Miljø i fokus- dette jobber vi med i FHL Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Rådgiver miljø og marine arter

Transkript

1 Miljø i fokus- dette jobber vi med i FHL Miljøseminar Florø Trude H Nordli, Rådgiver miljø og marine arter

2 Agenda 1. Bærekraftig sjømatproduksjon a. Rømming b. Miljøfondet c. Lus d. Organiske utslipp 2. Behov for kunnskapsbasert forvaltning av kyst- og havområdene for å sikre grunnlaget for matproduksjon 3. Forvaltning av villaksen 4. Vannrammedirektivet

3 Vår miljøpolitiske målsetting Sjømatproduksjonen skal være bærekraftig, og miljøforurensninger skal ikke begrense mulighetene for å produsere trygg sjømat.

4 Rømming

5 Rømming av fisk fra havbruk Full åpenhet. Nullvisjon. Kraftig reduksjon i antall rømt fisk og hendelser Mindre innslag av rømt fisk i mange lakseelver Strengere regelverk, sertifiseringer, FoU, kompetanseheving, kollektiv læring hendelser og fokus på nestenuhell Jobber videre med å finne løsning på sporing Slakt et kvantum laks (t onn rund vekt) Slaktet kvantum Rømt laks Rømt laks (antall '000) 2012: rømte laks fordelt på 10 hendelser År

6 Miljøfondet videreføres: tiltak i mer enn 60 vassdrag Gode resultater så lagt: Mange rapporter om lite rømt laks i elvene Ny og viktig kunnskap er generert, overvåkingsmetodene må forbedres

7 Resultat fra 62 undersøkte elver- innslag rømt oppdrettsfisk 2011 og 2012 Årstall Undersøkte elver Undersøkte laks Antall rømte laks % innslag Median Elver <5% innslag Elver 5-10% innslag Elver>10% innslag , ,5% 3,4% 8 (67%) 2 (17%) 2(17%) , ,5% 1,6% 48 (77%) 7 (11%) 7(11%) laks er undersøkt 82% av vassdragene har brukt skjellanalyser Summert på landsbasis var innslaget av rømt laks 4,5% i 2011, og 2,5% i Medianverdiene for innslag av rømt laks 3,4% i 2011 og 1,6% innslag i I denne store undersøkelsen i 2012 hadde altså halvparten av elvene 1,5% eller lavere innslag av rømt laks. Hovedvekten av undersøkelsene er gjort under sportsfisket på sommeren, i tillegg er noen vassdrag undersøkt senere på høsten.

8 Lite oppdrettslaks i elvene på Vestlandet Undersøkelser av laks i 26 elver på Vestlandet i 2012 viser at innslaget av rømt oppdrettslaks er lavere enn ventet.

9 Innslag av oppdrettsfisk i elvene på Vestlandet Det gjennomsnittlige innslaget i elvene på Vestlandet var 4,9% i 2012, og 19 av elvene har mindre enn fem prosent rømt fisk. På landsbasis er over laks i 62 vassdrag undersøkt de to siste årene, og i 2012 var det gjennomsnittlige innslaget av rømt fisk på 2,5%.

10 Oktober 2013 Fidir : Uakseptabel rømmingssituasjon Foto: SINTEF Fiskeri og havbruk I den senere tid har det vært meldt om mye rømt oppdrettsfisk på Sørvestlandet. I Ryfylke og Sunnhordland har det vært rømninger hos en eller flere oppdrettsaktører, uten at det er meldt til Fiskeridirektoratet og blitt iverksatt gjenfangst. Situasjonen viser at enkeltaktører i næringen opptrer miljømessig uforsvarlig, og samtidig setter omdømmet til hele næringen på spill, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord.

11 Hva har vi oppnådd med Miljøfondet? Dokumentasjon på innslag av oppdrettslaks i elver over hele landet. Bidra til å påvirke rammebetingelser for næringen. Uttak av oppdrettslaks fra elvene Kunnskap om oppdrettslaksens adferd og vandringsmønster til villaks og oppdrettslaks Ulike sporings- og identifikasjonsmetoder har blitt utredet

12 Lusearbeidet

13 Mål og strategi Mål: 1. Vedvarende lave lusenivå, 2. med marginal bruk av legemidler. Strategi: 1. Hensiktsmessig geografisk plassering av lokaliteter. 2. Koordinerte brakklegginger i hensiktsmessige soner. 3. Ikke-medikamentell kontroll med lusemengden i merdene. 4. Koordinert reduksjon av lusemengden ved hjelp av biologisk, mekanisk og eventuell medikamentell behandling i en optimal kombinasjon etter omforente kriterier.

14 Hele landet Totalt antall VOKSNE HUNNLUS og antall laksefisk i havbruk Totalt antall voksne hunnlus Gjennomsnittlig antall laksefisk (1000) Antall laksefisk

15 Når blir ulike ikke-medikamentelle metoder for lusekontroll kommersielt tilgjengelig? BOLAKS (ferskvann) VANN GLAXUS (blåskjell) BLÅSKJELL RENSEFISK BIOMAR (Focus lice Q) SKRETTING (Protec 2) FJORDFORSK SOGN (blåskjell) HI (felle) FÔR MEKANISK SKJERMING FLATSETSUND (spyler) EWOS (Robust II) CTM LYNG (mekanisk) OPTISK SKAMIK (mekanisk) SKRETTING (Target 2) STRØM SKRETTING (Protec) AKVAFUTURE (lukket pose) EGERSUND G. (snorkel) KYST- INKUBATOREN (ferskvann) AVL SKRETTING (Target) BIOMAR (Focus lice) BOTNGAARD (permaskjørt) BECK (optisk) VI (vaksine) RENSEFISK SALMOBREED (avl) EWOS (Robust) CALANUS (planktonduk) SFD/IRIS (strøm) OCEA (termisk) AQUA GEN (avl) SLRC (vaksine)

16 Morgendagens kontrollregime Medikamentell reduksjon Mekanisk og biologisk fjerning Mekanisk hinder Biologisk hinder

17 Næringssalter

18 Næringssalter og organisk materiale HI og ekspertgruppe: næringssalter ikke et problem i det store bildet En ressurs som kan nyttes i IMTA og CO2- fangst? Miljøovervåkning på alle lokaliteter Full åpenhet: Miljøforvaltningen hevder det er et problem Fiskerimyndighetene må ha/ta mer ansvar

19 Forvaltning

20 Kunnskapsbasert forvaltning Ett bedre koordinert tilsyn Sjømatmyndighetene mer tydelige Fokusere på muligheter Forholde seg til politiske vedtak Ta i bruk oppdatert kunnskap Skaffe kunnskap der det mangler, mindre bruk av "føre-var" Samarbeid og helhetssyn

21 Villaksen: Vi er bekymret for det mangelfulle faktagrunnlaget som brukes

22 Villaks: Kollaps mot slutten av 1980-tallet fellesnevner? Nominell fangst av laks i Nord-Atlanteren Kilde: ICES Report of the Avisory Committee: North Atlantic Stocks, as reported to NASCO 2011, tab

23 Forvaltningen av villaksen må endres Laksefiske er næring og bevaring av art Villaksforvaltningen lære av forvaltningen av marine arter (også næring og bevaring av art) Fokus på hver elv fremfor bestand i område og forhold i havet Noen få forskere som brukes i flere roller, lite kvalitetssikring, ref, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Kvalitetsnorm for villaks ensidig fokus Laksefiske basert på egenkontroll, ikke myndighetstilsyn Må ha mer fokus på alle trusselfaktorer og forbedringstiltak fremfor negativt fokus på havbruk

24 Vannrammedirektivet

25 Vannrammedirektivet I utgangspunktet en ressurs rent vann viktig for sjømatnæringen Mye mer fokus på effekt av havbruk i Norge enn i Skottland og Irland Mulighet for at vannrammedirektivmyndighetene (sektoroverbyggingen) overstyrer sektormyndighetene. Uavklart ansvarsforhold. Fiskeridirektoratet og Mattilsynet mye mer på banen nå, men mangler nødvendig backing fra NFD Udemokratiske prosesser, lite innsyn, lite reell involvering

26 Takk for meg!