Vannforvaltning og akvakultur

Transkript

1 Vannforvaltning og akvakultur Håkon Gjengedal Hell,

2 På agendaen: Kort om Vannforvaltning Akvakultur

3 Vårt samfunnsoppdrag Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø

4 Mrd. USD De største eksportnasjonene av sjømat , ,8 10 8,0 6,6 6,1 5,9 5,6 5 4,8 4,6 4,5 0 Kina Norge Vietnam Thailand USA Chile India Danmark Nederland Canada Kilde: FAO

5 Fiskeridirektoratets regioner og kontorer

6 Fiskeridirektoratets regioner og kontorer

7 Vår rolle i vannforskriftssammenheng Bidra med kunnskap fra vår sektor «Fotavtrykk» fra våre næringer Bidra til å gjennomføre og registrere tiltak

8

9 Økologisk klassifisering av kystvann

10 Fra: Svåsand T., Grefsrud E.S., Karlsen Ø., Kvamme B.O., Glover, K. S, Husa, V. og Kristiansen, T.S. (red.) Risikorapport norsk fiskeoppdrett Fisken og havet, særnr

11 Eksempel 1

12 Eksempel 2

13 Eksempel 3

14 Eksempel 4

15 Eksempel 5

16 Elver Fisk biologisk kvalitetselement i vannforekomst Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna Moderat tilstand: «Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser vesentlige tegn på menneskeskapt forstyrrelse, i den grad at en moderat andel av typespesifikke arter mangler eller forekommer i svært liten mengde»

17 Nasjonalt overvåkingsprogram: forekomst av rømt oppdrettslaks i vassdrag Ledes av HI på oppdrag fra Fiskeridirektoratet 140 vassdrag i vassdrag i 2015 Rapportene tilgjengelig på Fiskeridir.no og imr.no

18 Hensikt Hvorfor trenger vi egentlig en overvåking? (F) Uni Research

19 Hensikt Evaluere effektene av forebyggende og avbøtende tiltak innført i forhold til rømming Evaluere effektene av tiltaket nasjonale laksevassdrag og - laksefjorder Bidra med resultater i forhold til villaksnormen/vannforskrifta Grunnlag for akutte tiltak i regi av Fiskeridir. Grunnlag for gjenfangst og uttak etter utfiskingsforskriften (F) Uni Research

20 Forventning Overvåkingen må være en dynamisk prosess Må kunne svare opp både nye og eksisterende behov Må være fleksibel i valg og bruk av metoder Må ha som mål å være i front ift metodeutvikling og standardiseringer Må være kunnskapsbasert! (F) Uni Research

21 Kunnskap Kunnskap om totalt antall rømt fisk i innsiget danner grunnlag for å vurdere risiko til et gitt vassdrag eller region. Kunnskap om fordelingen av denne både i tid og rom viktig for å vurdere risiko. Kunnskap om rømmingstidspunkt og modningsgrad viktig for risikovurdering og planlegging av tiltak Kunnskap om mengde fisk fanget i sportsfiske, utfiskingstiltak og ved prøvetiltak vil her være viktig for å få et helhetlig bilde av risikoen. Andel restfisk i gytebestanden vil brukes til å vurdere om ytterligere tiltak må iverksettes Vassdrag med gjentatt høye innsig må vies ekstra stor oppmerksomhet i overvåkingsøyemed. Resultater fra sportsfiske, uttaksfiske, stamfiske, prøvefiske og gytefisktellinger vil alle inngå i en samlet vurdering av risiko for et vassdrag

22 Overvåking av genetisk integritet

23 Rømming fra kjent kilde Meldeplikt Fase 1: Plikt til gjenfangst Fase 2: Pålegg om utvidet gjenfangst i sjø Fase 3: Pålegg om overvåking og uttak i vassdrag

24 Fase 3: Pålegg om overvåking og uttak i vassdrag Åtte saker 2016 SELSKAP LOK. FYLKE ART ANT RØMTE VEKT, KG ANT ELVER Sjøtroll H Stualand H Regnbueørret Lingalaks Bergadalen H Laks SalmarN Kvitfloget T Laks Nova Sea Skonseng N Laks Bjørøya Raudøya S-Tr Laks Sjøtroll H Sundal H Regnbueørret g 1 K Strømmen Løypingsneset S & F Laks Akvafarm Storelva i Berg T Laks g SUM: 55

25 Rømming fra ukjent kilde 2016 Haugaland Sunnhordland: Over 50 tips om fangster til FMC Overvåking og uttak i 16 vassdrag igangsatt av Fiskeridirektoratet Rapporten tilgjengelig på Fiskeridir.no Utført av Uni Research

26 Uttaksprosjekt på Vestlandet høsten 2016 Finansiert av Fiskeridirektoratet, utført av Uni Research Uttak av rømt oppdrettslaks løpende i forbindelse med annet arbeid i vassdrag som ikke omfattes av andre prosjekter Omlag 30 vassdrag Rapport kommer

27 OURO Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking mv av rømt oppdrettsfisk Pliktig avgift Sammenslutningen skal planlegge og dekke utgifter for å redusere forekomst av rømt oppdrettsfisk i elver der innslaget er uakseptabelt. Skal bruke resultatene fra det nasjonale overvåkingsprogrammet Styre: tre medlemmer fra næringen, to fra forvaltningen Fiskeridirektoratet sentralt er klageinstans

28 OURO plan for 2016 Glomma Årøyelva Fustavassdraget Suldalslågen Daleelva Beiarvassdraget Etneelva Gaula i Sunnfjord Laksåga Fjæraelva Jølstra Elvegårdselva Rosendalselvene Gloppenelva Salangsvassdraget Jondalselva Eidselva Skøelvvassdraget Kinso Ørstadelva Målselvvassdraget Granvinvassdraget Oselva Nordkjoselva Steinsdalselva Surna Oksfjordvassdraget Oselva Teksdalselva Burfjordelva Daleelva Steinsdalselva Storelva Haugsdalselva Namsen m sideelver Vikja Salvassdraget

29 El-fiske Undersøkelse våren 2015 (Rogaland, Hordaland, S&F) Undersøkelse våren 2016 (M&R, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark)

30 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg

31 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet 2015 Funn ved 6 av 25 lokaliteter

32 El-fiske 2016 Fylke Ant anlegg Utført av Funn M&R 3 Rådgivende B. - Sør-Trøndelag 3 Rådgivende B. - Nordland 3 Ferskvannsbiologen - Troms 3 Ferskvannsbiologen 1 anlegg Finnmark 2 Naturtjenester i Nord Totalt 14

33 El-fiskeaksjon Funn ved 7 av 39 anlegg på landsbasis Tilsvarer 18 % av anleggene i undersøkelsen

34