Antall oppdrettslaks og voksne hunnlus

Transkript

1 Antall laks og lus x 1 Total mengde voksne hunnlus har gått ned siden 21, og er mindre enn i 25 Ved å kombinere Fiskeridirektoratets statistikk for beholdningen av oppdrettslaks med Lusedata sine tall for gjennomsnittlig antall voksne hunnlus pr laks, kan vi regne ut en indeks for variasjonen i total mengde hunnlus fra år til år, fra måned til måned, og fra uke til uke etter 212. Når vi multipliserer totalt antall laks i merdene en måned, og multipliserer med gjennomsnittlig antall hunnlus denne måneden, får vi et estimat for totalt antall hunnlus i angjeldende måned. I perioden var variasjonen fra 11 millioner i mai 213 til 25 millioner i oktober 29. Dette måltallet fungerer bra som en indeks som beskriver utviklingen over tid. Fiskeridirektoratets statistikk dekker perioden etter 25. I figuren nedenfor er det satt inn tall for antall laks i merdene utregnet som et gjennomsnitt for 12-månedersperioden hvert år (røde søyler), gjennomsnittlig antall voksne hunnlus (svart kurve), og indekstallet for totalt antall hunnlus (blå søyler). Skalaen på y-aksen viser antall laks og antall lus. Gjennomsnittlig antall hunnlus pr laks er multiplisert med 1 6 for å gjøre kurven synlig i grafen, og illustrerer utviklingen fra år til år. Det er satt inn en polynomisk trendlinje for gjennomsnittlig antall hunnlus gjennom året Antall oppdrettslaks og voksne hunnlus Indeks Antall laks Hunnlus Poly. (Hunnlus) Figuren illustrerer at antall laks i merdene har doblet seg fra 2. i 25 til 4. i 218. Tallene for 218 gjelder tom oktober. Høyest totalantall lus, regnet som et gjennomsnitt av månedsgjennomsnittene, hadde vi i 21 (116 millioner), og minst i 25 (38 millioner). Det er imidlertid ikke stor forskjell i lusemengde mellom perioden før 29 og de siste årene. Totalmengden av reproduserende lus har altså ikke økt proporsjonalt med beholdningen av laks. Dette fordi gjennomsnittlig antall lus har gått ned. Dette er illustrert i neste figur, som dekker perioden etter 22. Lusedatas tall går tilbake til dette året, men tallene kan mistenkes for å være unøyaktige før 212, da det ble innført et nytt telleregime.

2 Antall lus x 1 Gjennomsnittlig antall hunnlus pr laks,4,35,3,25,2,15,1,5 De høye gjennomsnittsverdiene for 29 og 21 skyldes mye lus i september, oktober og november disse årene. Årsgjennomsnittet påvirkes i høy grad av lusemengden om høsten, som illustrert i figuren under Månedlig luseindeks Mengde hunnlus under smoltutvandringen Med tanke på dagens forvaltningsregime, er det mer interessant å se på mengde hunnlus i villaksens utvandringsvindu enn årsgjennomsnittet. Figuren under viser indeksverdien for mai i hvert av årene i perioden, og neste figur gjelder tilsvarende for juni (som er mest relevant for Nord-Norge). En tilsvarende figur for april er temmelig lik den for mai.

3 Antall lus x 1 Antall lus x 1 Indeks for voksne hunnlus i mai Indeks for voksne hunnlus i juni Figurene illustrerer at 213 skiller seg ut som «et godt lusår for villaksen». Indeksen er spesielt lav i hele perioden april-juni. Årene skiller seg ut som spesielt dårlige år, i likhet med juni og april noen år også før 213. Er disse variasjonene noe som kan spores i statistikken for mengde villaks på innsig mot kysten? Det var en 3-4-dobling i totalt antall lus i mai fra 213 til Hvis det er sant at lusa dreper villaks på et ikke-bærekraftig nivå, burde vi forvente å finne avtrykk av det gode lusåret 213 og de dårlige årene som kom etterpå. Men det finner vi ikke. Ingen sammenheng mellom total mengde reproduserende lus og villaksinnsiget i påfølgende år Figuren nedenfor er kopiert fra det Vitenskapelige råd for villaksforvaltning sin siste rapport, publisert i 218, og med oppdaterte tall tom

4 Det er kanskje mulig å tolke økningen i innsiget fra 213 til 214 og 215 som et resultat av mindre lakselusindusert dødelighet i 213. Men så kom det en ny oppgang til en ny topp i 217, etter de 2 verste lusårene i perioden Når vi går dypere inn i dette, og bruker PFA-beregningene gjengitt i ICES wgnas-rapporten for 218 2, får vi følgende tabell med nøyaktige tall for PFA (Pre Fishery Abundance innsiget mot kysten før laksen utsettes for beskatning): Indeks mai PFA 1SV Det internasjonale havforskningsrådets Working Group on North Atlantic Salmon (wgnas)

5 Antall laks Antall lus x 1 I tabellen er mai-indeksen sammenlignet med PFA for 1-sjøvinterlaks (smålaks) forskjøvet med 1 år, for å sjekke om det er en sammenheng mellom lavt lusenivå i mai og innsiget av smålaks året etter. Det er altså PFA 1SV for 214 som står i samme rad som mai-indeksen for 213. En god del smålaks er i virkeligheten er 2SV, men PFA-beregningen gjelder ikke laksestatistikkens smålaks, bare genuine 1SV, som alle kommer tilbake året etter. Figuren nedenfor illustrerer at det ikke er en sammenheng. Ingen sammenheng mellom luseindeksen for mai og PFA for 1SV året etter PFA 1SV Indeks mai I tabellen nedenfor er korrelasjonen regnet ut for luseindeksene for april, mai og juni, og PFA for 1SV året etterpå. Det er ingen korrelasjon for noen av månedene. Så godt som 1% av variasjonen i innsiget må altså forklares av andre faktorer enn mengde hunnlus under smoltutvandringen. April Mai Juni Korrelasjon -,274,385 -,333 Dette eksempelet skisserer en gyldig metode for hvordan eventuelle effekter av lus på villfisk må studeres; nemlig ved å måle reelle effekter på villaksbestanden. Dette kan gjøres på nasjonalt nivå (som her), regionalt eller lokalt nivå (enkeltelver). Det kan selvfølgelig diskuteres hvor reell PFAberegningene er. PFA har en mistenkelig god korrelasjon med nominell fangst. Konklusjon Det er jo ikke en nyhet at det er bare i modellenes verden at det eksisterer en sammenheng mellom mengde lus på oppdrettslaks, påslag av lus på villfisk og villfiskens overlevelse under beitevandringen i sjøen. Dette er påvist i en lang rekke artikler her på bloggen. Det er likevel et paradoks at flinke og forhåpentlig sannhetssøkende forskere ikke tar tak i dette når de får seg forelagt empiri som viser at de tar feil. Medlemmer av lusekommissariatet har nylig holdt diverse foredrag på Sealice218- konferansen i Chile, der de har propagandert for at lus produsert av oppdrettsnæringen er villaksens viktigste fiende. Det er nesten fascinerende. Et enda større paradoks er det at oppdrettsnæringen ikke tar tak i dette, med sikte på å erstatte dagens kontraproduktive forvaltningsregime med et nytt og rasjonalt begrunnet regime. Neste artikkel handler om dette.