Marine data for Trøndelagskysten

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Marine data for Trøndelagskysten"

Leon Aasen
5 år siden
Visninger:

1 Marine data for Trøndelagskysten Hvilke data har man fra prosjekter? Reidulv Bøe (NGU) Fagdag marine data for kystkommunene i Trøndelag Stjørdal, november 2017

2 NGUs hovedoppgaver NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann NGU skal aktivt bidra til at geofaglig kunnskap utnyttes til en effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø Oppbygging, drift og vedlikehold av nasjonale databaser og kartverk om geologiske egenskaper og prosesser Geologisk kartlegging av Norges landog sjøområder Anvendt forskning og metodeutvikling Rådgivning og informasjon

3 Trønderavisa

4 Maringeologisk database NGU har kartlagt norskekysten i 35 år

5 Dybdedata fra Kartverket

6 Frøya

7 Kartleggingsmetoder Multistråleekkolodd Bunnpenetrerende sonar Seismikk Prøvetaking Fotografering/filming Sedimentanalyser Kjernelogging

8 Nye områder under arbeid Område med marine grunnkart Områder med marine grunnkart på kysten Stor etterspørsel etter heldekkende kart, blant annet fra: Fiskeridirektoratet Miljødirektoratet Fiskeoppdrett Fiskere Gruveindustri Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn

9 FISKERI CC BY-SA INFRASTRUKTUR NAVIGASJON UTBYGGING VIND- KRAFT Hans Hillewaert TURISME INDUSTRI OPPDRETT NATUR- MANGFOLD GRUVEDRIFT FRILUFTSLIV Foto: Mikal Nerberg TRANSPORT Figur: Sigrid Elvenes

10 Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold kyst kartlegging av utvalgte naturtyper og forekomster på havbunnen

11 Miljødirektoratets Håndbok 19 definerer følgende utvalgte naturtyper: Større tareskogforekomster Sterke tidevannsstrømmer Fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold i bunnvannet Spesielt dype fjordområder Poller Litoralbassenger Israndavsetninger (NGU) Bløtbunnsområder i strandsonen Korallforekomster Løstliggende kalkalger Ålegrasenger og andre undervannsenger Skjellsandforekomster (NGU) Og følgende nøkkelområder for spesielle arter og bestander: Østersforekomster Større kamskjell/haneskjellforekomster Gyteområder for fisk

12 Foto: Reidulv Bøe Hva er skjellsand følsom for? Uttak (sen akkumulasjonsrate, 0,3-1,0 mm/år) Endrede eksponeringsforhold (sedimentering av finpartikler) Skjellsand Hva kjennetegner skjellsandforekomster? Knuste og hele kalkskall av f. eks. skjell, snegl, rur, kråkeboller, kalkalger Minimum 50% karbonat (min. 85 % som ressurs) Vet lite om biologien Norge er et av få land som har skjellsand i store forekomster Hvilke miljøfaktorer er den avhengig av? Egnede strøm-/bølgeforhold for transport og avsetning (ofte i trange sund, værutsatt bukter, bassenger, lesiden av holmer/skjær)

14 Foto: Reidulv Bøe

16 Skjellsand på sjøbunnen (modellert)

17 Nasjonalt program for kartlegging av biologisk mangfold kyst skjellsandforekomster og kamskjell

18 Hva kjennetegner israndavsetningene? Inneholder flere kornstørrelser og substratet skiller seg fra omgivelsene Har ofte spesielle strømforhold Spesielt dyreliv, ofte koraller Hvordan er de kartlagt? Tidligere publiserte data, dybdedatatolkinger (ryggformasjoner) Størrelse og kontrast til omgivelsen ilagt størst vekt Israndavsetninger

19 Israndavsetninger naturtype og geologisk ressurs

20 Basiskart fra multistråleekkolodd Dybde Bunnreflektivitet Skråning Skyggerelieff Marine Grunnkart Tolkede/modellerte temakart Sedimentfordeling Ankringsforhold Gravbarhet Bunnfelling Forurensing + biologi/strøm/eksponering Naturtypekart

21 Figur: Sigrid Elvenes

22 Figur: Sigrid Elvenes

23 Figur: Reidulv Bøe Bunnpenetrerende ekkolodd/sonar

24 MARINE GRUNNKART Terreng Hardhet Figur: Sigrid Elvenes Informasjon fra video og grabb

25 MARINE GRUNNKART Bunntyper Figur: Sigrid Elvenes

26 Tolkede bunntyper Sedimentasjonsområder Ankringsforhold Fast fjell Gravbarhet Offentliggjøres åpent og gratis på nett! Figur: Sigrid Elvenes

27 Biotoper habitater naturtyper - NiN

28 Geologisk og biologisk mangfold - bruk og vern

29 Tautraryggen N Bøe et al. 2003

30 Koraller i Skarnsundet

31 Figur: R. Bøe og S. Elvenes

32 Forurensing og miljøtilstand på havbunnen

33 NGUs temakart på nett

34 Marine grunnkart på OLEX

35 BarentsWatch - FiskInfo

36 Marine grunnkart gir 1. Bedre kunnskapsgrunnlag for fiskeri, fiskeoppdrett og forvaltning av marine arealer 2. Basis for kartlegging av biologisk mangfold, naturtyper og miljøtilstand i bunnsedimentene 3. Oversikt over bunnforhold og ressurser, for eksempel skjellsand og grusforekomster 4. Oversikt over skred på havbunnen og framtidig skredfare 5. Kunnskap i utbyggingssaker knyttet til installasjoner og utbygging på sjøbunnen og i strandsonen, og for deponering av forurenset masse og gruveavgang 6. Bakgrunnskunnskap og grunnlagsdata ved naturkatastrofer og skipsforlis 7. Grunnlagsdata for målrettet havforskning

37 Marine grunnkart i kyst-norge

38 HASUT

39 ikyst integrert forvaltning av kystareal

40 ERA Environmental Responses to Aquaculture - enkle marine grunnkart rundt Hitra og Frøya

41 Borgenfjorden miljøstatus og marine grunnkart

42 Kvartærgeologiske kart med data fra marine områder i Trøndelag

44 Kvartærgeologisk kart Leksvik land og sjø 1:50 000

48 Bøe et al. (2005) Berggrunnsgeologi på sjøbunnen

49 Sommaruga & Bøe (2002)

50 Sommaruga & Bøe (2002)

(c) Upper Jurassic sandstone with shells and coal fragments, (d) Middle-Upper Jurassic sandstone with shells and coal

51 Bøe et al. (2005) Photographs of erratic blocks from the Stabbfjorden basin. (a) Middle-Upper Jurassic sandstone with shells and coal fragments, (b) Middle-Upper Jurassic siltstone with shells, (c) Upper Jurassic sandstone with shells and coal fragments, (d) Middle-Upper Jurassic sandstone with shells and coal fragments, (e) Middle- Upper Jurassic bioclastic sandstone, (f ) Lower Cretaceous conglomerate. The pictures are approximately 4 x 8 cm. From Bøe et al. (2010).

52 Trondheimsfjorden

53 Sakshaug & Sneli (2000) Dreneringsområdet til Trondheimsfjorden

54 Dybde til fjell Rise et al. (2006)

55 VANNDYP FRA MULTISTRÅLEBATYMETRI Agdenes Tautraryggen Figur: Reidulv Bøe

56 BUNNREFLEKTIVITET FRA MULTISTRÅLEDATA Figur: Reidulv Bøe

57 Bunnsedimenter Fosen Hitra Trondheim Stjørdal Figur: Reidulv Bøe Orkla Gaula Nidelva/Nea Bøe et al.

58 Tjeldbergodden-Skogn gassrørledning

59 Skredområder Orkanger-Hommelvik Hansen et al. (2005)

60 Bøe et al. (2004)

61 Bøe et al. (2004) Målt Strøm Modellert

62 Hommelvik Orkdalsfjorden L Heureux et al. (2012)

63 Trondheim havn

64 L Heureux et al. (2012) Rissa

65 Faust et al. (2014) Geokjemisk kartlegging Trondheimsfjorden

66 Aktiv forvaltning Frøya og Hitra

67 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst