Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa.
|
|
- Ragna Frantzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Vedlegg 1. Forslag til løsning på et verktøy for regulering av havbruksnæringa. NSL har merket seg forordet til rapporten (nr ) fra Havforskningsinstituttet «Kunnskapsstatus som grunnlag for kapasitetsjustering innen produksjonsområder basert på lakselus som indikator». Her finnen vi det følgende: «Rapporten viser at det fortsatt gjenstår viktige kunnskapshull som det må arbeides videre med frem mot implementering av trafikklyssystemet for kapasitetsjustering høsten 2016/våren 2017». Understreking av oss og underskrevet av tunge autoriteter som både Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet pluss 10 andre norske kompetansemiljøer. Så vidt som vi har forstått av rapporten, så etterlot forskerne flg. bilde av situasjonen: Kunnskap om modellberegnet smittepress: Validering av spredningssimuleringer for lakselus Lakselusas rekruttering, dødelighet og adferd i vannmassene Modellberegnet intensitet og fordeling av lakselus i sjøen Andre kunnskapshull: Utvandring av vinterstøing av laks Orientering-vandringsruter Sårbarhet for påslag lakselus i åpne vannmasser (kystnære områder og i åpent hav) Tetthet av utvandrende smolt i fjordsystemene Bestandsstatus for sjøørret Tetthet av sjøørret i fjordsystemene Bestandsstatus for sjørøye Sjørøyas leveområder i sjøen Prematur tilbakevending for sjørøye Tetthet av sjørøye i fjordsystemene Bestandseffekter av lakselus på sjøørret og sjørøye Kunnskapsstatus Ytterligere studier påkrevet Minimal Lav Svært mangelfull Fangststatistikk svært dårlig tilgjengelig Data mangler Mangler verifisering Data mangler Innledning Mange oppdrettere er involvert i arbeidet med å øke gytebestandene av sjøørret, laks og sjørøye i elvene. Det handler om habitatsforbdringer, utbedringer av laksetrapper og fremskaffelse av gytebestandsestimater vha kameraovervåking og drivtellinger før gytingen. Resultatene er uten unntak positive. Bestandene øker, først og fremst som et resultat av bedre forvaltning som en konsekvens av kjente verdier for GBM. Regjeringens forslag hensyntar ikke resultatet av proaktive tiltak i elvene for å få opp forekomstene av villfisk. Et enkelt eksempel kan illustrere dette: I elvene i produksjonsområde A er det villfisk og estimatet er at 15% dør som følge av lakselus fra oppdrett. Da er man i «gul» status i trafikklyssystemet, og kan ikke øke produksjonen.
2 2 Som følge av mange gode tiltak i elvene i produksjonsområde A, tredobles antallet villfisk til Antall fisk som dør som følge av lakselus i området estimeres imidlertid fortsatt til 15%, til tross for at antall fisk i elvene i område A er tredoblet. Dermed kan en ikke komme fra status «gult» til «grønt». Dette eksemplet er forenklet og stilisert, men poenget er likevel relevant. NSL sitt forslag blir dermed å se på de faktiske forhold som i dette tilfellet vil være om villfiskstammene øker eller minker i et produksjonsområde, og så legge dette til grunn for trafikklyssystemet. Måling av lusepåslag på villfisk. NSL er tydelige på at vi ikke kan akseptere en svært usikker matematisk modell for regulering av næringa. I denne forbindelse foreslår vi at denne modellen styrkes med en enkel empirisk metode for verifisering av modellen. Denne løsningen vil styrke lusespredningsmodellen på en slik måte at den kan aksepteres av NSL om den blir valgt. NSL beregner at Departementet innser at denne Stortingsmeldinga er svært viktig, og at den betinger en involvering med et positivt resultat om den skal kunne aksepteres av næringa som helhet. Vi forventer derfor at forslaget får den behandlingen som situasjonen krever.. Forslag NSL har bragt i erfaring at det med enkle grep er mulig å øke bestandene av anadrom fisk. Utenom å rydde i gamle synder i elver og bekker, handler det om å kjenne oppvandringen av antall gytefisk for slik å kunne regulere uttaket på en bærekraftig måte. I det en har fått kontroll på disse faktorene har bestandene av laks, sjørøye og sjøørret økt til bærekraftige høstingsnivåer på kort tid. NSL mener at det er her løsningen også ligger når det gjelder å måle effekten av havbruksnæringas påvirkning på anadrome arter. Rent praktisk handler det om overvåking med kameraer langt nede i utvalgte elver i de forskjellige produksjonsområdene, samt drivtellinger. Kameraene vil gi opplysninger, ikke bare om antall fisk som vandrer inn og ut, men også om fisken, i dette tilfellet sjøørreten har problemer med lakselusa (prematur tilbakevandring). Video-opptak og bilder av all tilbakevandrende fisk kan videre gjøres til gjenstand for en veterinærmedisinsk vurdering av infeksjonsgraden og effekten av lakselus både på individ- og populasjonsnivå. I tillegg vil drivtelling etter at fiskesesongen er over kunne gi nøyaktige tall på hvor stort uttaket har vært, og om det er bærekraftig. Produksjonen av både laks- og sjøørretsmolt i elva vil også kunne måles i det den vandrer ut på våren. Antall laks og sjøørret som vandrer opp de etterfølgende årene vil kunne gi viktig informasjon om sjø-overlevelsen. I tillegg vil elveeiere/-forpaktere kunne forvalte elvene med utgangspunkt i kvalitetsmessige gode data. Dette er nå gjennomført i mange elver i Norge, og tilbakemeldingene NSL har fått er gode. Om en føler behov for å måle lusepåslag på utvandrende laksesmolt, så finnes det mer tradisjonelle metoder for dette, men disse har så store svakheter at de vil skape konflikt om de benyttes alene.
3 3 Kameraovervåking og drivtelling gir ikke bare verdifull empirisk informasjon for verifisering av valgte lusespredningsmodell, men metodene vil også kunne si noe om utvandringstidspunktet for laksesmolten slik at våravlusingen kan settes inn på et riktig tidspunkt i de forskjellige produksjonsområdene. Den største fordelen med denne ordningen er uansett at en slipper diskusjoner rundt kvaliteten på valgte lusespredningsmodell så lenge denne verifiseres mot de empiriske dataene fra overvåkingen i elvene. Nettopp grunnet de empiriske dataene, vil også trafikklysordningen og konsekvensene av denne bedre kunne tåle en juridisk gjennomgang. En kan ikke bruke kameraovervåking med like god effekt i alle elver, men uansett vil en kunne finne referanseelver i hvert produksjonsområde som er egnet til formålet. Dette er en kjent metode fra forskningen, bla fra Altaelva der Tallvik benyttes som referanseelv. Stort sett alle elver kan i prinsippet drivtelles, og dermed vil en kunne få vesentlig bedre tall på antall gytefisk enn det vi har i dag. Antall gytefisk er også det viktigste måleparameteret når det gjelder en eventuell dødelighet grunnet lus. Det som da gjenstår er å finne det naturlige påslaget av lus, og hvordan dette varierer fra år til år. En enkel metode for å verifisere om det er oppdrettsnæringa som må bære ansvaret for lusepåslagene er å opprettholde det lusetellingsregimet som allerede eksisterer i næringa i dag. NSL har tidligere foreslått at det bevilges 30 millioner kroner årlig til dette prosjektet. Denne summen er ikke kvalitetssikret. Summen vil sannsynligvis bli lavere, bl.a. som en konsekvens av at OURO nylig har inngått avtale om kontroll i elvene med nettopp aktører som utfører videoovervåking og drivtelling. Flere Fylkesmenn og enkeltaktører innen oppdrettsnæringa har gjort det samme. Mulighetene for synergier og besparelser er dermed store. Datatilfanget er allerede stort, da slik overvåking har foregått i flere av produksjonsområdene i mange år allerede. Senja og overvåkingen i Laukhelle/Lakselva i regi av Salmar er et godt eksempel blant svært mange andre. Her er følgende resultater oppnådd på får år: Laks: Beskatningen redusert fra 30% til 18% f.o.m. 2010, antall laksesmolt var i 2014 doblet, innsig av laks tredoblet. Sjøaure: Redusert beskatning siden 2009, antall sjøauresmolt nesten doblet, gytebestand av sjøaure tredoblet. Sjørøye: Fredet i 2010, antall sjørøyesmolt firedoblet, gytebestand tidoblet. NSL mener derfor at det er bedre å vurdere oppdrettsnæringas påvirkning gjennom å måle lusepåslaget direkte på sjøørreten i det den ankommer elva. Disse informasjonene kan som nevnt sammenholdes med antall gytefisk på høsten, og dermed kan en også si noe om ikke bare bærekraften i uttaket, men også noe om dødeligheten. Med det datatilfanget som disse aktørene allerede besitter, så vil en innenfor relativt kort tid også kunne si noe om en stamme går tilbake eller øker. NSL er derfor av den klare oppfatning at det er en eventuell fysisk målbar økning eller en reduksjon av villfiskstammene næringa skal vurderes etter, og ikke hvor stor produksjonen av smolt kunne ha vært i en ideel verden. Den ideelle verden ødelegges uansett av bla flommer i elvene og skiftende forhold i havet, kanskje som et resultat av klimaeendringene. Havbruksnæringa skal og kan ikke bære ansvaret for dette også.
4 4 Det er viktig for NSL at denne overvåkings- og verifiseringsordningen gjennomføres på en slik måte at det skaper tillit i næringen. NSL vil gjerne i samarbeid med de øvrige aktørene i næringa komme med innspill til hvordan dette kan gjøres. Regulering av næringer Ser vi til vannkraftindustrien, og det regimet denne industrien lever under, så må eventuelle ødeleggelser av anadrome stammer kompenseres i form av utsett av fisk, og ikke i form av tapt produksjon av kraft. NSL kan på prisippielt grunnlag ikke se noen forskjeller på disse to næringene i så måte. Er det slik at oppdrettsnæringa reduserer bestandene av anadrome arter i en elv, så er det naturlig at oppdrettsnæringa også pålegges å kompensere for dette tapet på lik linje med kraftindustrien. NSL er derfor av den oppfatning at det skal meget sterk politisk og juridisk argumentasjon til for at den ene aktøren skal redusere sin produksjon, mens den andre får opprettholde eller øke sin i det begge settes i en kategori der de påvirker anadrome arter negativt. NSL tar dermed til orde for at trafikklysordningen regulerer kompensasjonsutsett i stedet for en reduksjon av produksjonen i oppdrettsnæringa så lenge dette fungerer iht hensikten. NSL innser at det finnes en grense for hvor langt en kan gå med kompenserende tiltak før produksjonen må tas ned, selv om en slik grense ikke finnes for kraftindustrien. NSL tar ikke med dette til orde for at havbruksnæringa i et gitt tilfelle skal ha de samme fullmaktene til å fullstendig ødelegge anadrome stammer slik kraftindustrien har det. Lusenivåene Ved en innføring av en slik overvåkingsordning kan en ikke se bort fra at en vil finne ut at enkelte oppdrettere påvirker anadrome arter mer enn andre, selv i samme produksjonsområde. Dermed er det med god grunn NSL stiller spørsmål ved den generelle lusegrense som er satt for landet som helhet. En kan tenke seg at en oppdretter (B) i et produksjonsområde har sine anlegg plasssert på en slik måte at det ikke registreres påvirkning på sjøørreten i elven innenfor. (våravlusingen har hensyntatt laksesmolten, og vil derfor ikke bli diskutert videre) På den andre siden av halvøyen ligger oppdretter A med like mye fisk. Her registreres det påvirkning på sjøørreten i en annen elv. Begge opererer de med 0,5 kjønnsmodne lus som grense. Det er åpenbart at oppdretter A enten må flytte noe av fisken, senke lusenivåene inntil en ikke registrerer påvirkning, eller gjennomføre kompenserende tiltak. Like åpenbart er det at oppdretter A enten kan øke lusenivåene eller øke produksjonen. Sågar kan han gjøre begge deler inntil negativ påvirkning påvises. Hele forutsetningen for dette er at Departementet skjønner at en eventuell negativ påvirkning på sjøørreten vil bli registrert umiddelbart, og mange år før en eventuell irreversibel skade oppstår slik «Føre var-prinsippet» beskriver det. (Om det da overhode er mulig å påføre en art som har et enormt reservoar av gener i ferskvann irreversibel skade)
5 5 NSL har tidligere også problematisert lusenivåene oppdrettere som driver langt ute på kysten er pålagt å holde i perioder av året der de anadrome artene enten oppholder seg i elva, i brakkvannsområdene like utenfor elva eller ute i havet. Vi ber igjen om at fleksible nivåer av lakselus innføres for disse aktørene. I tillegg kan en med NSLs forslag styrke noe av hensikten med meldingen som jo var å styre veksten til de områdene som har best forutsetning. Dette betinger at en er villig til å lage et fleksibelt regelverk som regulerer veksten forskjellig, ikke bare mellom landsdelene, men også mellom områdene, og aktørene. Intern smitte NSL er positive til de foreslåtte produksjonsområdene. En av årsakene er at vi mener de vil gi oppdretterne innenfor de forskjellige områdene et eierskap til de problemene som måtte dukke opp. Ved å diversifisere lusegrensene, vil en oppleve at noen oppdrettere med lave krav til antall lus kan smitte dem som har strengere krav til lusenivåene. Dette vil etter vår mening kunne løses internt i produksjonsområdene, ved at en oppdretter som ikke påvirker anadrome arter sørger for at han heller ikke påvirker nabooppdretteren. Dette kan enkelt gjøres ved at han selv senker lusenivåene til under de kravene som myndighetene har pålagt han til et nivå som er akseptabelt for alle i produksjonsområdet. NSL innser at dette nye forslaget til regulering av havbruksnæringa er omfattende, og at det krever egne prosesser. Vi ber derfor om at Departementet inviterer en samlet næring inn i disse prosessene.
PlanCoast NMBU - Gardermoen 28. oktober 2016 Knut A. Hjelt.
PlanCoast NMBU - Gardermoen 28. oktober 2016 Knut A. Hjelt knuta.hjelt@sjomatnorge.no Implementering av Meld. St. 16 Forvaltning av lakselus Produksjonsområder og trafikklys Meld.st.16 (2014-2015) og utkast
DetaljerEvaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene
UiB Evaluering av effekten av lakselus på vill laksefisk i de nye produksjonsområdene Prof Frank Nilsen SLRC/UiB Medlemmer Ekspertgruppens leder og redaktør: Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016
Nærings- og fiskeridepartementet Trondheim 21/9-2016 Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) viser til høring om «Forslag til regelverk for å implementere
DetaljerKan mer oppdrettslaks gi færre lakselus?
Kan mer oppdrettslaks gi færre lakselus? Mye lakselus skader villfisk som villaks, sjøørret og sjørøye. Havforskningsinstituttet har nylig funnet svært høyt smittepress på sjøørret langs store deler av
DetaljerLakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren 2013.
Lakselusrapport: Vinter og vår Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus våren. 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene
DetaljerPåvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks
Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks Kristiansund 5. 2. 2009 Bestandssituasjonen: Fangstutvikling internasjonalt Fangstene er redusert til under en femtedel i forhold til 70-tallet
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 26 Laksesmolt med tydelige svarte tegninger på finnene Trondheim 9.3.27 Anders Lamberg Håvard Wibe og Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS 1 Bakgrunn
DetaljerTrafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget
Trafikklysmodellen og kunnskapsgrunnlaget 1. Avgrense produksjonsområder 2. Vurdere status i områdene 3. Tiltak i forvaltningen Bjørn Olav Kvamme Fiskeridirektoratets Miljøseminar 2017 Florø, 8.-9. februar
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2006
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 26 LBMS-Rapport 2-27 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 26 Trondheim 1.3.27 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Videoovervåking av laks
DetaljerLakselusrapport: Sommer 2012
Lakselusrapport: Sommer 2012 Mattilsynets oppsummering av utvikling av lakselus sommeren 2012 LAKSELUS: Sommer 2012 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået
DetaljerOVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik
1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet
DetaljerGrønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst
Grønt lys for blå framtid Hvordan handlingsregler i produksjonsområder skal gi balansert havbruksvekst Jens Chr Holm Planforum sept 2016 Norsk oppdrettsproduksjon (tonn solgt) pr 01.07.2016 1600000 1400000
DetaljerVår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse
Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-
DetaljerSNA-Rapport 12/2016. Anders Lamberg og Vemund Gjertsen
SNA-Rapport 12/2016 Anders Lamberg og Vemund Gjertsen Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016 Lamberg, A. og Gjertsen, V. 2016. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2016. SNArapport 09/2016.
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva
DetaljerForvaltning av havbruk hva skjer?
Forvaltning av havbruk hva skjer? Liv Holmefjord Villakskonferanse Alta 10.02.16 Akvakulturloven 1 Formål Loven skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2012
SNA-rapport 03/2013 Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2012 Kjønnsmoden sjøørret på vei opp i Skjoma. I 2012 ble det registrert færre sjøørret enn noe tidligere år i perioden 2001 til 2012
DetaljerRammen er plan og bygningsloven
1 Rammen er plan og bygningsloven Arbeidsfelleskap hvor man lager felles plan Endelig vedtak er i hver enkelt kommune, av eget kommunestyre 2 Bakgrunn/organisering Formål og planprosess Beskrivelse av
DetaljerSituasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge
Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge Bestandsstatus og trusselbilde Janne Sollie DN-direktør Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert
DetaljerTrafikklyssystemet. #Oppdatert oktober, Radisson Blu Hotel, Bergen Partner advokat (H) Halfdan Mellbye
Trafikklyssystemet #Oppdatert 2017 19. oktober, Radisson Blu Hotel, Bergen Partner advokat (H) Halfdan Mellbye SANDS et nasjonalt firma Nytt merkenavn - SANDS Et av Norges største advokatfirma med 145
DetaljerPåvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø
Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt
DetaljerSTATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE
STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE Eva Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo
DetaljerLakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.
Lakselusrapport: Sommer 2016 Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1. september 1 Bakgrunn og fakta om lakselus Fakta om lakselus og lakselusbekjempelse
DetaljerVoksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren Hågardsneset Brandaskuta Skorpo Ystadneset Djupevika Trommo
Trafikklysmodellen må forkastes som forvaltningsmetode 0,25 Voksne hunnlus på oppdrettslaks i Midtre Hardangerfjord sommeren 2016 0,2 0,15 0,1 0,05 0 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Hågardsneset
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen
DetaljerVideoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 2011
Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 VFI-Rapport 13/212 Videoovervåking av laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja i 211 Anders Lamberg* Rita Strand* Sondre Bjørnbet*
DetaljerHØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN
Deres ref: Vår ref: 2016/250256 Dato: Org.nr: 985 399 077 HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås at kravet om
DetaljerSALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS
SALMON TRACKING 2020 (SALT2020) Albert K. D. Imsland Forskningsleder Akvaplan-niva AS Bakgrunn for prosjektet Havbruksselskapene bak PO3 ønsker mer kunnskap om forholdet villaks, sjøørret og havbruk, med
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2013
SNA-rapport 7/214 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 213 Oppsummering av overvåkningsperioden 25-213 Laksesmolt observert i Åelva 27.mai 213 (foto: V. Gjertsen) Anders
DetaljerSTATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth
STATUS FOR VILLAKS PR 2016 Kvalitetsnorm og vannforskrift Torbjørn Forseth Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Opprettet i 2009 Gir uavhengige råd til forvaltningen NINA 13 forskere fra 7 institutt/universitet
DetaljerResultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø
Resultater og videreføring av Havbruksnæringens Miljøfond Årsmøte Nord-Norsk Aina Valland, direktør miljø Om miljøfondet Havbruksnæringens miljøfond presentert på FHLs generalforsamling 7. april 2011.
DetaljerForslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa.
Forslag til innføring av biomassebegrensende forskrift i «Hardangerfjorden» som virkemiddel mot lus i havbruksnæringa. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative
DetaljerVideoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2006
Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -26 Laksesmolt på vei ut Åelva. Foto: Finn Moen Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim 1
DetaljerHva skal jeg snakke om :
Overvåking av oppvandring av rømt oppdrettslaks i vassdrag med anadrom laksefisk Prosjektene : Hva skal jeg snakke om : Sperrevassdrag i Nordland (FHL-Miljøfond) Timing of upstream migration, catchability
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2009
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 9 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS Innledning Det har blitt gjennomført videoregistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Futelva de
DetaljerSkandinavisk naturovervåking AS
SNA-Rapport 12/2015 Gytefiskregistrering av laks og sjøørret i Homla, Sør-Trøndelag, i 2015 Vemund Gjertsen Sondre Bjørnbet Anders Lamberg Skandinavisk naturovervåking AS Rapport nr. 12/2015 Antall sider
DetaljerHøringsuttalelse fra WWF Verdens naturfond vedrørende Mattilsynets forslag til endrede krav for å sikre lave lusenivåer under smoltutvandringen
WWF Verdens naturfond Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 wwf@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Mattilsynet Postboks 383 2381 Brumunddal 07. februar 2017
DetaljerMiljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden
Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden Bengt Finstad og Marius Berg, Norsk institutt for naturforskning Arne Kvalvik, Marine Harvest Norway AS Bakgrunn for prosjektet Oppdrettsnæringen
DetaljerSTATUS FOR NORSK VILLAKS
STATUS FOR NORSK VILLAKS Eva B. Thorstad Torbjørn Forseth (leder) Bjørn Barlaup Sigurd Einum Bengt Finstad Peder Fiske Morten Falkegård Åse Garseth Atle Hindar Tor Atle Mo Eva B. Thorstad Kjell Rong Utne
DetaljerMiljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF
Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner
DetaljerLakseoppdrett tvilsom forskning, uforsvarlig forvaltning og ledere som svikter sitt ansvar
Lakseoppdrett tvilsom forskning, uforsvarlig forvaltning og ledere som svikter sitt ansvar I dag våknet vi opp til nyheten om at Marine Harvest krever bedre kontroll av oppdrettsnæringen for å løse luseproblemet.
DetaljerRÅD - HAVBRUK - SVAR PÅ BESTILLING - EVALUERING AV LAVERE LUSEGRENSE VÅREN 2017
RÅD OG KUNNSKAPSBIDRAG FRA: Mattilsynet Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Att: Aud Skrudland Deres ref: 2016/222112 Vår ref: 2017/1181 Arkivnr: 321 Løpenr: 36105/2017 Storebø 09.10.2017 RÅD - HAVBRUK - SVAR
DetaljerRelativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret
Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret Seniorrådgiver Atle Kambestad Miljødirektoratet For KLV, Namsos, 06.11.2013 Kunnskapsgrunnlaget Vitenskapelig råd for lakseforvaltning
DetaljerKunnskapsstatus sjøørret. - med spesiell fokus på. Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir
Kunnskapsstatus sjøørret - med spesiell fokus på Konsekvenser av menneskelig påvirkning på sjøørret og økosystemtjenestene den gir Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis Jan.davidsen@ntnu.no www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/sjoorretens-liv
DetaljerFylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold
Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold Lyngen/Reisafjorden... 2 Reisaelva 208.Z, Reisa elvelag... 2 Astafjorden/Salangen... 3 Tømmerelva 198.42Z, Marknes/Sørkjosen grunneierlag... 3 Åndervassdraget
DetaljerVideoovervåking av laks i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2018
Videoovervåking av laks i Roksdalsvassdraget på Andøya i 218 Inge Bernt Nilsen Forord Videoovervåkingen av anadrom laksefisk i Åelva i Roksdalsvassdraget har inngått i programmet for overvåkingen av nasjonale
DetaljerVillaksen Norges naturlige arvesølv!
Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007
Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2007 Laks og sjøaure passerer samtidig gjennom fisketelleren i Futelva i 2007 Trondheim 02.12.2007 Anders Lamberg Lamberg Bio Marin Service 1 Innledning
DetaljerRisikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett
Risikovurdering miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011,
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015 Robin Sommerset 07.12.2015 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2015 ble en nær middels sesong med oppgang av laks. Kun 6 færre enn i
DetaljerSNA-Rapport 11/2017. Anders Lamberg
SNA-Rapport 11/2017 Anders Lamberg Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017 Lamberg, A. 2017. Drivtelling av laks og sjøørret i Homla i 2017. SNA-rapport 11/2017. 18s. Ranheim, desember 2017 ISBN:
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2007
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2007 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 8. til 9. oktober 2007 Lamberg Bio-Marin Service Øksenberg Bioconsult Anders Lamberg Sverre Øksenberg Ranheimsveien
DetaljerALMINNELIG HØRING - REGELVERK FOR Å IMPLEMENTERE MELD. ST. 16 ( ) - NYTT SYSTEM FOR KAPASITETSJUSTERINGER I LAKSE- OG ØRRETOPPDRETT
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Att: Christopher Grøvdal Rønbeck Deres ref: 15/4396 Vår ref: 2016/899 BERGEN 20.09.2016 Arkivnr. 323 Løpenr: 15596/2016 ALMINNELIG HØRING -
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerAage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag
Aage Wold: Lakseelva og bygda Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag 1 Økonomisk verdiskaping Ca 2 500 årsverk knytta til lakseturismen Ca 340 mill. i ringverknader av laksefisket
DetaljerGytefisktelling. - et viktig verktøy for forvaltningen
Gytefisktelling - et viktig verktøy for forvaltningen Generelt om metode Registrering av gytefisk ved drivtelling har blitt utført ifbm. bestandsovervåking siden seint på 1980-tallet. Metoden mer vanlig
Detaljer12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364
Vår dato/min beaivi Vår ref./min čuj. 12.08.2015 15/1538 2 Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj. 12.06.2015 2014/14364 Miljødirektoratet postboks. 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM HØRINGSSVAR: FORSLAG TIL
DetaljerLakselus: Kvartalsrapport nr 2
Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 Lakselus: Kvartalsrapport nr 2 Periode 1. april til 31. mai 2011 1.0 INNLEDNING Formålet med våravlusingen ble ikke nådd Tross lave lusetall
DetaljerHøring om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk.
Høring om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er positiv til alle gjennomførbare tiltak som har til hensikt å redusere innslaget av oppdrettslaks
DetaljerVillaksen som en viktig ressurs for verdiskaping
Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende
DetaljerFORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014
FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden
DetaljerSTATUSRAPPORT FRA STYRINGSGRUPPEN FOR VURDERING AV
Nærings og fiskeridepartementet 11. november 2018 STATUSRAPPORT FRA STYRINGSGRUPPEN FOR VURDERING AV LAKSELUSPÅVIRKNING. Vi gir her en redegjørelse for styrings- og ekspertgruppens reviderte mandater,
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2012
SNA-rapport 6/213 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 212 Anders Lamberg Rita Strand Sondre Bjørnbet Vemund Gjertsen Øyvind Kanstad Hanssen* * Ferskvannsbiologen AS Laks
DetaljerFORSÅVASSDRAGET Bestand & Beskatning. Forsåvassdragets Elveeierlag SA. Ballangen kommune- Nordland
FORSÅVASSDRAGET- 2016 videoovervåking Bestand & Beskatning Robin Sommerset 01.12.2016 Forsåvassdragets Elveeierlag SA Ballangen kommune- Nordland r Sesongen 2016 ble en under middels sesong med oppgang
DetaljerRegulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring
Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 08/13776 ART-FF-SJ 19.12.2008 Arkivkode: 456.3/1 Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen 2009 - høring Vi viser
DetaljerHøring revisjon av Luseforskriften
Mattilsynet Vår ref: TS Oslo 11. mai 2017 Høring revisjon av Luseforskriften Tekna er landets største forening for akademikere. Vi har 72 000 medlemmer med høyere grads - og utdanning innen teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerDeres ref. Vår ref. Dato 17/ /
Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 17/5599-1 17/00213 06.12.2017 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø av laks, ørret
Detaljer«Til laks åt alle..»
«Til laks åt alle..» Pål Arne Bjørn og Jofrid Skardhamar Villaksen er trua i mange vassdrag. Oppdrettsnæringa har fått mye, kanskje ufortjent mye, av skylda for det. Nå skal næringa vokse i Nord-Norge,
DetaljerRisikovurdering. miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett. Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet
Risikovurdering - miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Ny metodikk - hvorfor? Behov for endring basert på tilbakemeldinger Målgruppen synes dagens rapport
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 2011
VFI-rapport 9/212 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futelva i 211 Plassering av videosystem i Futelva (rød ring) ca. 13 m fra munningen i sjøen. Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* * Øksenberg
DetaljerVedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus.
Vedlegg til høringsuttale fra FHL - nærmere om lakselus. Forslaget til innføring av en «Hardangerfjordforskrift» er begrunnet med negative effekter på vill laksefisk av påvirkningsfaktorene lakselus og
DetaljerHøyring-forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure.
Høyring-forskrift om auke av maksimalt tillaten biomasse for løyve til akvakultur med laks, aure og regnbogeaure. Forslaget fra Departementet Hovedelementene i høringsnotatet er som følger: 1. Etablerte
DetaljerLakselus: Kvartalsrapport nr 1
Lakselus: Kvartalsrapport nr 1 Periode 1. januar til 31. mars 20 1.0 INNLEDNING Lakselussmitte fra oppdrett kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselus og rømming
DetaljerLakselus: Kvartalsrapport nr 3
Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1 Lakselus: Kvartalsrapport nr 3 Periode 1. juni til 31. august 2011 1.0 INNLEDNING Stedvis mye lus på oppdrettsfisk og villfisk Lakselusnivået
DetaljerEkspertgruppen rapporterer en rekke usikkerheter og forbehold, men tar likevel sats og presenterer denne lista:
Nåløyet som eksperter må gjennom: du må være en av oss! Ekspertgruppens medlemmer er Frank Nilsen, Professor ved Universitetet i Bergen (leder); Ingrid Ellingsen, Seniorforsker ved SINTEF Ocean AS; Bengt
DetaljerKommentarer til Arealutvalgets innstilling
Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets
DetaljerGaula Fiskeforvaltning
Drift av laksevassdrag hvordan løser vi lovpålagte oppgaver - hvilke oppgaver skal og må vi gjøre, og hva kan og bør vi gjøre? Torstein Rognes Gaula Fiskeforvaltning Gaulavassdraget Ca 200 km lakseførende
DetaljerSAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM ENDRING AV FORSKRIFT FOR OM LAKSELUSBEKJEMPELSE
SAMMENSTILLING OG VURDERING AV HØRINGSUTTALELSER OM ENDRING AV FORSKRIFT FOR-2012-12-05-1140 OM LAKSELUSBEKJEMPELSE Mattilsynet har mottatt 20 høringsuttalelser. To av dem hadde ingen merknader. En sammenstilling
DetaljerFiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv
DetaljerAlsaker Fjordbruk AS høringsuttalelse: Forslag til regelverk for å implementere nytt system for kapasitetsjusteringer i lakse- og ørretoppdrett
Nærings- og Fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Sendes som høringssvar på: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/h2505908/ Ansv. partner: Vår ref.: Deres ref.: Bergen
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i 2009
VFI-rapport 5/2009 Gytefiskregistrering i Skjoma i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 7. til 8. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* *Vilt og fiskeinfo AS,
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2011
VFI-rapport 06/2012 Videoovervåking av laks og sjøørret i Skjoma i 2011 Stim av umoden sjøørret i Skjoma i 2011 Anders Lamberg Rita Strand Sverre Øksenberg* Øyvind Kanstad Hanssen** Christian Bruseth***
Detaljer#Oppdatert Bergen 2016 Hvordan blir trafikklysene?
#Oppdatert Bergen 2016 Hvordan blir trafikklysene? Partner Advokat (H) Halfdan Mellbye Innhold Om de overordnede utfordringene ved denne reguleringen Høringsnotatets skisse til regelverk særlig om reduksjoner
DetaljerVFI-rapport 9/2009. Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009. Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009
VFI-rapport 9/2009 Gytefiskregistrering i Beiarelva i 2009 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 23. oktober 2009 Anders Lamberg* Sverre Øksenberg** Rita Strand* Øyvind Kanstad Hanssen***
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no. Trondheim, 09. 01 2015
Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo postmottak@fkd.dep.no Trondheim, 09. 01 2015 Høringssvar på melding til stortinget om vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett NSL er fornøyd
DetaljerHøringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder
WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep, 0032 Oslo Att: Yngve
DetaljerFokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse
Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse Kan villaksen og oppdrettslaksen eksistere Felles interesse stort
DetaljerBærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett
Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.
DetaljerKRAFTTAK FOR LAKSEN. Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Dag Matzow TEFA-seminaret 2014
KRAFTTAK FOR LAKSEN Sørlandslaksen i lokalt nasjonalt og internasjonalt perspektiv Dag Matzow TEFA-seminaret 2014 Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert
DetaljerVideoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 2010
VFI-rapport 6/211 Videoovervåking av laks og sjøørret i Roksdalsvassdraget på Andøya i 21 Anders Lamberg* Sondre Bjørnbet* Vemund Gjertsen** Sverre Øksenberg*** Laksesmolt på vei ned Åelva * Vilt og fiskeinfo
DetaljerGytefiskregistrering i Skjoma i Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006.
Gytefiskregistrering i Skjoma i 2006 Resultater fra drivtellinger av laks, ørret og røye 2. til 4. oktober 2006. Storlaks hann i Jagerlofsvingen i Skjoma i 2006 1 . dato: 10.11.06 Lamberg Bio-Marin Service
DetaljerRisikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen
Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett Geir Lasse Taranger, Terje Svåsand, Abdullah S. Madhun og Karin K. Boxaspen Risikoskår Høy Moderat Lav Mangler data Ekspertgruppe HI: Jan Aure, Pål Arne Bjørn, Geir
DetaljerSammfunnsfag: Oppdrett og villaks, hva er dagens situasjon?
Sammfunnsfag: Oppdrett og villaks, hva er dagens situasjon? Aquatraining 2017, 18-25 oktober Torstein Kristensen Miljøpåvirkninger fra oppdrett lus og rømming «Oppdrett av laksefisk er et unikt eksempel
DetaljerHvor vil vi? Hvor vil dere?
Hva må til for å doble forsvarlig høsting? Sjøørret til glede eller besvær Vi hadde et altoverskyggende problem; forsuring Det håndteres i dag med kalking Vi har fortsatt utfordringer Nå må vi håndtere
Detaljerderes ref; 17/ vår ref; 29/2017 Oslo;
1 Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøørretførende vassdrag Nærings- og Fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep, 0032 Oslo Postadresse: Postboks 9354 Grønland N-0135 Oslo Kontoradresse: Hollendergata
DetaljerLakselusrapport våren 2017
Lakselusrapport våren 2017 Mattilsynets oppsummering av lakselusutviklingen våren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av oppdrettsnæringens lakselusbekjempelse, oppsummerer
DetaljerBekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse. Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi
Bekjempelse av lakselus: strategier og måloppnåelse Peter Andreas Heuch Veterinærinstituttet Seksjon for parasittologi Oversikt over foredraget Strategiske behandlinger garantert suksess? Mattilsynets
DetaljerRisikorapport norsk fiskeoppdrett
Risikorapport norsk fiskeoppdrett - råd for bærekraftig havbruk Ellen Sofie Grefsrud Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Fusjonert med NIFES
DetaljerIvaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva
Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva A. Kort beskrivelse av fisket som skal reguleres Fiskeområde: Vikedalselva, Vindafjord kommune Rogaland. Generell
Detaljer