Hva er bærekraftig havbruk?
|
|
- Hallvard Haraldsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er bærekraftig havbruk? Geir Lasse Taranger Presentasjon av Kyst og havbruksrapporten 3. april 2008
2 Bærekraftig havbruk? Definisjon: 1.Skal kunne drive produksjon over langt tid med akseptable miljøvirkninger 2.Innsatsfaktorene må være bærekraftige (eks: fôr) 3.Dyrevelferdsmessige hensyn må være ivaretatt på en akseptabel måte
3 Tonn pr år Global fangst og akvakultur (Fisk, krepsdyr og mollusker) Fangst Akvakultur 92.8 mill tonn i mill tonn i År FAO, 2007
4 Akvakultur internasjonalt Økende betydning i forhold til fiskerier spesielt til konsum Ulike former; Intensiv (eks: fisk) og ekstensiv (eks: skjell, havbeite) Herbivorer og carnivorer Carnviorer; utfordring med klassiske marine fôrressurser alternative fôrkilder? Er det rett å bruke fisk som fôr til fisk?
5 Akvakultur i Norge 2007 Art Høstet 2007 (Tonn) Laks Regnbueørret Torsk Kveite Blåskjell Kamskjell Under oppbygging/havbeite Kyst og havbruksrapport 2008
6 Fiskeoppdrett i Norge Antall matfiskkonsesjoner Laks og regnbueørret Andre Laks og marine regnbueørret Torsk fiskearter Andre marine fiskearter Fylke Finnmark Troms Nordland NordTrøndelag SørTrøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker 1) Totalt/Total Kilde: Fiskeridirektoratet
7 Bærekraft: Utvikling av stående biomasse av laks pr Total stående biomasse av laks i Norge (tonn) Total % økning fra 2000 Kilde: Fiskeridirektoratet
8 Fylkesmessig fordeling av stående biomasse i 2006 (tonn) Fylke Laks Regnbueørret Totalt Finnmark Troms Nordland NordTrøndelag SørTrøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Totalt/Total Kilde: Fiskeridirektoratet
9 Smoltutsett pr fylke Smolt (x1000) Fylke Laks Ørret Totalt Økning Laks Ørret Totalt Finnmark Troms Nordland NordTrøndelag SørTrøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Totalt/Total Kilde: Fiskeridirektoratet
10 Miljøvirkninger av fiskeoppdrett Mulige effekter på ville bestander og økosystem (lokale og regionale): Spredning av sykdomsfremkallende organismer Genetisk påvirkning Organisk belastning (lokal; MOM) Næringssalter Kjemikalier og farmaka (eks: lusemidler) Annen økologisk påvirkning
11 REGIONAL BÆREEVNE produksjon vs miljøpåvirkning hos laks Genetisk påvirkning Lakselus Bakterier, virus (også i forhold til annet oppdrett) Algevekst Produksjon (biomasse) Korteste tønnestav begrenser produksjonen
12 Hvordan sette standard for akseptabel miljøeffekt? Må helst ha kunnskap om utgangssituasjon ( upåvirket tilstand) Kunne måle effekt av utslipp på miljø (eks: overvåkningsprogram av lusepåslag eller genetisk endring i ville stammer knytte miljøeffekt til utslipp ) Sette grense for akseptabel effekt (eks: antall lus på villsmolt, grad av innkrysning i ville bestander, grad av eutrofiering )
13 REGIONAL BÆREEVNE, eks: lakselus som begrensende faktor Genetisk påvirkning Lakselus Bakterier, virus Produksjon/biomasse Algevekst
14 Overvåking av lakseluspåslag; Hardangerfjorden 2 1 Snitt H1 H11,2, Snitt H3 H31,2,3 Snitt H4 4 H41,2,3,4 H3 Snitt H2 H21,2,3, H1 7 Snitt H6 H61,2,3 8 H2 Snitt H5 H51,2,3,4,5 Snitt H7 H71,2, Snitt H8 H81,2,3,4
15 Gj.snitt antall lus/smolt Påslag av lakselus i Hardanger Plassering (fra innerst til ytterst) K. Boxaspen og medarbeidere
16 Effekter av rømt laks Høy og vedvarende innkryssing av oppdrettslaks kan være negativ for villaksen (mulig tap av biodiversitet) Vi kan påvise genetiske endringer i noen laksestammer (eks: Skaala et al 2006) Hvor stor innkrysning er akseptabel? Hvilke stammer/områder trenger spesiell beskyttelse? Tegning dr. Stein Mortensen
17 Sammenligning av genfrekvenser i laks ved bruk av historiske skjellprøver Vosso (1980 vs 2003) Opo (1971/73 vs 2000) Eio (1987/95 vs 2001) Namsen Granvin (1990/96 vs 2000) Namsen (1977 vs 2000) Etne (1983 vs1998) Håelva (1986/89 vs 1999/00) Vosso Granvinselva Eio Opo Etneelva Håelva Skaala, Wennevik og Glover 2006
18 Signifikante endringer i genfrekvens i forhold til utgangsverdi basert på historiske skjellprøver* ELV: Fst verdi Vosso (1980 vs 2003) * Opo (1971/73 vs 2000) * Eio (1987/95 vs 2001) * Granvin (1990/96 vs 2000) Namsen (1977 vs 2000) Etne (1983 vs1998) Håelva (1986/89 vs 1999/00)
19 Andel (%) rømt oppdrettslaks i de studerte elvene Elv/år Vosso Opo H H 100 Eio Granvin > >55 Namsen Etne Håelva H: høyt innslag Skaala, Wennevik og Glover 2006
20 Hva med torskeoppdrett? Tidlig kjønnsmodning et hovedproblem både for produksjon og bærekraft; Høy rømningsandel i forhold til laks Gyter i merd trenger ikke å rømme Smittespredning; mangler naturlige smittebariærer Kan skaffe baselinjedata før oppdrett blir omfattende!
21 Prøvetaking torsk Stasjoner : 148 Lokaliteter: 106 Individer : Genotyping Stamfisk Jørstad et al in prep
22 Gmo 132 Jørstad et al in prep
23 PAN 1 Jørstad et al in prep
24 Jørstad et al., 2007 Gyting i merd genetisk merket torsk; frekvens i torskelarver/yngel fanget inn 1000 stamfisk i merd, snitt 3kg 3000 stamfisk i merd, snitt 3.2 kg
25 Villtorsk: Nord til Sogn og Fjordane Oppdrettet torsk: Nord til Nordland Reservoar: Villtorsk Skagerak/Nordsjøen Oppformering i oppdrett? Forsterkes av varmt klima? Smittespredning; Francisella piscicida Bergh og medarbeidere
26 Spredning av Francisella piscicida Naturlig reservoar: Kattegat Skagerak kysten nord til Sogn og Fjordane? Forekomst nord for Stad begrenset til oppdrett (så langt) Trenger mer dokumentasjon på villfisk
27 Miljøpåvirkning Bæreevne 2 Bæreevne 1 Kunnskap Føre var prinsippet Produksjon (biomasse/fôrforbruk) Regulering i forhold til bæreevne en forutsetning for videre ekspansjon i havbruk
28 Alt. Forbedrede produksjonsmetoder Miljøpåvirkning Bæreevne 1 Bæreevne 2 Forbedret produksjonsmetode: Eks: redusert antall lus/laks Produksjon (biomasse/fôrforbruk)
29 Konklusjoner 1 Det er sammenheng mellom produksjon (biomasse/individer) og miljøpåvirkning Manglede kunnskap og dokumentasjon hindrer videre økning i oppdrett av laksefisk og torsk ( føre var tilnærming) I en del områder tyder klare faresignaler når det gjelder lus og rømt fisk på at videre vekst innen lakseoppdrett bør avvente bedre kunnskap og forbedrede produksjonsmetoder/reduserte utslipp Torskeoppdrett reiser tilsvarende problemstillinger knyttet til genetikk, smitte etc som må håndteres på et tidlig tidspunkt, eks. ved regionalisering av oppdrett og/eller bruk av steril torsk
30 Vi trenger: Konklusjoner 2 1. Baselinjedata på førtilstand (mulig å gå inn i historiske prøver som skjell og otolitter) 2. Overvåkningsprogram for å måle de mest sentrale miljøvirkningene (avvik fra førtilstand) 3. Bedre kunnskap om årsakssammenheng mellom utslipp og miljøpåvirkning 4. Definerte grenser for akseptabel miljøpåvirkning (eks: %innkrysning av oppdrettslaks i utvalgte elvestammer, antall lus på villfisk, grad av eutrofiering) 5. Effektive tiltak for å redusere påvirkning (eks: bedre tiltak mot lus, steril fisk eller annen modningskontroll )
31 Takk til Terje Svåsand, Øystein Skaala, Knut Jørstad, Karin Boxaspen og Øyvind Berg for data og figurer Les mer på
32 Genetiske forskjeller hos torsk Område Gen markør Fst (global) Fst (parvis) Norskekysten (totalt) protein 0, DNA 0, Finnmark protein 0,0005 0,0003 0,0070 DNA 0, Troms protein 0,0050 0,0002 0,0331 DNA 0, Lofoten / Vestfjorden / Nordprotein 0,0157 0,0006 0,1279 DNA Helgeland protein 0,0060 0,0006 0,0577 DNA 0, Møre / Trondheimsfjorden protein 0,0020 0,0060 0,0253 DNA Vestlandet protein 0,0118 0,0070 0,0605 DNA 0, Sørlandet protein 0,0029 0,0000 0,0145 DNA 0, Jørstad et al., 2007
33 Jørstad et al., 2007
Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering - miljøverknader av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Hardangerfjordseminaret 2011,
DetaljerRisikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,
DetaljerRisikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen
Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir
DetaljerMiljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks. Geir Lasse Taranger
Miljøvirkninger av lakseoppdrett risiko for miljøskade og mulige tiltak mot lakselus og genetiske effekter av rømt laks Geir Lasse Taranger Foredrag Austevoll næringsråd, 10.10.2011 Innledning Lakseoppdrett;
DetaljerMILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK?
MILJØMESSIG FOTAVTRYKK FRA HAVBRUKSNÆRINGEN HVA ER ET AKSEPTABELT FOTAVTRYKK? Karin Kroon Boxaspen Programleder Forsknings- og rådgivningsprogram akvakultur Innhold Økologisk fotavtrykk Bærekraftig utvikling
DetaljerFiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012. Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala
Fiskesymposiet, Bergen 15.-16- februar 2012 Kva skjer i fjordane? Øystein Skaala 7. Oppsummering mål og tiltak Talet på smolt sett i sjø i 2010 og tal på matfiskanlegg Biomasse 2010 Andel rømt laks Kilde:
DetaljerRisikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Bjørn Olav Kvamme, Tore Kristiansen og Karin Kroon Boxaspen (redaktører) Hardangerfjordseminaret 3.- 4. mai 2013, Øystese
DetaljerRisikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Terje Svåsand Miljøseminar for akvakulturnæringa 4 5 februar 2014 Quality hotel, Florø Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2013 Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand,
DetaljerRisikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012.
MILJØSEMINAR FOR AKVAKULTURNÆRINGA Florø 13. 14. februar 2013 Risikovurdering, miljøverknad av norsk fiskeoppdrett 2012. Arne Ervik Risikovurdering norsk fiskeoppdrett - 2012 Geir Lasse Taranger, Terje
DetaljerKlimaendringer og konsekvenser for havbruk
Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964
DetaljerRisikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015
Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015 Årlig risikovurdering siden 2011 Produksjon av laksefisk KAP. 4 RISIKOVURDERING AV LAKSELUS 2014
DetaljerGenetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene. Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T.
Genetiske interaksjoner: Kunnskapsstatus og innblanding av oppdrettsfisk i elvene Kevin A. Glover Ø. Skaala, V. Wennevik G.L. Taranger og T. Svåsand Bakgrunn Norge er verdens største produsent av atlantisk
DetaljerPåvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø
Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt
DetaljerHelseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015
Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks Abdullah Madhun 05. mai 2015 Risikovurdering-miljøvirkning av norsk fiskeoppdrett Smitteoverføring mellom Oppdrettslaks og Villaks Smitteoverføring
DetaljerKunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk
Kunnskapsgrunnlaget om påvirkning fra akvakultur på vill anadrom laksefisk Karin Kroon Boxaspen og Ole Arve Misund Lakselus og rømt fisk 2 desember 2010 Nasjonal lakselusovervåkning lakselus på vill laksefisk
DetaljerSTATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo
DetaljerNasjonal lakselusovervåkning. Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA
Nasjonal lakselusovervåkning Bengt Finstad, NINA Pål A. Bjørn, NOFIMA Naturlige infeksjonssystemer for lakselus Få verter var tilgjengelige for lakselus langs kysten om vinteren: -Villaks ute i oppvekstområdene
DetaljerÅrssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell
Årssamling 2012 Midtnorsk Havbrukslag Rica Nideleven hotell Stig Nidar Selvåg Leder, FHL Midtnorsk Havbrukslag FHL Midtnorsk Havbrukslag NHO Generalforsamling og styre i FHL Bransjegruppe Industri Bransjegruppe
DetaljerBærekraftig havbruk. Ole Torrissen
Bærekraftig havbruk Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt
Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,
DetaljerUttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd i Hardangerfjorden
Det kongelige Fiskeri- og Kystdepartement PB 8118 dep. 0032 Oslo Vår ref: 521.0/øf-2009 Deres ref: Hvalstad, den: 18.11.2009 Uttale til Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakulturrelatert verksemd
DetaljerNøkkeltall fra norsk havbruksnæring
Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2016 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2016 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,
DetaljerBestilling av faglige vurderinger
Fiskeri- og kystdepartementet Ofl. 15,3 Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/5585 ART-FF-HH 22.06.2012 Arkivkode: 366.32/0 Bestilling av faglige vurderinger
DetaljerFramdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 2013
Framdriftsrapport til Mattilsynet over lakselusinfeksjonen på vill laksefisk våren og sommeren 213 Innledning Havforskningsinstituttet (HI) har på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Fiskeri og kystdepartementet
DetaljerNøkkeltall fra norsk havbruksnæring
Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring Key figures from aquaculture industry 2015 Livet i havet vårt felles ansvar Tittel (norsk): Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring 2015 Ansvarlig avdeling: Statistikkavdelingen
DetaljerSmå sikringssoner har liten effekt
Nr. 24 1994 Laksen danner lokale populasjoner Den atlantiske laksen er i Norge utbredt langs hele kysten fra grensen mot Sverige i sørøst til grensen mot Russland i nordøst. Det finnes ca. 500 vassdrag
DetaljerPåvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret
Påvirkning fra fiskeoppdrett på vill laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet Miljøseminar for akvakulturnæringen, Florø, 05.02.2014 Villaksens betydning og verdier - Rekreasjonsfiske
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva
DetaljerAkvakultur og biologiske belastninger
Akvakultur og biologiske belastninger Erlend Standal Rådgiver, DN - marin seksjon Foto: Erlend Standal Biologiske belastninger Organiske avfallsprodukter Uorganiske avfallsprodukter Rømning Sykdommer Parasitter
DetaljerRisikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet
Risikovurdering - miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Ny metodikk - hvorfor? Behov for endring basert på tilbakemeldinger Målgruppen synes dagens rapport
DetaljerKommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009
Kommuneplan konferansen 27. 28. oktober 2009 Kunnskapsbasert forvaltning Arne Ervik Innhold hva er kunnskapsbasert forvaltning? kobling politikk - forskning -forvaltning hva er forskningens oppgaver? forvaltningens
DetaljerEr norsk lakseproduksjon berekraftig?
Er norsk lakseproduksjon berekraftig? Ole Torrissen Professor, Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Programleder for Biologiske mekanismer, Havforskningsinstituttet 1 Jeg vil diskutere Hva er bærekraft?
DetaljerVanndirektivet og kystvannet
Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle
DetaljerKonsekvenser av taredyrking på miljøet:
Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS
DetaljerInnspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen
DetaljerPå tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg
På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting
DetaljerRelativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret
Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
DetaljerNINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad
NINA-timen Hardangerfjordseminaret 5. mai 2017 Norunn S. Myklebust, Ingeborg P. Helland og Geir H. Bolstad NINA Ikke-statlig (stiftelse) 250 ansatte 360 Mkr i omsetning Forskning, overvåking, kartlegging,
DetaljerHva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks?
Hva er problemet med at det rømmer oppdrettslaks? Disposisjon Rollefordeling mellom sektorer Trusselbilde/påvirkninger Overvåking Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling mellom sektorer St.prp. nr. 32
DetaljerMøre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1
Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer
DetaljerMiljøutfordringer i havbruksnæringen
Miljøutfordringer i havbruksnæringen Tema i dag: Havbruk i nasjonalt Kjell Inge perspektiv Reitan interaksjon kjell.i.reitan@ntnu.no med økosystemet NTNU Norges Avfallsproduksjon Teknisk Naturvitenskapelige
DetaljerRisikovurdering norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Medforfattere: Ann-Lisbeth Agnalt, Lasse Berg Andersen (Prendo), Kevin Glover, Bjørn Einar Grøsvik, Pia Kupka Hansen, Vivian Husa, Ørjan Karlsen,
DetaljerRisikorapport norsk fiskeoppdrett
Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES
Detaljer1. Mandat og avgrensing av rapport
Vedlegg til Faglig vurdering av konsekvenser av mulig kapasitetsøkning for produksjon av laks og regnbueørret for miljøvirkninger av lakselus, rømt fisk og regionale effekter av næringssaltutslipp og organisk
DetaljerHøring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram
Til Fiskeridirektoratet region Trøndelag Postboks 1225 Pirsenteret, 7462 Trondheim Høring: Oppdrett av torsk i Trondheimsfjorden - forslag til utredningsprogram Norges Naturvernforbund er svært bekymret
DetaljerLakselusrapport: Sommer 2012
Lakselusrapport: Sommer 2012 Mattilsynets oppsummering av utvikling av lakselus sommeren 2012 LAKSELUS: Sommer 2012 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået
DetaljerWWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge
WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,
DetaljerFiskeri og havbruk muligheter og motsetninger
Fiskeri og havbruk muligheter og motsetninger Geir Lasse Taranger forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet Polyteknisk forening, Oslo 6.11.17 Havforskningsinstituttet Nasjonalt institutt under Næring
DetaljerArbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland
Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring
DetaljerLakselus: Halvårssrapport nr 1
Lakselus: Halvårssrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mai 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen
DetaljerReetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014
Reetablering av laks på Sørlandet Foredrag på Krafttak for laksen i Sør Kristiansand 3-4. november 2014 Forskningssjef Kjetil Hindar Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Opplegg Forsuring
DetaljerTrafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget
Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget 1. Avgrense produksjonsområder 2. Vurdere status i områdene 3. Tiltak i forvaltningen Bjørn Olav Kvamme Fiskeridirektoratets Miljøseminar 2017 Florø, 8.-9. februar
DetaljerRisikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014
Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2014 Kevin Glover Terje Svåsand, Karin Kroon Boxaspen, Ørjan Karlsen, Bjørn Olav Kvamme, Lars Helge Stien og Geir Lasse Taranger (redaktører) 8 mai 2015 Hardangerfjordseminaret
DetaljerForeløpig statistikk. Bergen, juni Statistikk for akvakultur
Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring i Norge og i kyst-norge spesielt. Siden 1971 har Fiskeridirektoratet, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, samlet inn opplysninger fra
DetaljerDet faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet
Det faglige grunnlaget for Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger Forskningsdirektør Akvakultur, miljø og teknologi Havforskningsinstituttet Bergens Næringsråd, 21.03.2018 Lus - fortsatt vurdert å være
DetaljerSeksjon: Forvaltningsseksjonen. Deres referanse: Vår dato: Deres dato:
FISKERIDIREKTORATET Kyst- og havbruksavdelingen Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Jakob Bentsen Boks 8118 Dep Telefon: 46803982 Seksjon: Forvaltningsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 09/16299
DetaljerIntegrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
DetaljerUtfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet
Utfordringer og muligheter innenfor Trafikklyssystemet Geir Lasse Taranger og Ørjan Karlsen Havforskningsinstituttet Bergen Næringsråd, Bergen 14.03.19 Trafikklyssystemet Handlingsregel for forutsigbar
DetaljerStatistikk for akvakultur Foreløpig statistikk
Statistikk for akvakultur 2006 Foreløpig statistikk Forord I denne rapporten presenterer Fiskeridirektoratet innhentede opplysninger fra norsk akvakulturnæring. Opplysningene er innhentet fra matfisk-
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF
Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
DetaljerMiljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen
Miljøundersøkelser i tildelings- og driftsfasen Else Marie Stenevik Djupevåg Kyst og Havbruksavdeling Tilsynsseksjonen Tema: Regjeringens miljømål Risikovurdering forurensning og utslipp (HI) Fiskeridirektoratets
DetaljerStatus overvåking av rømt laks Terje Svåsand
Status overvåking av rømt laks Terje Svåsand Hardangerfjordseminaret 2017 Norheimsund, 5-6 mai Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks Prosjektleder: Vidar Wennevik Prosjektgruppen:
DetaljerHvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?
Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig
Detaljer13/ Svar til Fiskeri og kystdepartementet. Utdypet faglig bakgrunn for rådene. 1. Genetiske interaksjoner
13/12-2007 Svar til Fiskeri og kystdepartementet - Torskeoppdrett og stedegne stammer av kysttorsk Utdypet faglig bakgrunn for rådene 1. Genetiske interaksjoner Genetisk påvirkning på ville bestander er
DetaljerForvaltning av havbruk hva skjer?
Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig
DetaljerFAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS. Torbjørn Forseth
FAKTORER SOM PÅVIRKER LAKSENS STATUS Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Årlig statusvurdering basert på Innsig av laks til Norge og regioner overlevelse i havet Oppnåelse av gytebestandsmål
DetaljerStrategi for bærekraftig havbruk innspill fra WWF
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 mesmark@wwf.no info@wwf.no www.wwf.no 10. mars 2009 Strategi for bærekraftig havbruk innspill
DetaljerSituasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge
Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerSustainable food. Ole Torrissen
Sustainable food Ole Torrissen Det blir påstått At norsk lakseproduksjon utrydder villaksen Lakselusa dreper utvandrende smolt Rømt oppdrettslaks vatner ut villaksens gener At oppdrettsnæringen tømmer
DetaljerDen amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår
Resistance Board Weir prosjektet Etne, januar 2014 Den amerikanske laksefella Resistance Board Weir; eit nyttig verktøy for forvaltinga? Oppsummering første driftsår Øystein Skaala Litt bakgrunn for fella:
DetaljerStatistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2009
Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2009 Fiskeridirektoratet juni 2010 Statistikk for akvakultur 2009 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring
DetaljerFrancisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg
Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet
DetaljerStatistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2007
Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2007 Fiskeridirektoratet juni 2008 Statistikk for akvakultur 2007 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring
DetaljerOm statistikken Emnegruppe Akvakultur, Statistikk knyttet til akvakulturproduksjon
Om statistikken 1. Administrative opplysninger 1.1. Navn Statistikk for akvakultur 1.2. Emnegruppe Akvakultur, Statistikk knyttet til akvakulturproduksjon 1.3. Hyppighet og aktualitet Årlig undersøkelse.
DetaljerAvdeling Nordland
Avdeling Nordland 04.05.07 Fiskeridirektoratet region Nordland Postboks 323, Sjøgata 1, 8001 Bodø Høring: Oppdrett av torsk i Lissbørja og Storbørja, Velfjorden i Brønnøy kommune - forslag til utredningsprogram
DetaljerHvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?
Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..
DetaljerSøknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.
Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,
DetaljerStatistikk. Foreløpig statistikk for akvakultur 2008
Statistikk Foreløpig statistikk for akvakultur 2008 Fiskeridirektoratet juni 2009 Statistikk for akvakultur 2008 Foreløpig statistikk Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
DetaljerRømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015
Rømming 1-2015 Sporing av rømt oppdrettslaks fanget i Ørstaelva høsten 2015 Wennevik, V., Quintela, M., Sørvik, A.G.E., Skaala, Ø., Glover, K.A. Havforskningsinstituttet, Postboks 1870, Nordnes, 5817 Bergen
DetaljerForord. Foreløpig statistikk
Forord Akvakulturnæringen har en viktig rolle som verdiskapende næring i Norge og i kyst-norge spesielt. Siden 1971 har Fiskeridirektoratet, i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, samlet inn opplysninger
DetaljerVill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden. Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA
Vill laksefisk og akvakultur med vekt på Sognefjorden Kjetil Hindar Forskningssjef, NINA Rømt oppdrettslaks Innslag i elvene Effekt i ville bestander Lakselus på villfisk På vill laks og sjøørret Dødelighet
DetaljerMiljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014
Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger
DetaljerLakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.
Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene
DetaljerVannforvaltning og akvakultur
Vannforvaltning og akvakultur Håkon Gjengedal Hell, 18.09.2017 På agendaen: Kort om Vannforvaltning Akvakultur Vårt samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet
DetaljerRømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014
Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling
DetaljerVisjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling.
Visjoner om crossover og helhetlig sensorteknologi. Fra måling til handling. Lars Asplin. Havforskningsinstituttet. Workshop: Olje og gass møter havbruk. Måling, sensorer og monitorering. VilVite-senteret
DetaljerHvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett
Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett Geir Lasse Taranger og Tom Hansen Faggruppe Reproduksjon og
DetaljerLAKSELUS: KVARTAL 4 2011
LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med
DetaljerSamarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/3553 15.07.2013 Samarbeidet mellom miljøvernmyndighetene og fiskeri- og kystmyndighetene når det gjelder vannforvaltningsplanarbeid Miljøverndepartementet vil i samråd
DetaljerLakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017
Nr. 21 2017 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N ISSN 1893-4536 (online) www.imr.no Lakselusinfestasjon på vill laksefisk i mai 2017 FRAMDRIFTSRAPPORT TIL MATTILSYNET Rune Nilsen, Rosa Maria
DetaljerRømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag
Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften oppdatert kunnskapsgrunnlag Monika Haugland Seniorrådgiver Tromsø Rømt oppdrettsfisk i vannforskriften Datagrunnlag Påvirkningsanalysen Inkonsistens? Tiltak Planlagte
DetaljerHøringssvar forslag til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med laks, aure og regnbueaure i sjøvann 2009
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Kari
DetaljerFiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet
Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet Stein Mortensen Anne Berit Skiftesvik, Kjell H. Nedreaas Bakgrunn «Bærekraft» Forvaltningens behov for «verktøy»
DetaljerEi berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane
Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane Kommuneplankonferanse 27.10.09 Liv Holmefjord, fiskeridirektør Havet, kysten og dei marine ressursane
DetaljerKunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV)
Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) Åpnet 2007 Lokalisert ved HINT- Namsos Frode Staldvik, daglig leder Adresse: postboks 313 7800 Namsos laksesenteret@hint.no Tlf. 74212399 Mob. 41495000 WWW.klv.no
DetaljerVURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN
VURDERING AV BESTANDER ETTER NY KVALITETSNORM FOR VILLAKSEN Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Bengt Finstad Peder Fiske Harald Gjøsæter Morten Falkegård Atle Hindar Tor Atle Mo Audun
Detaljer