkelte interessentene engasjerer seg i og får eierskap til oppgaven. Dette har vannregion Troms bare delvis lykkes med til nå. Erfaringene fra dette arbeidet må brukes til å styrke innsatsen framover i kommende planperiode.

19 Hvordan få med de frivillige organisasjoene? Praktisk tilrettelegging og organisering av planarbeidet (kveldsmøter og lettilgjengelig informasjon) Etabler kontakt med sekretariatene på fylkesnivå (og hvis aktive lokallag). Fylkessekretærer NNV og NJFF samt FNFkoordinatorer vil være sentrale personer. NB! De er også interessert i samarbeid!

20 Frivillige organisasjoner og møter Kun få ansatte (fylkessekretærer og FNFkoordinatorer). Husk at de fleste engasjerte jobber frivillig, dvs på fritiden! Møter dagtid = ta fri fra jobb Legg møter kveldstid! (eller sett opp kompensasjonsorden som dekker tapt inntekt!)

21 Frivillige organisasjoner og forberedelser Husk at det bygger på frivillig innsats. Medlemmene vet at seriøs deltakelse i referanseeller arbeidsgruppe krever - Forberedelser, sette seg inn i mange typer dokumenter, lovtekst og data - Følge med på informasjon fra VRM og VOU osv. Gjør viktig informasjon lett tilgjenglig og gi veileding til hva som er aktuelle saker

22 Varierer mellom organisasjonene, og fra fylke til fylke. Informasjonsspredning medlemsblad og nettsider, lokalog fylkeslag. Finn ut hva som er i ditt vannområde! Møteplasser Mange ulike typer møter og fora men de frivillige organisasjonene må nok også bli bedre på å ha felles møter om vann, på tvers av org. Kan dere arrangere samlinger/møter sammen med org.? Muligens etablere nye vannfora på fylkes- / lokalt nivå? informasjonsmøter

23 Vi (Norsk Friluftsliv, SRN og SABIMA) må også gjøre hva vi kan for å hjelpe VRM, VOU osv med å kontakte og involvere oss! Bl.a. informere om kontaktpersoner

24 Kommunikasjonsglipp? Myndighetene mener de har informert og invitert til deltakelse - men mange lokallag og fylkeslag har ikke hørt noe selv om de vist interesse.

25 Der det faktisk fungerer, Gode kontakter i forvaltningen som er opptatte av å inkludere og involvere - Det finnes tiltak i tiltaksprogrammene hvor samarbeid mellom for eksempel NJFF trekkes frem for å få ut informasjon og begrense spredning av fremmede arter. Kjempebra! - Flere opplever at deres forslag blir hørt og tatt til etteretning. - Mer av det!

26 Det trengs: Mer kunnskap Mer samarbeid Flere ressurser, prosjektledere, midler Bedre samarbeid og mulighet for medvirkning på vannområdenivå Erfaringsutveksling og deling

27 Det er viktig at referansegruppen blir en reell arena for utveksling av informasjon og dialog, der deltakerne gis mulighet for innspill til prosesser og planer og til å formidle sin kunnskap direkte til vannregionmyndigheten. - Her vil vi bare legge til; fokuser på vannområdene!

28 Takk for oppmerksomheten!