Kommunal planlegging i strandsonen erfaringer fra to forskningsprosjekter. Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging

Transkript

1 erfaringer fra to forskningsprosjekter Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging

2 Friluftsliv i endring : Fokus på bynær strandsone og bymark Friluftsliv i endring : NINA, NIBR og NIKU Delprosjekt om planlegging av bynære friluftsområder: strandsone, bymark og korridorer Fokus på Kristiansand og Bodø 2

3 Folks bruk av bynære friluftslivsområder Hovedfunn: Bynære friluftsområder brukes mye av mange! I Bodø brukes Bodømarka mest (51 % en eller flere ganger i uka) I Kristiansand brukes kysten mest (63 % en eller flere ganger i sommerhalvåret) Bruker områdene for å oppleve naturen, gå på tur, oppleve ro og stillhet og trening Mange etterlyser økt tilrettelegging for turgåing langs kysten!! 3

4 Hvordan fungerer den kommunale planleggingen for hhv bymark og bynær strandsone? Kort-svaret er at det varierer med områdetype: Den fungerer bra for bymark, men mindre bra for kystsonen. Med korridorer i en mellomposisjon. Mens strandsonen bygges ned bit for bit, på tross av sterkt juridisk vern, makter man å bevare bymarkene selv om ikke disse har vært gjenstand for samme sterke vern. Hvorfor er det slik? 4

5 Planlegging av bymarkene Kristiansand grønnstrukturanalyse og senere inntegning av markagrense i kommuneplanen Bodø kommunedelplan for Bodømarka etter PBL Lange tradisjoner i begge byene for bevaring og tilrettelegging for allmennhetens friluftslivsmuligheter Stort engasjement blant lokale organisasjoner og enkeltpersoner 5

6 Kommunal planlegging av strandsonen Planlegging av kystsonen Bygges gradvis ned på tross av det generelle byggeforbudet i 100-metersbeltet I Kristiansand er det meste av den landfaste kystsonen bygd ned og privatisert I Bodø er kystsonen ennå lite utbygd, men utbyggingspresset er økende også her Nedbygging gjennom dispensasjoner, private reguleringsplaner og kommune(del)planer 6

7 Kommunal planlegging av strandsonen Hvorfor disse forskjellene mellom kyst og bymark? Mange forklaringer, men et bidrag er: Bymarkene oppfattes som et kollektiv gode Kystsonen oppfattes mer privat, hvor grunneierog utbyggingsinteresser dominerer Resultat: I bymarkene finnes tydelige forsvarere i lokalsamfunnet og blant organisasjoner for allmennhetens friluftslivsinteresser, noe kysten mangler 7

8 Goverec-prosjektet UMB og NIBR Bekrefter betydningen av mobilisering fra sivilsamfunnet for bevaring 8

9 Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og fiskerinæring Samarbeid mellom UMB (Institutt for landskapsplanlegging), NIBR, NIVA og HI Flødevigen Forprosjektet finansiert av Norges Fiskarlag/FHF og Fylkesmannen i Østfold Hovedprosjekt finansiert av Norges Fiskarlag/FHF, samt MD/DN og FKD Bakgrunn og overordnet problemstilling: Hvordan kan den nyvunnede kunnskapen om marint biologisk mangfold og fiskeri integreres i planlegging og forvaltning av kystsonen (med særlig vekt på sjøområdene)? 9

10 De mest aktuelle inngrepene langs Skagerrak Boliger og hytter i strandsonen ofte utgangspunkt for videre utbygging i sjø Brygger/bryggeanlegg, småbåthavner mudring Kunstige sandstrender Vann- og avløpsanlegg Dumping av masse i sjø Andre rør og kabler i sjø Moringer/bøyer Det er summen av alle tiltakene som anses som den store utfordringen Mange av disse tiltakene skjer i dag bit for bit uten noen helhetlig plan og uten noen samlet kunnskapsgrunnlag om konsekvensene inngrepene har

11 Ålegress eksempel på utsatt naturtype i strandsonen Viktig som oppvekstområde for fiskeyngel Svært sårbar i forhold til inngrep (mudring, båthavner) Ligger ofte lokalisert på beskyttete lokaliteter godt egnet for andre aktiviteter

12 Kystsoneplanlegging langs Skagerrakkysten De fleste kommuner har nå integrert sjøområdene i kommuneplanen Økt bruk av hensynssoner Forsøk på helhetlig planlegging av utvikling av småbåthavner Kunnskapen om marin natur/fiskeri blitt et viktig kunnskapsgrunnlag i KU av planer Men foreløpig begrensede styringsambisjoner for å styre de mange mindre inngrepene i strandsonen: kunstige sandstrender, mudring, ledningsnett, etc. 12

13 Noen refleksjoner om differensiert planlegging i strandsonen Erfaringer fra Tvedestrand kommunedelplan for bebygd kystsone (forventes vedtatt i mars) Planlegging framfor enkeltsaker/dispensasjoner Ser ut til å bidra til redusert konfliktnivå mellom FM og kommunen (bedre samarbeidsklima) Godt kunnskapsgrunnlag og god medvirkning viktige suksesskriterier (krever både prosesskompetanse og substanskompetanse og juridisk kompetanse) 13