Kan økt fokus på bærekraft være forenelig med vekst?

Transkript

1 Kan økt fokus på bærekraft være forenelig med vekst? Kjell Bjordal, EWOS-Gruppen Midtnorsk Havbrukslag Når vil Askeladden forstå hva han har funnet? Olje-eventyret og lakse-eventyret startet samtidig Lakseeksporten er 1/8-del av oljeinntektene Oljen har passert toppen og tar slutt en dag Laksenæringa kan mangedobles og vare evig om vi vil Det er allerede ungdommer i næringa som vil oppleve at laksen har større betydning for landet enn oljeeksporten. 1

2 Olje og laks Nye oljefunn (som bare demper nedgangstakten) feires som nasjonale begivenheter Myndighetene har 0-vekst-regime på laks Årsak: Rømning og lus utrydder vill-laksen.men er det sant? FiskeribladetFiskeren Norges naturvernforbund (Lars Haltbrekken: Vil halvere produksjonen av laks WWF (Rasmus Hansson) Ingen vekst før problemene er løst NJFF (Øyvind Fjeldseth) Lukkete anlegg Norske lakseelver (Torfinn Evensen) Oppdrettsnæringen ikke bærekraftig 2

3 Forvaltning og forskning DN lakselus og rømlinger største trusler (NINA, VRL) FKD ingen vekst før lakselus og rømninger er under kontroll ( miljømessig bærekraftige rammer ) NFR vi vet for lite til å øke lakseproduksjonen (Hav 21) Næringens svar vi arbeider målrettet for å få bedre kontroll men tør vi å komme med en tydelig kritikk av kunnskapsgrunnlaget for det nåværende forvaltnings-regimet? Oppdrett og bærekraft DNs vurdering (Raoul Bierach) Påvirkningen fra oppdrett har allerede medført betydelige og til dels irreversible, kvalitative og kvantitative skader på bestander av vill laksefisk. Påvirkningen fra rømt oppdrettsfisk på dagens nivå vil trolig alene være nok til å utslette de norske villaksbestandene i et langsiktig perspektiv (5% innslag nok). Norsk oppdrettsnæring i sin nåværende form og med de planene for videre utvikling vil i praksis utrydde villaksen og vill laksefisk i sin alminnelighet over kort eller lang sikt. 3

4 Tonn Vill-laksbestanden styrker seg Kan alle autoriteter ta feil? Opposisjonelle stemmer i 2011 Nofima overdreven vektlegging av lakselus og rømt oppdrettslaks, men vil ikke frikjenne oppdrettsnæringen helt Jens Chr. Holst (HI) revurderer tidligere teorier Harald Sægrov (Rådgivende biologer) lakselus ikke populasjonsregulerende Nominell fangst av laks i Nord-Atlanteren. Totalt og Norges andel i 50-årsperioden Totalt Norge Norge minst tilbake Synkront kollaps over stort geografisk område vi må se etter en faktor opptrer samtidig i samme skala 4

5 Tonn Elvefisket i Tana og øvrige norske elver Tana Øvrige Historisk var Tanas andel av samla fangst i elv i Norge om lag 1/ : 8% (37 tonn av 456). Elvas produksjon ødelagt av overfiske. 90% av gytelaksen fisket opp. Største fangst i Tana om lag 250 t (Norge + Finland) Samla fangst i alle norske elver unntatt Tana har økt 50% siden Konklusjon 1 Det er ingen ting i statistikken som tyder på at norsk villaks har gått tilbake etter den generelle kollapsen i Nord-Atlanteren på slutten av 1980-tallet. Etter 1990 har mengden oppdrettslaks økt omtrent 5 ganger Ingen proporsjonalitet mellom omfanget av oppdrett og villaksens bestandsstatus Nordatlantisk villaks har klart seg bedre i Norge enn i land uten lakseoppdrett. 5

6 Regionalt nivå Har villaksen gått tilbake i oppdrettsintensive områder? Vestlandshypotesen Mest intensivt oppdrett på Vestlandet størst tilbakegang for villaksen på Vestlandet Konklusjon: oppdrett årsaken til villaksens tilbakegang på Vestlandet Tilforlatelig logikk? Men hva skjedde Antall laks fisket i elv Hordaland S og F Rogaland S&F + Hordaland: Omtrent samme nivå i hele perioden Rogaland: økning (kalking av Bjerkreimselva og Suldalslågen) 6

7 Antall Laksefangsten i 3 trønderske elver Baglimit Fang og slipp Orkla Gaula Namsen Sum 3 elver Fiskeinnsatsen nedregulert fra 2008 Litt forskjellige bestemmelser i de 3 elvene Konklusjon 2 Ingen ting i fangststatistikken tyder på at villaksen har hatt en annen utvikling i oppdrettsintensive områder på Vestlandet og i Trøndelag Men hva med det lokale nivået? Eks. Hardangerfjorden og Sognefjorden 7

8 Kg Sognefjorden Rapport 2002: Utvandrende smolt infisert med lus i perioden Konklusjon: 90-95% av laksesmolten i Sognefjorden drepes av lakselus. Men hvorfor ble ikke laksefangsten mindre? Ingen ting i fangststatistikken for perioden som tyder på massiv smoltdødelighet 1-2 år tidligere Gyro påvist i Lærdalselva i Effekt? Hardangerfjorden Laksefangsten i Uskedalselva Kalking starter Aksetittel Stamme grunnlagt på streifere + rømt oppdrettslaks God fitness og lokal adapsjon på kort tid Det vanskelige spørsmålet: hvordan kan det være mulig å snu utviklingen i den ene av 20 elver i Hardangerfjorden, hvis villaksstammene er ødelagt av lakselus og rømt oppdrettslaks? Uskedalselva 8

9 Konklusjon 3 Selv i områder med særlig høy oppdrettsintensitet har ikke spådommer om villaksens undergang slått til Eksempelet Uskedalselva viser at snuoperasjoner er mulig, selv i et område forskere har pekt ut som problemområde nr 1 Laksen selv trosser dommesagsprofetiene i en rekke andre elver Konklusjon Ingen jevn tilbakegang for villaksen, men et kollaps i løpet av 3 år ( ) felles for alle land i Nord- Atlanteren Etter 1990 ingen tilbakegang i Norge, men gradvis nedover i alle andre land (unntatt Island) Til tross for flere tiår med påståtte skadevirkninger av lakselus og rømt oppdrettslaks, ingen påvisbare skader på villaksen nasjonalt, regionalt eller lokalt på populasjonsnivå 9

10 Halvt tomt eller halvt fullt? Hva er villaksens problem? Dramatisk kollaps stort sett alle andre steder enn i Norge I Norge skyldes problemene historiske årsaker (som fremdeles er virksomme) Vassdragsreguleringer Sur nedbør, giftig aluminium Annen forurensning Overfiske Gyrodactylus salaris Disse faktorene kan ha redusert smoltproduksjonen med 50% (Villaksutvalget 1999) 10

11 Salsea Merge Salmon at sea, merging tradisjonelle biologiske metoder med moderne genetikk Flerårig prosjekt, 50 forskere, 150 mill NOK Første resultater presentert i oktober 2011 Temperturøkning omfattende økologisk regimeskifte i siste halvdel av 1980-tallet (1987) Ombygging av næringsnettverket i Nord-Atlanteren Sørlige plante- og dyreplanktonarter har trengt nordover, og nordlige arter er desimert Laksen dør i havet Dårlig vekst, dårlig kondisjon, flere vekststagnasjoner pr år, trenger 2 år på å bli gytemoden Feilernæring eller underernæring Vil det påvirke argumentasjonen fra norsk villaks-forvaltning? Vil norske forklaringsmodeller revurderes? Det store bildet Villaksens problemer skyldes storskala økologiske endringer i havet Hypotesen om svekkelse villaksen forårsaket av lakseoppdrett er falsifisert av observasjoner Villaksforvaltning på ville veier Hvilket annen «utrydningstruet» dyreart bestandsmåles av antall formeringsklare individer vi lykkes å drepe hvert år? Verning av unike spesialtilpassede elvestammer 4 av 5 lakseelver er totalt forandret siste 50 år. Ensidig undergangs-fokus sperrer for ny kunnskap og dynamisk forvaltning Reposisjonering av havbruksnæringen: Intensivert innsats for å styrke villaksen videre Vossolauget, et eksempel til etterfølgelse 11

12 AKVAKULTUR DEN SUVERENT MEST BÆREKRAFTIGE HUSDYRPRODUKSJON Oppskrift framover: Fortsatt intens innsats for å gjøre oss enda bedre. Lus og Rømning. Øk innsatsen, kunnskap og midler, på prosjekt styrker den norske villaksen. Krev kunnskap, substans og etterrettelighet fra miljøforvaltningen. Veien til økt bærekraft går gjennom kunnskap, ikke dogmer mer egnet til å finansiere miljøsiden enn å styrke villaksen Kan økt fokus på bærekraft være forenelig med videre vekst? Oppdrett av fisk er den mest bærekraftige husdyrproduksjon menneskeheten kjenner Suverent beste feed-to-food-converter Minst innvirkning på biologisk mangfold Laveste carbon footprint Det beste gjøres til det godes fiende så lenge ingen tør snakke om relativ bærekraft. All matproduksjon påvirker naturen. Raskeste veg til fornuften: Fortsatt knallhard innsats i næringa mot rømning og lus. Gjør det beste suverent. Kreve kunnskapsbasert og etterrettelig forvaltning av villaksen. Bærekraft er som alt annet relativt. Den dagen miljøforvaltningen greier å forholde seg til det, åpnes det for kvantesprang mot en mer bærekraftig verden. 12

13 Knowledge makes the Insert difference text Takk for oppmerksomheten 13