Statistikk for akvakultur Foreløpig statistikk

Transkript

1 Statistikk for akvakultur 2006 Foreløpig statistikk

2 Forord I denne rapporten presenterer Fiskeridirektoratet innhentede opplysninger fra norsk akvakulturnæring. Opplysningene er innhentet fra matfisk- og stamfisktillatelser for laks, regnbueørret og ørret, klekkeriog/eller settefisktillatelser for laks, regnbueørret og ørret, akvakulturtillatelser for andre marine fiskearter, samt skalldyrtillatelser i Tallmaterialet i rapporten for 2006 er å betrakte som foreløpige tall. Presenterte tall for årene er oppdaterte og endelige tall. Endelige tall blir publisert av Statistisk sentralbyrå i en egen rapport. Rapporten er utarbeidet av Fiskeridirektoratets Statistikkavdeling. Rapporten er også tilgjengelig på Fiskeridirektoratets internettside, Bergen, juni Statistikk for akvakultur

3 Innhold A. Sammendrag Side A.1. Matfiskproduksjon av laks, regnbueørret og ørret.. 7 A.2. Settefiskproduksjon av laks, regnbueørret og ørret... 7 A.3. Torsk.. 8 A.3. Andre marine fiskearter. 8 A.4. Skjell og skalldyr.. 9 A.5. Fôrforbruk. 9 A.6. Medisinering. 9 B. Om undersøkelsen B.1. Kilder.. 10 B.2. Innsamling av datamaterialet. 10 B.3. Bearbeiding av datamaterialet.. 10 B.4. Presentasjon 10 B.5. Usikkerhet. 10 B.6. Tap i akvakulturnæringen.. 10 C. Tabellverk C1. MATFISK-, STAMFISK- OG FOU-TILLATELSER FOR LAKS, REGNBUEØRRET OG ØRRET Tabell C.1.1. Antall akvakulturtillatelser per , samt antall tillatelser og selskaper i drift Tabell C.1.2. Sysselsetting 13 Tabell C.1.3. Beholdning av laks.. 14 Tabell C.1.4. Beholdning av regnbueørret.. 14 Tabell C.1.5. Tap i produksjonen av laks 15 Tabell C.1.6. Tap i produksjonen av regnbueørret Tabell C.1.7. Spesifisert beholdning av laks per Tabell C.1.8. Spesifisert beholdning av regnbueørret per Tabell C.1.9. Kjøp og interne mottak av laks.. 17 Tabell C Kjøp og interne mottak av regnbueørret Tabell C Salg av laks.. 18 Tabell C Salg av regnbueørret og annen ørret.. 18 C2. KLEKKERI- OG SETTEFISKTILLATELSER FOR LAKS, REGNBUEØRRET OG ØRRET Tabell C.2.1. Antall akvakulturtillatelser per , samt antall tillatelser og selskaper i drift.. 19 Tabell C.2.2. Sysselsetting 19 Tabell C.2.3. Beholdning av rognkorn. 20 Tabell C.2.4. Beholdning av yngel/settefisk per Tabell C.2.5. Tap i produksjonen av laksesmolt Tabell C.2.6. Tap i produksjonen av regnbueørret 21 Tabell C.2.7. Salg av settefisk for utsett i sjø C3. TORSK Tabell C.3.1. Antall akvakulturtillatelser per , samt antall tillatelser og selskaper i drift.. 23 Tabell C.3.2. Sysselsetting Tabell C.3.3. Beholdning av torsk 24 Tabell C.3.4. Tap i produksjonen av torsk.. 25 Tabell C.3.5. Salg av torsk. Mengde Tabell C.3.6. Salg av torsk. Verdi. 26 C4. ANDRE MARINE FISKEARTER (røye, kveite, piggvar etc) Matfisk- og stamfisktillatelser Tabell C.4.1. Antall akvakulturtillatelser per , samt antall tillatelser og selskaper i drift.. 27 Tabell C.4.2. Sysselsetting 27 Tabell C.4.3. Beholdning av andre marine fiskearter fordelt på fylke Statistikk for akvakultur

4 Side Tabell C.4.4. Beholdning av andre marine fiskearter fordelt på art Tabell C.4.5. Tap i produksjonen av andre marine fiskearter fordelt på fylker. 29 Tabell C.4.6. Tap i produksjonen av andre marine fiskearter fordelt på art.. 29 Tabell C.4.7 Salg av andre marine fiskearter. Mengde Tabell C.4.8. Salg av andre marine fiskearter. Verdi 30 Klekkeri- og yngeltillatelser (inkl. torsk) Tabell C.4.9. Antall akvakulturtillatelser per , samt antall tillatelser og selskaper i drift.. 31 Tabell C Sysselsetting 31 Tabell C Salg og interne leveranse av yngel/småfisk til matfisktillatelser.. 32 Tabell C Salg og interne leveranser av yngel til andre settefisktillatelser.. 32 C5. SKJELL OG SKALLDYR Tabell C.5.1. Antall akvakulturtillatelser per , samt antall tillatelser og selskaper i drift.. 33 Tabell C.5.2. Sysselsetting 33 Tabell C.5.3. Salg av skjell og skalldyr C6. ANNET Tabell C.6.1. Omsetning av fôr Tabell C.6.2. Forbruk av legemidler i havbruksnæringen Tabell C.6.3. Bruk av leppefisk i matfiskproduksjon av laks og regnbueørret.. 35 D. Vedlegg Vedlegg 1. Vedlegg 2. Begrepsdefinisjoner Metode for beregning av størrelser for selskap som ikke har sendt inn skjema til undersøkelsen Vedlegg 3. Spørreskjema for matfisk- og stamfisktillatelser for 2006 Vedlegg 4. Spørreskjema for klekkeri- og settefisktillatelser for 2006 Vedlegg 5. Spørreskjema for tillatelser for andre marine fiskearter for 2006 Vedlegg 6. Spørreskjema for skalldyrtillatelser for 2006 Statistikk for akvakultur

5 A. Sammendrag A.1. Matfiskproduksjon av laks, regnbueørret og ørret Tillatelser i drift Vi har tilskrevet 991 tillatelser for matfisk-, stamfisk og FOU tillatelser. I tillegg til tillatelsene vi har mottatt svar fra, har vi beregnet størrelser for 41 tillatelser. 909 tillatelser var i drift i Det er en liten nedgang fra 2005, da det totale antall tillatelser i drift var 917. Utsett I 2006 ble det utsatt 186 millioner laksesmolt og 28 millioner regnbueørret. I 2005 var utsettet på 161 millioner laksesmolt og 22 millioner regnbueørret. Alle fylker hadde en oppgang i utsett av laksesmolt. Størst prosentvis økning i utsett av laksesmolt hadde Nord-Trøndelag, mens Rogaland hadde lavest prosentvis økning i utsett av laksesmolt fra 2005 til 2006 Når det gjelder utsett av regnbueørret så er det store variasjoner mellom fylkene. De fleste fylker hadde imidlertid en økning i utsettet av regnbueørret fra 2005 til Fremdeles er det Hordaland og Møre og Romsdal som er fylkene med høyest utsett av regnbueørret. Beholdning Beholdningen (biomassen) av laks økte fra tonn per til tonn per , mens biomassen av regnbueørret økte fra tonn til tonn i samme periode. Tap i produksjonen Det innsamlede materiale viser at 90,4 prosent av laksen og 90,9 prosent av regnbueørreten, som ikke går til konsum (tap), blir talt opp og destruert, enten mens fisken er i sjøen eller som utsortering i slakteri. De øvrige årsaker til tap er rømming, predatorer, tyverier etc. Som følge av økt produksjon av laks og regnbueørret har det totale tapet av laks i produksjonen gått opp fra 2005 til Definisjon på de ulike årsakstype er nærmere spesifisert under vedlegg 1 Begrepsdefinisjoner. Smoltpris Gjennomsnittsprisen på laksesmolt økte fra kr 7,10 i 2005 til kr 7,46 i 2006 (5 prosent), mens gjennomsnittsprisen på regnbueørret økte fra kr 5,43 i 2005 til kr 6,57 i 2006 (21 prosent). Salg Salg av laks (rundvekt) økte fra tonn i 2005 til tonn i Salg av regnbueørret (rundvekt) gikk også opp i samme tidsrom fra tonn i 2005 til tonn i Salgspris Gjennomsnittlig salgspris (til oppdretter) på laks økte med om lag 18 prosent fra 2005 til Oppnådd gjennomsnittspris på laks i 2006 er beregnet til kr 24,54, mens gjennomsnittsprisen for 2005 ble beregnet til kr 20,77. Også gjennomsnittlig salgpris på regnbueørret gikk opp fra 2005 til Gjennomsnittlig salgspris på regnbueørret var kr 21,34 i 2005 og for 2006 kr 25,09; en økning på 17,5 prosent. Vær oppmerksom på at for enkelte oppdrettere vil prisen representere en netto pris; dvs. pris etter at kostnader vedrørende slakting/pakking av fisk er fratrukket. A.2. Settefiskproduksjon av laks, regnbueørret og ørret Tillatelser i drift Vi har i alt tilskrevet 277 tillatelser (kommersielle og forskning) for klekkeri-/settefiskproduksjon av laks, regnbueørret og ørret. Av disse har vi mottatt svar fra 251 tillatelser. Av de 26 manglende tillatelsene har en beregnet størrelser for 15 tillatelser, mens det for de øvrige tillatelsene ikke har latt seg gjøre å beregne størrelser fordi selskapet ikke var i drift året før Statistikk for akvakultur

6 Dermed var det 226 klekkeri-/settefisktillatelser for laks, regnbueørret og ørret i drift i I 2005 var det 220 konsesjoner i drift. De siste årene er det blitt mer og mer vanlig at et selskap eier flere tillatelser. Det er også tilfellet for klekkeri- /settefisktillatelsene for laks, regnbueørret og ørret. De 226 tillatelsene i drift i 2006 var eid av 152 selskap. Antallet er hentet fra fylkesstatistikken, da noen selskaper har tillatelser i flere fylker er det reelle tallet noe mindre ca. 140 selskap. Salg Totalt salg (inkl. interne leveranser) av smolt og settefisk til selskap med matfiskproduksjon i 2006 er oppgitt til å være 175 millioner laksesmolt og 24 millioner regnbueørret. Fra 2005 til 2006 gikk gjennomsnittlig smoltpris på laks opp med 3,2 prosent til kr 7,71, mens gjennomsnittlig pris på regnbueørret økte med 7,2 prosent i samme periode til kr 6,74. Beholdning Beholdningen av yngel per var på 171,5 millioner laks og 7,1 millioner regnbueørret. Tilsvarende tall i 2005 var 139,7 mill. lakseyngel og 6,4 millioner regnbueørret. Tap i produksjonen For 2006, som for årene før, viser tallene at årsakene til tap i produksjonen av yngel og settefisk alt vesentlig fordeler seg på død fisk og destruksjon. Definisjon på de ulike årsakstype er nærmere spesifisert under vedlegg 1 Begrepsdefinisjoner. A.3. Torsk Tillatelser i drift I 2006 var det 103 selskap med produksjon av torsk. Disse selskapene oppgir å ha produksjon i 213 tillatelser for torsk. Antall selskap med produksjon av torsk gikk ned, mens antall tillatelser med torsk økte fra 2005 til Beholdning Beholdningen av yngel og småfisk per var på 15,5 millioner fisk. Tilsvarende tall for 2005 var 12,4 millioner fisk. Tap i produksjonen Vi har for første gang samlet inn årsaken til tap i produksjonen av torsk. Tallene viser at årsaken til tap av torsk i produksjon alt vesentlig fordeler seg på dødfisk og annet. Definisjon på de ulike årsakstypene er nærmere spesifisert under vedlegg 1. Begrepsdefinisjoner. Salg Salg av torsk, målt i rundvekt, økte kraftig fra tonn i 2005 til tonn i prosent av den solgt torsken har sin opprinnelse fra yngel klekket i fangenskap. Andelen av villfanget småfisk er kraftig redusert fra 2005 til Salgsprisen på torsk økte i samme periode fra kr 21,23 i 2005 til kr 23,57 i A.4. Andre marine fiskearter Andre marine fiskearter omfatter produksjon av marine fiskearter som kveite, røye, piggvar, etc. Tillatelser i drift I 2006 var det 51 selskap med produksjon av andre marine fiskearter. Disse selskapene oppgir å ha produksjon i 67 tillatelser for andre marine fiskearter. Antall selskap med produksjon av andre fiskearter gikk ned fra 2005 til Salg Det ble solgt tonn av andre marine fiskearter i En oppgang fra tonn i Ser en nærmere på salg av andre marine fiskearter finner en at salg av kveite utgjorde tonn i 2006, mens salg av røye utgjorde 881 tonn. Statistikk for akvakultur

7 A.5. Skjell og skalldyr Skjell- og skalldyr omfatter først og fremst produksjon av kamskjell, østers og blåskjell. I tillegg finnes det også produksjon av kongekrabbe, kråkebolle, hummer, etc. Tillatelser i drift Vi har i alt tilskrevet 740 tillatelser (kommersielle og forskning) for skjell og skalldyr. Av disse konsesjonene har vi fått tilbakemelding fra 651 tillatelser om at 362 tillatelser var i drift i Disse tillatelsene er eid av 219 selskap. For denne gruppen har vi ikke beregnet størrelser for tillatelser der vi mangler opplysninger. Ut fra de opplysninger en har, anser en det for sannsynlig at det kun er noen få av disse tillatelsene som var i drift i Salg Det ble i 2006 solgt tonn skjell (kamskjell, østers og blåskjell). I tillegg ble det solgt 30 tonn av andre arter (kreps, hummer etc.). Det er kvantum av blåskjell som utgjør hoveddelen av salget av skjell. Kvantum blåskjell har imidlertid gått ned fra tonn i 2005 til tonn i A.6. Fôrforbruk I 2005 ble det omsatt tonn fôr. Det vil si et gjennomsnittlig fôrforbruk på tonn per måned. Fôrforbruket økte med tonn fra 2005 til Det oppgitte fôrforbruket inkluderer alle typer akvakulturproduksjon. A.6. Medisinering Det totale salg av legemidler til behandling av fisk i akvakulturnæringen var på kg i Tilsvarende tall for 2005 var på kg. Statistikk for akvakultur

8 B. Om undersøkelsen B.1. Kilder I januar/februar 2007 ble samtlige akvakulturtillatelser for matfisk-, stamfisk-, klekkeri- og settefiskproduksjon av laks, regnbueørret og ørret tilskrevet. I tillegg ble samtlige innehavere av tillatelser for andre fiskearter enn laks og ørret, samt tillatelser for skalldyr tilskrevet. I alt ble innehavere av 991 matfisktillatelser og 277 klekkeri-/settefisktillatelser for laks, regnbueørret og ørret tilskrevet. I tillegg ble innehavere av 692 tillatelser for andre marine fiskearter enn laks og ørret og 740 tillatelser for skalldyr tilskrevet (prøvetillatelser er ikke tatt med B.2. Innsamling av datamaterialet Med utgangspunkt i selskapets organisasjonsnummer har vi sendt ut ett skjema til hvert av selskapene. Selskapene har fått tilsendt et skjema utfylt med opplysninger om selskapets tillatelsesnummer(e), navn, adresse og beholdningstall (gjelder ikke skjell- og skalldyr). De selskap som har tillatelser i flere fylker har fått tilsendt ett skjema for hvert fylke. B.3. Bearbeiding av datamaterialet Etter at materialet er kommet inn til Fiskeridirektoratet blir opplysningene kvalitetssikret og registrert elektronisk. Materialet blir deretter testet for mulige uoverensstemmelser. For selskap som vi ikke har mottatt opplysninger for i 2006 har vi beregnet sentrale produksjonsstørrelser (se vedlegg 2 Metode for beregning av størrelser for selskap som ikke har sendt inn skjema til undersøkelsen). For selskapene med matfiskproduksjon av laks, regnbueørret og ørret har vi ved beregning av sentrale størrelser tatt utgangspunkt i opplysninger innhentet i forbindelse med den månedelige biomasserapportering til Fiskeridirektoratet, samt innsendte opplysninger for B.4. Presentasjon Dekningsgraden for hele landet for 2006-undersøkelsen var per juni 2007 omlag 92 prosent. Etter å ha innarbeidet sentrale produksjonsstørrelser fra selskap som ikke har sendt inn skjema dekker tallmaterialet i denne statistikken samtlige akvakulturtillatelser per januar Selv om en har måttet beregne sentrale produksjonsstørrelser for et mindre antall tillatelser, mener Fiskeridirektoratet at materialet er av en slik kvalitet at det kan presenteres i en foreløpig statistikk. B.5. Usikkerhet Grunnet ovennevnte beregning og det forhold at en har innhentet opplysningene fra flere kilder, vil en finne enkelte uoverensstemmelser i sammenligning av tallmaterialet i ulike tabeller. Spesielt vil en peke på tabell C.1.9. og C Kjøp og interne mottak av laks og regnbueørret og tabell C.2.7. Salg av settefisk for utsett i sjø. B.6. Tap i akvakulturnæringen B.6.1. Matfiskproduksjon Opplysninger om tap i produksjonen er hentet inn fra selskapene med matfisktillatelser for laks, regnbueørret, torsk og andre fiskearter. Årsaker til tap er delt inn i gruppene dødfisk, utkast fra slakteri, rømming, annet uforklarlig svinn og tellefeil (Se vedlegg 1 Begrepsdefinisjoner ). Statistikk for akvakultur

9 For laks og regnbueørret har vi ved presentasjon av tap for tidligere år ( ) valgt å fordele tap av fisk på de samme årsaksgruppene som nevnt ovenfor. Dette er gjort for at tallene skal være sammenlignbar med tilsvarende tall for B.6.2. Settefiskproduksjon Opplysninger om tap i produksjonen er hentet inn fra selskapene med klekkeri-/settefisktillatelser for laks og regnbueørret. Årsaker til tap er delt inn i gruppene dødfisk, destruksjon, rømming, annet uforklarlig svinn og tellefeil (Se vedlegg 1 Begrepsdefinisjoner )- Statistikk for akvakultur

10 Statistikk for akvakultur

11 C. TABELLVERK C1. MATFISK- OG STAMFISKTILLATELSER FOR LAKS, REGNBUEØRRET OG ØRRET Tabell C.1.1. Antall akvakulturtillatelser per , samt antall tillatelser og selskap i drift TILLATELSER SELSKAP Fylke per i drift 1) i drift 1) Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Inkluderer tillatelser som er beregnet i drift. Se Kapittel B.3 "Bearbeiding av datamateriale" for mer informasjon. Tabell C.1.2. Sysselsetting ANTALL PERSONER ANTALL TIMER 1) Fylke Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Fiskeridirektoratet definerer ett årsverk til 1845 timer (Det samme timetallet som Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning bruker i sin rapport Driftsgranskinger i jord- og skogbruk). Statistikk for akvakultur

12 Tabell C.1.3. Beholdning av laks. Antall Uttak Uttak Uttak Beholdn. tidligere fjorårets årets Beholdn. per 1.1. Utsatt 1) generasj. generasj. generasj. Tap 2) per ) Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Tabell C.1.4. Beholdning av regnbuørret. Antall Uttak Uttak Beholdn. fjorårets årets Beholdn. per 1.1. Utsatt 1) generasj. generasj. Tap 2) per ) Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) ) ) ) Jfr. tabell 1.9. og for detaljerte opplysninger om kjøp/interne mottak av smolt/settefisk. 2) Jfr. tabell 1.5. og 1.6. for detaljerte opplysninger om tap. 3) Jfr. tabell 1.7. og 1.8. for detaljer om beholdning per fordelt på fiskeslag og generasjoner. 4) Inkl. også noe annen ørret Statistikk for akvakultur

13 Tabell C.1.5. Tap i produksjonen av laks. Antall Utkast Andre Død fisk fra slakteri Rømming årsaker Tellefeil Sum Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Totalt Relativ fordeling 83,1 % 4,4 % 2,9 % 6,7 % 2,9 % 100 % Tabell C.1.6. Tap i produksjonen av regnbueørret. Antall Utkast Annet Død fisk fra slakteri Rømming uforkl. svinn Tellefeil Sum Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Totalt Relativ fordeling 84,5 % 3,2 % 0,4 % 8,7 % 3,2 % 100 % ) ) ) ) Inkl. også noe annen ørret Statistikk for akvakultur

14 Tabell C.1.7. Spesifisert beholdning av laks per TIDL. GENERASJONER FJORÅRETS GENERASJON ÅRETS GENERASJON Antall Vekt Gj.snitt Antall Vekt Gj.snitt Antall Vekt Gj.snitt Fylke 1000 stk tonn kilo 1000 stk tonn kilo 1000 stk tonn kilo Finnmark 0 0 0, , ,14 Troms 0 1 5, , ,98 Nordland , ,06 Nord-Trøndelag , ,08 Sør-Trøndelag , ,96 Møre og Romsdal , ,93 Sogn og Fjordane , ,93 Hordaland , , ,96 Rogaland 2 2 1, , ,73 Øvrige fylker 0 1 4, , , , , , , , , , , , , , , , , ,94 Tabell C.1.8. Spesifisert beholdning av regnbueørret per FJORÅRETS GENERASJON ÅRETS GENERASJON Antall Vekt Gj.snitt Antall Vekt Gj.snitt Fylke 1000 stk tonn kilo 1000 stk tonn kilo Finnmark , ,87 Troms , ,46 Nordland , ,62 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag , ,42 Møre og Romsdal , ,78 Sogn og Fjordane , ,56 Hordaland , ,08 Rogaland , ,76 Øvrige fylker , , , , , , ) , , ) , , ) , ,73 1) Inkl. også noe annen ørret Statistikk for akvakultur

15 Tabell C.1.9. Kjøp og interne mottak av laks Antall Verdi Gj.snittspris Fylke 1000 stk 1000 kr kroner Finnmark ,38 Troms ,64 Nordland ,67 Nord-Trøndelag ,64 Sør-Trøndelag ,09 Møre og Romsdal ,61 Sogn og Fjordane ,78 Hordaland ,56 Rogaland ,52 Øvrige fylker , , , , , ,89 Tabell C Kjøp og interne mottak av regnbueørret Antall Verdi Gj.snittspris Fylke 1000 stk 1000 kr kroner Finnmark ,16 Troms ,94 Nordland ,20 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag ,08 Møre og Romsdal ,88 Sogn og Fjordane ,16 Hordaland ,85 Rogaland ,52 Øvrige fylker , , , ) , ) , ) ,04 1) Inkl. også noe annen ørret. Statistikk for akvakultur

16 Tabell C Salg av laks Mengde 2) Verdi 1) Gj.snittspris Fylke tonn 1000 kr kroner Finnmark ,00 Troms ,03 Nordland ,12 Nord-Trøndelag ,07 Sør-Trøndelag ,00 Møre og Romsdal ,84 Sogn og Fjordane ,07 Hordaland ,52 Rogaland ,68 Øvrige fylker , , , , , ,73 1) For en del oppdrettere er verdi oppgitt etter at utgifter til slakting/pakking er fratrukket. 2) Mengde oppgitt i rundvekt etter sulting og bløgging. Omregningsfaktorer: 1,125 for omregning fra sløyd vekt til rund vekt og 1,2857 for omregning fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. Tabell C Salg av regnbueørret og annen ørret REGNBUEØRRET ANNEN ØRRET Mengde 2) Verdi 1) Gj.snittspris Mengde 2) Verdi 1) Gj.snittspris Fylke tonn 1000 kr kroner tonn 1000 kr kroner Finnmark , Troms , Nordland , Nord-Trøndelag , Sør-Trøndelag , Møre og Romsdal , Sogn og Fjordane , Hordaland , Rogaland , ,00 Øvrige fylker , , , , , , ) , ) , ) ,69 1) For en del oppdrettere er verdi oppgitt etter at utgifter til slakting/pakking er fratrukket. 2) Mengde oppgitt i rundvekt etter sulting og bløgging. Omregningsfaktorer: 1,125 for omregning fra sløyd vekt til rund vekt og 1,2857 for omregning fra sløyd, hodekappet vekt til rundvekt. 3) Regnbueørret inkluderer salg av annen ørret Statistikk for akvakultur

17 C2. KLEKKERI- OG SETTEFISKTILLATELSER FOR LAKS, REGNBUEØRRET OG ØRRET Tabell C.2.1. Antall akvakulturtillatelser per , samt antall tillatelser og selskaper i drift TILLATELSER SELSKAP Fylke per i drift 1) i drift 1) Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Inkluderer tillatelser som er beregnet i drift. Se Kapittel B.3 "Bearbeiding av datamateriale" for mer informasjon. Tabell C.2.2. Sysselsetting ANTALL PERSONER ANTALL TIMER 1) Fylke Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Fiskeridirektoratet definerer ett årsverk til 1845 timer (Det samme timetallet som Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning bruker i sin rapport Driftsgranskinger i jord- og skogbruk). Statistikk for akvakultur

18 Tabell C.2.3. Beholdning av rognkorn. Antall LAKS REGNBUEØRRET 1) Beh Innlagt Beh Innlagt Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Inkl. også noe annen ørret. Ørret har ikke beholdning av rognkorn per Tabell C.2.4. Beholdning av yngel/settefisk per Antall LAKS REGNBUEØRRET 1) Tidlig Årets Totalt Alle generasjoner generasjon generasjon Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Inkl. også noe annen ørret. Statistikk for akvakultur

19 Tabell C.2.5. Tap i produksjonen av laksesmolt. Antall Død fisk Destruksjon Rømming Annet Tellefeil Sum Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Relativ fordeling 57,0 % 32,6 % 0,0 % 5,0 % 5,5 % 100,0 % Tabell C.2.6. Tap i produksjonen av regnbueørret (inkl også noe annen ørret). Antall Død fisk Destruksjon Rømming Annet Tellefeil Sum Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Relativ fordeling 74,6 % 17,6 % 0,0 % 6,1 % 1,7 % 100,0 % Statistikk for akvakultur

20 Tabell C.2.7. Salg av settefisk for utsett i sjø. Antall og verdi LAKS REGNBUEØRRET 1) TOTALT Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi Fylke stk kr stk kr stk kr Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Inkl. også noe annen ørret. Statistikk for akvakultur

21 C3. TORSK Tabell C.3.1. Antall akvakulturtillatelser og selskaper i drift TILLATELSER SELSKAP Fylke Per i drift i drift Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) ) ) ) ) 401 2) ) For 2002 er antall tillatelser i drift ikke tilgjengelig. 2) Inkl. klekkeri- og yngeltillatelser Tabell C.3.2. Sysselsetting ANTALL PERSONER ANTALL TIMER 1) Fylke Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Fiskeridirektoratet definerer ett årsverk til 1845 timer (Det samme timetallet som Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning bruker i sin rapport Driftsgranskinger i jord- og skogbruk). Statistikk for akvakultur

22 Tabell C.3.3. Beholdning av torsk. Antall INNGÅENDE BEH. UTSATT UTTAK TAP UTGÅENDE BEH. Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Oppdrettet fra yngel klekket i fangenskap 2) Oppdrett av villfanget fisk Statistikk for akvakultur

23 Foreløpige statistikk Tabell C.3.4. Tap i produksjonen av torsk. Antall Dødfisk Utkast Rømming Annet Tellefeil Sum Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Relativ fordeling 33,1 % 1,0 % 7,5 % 57,0 % 1,4 % 100 % Statistikk for akvakultur

24 Tabell C.3.5. Salg av torsk. Mengde TORSK Klekket yngel 1) Villfanget 2) Sum Fylke Tonn Tonn Tonn Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Oppdrettet fra yngel klekket i fangenskap 2) Oppdrett av villfanget fisk Tabell C.3.6 Salg av torsk. Verdi TORSK Klekket yngel 1) Villfanget 2) Sum Fylke 1000 kr 1000 kr 1000 kr Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Oppdrettet fra yngel klekket i fangenskap 2) Oppdrett av villfanget fisk Statistikk for akvakultur

25 C4. ANDRE MARINE FISKEARTER (Røye, Kveite, Piggvar, etc.) Matfisktillatelser Tabell C.4.1. Antall akvakulturtillatelser og selskaper i drift TILLATELSER SELSKAP Fylke Per i drift i drift Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) ) ) ) ) 405 2) ) For 2002 er antall tillatelser i drift ikke tilgjengelig. 2) Inkl. klekkeri- og yngeltillatelser Tabell C.4.2. Sysselsetting ANTALL PERSONER ANTALL TIMER 1) Fylke Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Fiskeridirektoratet definerer ett årsverk til 1845 timer (Det samme timetallet som Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning bruker i sin rapport Driftsgranskinger i jord- og skogbruk). Statistikk for akvakultur

26 Tabell C.4.3. Beholdning av andre marine fiskearter fordelt på fylker. Antall INNGÅENDE BEH. UTSATT UTTAK TAP UTGÅENDE BEH. Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Oppdrettet fra yngel klekket i fangenskap 2) Oppdrett av villfanget fisk Tabell C.4.4. Beholdning av andre marine fiskearter fordelt på art. Antall INNGÅENDE BEH. UTSATT UTTAK TAP UTGÅENDE BEH. Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Klekket 1) Villfanget 2) Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Røye Kveite Andre ) Oppdrettet fra yngel klekket i fangenskap 2) Oppdrett av villfanget fisk Statistikk for akvakultur

27 Foreløpige statistikk Tabell C.4.5. Tap i produksjonen av andre marine fiskearter fordelt på fylker. Antall Dødfisk Utkast Rømming Annet Tellefeil Sum Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Relativ fordeling 38,2 % 0,3 % 0,8 % 57,2 % 3,5 % 100 % Tabell C.4.6. Tap i produksjonen av andre marine fiskearter fordelt på art. Antall Dødfisk Utkast Rømming Annet Tellefeil Sum Fylke 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk 1000 stk Røye Kveite Andre Relativ fordeling - Røye 12,4 % 0,2 % 0,0 % 82,5 % 4,8 % 100 % Relativ fordeling - Kveite 44,4 % 0,9 % 1,9 % 46,5 % 6,3 % 100 % Relativ fordeling - Andre 49,0 % 0,0 % 0,5 % 49,3 % 1,2 % 100 % Statistikk for akvakultur

28 Tabell C.4.7. Salg av andre marine fiskearter. Mengde RØYE KVEITE ANDRE 3) Klekket Sum Klekket Sum Klekket Sum yngel 1) fanget 2) røye yngel 1) fanget 2) kveite yngel 1) fanget 2) andre Fylke Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker 0 0,4 0, , , , , , ) Oppdrettet fra yngel klekket i fangenskap 2) Oppdrett av villfanget fisk 3) Andre fiskearter: Piggvar, makrell, sei, ål og steinbit Tabell C.4.8. Salg av andre marine fiskearter. Verdi RØYE KVEITE ANDRE 3) Klekket Sum Klekket Sum Klekket Sum yngel 1) fanget 2) røye yngel 1) fanget 2) kveite yngel 1) fanget 2) andre Fylke 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr 1000 kr Finnmark/Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker , ) Oppdrettet fra yngel klekket i fangenskap 2) Oppdrett av villfanget fisk 3) Andre fiskearter: Piggvar, makrell, sei, ål og steinbit Statistikk for akvakultur

29 Foreløpige statistikk Klekkeri- og yngeltillatelser (inkl. torsk) Tabell C.4.9. Antall akvakulturtillatelser per , samt antall tillatelser og selskaper i drift TILLATELSER SELSKAP per i drift i drift Tabell C Sysselsetting ANTALL PERSONER ANTALL TIMER 2) Fylke Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) ) Tall for 2002 eller tidligere år er ikke tilgjengelig 2) Fiskeridirektoratet definerer ett årsverk til 1845 timer (Det samme timetallet som Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning bruker i sin rapport Driftsgranskinger i jord- og skogbruk). Statistikk for akvakultur

30 Tabell C Salg og interne leveranser av yngel/småfisk til matfisktillatelser. Antall og verdi TORSK KVEITE ANDRE TOTALT Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi Fylke stk kr stk kr stk kr stk kr Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Tabell C Salg og interne leveranser av yngel til andre settefisktillatelser. Antall og verdi TORSK KVEITE ANDRE TOTALT Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi Fylke stk kr stk kr stk kr stk kr Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker Statistikk for akvakultur

31 C5. SKJELL OG SKALLDYR Tabell C.5.1. Antall akvakulturtillatelser per , samt tillatelser og selskaper i drift TILLATELSER SELSKAP Fylke per i drift i drift Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) ) For 2002 er antall tillatelser i drift ikke tilgjengelig. Tabell C.5.2. Sysselsetting ANTALL PERSONER ANTALL TIMER 1) Fylke Menn Kvinner Totalt Menn Kvinner Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Øvrige fylker ) Fiskeridirektoratet definerer ett årsverk til 1845 timer (Det samme timetallet som Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning bruker i sin rapport Driftsgranskinger i jord- og skogbruk). Statistikk for akvakultur

32 Tabell C.5.3. Salg av skjell og skalldyr. Mengde og verdi KAMSKJELL ØSTERS BLÅSKJELL 2) ANDRE ARTER 1) Fylke Tonn 1000 kr Tonn 1000 kr Tonn 1000 kr Tonn 1000 kr Finnmark , Troms , Nordland ,1 4 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal 0 0 0, Sogn og Fjordane Hordaland , Rogaland Øvrige fylker 0 0 0, ,1 24, ,6 76 1,4 294, , , ) Andre arter: Kongekrabbe, kreps, hummer, o-skjell etc. Statistikk for akvakultur

33 C6. ANNET Tabell C.6.1. Omsetning av fôr i Tall i tonn Kilde: FHL - Fiskefôr og Fiskeridirektoratet Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember I alt Tabell C.6.2. Forbruk av legemidler i akvakulturnæringen Tall i kilo Kilde: Nasjonalt Folkehelseinstitutt Antibakterielle midler Anestesimidler Endo- og ectoparasittmidler I alt Tabell C.6.3. Bruk av leppefisk i matfiskproduksjon av laks og regnbueørret. Antall og verdi Selskap Leppefisk Leppefisk Gj.snitt Fylke Antall 1000 stk 1000 kr kroner Finnmark Troms Nordland ,50 Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal ,34 Sogn og Fjordane Hordaland ,23 Rogaland ,95 Øvrige fylker , , , , ,10 Statistikk for akvakultur

34 Vedlegg 1 Foreløpig statistikk Begrepsdefinisjoner Drift Dersom det har vært fisk, rogn eller yngel på tillatelsen hele eller deler av perioden , har vi i denne statistikken definert tillatelsen som å være i drift. Verdibegrep ved kjøp og salg Verdiene skal være oppgitt eksklusiv merverdiavgift. Mengde/vektbegrepet Mengder er stort sett oppgitt stykk fisk, kilo eller tonn. I forbindelse med vektangivelser er vekten oppgitt som rund vekt (dette gjelder ikke salg av skjell- og skalldyr). Tap av fisk i produksjon Fra og med årets undersøkelsen har også selskaper med produksjon av andre marine fiskearter rapportert tap i produksjonen på årsak. Tap av fisk fordeles på følgende årsaker: 1.) Selskaper med matfiskproduksjon (alle arter): Dødfisk: Antall fisk som er fysisk tatt opp av merden. Årsak til denne typen død kan være sykdom, sår, skader etc.uten at årsaken er nærmere spesifisert. Utkast fra slakteri: Antall fisk som er vraket på slakteriet. Fisken kan være vraket som følge av kjønnsmodning, defekter, lyter etc. Rømming Antall fisk som en antar er rømt i forbindelse med uhell. Annet tap Antall fisk som er tapt som følge av predatorer, tyveri og andre årsaker. Tellefeil Antall fisk justert i henhold til opprinnelig utsett. Eks. Dersom sortering/utslakting viser et høyere antall fisk enn opprinnelig registrert ved utsett, skal differansen føres inn som et positivt tall. Motsatt ved et lavere antall fisk. Da skal differansen føres som et negativt tall. 2.) Selskaper med settefiskproduksjon (laks, regnbueørret og ørret): Dødfisk: Antall døde yngel som er fysisk tatt opp av karene. Årsak til denne typen død kan være sykdom, sår, skader etc. Destruksjon Antall yngel som er tatt ut og destruert. Rømming Antall yngel som har rømt. Annet Antall yngel som er tapt som følge av andre uforklarlige årsaker. Tellefeil Justering av yngel i henhold til klekking og/eller kjøp. Statistikk for akvakultur 2006