Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer.

Transkript

1 Torsken langs kysten, tilstand, utviklingstrekk og forvaltningsutfordringer. Einar Dahl Havforskningsinstituttet Ytre Oslofjord konferanse, Thon Hotell Opera, 22/

2 Havforskningsinstituttet Flødevigen anno 2011

3 Flødevigens utklekkingsanstalt Utklekkingsanstalten ble bygget i 1882 finansiert som en privat stiftelse

4 De store spørsmål i 1882, da Flødevigen ble grunnlagt er fortsatt aktuelle Hvor er torsken blitt av? Kan vi gjøre noe for å øke bestanden? G.M. Dannevig, 1882

5 Hva er Flødevigen idag? - en avdeling på ca 40 under Havforskningsinstituttet Hva er vår oppgave? - frembringe kunnskap og gi råd for bærekraftig forvaltning av hav- og kystressursene - forvaltningsstøttende FOU til FKD/Fisk.dir. og andre Hvordan jobber vi? -feltdata fra overvåking og avgrensede prosjekter - lange tidsserier -eksperimenter Hvordan er vi finansiert? - 50% fra FKD og 50% fra andre kilder

6 Miljøforhold av betydning for torsken Strømforhold Temperatur Næringssalter Planteplankton Oksygenforhold Dyreplankton Leveområder for fisk (strandnotundersøkelser) Miljøgifter

7 70 % av vannet som kommer inn i Nordsjøen passerer ut gjennom Skagerrak Kildeområde for den norske kyststrømmen Skagerrakdypene er Nordsjøens søppelkasse Østlige deler er Nordsjøens Barentshav

8 Vannutveksling mellom Kyststrømmen og fjorder

9 Temperaturen langs kysten av Skagerrak Årlige middeltemperaturer for vinter og sommer i overflaten. Sammenstilte data fra Flødevigen, Kyststrømmen ved Arendal og Lista. Tykk linje er 10-års glidende middel.

10 Utviklingstrekk for nitrat langs kysten av Skagerrak Rød søyler er data fra Kyststrømmen utenfor Arendal Blå linje er data fra Helgoland i Tyskebukta

11

12 oksygenforbruk ml/l per måned 0,3 0,25 Risørbassenget m 0,2 0,15 0,1 0, år

13

14 Langtidsvariasjon i sammensetning av dyreplankton i Nordsjøen (mattilbudet til fiskeyngel og pelagiske ressurser) Calanus finmarchicus og C. helgolandicus SAHFOS Ecological Status 2004/5

15 Utviklingstrekk for dyreplankton langs kysten av Skagerrak

16 Ålegrasenger viktig oppvekstområder for torsk Mindre egnet når det overgrodd med trådalger?

17 Data fra strandnotstasjonene

18 Introdusert art Amerikansk lobemanet sett i Nordsjøen fra 2005 Den konkurrerer best i varmere vann, tallrik Beiter på torskeegg og larver? Konkurrer med torskeyngel om maten?

19 Miljøgifter Fører til lokale kostholdsråd Direkte negative effekter på torsken?

20 Undersøkelser og datagrunnlag Fiskeressurser og Fisket Genetiske undersøkelser (bestandsoppdeling) Kartlegging av gytefelt Strandnot (rekruttering) Garnfiske (voksen fisk) Merkeforsøk Dagbøker fra fiskere Erfaringer fra områder for vern av fisk Sjøpattedyr/sjøfugl

21 Lokale bestander Indre deler av fjorder er viktig gyteplasser for lokale bestander av kysttorsk (fjordtorsk) Tvedestrand ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 TV1 TV2 TV3 TV4 TV5 TV6 TV7 TV8 TV9 TV10 TV11 TV12 TV13 TV14 TV15 Egg og larver holdes Tilbake i fjorden

22 Lokale gyteplasser er ujevnt fordelt eggdata mars 2009

23 Strandnotserien (1919-): en av verdens lengste og mest verdifulle tidsserier på marin fisk! Startet av kaptein G.M. Dannevig for å måle effekt av utsetting av torskeyngel.

24 Standardisert innsamling Siden 1919 har kun tre personer ledet undersøkelsen

25 Strandnota sveiper over ca 700 kvaderatmeter Foto: Ø. Paulsen

26 Hvert år i september-oktober Ca 110 stasjoner, inkludert 36 av de 85 originale fra 1919 I hovedsak rettet mot å fange ½ år gammel torsk

27 Age-0 cod per haul Fangst av ½ år gammel torsk i nota 50 aul Torsk per trekk

28

29 Older cod per haul Eldre torsk per trekk Age 10 0 Fangst av eldre torsk i nota

30 Norge Hvasser Hvaler Jomfruland Lillesand Flødevigen Fiskeforsøk med trollgarn og Farsund Korshavn Mandal

31 Kilo per garn Torsk fanget i trollgarn Hvaler Hvasser Jomfruland Flødevigen Høvåg Høvåg Flødevigen Jomfruland Hvasser Hvaler

32 Akustisk telemetri: et nytt verktøy 1 km receiver transmitter

33 Depth (m) En overlever Days since 1 Jan 2008

34 Depth (m) Tatt i ruse av yrkesfisker Days since 1 Jan 2008

35 Merking av torsk i indre og ytre deler av skjærgården ( ) Lillesand Arendal Risør

36 Km Kysttorsk/fjordtorsk svært stasjonær Merkeforsøk og telemetriundersøkelser viser svært begrenset bevegelse av både yngel og større torsk. Økt bevegelse øker sjansen for å bli fisket Espeland et al 2008 MEPS, Olsen et al 2012 Ecol Evol, Rogers et al in prep

37 Marked individuals Marked individuals caught Marked individuals caught Marked individuals caught Research Hvem fisker torsken? All Recaptures Final Recaptures Professional Recreational Research Final Recaptures Month Omtrent 70 % av tilbakeleverte merker er fra fritidsfiskere Omtrent 60 % innrapporteringsrate for både yrkesfiskere og fritidsfiskere Topp i innrapportering på sommeren Month

38 Fiskeredskaper for merket fisk Yrkesfiskere: Ruser og garn Fritidsfiskere: Krok og garn

39 Verneområder for kysttorsk Kan virke på fjordskala Tiltak I en fjord vil ikke påvirke andre fjorder Storskala prosesser som klima og derved næringstilgang vil spille inn

40 90% percentile, cm Mean size, Tegn på at verneområder for kysttorsk kan bli nyttig C Before protection After Moland et al, Proc R Soc B, in revision

41 Sjøtemperatur Varmt vann og lite mat til fiskelarvene gir dårlig rekruttering Gytebestand Mat Rekruttering

42 Viktig kunnskap - oppsummert Mange lokale bestander av fjordtorsk noen nesten utryddet? Mange lokale gyte- og oppvekstområder Også betydelig med Nordsjøtorsk langs kysten, på ytre deler Mindre stor torsk, særlig øst på kysten Mange faktorer på virker forekomsten av torsk Klimaet er viktig, indirekte og direkte Fiskepresset på torsk er stort, ikke minst av fritidsfiskere

43 Hvorfor er det lite fisk, spesielt langs den østligste delen av Skagerrakkysten? Fisken får for lite mat og dør, eller trekker til bedre områder Forurensning eller sykdom dreper fisken eller skremmer den bort Fisken vandrer ut før den blir voksen Klimaendring Fisken er for hardt beskattet Direkte beskatning; fritidsfiske - yrkesfiske Bifangst? Sel Skarv

44 Hva kan vi gjøre for torsken? Spare småfisken Holdningsendring Regulering (f.eks. redskapstyper, maskevidder) Redusere fiskeinnsatsen Kvoteregulering Innsatsregulering Tidsregulering Frede gyteområder Verneområder (MPA marine protected areas) Tilrettelegge Redusere predasjonen fra skarv og sel Redusere forurensning Verne eller tilrettelegge gyte og oppvekstområder

45 Takk for meg