Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for. Frithjof Moy

Transkript

1 Kartlegging av marine naturtyper grunnlaget for Aktiv forvaltning av marine naturverdier Frithjof Moy Foredrag på NGU-dagene 6-7 februar 2012

2 Hva er under de blå flater Behov for kart over bunn og strømforhold Behov for kunnskap om marine naturtyper og biologisk mangfold Hvor er de viktige gyte og oppvekstområdene??????? Foredrag på NGU-dagene 6-7 februar 2012

3 asjonalt program for kartlegging av marine naturtyper

4 sjonalt program for rtlegging g av marine naturtyper Finansiert av FKD, MD Styringsgruppe: DN, Fdir, Klif, FB Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Norsk institutt for vannforskning (faglig koordiantor) står for gjennomføringen der hvor det kreves spesielt utstyr og kompetanse Regionale grupper: Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet, Fylkeskommunen, kommunene og prosjektgrupperepresentant Oppstart: kartlegging/naturtyper/marint/

5 rtlegging g av marine naturtyper eidet er organisert etter naturtyper og utvalgte arter slik de er krevet i DN-håndbok nr 19 (2001, rev. 2007) sielle naturtyper Større tareskogforekomster I01 Sterke tidevannsstrømmer I02 Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet I03 Spesielt dype fjordområder I04 Poller I05 Littoralbassenger I06 Israndsavsetninger I07 Bløtbunnsområder i strandsonen I08 Løstliggende kalkalger I10 Korallforekomster I09 Ålegrasenger og andre undervannsenger I11 Skjellsandforekomster I12 kkelområder for spesielle arter og bestander Østersforekomster I13 Større kamskjellforekomster I14

6 Spesielle naturtyper Større tareskogforekomster (I01) eidet er o er Sterke organisert tidevannsstrømmer etter naturtyper (I02) og algte arter o Fjorder beskrevet med i naturlig DN-håndbok lavt oksygeninnhold nr 19 i bunnvannet (I03) sielle naturtyper Større tareskogforekomster o Spesielt dype fjordområder I01 (I04) Sterke tidevannsstrømmer o Poller (I05) I02 Fjorder omed Littoralbassenger naturlig lavt oksygeninnhold (I06) i bunnvannet I03 Spesielt dype Israndsavsetninger fjordområder I04 (I07) Poller I05 Littoralbassenger Bløtbunnsområder I06 i strandsonen (I08) Israndsavsetninger Løstliggende I07 kalkalger (I10) Bløtbunnsområder Korallforekomster i strandsonen (I09) I08 Løstliggende Ålegrasenger kalkalger I10 og andre undervannsenger (I11) Korallforekomster I09 Skjellsandforekomster (I12) rtlegging g av marine naturtyper Ålegrasenger og andre undervannsenger I11 Skjellsandforekomster I12 Nøkkelområder for spesielle arter og bestander kkelområder Østersforekomster spesielle arter (I13) og bestander Østersforekomster Større kamskjellforekomster I13 (I14) Større kamskjellforekomster I14

7 rtlegging g av marine naturtyper Programperiode 1: Programperiode 2:

8 aturtypekart idi

9

10 Et steg videre...??????

11 Aktiv forvaltning av marine naturverdier Tvedestrand og Lindesnes kommuner bygger på Tvedestrandsprosjektet : Biologiske verdier i sjø i Tvedestrand kommune (Knutsen et al 2003), med målsetning å kartlegge kystnære fiske- ressurser, vegetasjon og naturtyper i en typisk kystkommune på Skagerrakkysten bygger Naturtypekartlegging bruke naturkunnskapen, utrede og teste forvaltningsmuligheter, inkludere flere arter som hummer, torsk og østers etablere en modell for aktiv anvendelse av kunnskap om naturverdier til økt sysselsetting og samtidig bevare og

12 Aktiv forvaltning Lokal og regional medvirkning Samarbeidprosjekt mellom Tvedestrand og Lindesnes kommuner, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, reiseliv, fiskeri og havbruksnæring og regionale forvaltningsorgan Styringsgruppen for prosjektet ledes av Aust-Agder Agder fylkeskommune med medlemmer fra Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen i Vest-Agder, Havforskningsinstituttet (HI), samt Tvedestrand og Lindesnes kommune

13 Aktiv forvaltning Prosjektet viste at selv om kystnaturen er svært mangfoldig, er den også sårbar kunnskapen i befolkningen om naturressursene og kulturarven i landsdelen, er betydelig motivasjonen for å ta vare på arvesølvet er dypt forankret både hos innbyggere og i det lokale forvaltningsapparatet Forslag om bevaringssoner

14 Forslag til fire sonekategorier for forvaltning av sjøområder: Flerbrukssone: Ingen begrensning i aktiviteter, unntatt et forbud mot havbruk. Havbrukssone: Områder som er spesielt egnet til havbruksaktiviteter, og samtidig lav grad av konflikt med andre aktiviter. Habitatsone: Opprettes for å beskytte spesielle habitater (leveområder) og/eller arter. F.eks. forbud mot fiske med andre redskaper enn håndsnøre, fiskestang, juksa eller dorg. Bevaringssone: Den sterkeste beskyttelsen og innebærer et totalforbud mot all fiske og fangst. Regelverket for sonene må tilpasses målsettingen i hvert tilfelle. Habitatsområde Habitats- område Bevaringsområde

15 kt krav til kartlegging Bunnkart Brukskart Strømkart Naturtype/Biomangfoldkart Utbredelseskart for målarter

16 ålarter for aktiv forvaltning

17 ummer

18 ye bunntopografiske kart FURØYA TVEDESTRANDSFJORDEN Dybdemodell generert ut fra sjøkartverkets data 10 meter oppløsning.

19 ye bunntopografiske kart FURØYA TVEDESTRANDSFJORDEN Dybdemodell generert ut fra måle data ved HI_Flødevigen 1 meter oppløsning. HI-Flødevigen har installert et multistålelodd med WASSP og Olexsystem på en Askeladden P66. Brukes til å fremskaffe bunn-topografiske, -hardhet data med god oppløsning for bruk i kartlegging og modellering av naturverdier Vi lager ikke bunnkart til annet enn input til egen forskning og utredning. Samarbeid med Kartverket og NGU

20 ye bunntopografiske kart FURØYA TVEDESTRANDSFJORDEN Hardhet ( %) målt med WASSP og Olex (HI Flødevigen) 1 meter oppløsning.

21 Brukskart bruk av kystsonen

22 Brukskart bruk av kystsonen

23 Brukskart bruk av kystsonen

24 Naturtypekart fra Naturbasen Ålegress Tareskog Raet, isrand

25 artlegging av gytefelt Fiskeridirektoratets kartlegging av områder med gytemoden fisk (torsk). Intervjudata fra fiskere, der det fiskes rennende torsk. Gytefelt basert på forekomster av fiskeegg (torsk): i Naturtypekartleggingen Eggtrekk etter gridoppsett og eggtettheter justeres iht strømmodeller Genetiske analyser Alle data gjøres tilgjengelig via Naturbasen og Fiskeridirektoratets kartløsning Forringelse av gytehabitatet er en generell trussel og aktiv forvaltning er en mulighet.

26 Naturtyper Oppveksthabitater Tareskog og ålegress kartlegges i Naturtypekartlegginen kamera, vannkikkert, ekkolodd

27 Naturtyper Oppveksthabitater Tareskog og ålegress kartlegges i Naturtypekartlegginen kamera, vannkikkert, ekkolodd I Aktiv forvaltning kartlegger vi i tillegg biomangfold i naturtypene, f.eks. fisk som lever i ålegressenger

28 iomangfold Fiske Foto/videokameraer minirov irov Dykking/innsamling

29 GIS-analyse i aktiv forvaltning GIS-analyse av natur og samfunnsdata med hjelp av Marxan -et verktøy utviklet t for bevaringsbiologi Best mulige vern til lavest kostnad

30 UMMER Marxan- analyse: Områder somegner seg for nærmere vurdering Bra med hummer - Lav konflikt

31 tfordringer Verdisette biologiske mangfold og naturkvaliteter Veie bruk og fangst mot naturverdier og - behov Skape legitimitet for kriterier og utvelgelse Kriterier og prinsipper for verdisetting må være objektive, klare og etterprøvbare Aktiv forvaltning skal sikre bærekraftig bruk og utvikling og hindre forringelse av verdier, både naturverdier og høstbare verdier

32 vedestrand Målarter: fjordtorsk, hummer og flatøsters Bevaringssoner Høye naturverdier og lave brukerkonflikter

33