FHF-prosjekter for merking og sporing av laks. Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF

Transkript

1 FHF-prosjekter for merking og sporing av laks Merete Bjørgan Schrøder Fagsjef FHF 1

2 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Generelt om FHF FHF innen havbruk Dagens tema

3 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Næringsrettet FoU

4 Lov og forskrift Formålet med loven er å styrke finansieringen av FoU, for å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen Finansieres med en avgift på eksport; 3 promille Normalt ikke søknadsbasert Midlene kan ikke nyttes som privat egenandel i brukerstyrte prosjekter hvor resultatene forbeholdes de enkelte deltakende foretak

5 Eksterne innspill: Transparens, legitimitet, forankring Alle innspill registreres: Alltid et team som saksutreder Beslutning tas i Innspillsgruppen Ingen tar beslutning alene!

6 Budsjett 2013 Budsjett på MNOK 228,5 Administrasjon/kommunikasjon/evaluering 28,0 Marked og samfunn 5,0 Marint restråstoff 10,0 Helse og sjømat 20,0 CREATIV 1,5 Prosjekt "Sett Sjøbein" 2,0 Kompetanseprogram 1,5 Fiske og fangst 29,5 Industri og foredling 36,0 Havbruk 95,0

7 TEAM HAVBRUK i FHF Kristian Prytz Kjell Maroni Merete Bjørgan Schrøder helse Eirik Sigstadstø (delvis) - fagsjef kvalitet laks/ørret - fagsjef bærekraft - fagsjef fiskehelse / sjømat og - fagsjef marine ressurser / sameksistens

8 FoU for en bærekraftig havbruksnæring Rammebetingelser SOSIAL varig rettferdig MILJØMESSIG BÆRE- KRAFTIG levedyktig ØKONOMISK 8

9 Havbruk hele verdikjeden Prioriterte områder: Dokumentasjon av bærekraft Optimal utnyttelse av ressurser helt frem til konsum (kvalitet og kvantitet) - Kvalitet laksefisk Sjømat og human helse Effektiv utnyttelse av marine fettsyrer Økt overlevelse i sjøfasen Effektiv kontroll av lakselus med minst mulig medikamentbruk Rømt laks skal ikke ha uakseptabel negativ effekt på ville bestander av laksefisk Positiv sameksistens (fiskeri og havbruk) Rammebetingelser for utvikling av næringen 9

10 Rømt laks skal ikke ha uakseptabel negativ effekt på ville bestander av laksefisk Bidra 'l systemer som kan redusere risiko for menneskelige feil som årsak 'l rømming Finne frem 'l akseptable metoder for merking og sporing av rømt laks Avklare om steril laks er et alterna'v for norsk lakseoppdre; Semi- lukkede anlegg - Vann- /oppdre;smiljø/fiskehelse Påvirkningsfaktorer for villaks (sur nedbør, vannkraf, beitetrykk sjøørret Vosso) Avklare hvordan rømt laks påvirker ville bestander av laksefisk, se; i forhold 'l hvordan andre faktorer påvirker bestandsutviklingen Sikre pålitelig fangststa's'kk for rømt laks i elv

11 Merking og sporing av oppdrettslaks FHF-utlysning (2011) totalt 17 mill NOK Målsetning: Nøyaktig differensiering av oppdrettslaks fra villaks Nøyaktig sporing av rømt oppdrettslaks tilbake til eieren og helst lokalitet Etter ekstern evaluering: To prosjekt om ytre fysisk merking / fiskevelferd To prosjekt om genetiske sporingsmetoder To prosjekt om sporing basert på tilsetting av sporelementer 11

12

13 Fysisk, ytre merking for å se om en laks er rømt eller vill FHF prosjekt og (2012) Kravet til ytre merking er at merket skal kunne sees uten bruk av spesielle hjelpemidler Spørsmål om Fiskevelferd og fiskehelse Pålitelighet og lesbarhet over 'd Prak'sk gjennomførbarhet Kostnader 1. Test og evaluering av tre merkemetoder 2. Dyrevelferdsmessige sider ved fysisk å merke oppdrettslaks

14 Fysisk, ytre merking for å se om en laks er rømt eller vill 1. Test og evaluering av ulike ytre merkemetoder Nofima (900707) 1. Helt eller delvis (¾) fjerning av fettfinne 2. Frysemerking 3. Merking med visible implant-elastomer (VIEmerking). Konklusjonen er at fettfinnefjerning er den merkemetoden som i størst grad tilfredsstiller kravene med hensyn på biologi, teknologi, fiskehelse-/velferd, økonomi og marked 14

15 Vurderinger Merkeforsøk (holdbarhet og lesbarhet) Fullstendig fettfinnefjerning er den eneste av metodene som tilfredsstiller kravene til merkeholdbarhet og -lesbarhet Ingen negative effekter på fiskens vekst eller overlevelse Merking av laks i stor skala Manuell/Automatisk merking Tidsbruk/Kapasitet Fettfinnefjerning er den metoden som er enklest å implementere i stor skala Kostnader Hefter stor usikkerhet til kostnadsanslagene men de tyder på at finneklipping er den billigste merkemetoden Markedsreaksjoner på merking av oppdrettslaks 15

16 Fysisk, ytre merking for å se om en laks er rømt eller vill 2. Sårhelingsprosessen etter fettfinneklipping NVH Beskrive den umiddelbare sårhelingsprosessen etter merking av Atlantisk laks med fettfinneklipping Vurdere metoden med hensyn på fiskevelferd 16

17 Før klipping Etter 12 timer ved 4oC Etter 4 timer ved 14oC Resultater: Ved 4oC: snittflaten dekket av et tynt lag med epidermale celler 12 timer etter merkingen Ved 10oC eller 14oC: sårflaten helt dekket av hudceller ca. 4 timer etter merkingen Epidermis hadde nådd tilnærmet normal tykkelse og differensiering etter ca. 6 timer (10oC, 14oC) og 18 timer (4oC) 17

18 18

19 Fysisk, ytre merking for å se om en laks er rømt eller vill 2. Sårhelingsprosessen etter fettfinneklipping NVH Konklusjon: Fettfinnemerking kan gjennomføres uten å forårsake nevneverdig funksjonell påkjenning eller noen varig mén for fisken - «human merkemetode» Godt egnet for rutinemessig merking av oppdrettslaks, forutsatt at den gjennomført på en kyndig måte og under velkontrollerte forhold 19

20 Ytre merking av fisk Utfordringer/Ubesvarte spørsmål Fettfinneklipping: Fiskevelferd og fiskehelse Teknologiutvikling og implementering Kostnader Gjenfangst av finneklippet fisk 20

21 Sporing tilbake til eier eller lokalitet To prosjekt om genetiske sporingsmetoder To prosjekt om sporing basert på tilsetting av sporelementer 21

22 Sporing tilbake til eier eller lokalitet Sporing av laks: SNP er og mikrosatelitter FHF prosjekt og ( ) Videreutvikling av 'dligere DNA- baserte metoder med utgangspunkt i raskere / rimeligere analyser Har idag tusenvis av markører 'lgjengelig, for 2-3 år siden noen 'talls (fra det nå kartlagte lakse- genomet). MålseQnger (kortversjon): Op'malisere metodikk for prøvetaking, lagring osv med tanke på bruk i hele næringen Tes'ng i løpet av 2013 Test blant foreldre som er full- eller helsøsken med blindet prøvese; fra avlselskapene Test ved et stort antall potensielle foreldrefisk Test i forhold 'l villfisk Endelig rapport med plan / krav kny;et 'l eventuell implementering i hele næringen vil foreligge ved årsskifet 2013/2014

23 Sporing tilbake til eier eller lokalitet Sjeldne grunnstoffer og otolitt fingeravtrykk FHF prosjekt og ( ) Sjeldne jordmetaller 1) testes via fôr'lseqng 'l smolt - skjellprøver Avse;es varig «merke» e;er en kort fôring med lokalitetsbestemt «merkefôr»? 7 andre sporstoffer 2) (= 256 unike merker) testes ved Merking via vaksine Merking via sporstoff i svellevannet 'l rogn Merking via morfisk Otoli;en (øresteinen) er permanent Et merke som legges inn vil være der for all'd andre vev vaskes ut. Samler også inn materiale fra noen norske elver for å beskrive bakgrunnsstøyen. 1) Naturlig forekommende grunnstoffer, som cerium, lanthanum, neodymium, praseodymium og dysprosium 2) Naturlig forekommende varianter av barium, magnesium og stron'um

24 Sjeldne jordmetaller Naturlig forekommende grunnstoffer, som cerium, lanthanum, neodymium, praseodymium og dysprosium 24

25 Hva nå? FHF mener det gjennom de pågående og avsluttede prosjektene blir lagt et grunnlag for vurdering av mulige identifiseringsmetoder for oppdrettslaks Ytre merker for å skille vill fra oppdrettet Muligheter for å spore tilbake til eier FHF-samling om Sporing og merking november 2013 FHF-samling om Økt overlevelse i sjøfasen august

26 Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Hvis du ønsker å abonnere på FHF-nyheter; gå inn her: