Restaurering av marine naturtyper eksempler fra EU-prosjektet MERCES og det norske Viksfjord-prosjektet
|
|
- Therese Guttormsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Restaurering av marine naturtyper eksempler fra EU-prosjektet MERCES og det norske Viksfjord-prosjektet Eli Rinde, Hartvig Christie og Camilla W. Fagerli Det 9. nasjonale seminaret om restaurering av vassdrag og våtmarker 20. november 2018 Miljødirektoratet, Oslo Eli Rinde
2 Oversikt Litt generelt om MERCES Bakgrunn hvilke naturtyper som restaureres hvilke aspekter ved restaurering som studeres Eksempler fra norske studier Viksfjord-prosjektet Lokalt initiativ for å redde ei ålegraseng Innovative metoder Nyttig lærdom Eli Rinde
3 MERCES: Marine Ecosystem Restoration in Changing European Seas Horizon 2020 prosjekt 60 mill. NOK 28 partnere 16 land 18 forskningsinstitutt, 6 SMEs, 3 NGOs > 300 forskeree Rinde
4 Bakgrunn for MERCES Habitat tap og habitatsødeleggelse medfører kollaps i bestander, og at arter reduseres og utryddes Beskyttelse av habitater og restaurering er nødvendig for å stanse videre nedgang og tap Bevaring og restaurering av habitater krever integrert miljøforvaltning, ny kunnskap og nye verktøy Rinde
5 MERCES målsetting Grunn bløtbunn 1. Teste potensialet til ulike restaureringsteknikker og tilnærminger 2. Kvantifisere gevinsten av restaurering i form av økosystemtjenester og sosio-økonomiske virkninger 3. Identifisere lovverk og styringsrammer som fremmer og støtter effektiv restaurering Grunn hardbunn Dyp havbunn
6 MERCES Blue Growth gjennom å: forbedre EU s vitenskapelige kunnskap om marin restaurering bidra til EUs marine direktiver Få på plass en restaureringsagenda styrke industriell kapasitet øke konkurranseevnen til EU globalt mht restaurering tilby nye jobbmuligheter MERCES aims to make a sea change in how industries, academia and policy makers in Europe work together Rinde
7 Hvordan holde deg oppdatert om marin restaurering? MERCES nettside: Ny kunnskap: artikler, rapporter: (oppsummeringer av status og trusler marine habitater / vil utvikles restaureringsmanualer). Deltagelse på webinarer, arrangert av WP 8 To av fem webinar er avholdt: Februar 2018 om: Getting Better Value from our Coasts September 2018: Private Finance in Marine Ecosystem Restoration Rinde
8 To norske MERCES caser Grunn bløtbunn: ålegrasenger Grunn hardbunn: tareskog 8
9 Tareskog restaurering Camilla With Fagerli & Hartvig Christie Restaurere stortare- og sukkertareskog i kråkebollenedbeita områder ved Vega Mai tareplanter satt ut Forankret med kjettinger Over 500 kråkeboller fjernet Sept % overlevelse (4 måneder) Sept % overlevelse (16 måneder) Ny rekruttering tare / torskeyngel Tarerekrutter registrert utenfor kunst-skogen mai 2018, beitet ned Mai 2017: transplantering Sept og 2018: tare overlevelse
10 Ålegrasrestaurering testing av metoder i Skandinaviske enger Felles eksperimenter i fire land: Estonia, Finland, Nederland, og Norge tester bruk av blåskjell som «verktøy» for å lykkes med restaurering av ålegras, (suksessrate ålegrasutplanting: 37%) Blåskjell er en ingeniør-art som endrer miljøet den lever i, og som kan stimulere veksten og overlevelsen til ålegras. Foto: Nils Aukan
11 Uttesting på liten skala Ålegras festet til matter ble satt ut i mai-juni 2017, på to lokaliteter (en beskyttet og en eksponert) i hvert land Mattene bearbeides ned i bunnen,og festes med ståltråd
12 Varildsfjorden Ølbergholmen
13 Ølbergholmen eksponert
14 Ølbergholmen eksponert
15 Restaurering i Varildsfjorden Området til Viksfjordprosjektet Enklere eksperimenter Noen få matter satt ut i 2017, det ble ikke satt ut blåskjell Matter satt ut i juni 2017 var begravd av trådalger i juli 2018! Masse snegl. Grønne ålegrasblad under trådalgene, etter en måned. 15
16 Resultater Ølbergholmen Alle blåskjellene forsvant Store tap av blåskjell også i andre land Sveipt bort med bølger / strøm? Sannsynlig på den mest eksponerte lokaliteten; klare bølgeslag i sanden Krabber? Fugl? Rinde m fl
17 Overlevelse ålegras ved Ølbergholmen etter 4 mnd Forskjell på eksponert og beskyttet Høy overlevelse og spredning på eksponert; 80% av mattene, økt antall skudd og større areal Beskyttet: Middels overlevelse, færre skudd på alle mattene, men for 80% av mattene hadde ålegraset spredd seg. Rinde m fl
18 Overlevelse ålegras ved Varildsfjorden etter 4 mnd «Luftet lokalitet»: Fem av sju matter på luftet, var borte (fjernet under selve luftingen?) 30% overlevelse av skudd gjenværende matter, begge med mindre areal enn ved utsetting (60%) «Ikke luftet» lokalitet: Alle mattene på plass; 40% skudd overlevelse, og mindre areal enn ved utsetting (45%) Eli Rinde
19 Overlevelse ålegras Ølbergholmen/Varildsfjorden etter 16 mnd Ølbergholmen: Eksponert: to ålegrasmatter gjenfunnet (dvs 16% av mattene). En med spredning (17 skudd) og en uten spredning (8 skudd). Beskyttet: 1 gjenfunnet ålegrasmatte (8% av ålegrasmattene..), uten spredning (8 skudd). Varildsfjorden: Ingen ålegrasskudd overlevde vinteren Rinde m fl
20 Nytt eksperiment høsten 2018 Fra plast- til potetstivelsematter Blåskjellene fikk festet seg til mattene før utsetting Eksponert stasjon (1 mnd) Kun 2.5% overlevelse blåskjell.. Mange skjell spist av krabber.. 73% overlevelse av ålegras. Mye trådalger. Varildsfjorden (1 mnd) Ca 50% overlevelse av blåskjellene (!), og 75% overlevelse av ålegras. Mye trådalger. Rinde m fl
21 Noen blåskjell-elskere i aksjon 21
22 Viksfjord-prosjektet, i Varildsfjorden et innovativt restaureringsprosjekt
23 Bakgrunn Overgjødsling og høy produksjon av trådalger («slikk») i et ålegrasområdet, nær fuglereservat Lokale interessenter startet å diskutere tiltak som utlegging av lenser og opptak av grønnalger allerde i 2007 FM Vestfold tipset om ordningen Tilskudd til utvalgte naturtyper Indre Viksfjord Vel ble etablert og søkte om tilskudd i feb oppblomstring av trådalger : årlig tilskudd til tiltak, utprøving og overvåking av tiltak for å bedre livsmiljøet for ei stor og verdifull ålegraseng. Rinde m fl
24 Innovative metoder «Slikken»: en spesialbygd flåte med en «slikk-plog» foran brukes til å presse sammen trådalgene inn til et opptakssted Slikken tas opp med gravemaskinopptak, blir brukt som jordforbedringsmiddel (giftinnhold ble først utredet) Rinde m fl
25 Innovative metoder - sedimentforbedring Mudring: fysisk fjerning av råttent sediment er tidkrevende, dyrt, store mengder vanskelig å håndtere Luftinjiseringmetodikk; «en lufte-plog» trukket med slikken Testene startet i 2016, 3000 m 2 luftet på 2-3 timer, bedre sedimentkvalitet er dokumentert videoopptak av prosessen: Rinde m fl
26 Innovative metoder bedre vannkvaliteten Tidevannsport for å øke vannutskiftingen Utredet vha strømmodeller (Akvaplan-niva) Et forprosjekt for utvikling av porten er finansiert av Oslofjordfondet Animasjon av tidevannsporten / mer info om prosjektet og metodene på hjemmesiden Rinde m fl
27 Initiering og framtidsutsikter - betydningen av lovverk og styringsrammer Viksfjordprosjektet mulig pga lokalt engasjement, PLUSS finansiering gjennom tilskuddsordningen til utvalgte naturtyper I 2018 fikk FM Vestfold beskjed fra Mdir at ålegrasenger skulle fjernes fra listen over utvalgte naturtyper som kunne få tilskudd. Prosjektet fikk redusert bevilgning fra en pott som gjelder trua naturtyper Rødlistestatus for ålegrasenger i ny rødliste (lanseres 21. november 2018 ) vil sannsynligvis påvirke miljømyndighetenes videre finansiering av Viksfjordprosjektet
28 Nytt «Viksfjord»case ved Lindesnes? Ligndende tilstander rapportert fra Søverinskilen; innelukket kile med ålegraseng Økt problem med trådalger siste 4 år Hytteeiere sendt henvendelse til Lindesnes kommune videresendt til NIVA Hvilke tiltak kan være mulige for å forbedre forholdene? (innløp som har blitt grunnere. dårlig vannsirkulasjon)? Rinde m fl
29 Gevinster ved vellykket restaurering - tareskog og ålegrasenger som eksempler Opprettholdelse av viktige habitater og biologisk mangfold Økt produksjon av smådyr, fisk, krabber osv og dermed mat som kan høstes kommersielt Grunnlag for turisme? (fiske, dykking, snorkling) Økt karbonlagring Taredyrking en form for kunstig tareskog som kan bidra til tarerestaurering og bidra med viktige økosystemtjenester? Generelt store bioprospekteringsmulighetet knyttet til alger Dupont (FMC) omsetter for ca 1.5 milliarder NOK basert på høsting av ca tonn stortare. Er utsolgt pga råvaremangel. Rinde m fl
30 TAKK for oppmerksomheten Rinde m fl
Status og erfaringer fra MERCES, et omfattende europeisk samarbeid om restaurering av marine habitater
Status og erfaringer fra MERCES, et omfattende europeisk samarbeid om restaurering av marine habitater Eli Rinde, med bidrag fra Hartvig Christie, Trine Bekkby, Camilla W. Fagerli, Eva Ramirez-Llodra,
DetaljerViksfjorden «Case» i EU prosjektet MERCES
Viksfjorden «Case» i EU prosjektet MERCES Eli Rinde, NIVA Prosjekt Indre Viksfjord Erfaringer og resultater Fagseminar Statens Park 9. desember 2016 Tønsberg Eli Rinde 1 Oversikt Hva er MERCES? Hvilke
DetaljerUtviklingen av tarekråkebollesituasjonen
Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen i Nordland Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde, Hartvig Christie (NIVA) 1 Oversikt Hvor finner en stortare og sukkertare? Hvor og hvorfor har tareskog
DetaljerÅlegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters
Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype
DetaljerKva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?
Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1 Oversikt Bakgrunn
DetaljerRAPPORT L.NR Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport
RAPPORT L.NR. 6721-2014 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold revidert rapport Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør
DetaljerFAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.
FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk
DetaljerPlassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold
RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT
DetaljerIndre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert. Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon
Indre Viksfjord sett gjennom marinbiologenes (vann)kikkert Frithjof Moy og Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Flødevigen Forskningsstasjon Store grønnalgematter Store grønnalgematter truer ålegressengenes
DetaljerNOTAT VEDRØRENDE OPPSTART AV FELTFORSØK, ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD.
NOTAT VEDRØRENDE OPPSTART AV FELTFORSØK, ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD. Til: Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavd. ved/ Erik Johan Blomdal Fra: Indre Viksfjord Vel, ved/ Ivar E Trondsen Dato: 11.11.2015 Sak:
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerForvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009
Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere
DetaljerHva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
DetaljerEffekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:
Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting
DetaljerNasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord
Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr 1.2.2016 Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag 2.2.2016 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget
DetaljerStillehavsøsters. Kompetansesamling
Stillehavsøsters Kompetansesamling 15.11.17 Stillehavsøsters Flatøsters Stillehavsøsters Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november 2017 2 Stillehavsøsters Crassostrea gigas Gyter ved temperaturer
DetaljerBefaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras
Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,
DetaljerRESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju
RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju Restoration in a changing landscape Rescape Nytt NINA satsingsprogram
DetaljerHavets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?
Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse
DetaljerStillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?
Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerVil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,
Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt
DetaljerSaksutskrift. Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter
Saksutskrift Naturmangfoldloven - Høring av forslag til forskrift og faggrunnlag for prioriterte arter Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 13/00302-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-,
DetaljerHelgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet
Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer
DetaljerOvervåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning
Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer
Detaljer«Marinbiologiske aspekter»
«Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter
DetaljerPotensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo
DetaljerMiljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av
DetaljerBærekraftig bruk av kystsonen
Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling
DetaljerØkosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper
Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Notat fra NIVA til Klif 09.12.2011 revidert 11.01.2012 NIVAs fagpersoner på prosjektet: Trine
DetaljerTareskogens betydning for sjøfugl
Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog
DetaljerNaturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning
DetaljerEffekter av småbåthavner på ålegrasenger
Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Eli Rinde (NIVA) PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN 4. desember 2012, Trondheim Eli Rinde 4. desember 2012 1 Konflikter mellom småbåthavner og naturmiljø og biologisk
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael
DetaljerTemaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen
DetaljerBit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn
Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn Knut Bjørn Stokke (UMB) DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Kort om prosjektet Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging),
DetaljerFærder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken
Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer
DetaljerRevisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper
Revisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper Presentasjon for Norsk forening for miljørett 9. mai 2019 ved seniorrådgiver
DetaljerRAPPORT LNR Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold
RAPPORT LNR 5377-2007 Modellering av utbredelse av ålegras i Østfold Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Gaustadalléen
DetaljerStyreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant
Prosjekt: Indre Viksfjord Rapport nr: 3-2017 Månedsrapport Pronr: 13091 År: 2017 Måned: Juli Dato 31.07.17 Prosjektansvarlige: Gustav E. Piene Ivar Trondsen Sten Rune Haakestad Styreleder/ Prosjektansvarlig
DetaljerRegjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder
Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment
DetaljerNy stortingsmelding for naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan
DetaljerNorsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet
Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet Bakgrunn FNs statistiske kontor leder et samarbeid mellom Eurostat, Verdensbanken
DetaljerNOTAT VEDRØRENDE LUFTINJISERINGSFORSØK, SEDIMENTREVITALISERING, INDRE VIKSFJORD.
NOTAT VEDRØRENDE LUFTINJISERINGSFORSØK, SEDIMENTREVITALISERING, INDRE VIKSFJORD. Til: Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavd. ved/ Erik Johan Blomdal Fra: Indre Viksfjord Vel, ved/ Ivar E Trondsen Dato:
DetaljerStortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))
Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet
DetaljerFigur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.
Vedlegg 3 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på naturmangfold Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på naturmangfoldet i influensområdet. Figur 1. Forslaget
DetaljerTilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D:
Tilstandsdokumentasjon, posisjon A,B,C+D: 03.12.14 Om rapporten Feltdagen 03.12.14, ble holdt for å få en vurdering av tilstanden etter sommeren og høsten ålgeblomstring. Det var klart og kaldt vær på
DetaljerKunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA
1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på
DetaljerHandlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes
Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter Jarl Koksvik (DN), Værnes 10.01.2012 Handlingsplanen En av de første handlingsplanene for arter Bakgrunn Som ledd i å stoppe tapet av
DetaljerStortingsmelding om naturmangfold
Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet
DetaljerSmart spesialisering i Nordland
Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering
DetaljerTareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.
Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren
DetaljerKonsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger
Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger Arbeidspakke under «Bit-for-bit» prosjektet ledet av UMB (Knut Bjørn Stokke) Eli Rinde (NIVA) og Frithjof Moy (HI) Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012
DetaljerStyreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant
Prosjekt: Indre Viksfjord Rapport nr: 4-2017 Månedsrapport Pronr: 13091 År: 2017 Måned: August Dato 06.09.17 Prosjektansvarlige: Gustav E. Piene Ivar Trondsen Sten Rune Haakestad Styreleder/ Prosjektansvarlig
DetaljerKartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke
Kartlegging av stillehavsøsters i Oslo og Akershus fylke RAPPORT NR. 7/2011 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep. 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 E-post: postmottak@fmoa.no
DetaljerForvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008
St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent
DetaljerHandlingsplan mot vasspestartene. Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak
Handlingsplan mot vasspestartene Jarl Koksvik, Seksjon for vassdragstiltak Vasspestartene To arter i Norge: -Vasspest (Elodea canadensis) -Smal vasspest (Elodea nuttallii) Vasspest Smal vasspest Foto:
DetaljerRådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS NOTAT Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune 2018 Av: Joar Tverberg Til: Grieg Seafood Rogaland AS ved Liv Marit Årseth Dato:
DetaljerAktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet
Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering
DetaljerFremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak
Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerHva påvirker fiskens levekår i kystområdene?
Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre
DetaljerKystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år
DetaljerNOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Økologisk tilstandsklassifisering av ålegras i Mossesundet og Verlebukta. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 2018002800 Kunde Bane NOR Notat nr. Not_002_20180323_Bane NOR_2018002800_Temanotat - Ålegras Dato 23.03.2018 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane
DetaljerStyreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant
Prosjekt: Indre Viksfjord Rapport nr: 1-2016 Månedsrapport Pronr: 13091 År: 2016 Måned: Mai Dato 06.06.16 Prosjektansvarlige: Gustav E. Piene Ivar Trondsen Sten Rune Haakestad Styreleder/ Prosjektansvarlig
DetaljerStudiehåndbok
Studiehåndbok 2018-2019 PASIENTSIKKERHETSPROGRAMMET I TRYGGE HENDER 24-7 Forbedringsutdanning for leger Innholdsfortegnelse Læringsmål Side 4 Utdanningens oppbygging Side 5 Tema og pensum til samlingene
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerBegrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
DetaljerHensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner
Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner Planlegging Planlegger Ø D E Nasjonale forventinger utarbeidet av regjeringen Regjeringens forventinger til reg. og kom. planlegging Fylkeskommunene
DetaljerHva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?
Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige
DetaljerNaturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud
Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues
DetaljerResultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning
Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog
DetaljerPROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE
PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE Restaurering av eksisterende undervannshabitater for planter og dyr Utsetting av kunstige rev (Runde Reef) i Sletnesfjorden på Sørøya
DetaljerOppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
DetaljerStein Johnsen. Edelkreps i Norge. Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring
Stein Johnsen Edelkreps i Norge Utbredelse Bestandsstatus og høsting Trusler Bevaring Edelkreps (Astacus astacus) Edelkreps Foto: Børre K. Dervo Naturlig utbredelse i Europa, finnes nå i 39 land Fossiler
DetaljerHummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg. Natur, næring og friluftsliv
Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg Natur, næring og friluftsliv Hummer på havbeite i kunstige rev under blåskjellanlegg UTGIVET AV Forum Skagerrak II WP3 Fish and shellfish LAYOUT
DetaljerNytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag:
Nytte og kostnader ved å oppnå miljømål i byvassdrag: Case:Alna og Hovinbekken i Oslo v/simon Haraldsen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdeling Norsk vannforening 18-19.nov. 2014 Miljømål-vannforskriften
DetaljerStyreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant
Prosjekt: Indre Viksfjord Rapport nr: 2-2017 Månedsrapport Pronr: 13091 År: 2017 Måned: Juni Dato 27.06.17 Prosjektansvarlige: Gustav E. Piene Ivar Trondsen Sten Rune Haakestad Styreleder/ Prosjektansvarlig
DetaljerVeien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking
DetaljerStyreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant
Prosjekt: Indre Viksfjord Rapport nr: 1-2018 Månedsrapport Pronr: 13091 År: 2018 Måned: Mai - juni Dato 29.06.18 Prosjektansvarlige: Gustav E. Piene Ivar Trondsen Sten Rune Haakestad Styreleder/ Prosjektansvarlig
DetaljerInnsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 29.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11869 Saksbehandler: JOHHAU Innsigelse til arealformål fiske
DetaljerMiljøtilstanden i norske skoger
Landbruks- og matdepartementet Miljøtilstanden i norske skoger Ivar Ekanger, Skogforum Honne, 1. november 2018 Torbjørn Tandberg Torbjørn Tandberg Ressurs- og miljøtilstanden Skogressurser Treslagsfordeling
DetaljerET HAV AV MULIGHETER
ET HAV AV MULIGHETER Norsk nøkkeltall 550 milliarder 250 milliarder 5 millioner tonn Hva som må til for å realisere vekst og videreutvikling av havbruksnæringen Fra oppdretterens synspunkt 63 prosent sier
DetaljerNasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur. Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen,
Nasjonalt arbeid for elvemusling - en perle i norsk vassdragsnatur Jarl Koksvik, Miljødirektoratet Bergen, 03.12.2013 Elvemusling (Margaritifera margaritifera) En av våre 4 store ferskvannsmuslinger Kan
DetaljerUheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn)
Uheldige konsekvenser av ulike aktiviteter i kystsonen. (Vi synes miljøkriminalitet er et for sterkt utsagn) Oppdrett: Eventuell forurensing fra oppdrettsvirksomhet kan være en utfordring og vil kunne
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerVurdering av terrestriske kompensasjonstiltak. Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA
Vurdering av terrestriske kompensasjonstiltak Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA Mitigation hierachy Velge «riktig» lokalisering, alternativ lokalisering Avbøtende tiltak gjennom
DetaljerStyreleder/ Prosjektansvarlig Prosjektleder Kasserer / Økonomiansvarlig. Styrerepresentant Styrerepresentant Styrerepresentant
Prosjekt: Indre Viksfjord Rapport nr: 5-2017 Månedsrapport Pronr: 13091 År: 2017 Måned: September Dato 06.09.17 Prosjektansvarlige: Gustav E. Piene Ivar Trondsen Sten Rune Haakestad Styreleder/ Prosjektansvarlig
DetaljerSukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem
Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 19.06.2017 av Miljødirektoratet Den store,
DetaljerNaturforvaltning i sjø
Naturforvaltning i sjø - Samarbeid og bruk av kunnskap Eva Degré, seksjonssjef Marin seksjon, DN Samarbeid Tilnærming til en felles natur Hvordan jobber vi hva gjør vi og hvorfor? Fellesskap, men En felles
DetaljerTilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato
Tilstandsdokumentasjon Område A, C+ D Dato 29.04.15 Posisjon A N 59,0496 E 10,1584 Trasse: 15 m NØ Vanntemperatur ca 8-10 grader Område Antall Enht Voksedybde Dybde 1,2 m Mengde / tetthet Lite fast ålegrass,
DetaljerHandlingsplan mot mink. Johan Danielsen
Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med
DetaljerMareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen
Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no
DetaljerHandlingsplan mot stillehavsøsters. Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet
Handlingsplan mot stillehavsøsters Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet Hva dette handler om Litt om bakgrunnen, historien, fokus fra diverse hold, oppdraget Om planarbeidet, prosessen, og
DetaljerMiljødokumentasjon Nordmøre fase 1
Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerS T I L L E H A V S Ø S T E R S
S T I L L E H A V S Ø S T E R S Stillehavsøsters På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de største truslene mot naturmangfoldet, bare overgått av arealbruksendring som større årsak til tap av
DetaljerVedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.
Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.
Detaljer