Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Transkript

1

2 Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

3

4 Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av Inge Berg Hovedkontor i Stokmarknes 420 ansatte Estimert omsetning 2013: 1,5-2 mrd NOK

5 Hva gjør vi? Stamfisk og rogn Smolt (ferskvann) Matfisk (sjø) Brønnbåttransport Slakting, pakking og videreforedling, inkl biotekniske prod. Marine oljer og biotekniske produkter Markedsføring, merkevare-bygging og salg

6 M/S Bjørg Pauline

7 Smolten AS

8 Bærekraftverk! Først produserer vi strøm og deretter smolt!

9

10 Et ærlig arbeid Matproduksjon. Sunn og etterspurt mat Subsidiefri og lønnsom distriktsnæring Betydelig sysselsetting og ringvirkninger i kystsamfunn

11 SAMFUNNSREGNSKAP 2009 Verdiskaping i Nordlaks Konsern Kapital Produksjon underleverandører: 878 millioner Verdiskaping i Nordlaks Konsern : 381 millioner Omsetning i Nordlaks Konsern : 1259 millioner Arbeidskraft

12 SAMFUNNSREGNSKAP 2009 SYSSELSETTING I NORGE 355 sysselsatte årsverk i egen bedrift bidrar til sysselsatte årsverk hos norske underleverandører. Totalt 1355 sysselsatte årsverk i Norge

13 SAMFUNNSREGNSKAP 2009 OFFENTLIG SKATTE- OG AVGIFTSBIDRAG millioner i verdiskaping i Norge sysselsatte årsverk Innebærer skatte- og avgiftsinntekter på 372 millioner til stat og kommune

14 Samfunnsregnskap 2009 Offentlig velferd 372 millioner i skatter og avgifter kan finansiere: 736 årsverk i offentlig sektor eller 2935 kommunale barnehageplasser eller 483 sykehjemsplasser

15 Ringvirkninger i Tysfjord Lokal sysselsetting kompetent personell Store investeringer og utbygginger i området Skaper avledet aktivitet Bruker lokale håndverkere og entrepenører (eks. betongelementer til smoltanlegget i Mørsvik) Sysselsetting og ringvirkninger avhenger av aktivitetsnivå.

16 Havbruk = matproduksjon! Matproduksjon setter spor! Havbruk setter færre og mindre spor enn de fleste andre matprodusenter Reversible spor

17 Effektiv matproduksjon 100 kg fôr gir 65 kg laksefilet 20 kg kyllingfilet 13 kg svinefilet

18 Klimavennlig Utslipp av klimagasser Sild og makrell Laks Svin Storfe CO2 pr. kg 1.0 kg 2.5 kg 5.9 kg 30 kg Kilde: Carbon footprint and energy use of Norwegian seafood products. - SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU and SIK (Institutet för Livsmedel och Bioteknik i Sverige)

19 Foto: Otto Andreassen

20 Foto og illustrasjon : Otto Andreassen 20

21 Antibiotikaforbruk

22 Antibiotikaforbruk Totalt forbruk i 2010 i Norge var 55 tonn 88% humant 11% landdyr 1% havbruk Biomassefordelt (pr kg «kjøtt») 90,5% humant 9,3 % landdyr 0,2% havbruk (1/46 av norske landdyr)

23 Næringssalter Havforskningsinstituttet: Hav- og kyststrømmer gjør at næringssalter ikke er noe problem i det store bildet - og det kan produseres mye mer fisk

24 Forurensing? Gjødsling ikke forurensing Naturlig gjødsel (marin gjødsel i det marine miljø) Næringsfattige fjorder positiv effekt av gjødsling Fullstendig reversibel påvirkning!

25 Lakselus i Tysfjorden

26 Lakselus Vi ønsker å være proaktive heller enn reaktive! Nye strategier for lusebekjempelse Soneinndeling Forebyggende tiltak Samarbeid mellom aktører Omstridte legemidler (flubenzuroner) brukes ikke

27

28 Nordlus Nordlus - Rognkjeks som lusespiser (2012) Prosjekt i Nordland med avl og bruk av rognkjeks mot lakselus. Svært gode resultater Opptil 97% reduksjon av voksne hunnlus Samarbeidsprosjekt med APN,GIFAS, finansiert av NFR, FHF og MABIT

29

30 Antilus Antilus Spennende prosjekt der «luseskjørt» holder lusa ute. Reduksjon opptil 80%. Effekt på begroing Samarbeidsprosjekt med NCE, Calanus, VI, finansiert av FHF, Skattefunn og NCE

31 Slaktet kvantum laks (tonn rund vekt) Rømt laks (antall '000) 0-visjon! Rømming Slaktet kvantum Rømt laks Tall pr Kilde: Fiskeridirektoratet År

32 Fare for Tysfjordhummeren? Sjelden dypere enn 40 meter Trenger høy temperatur for gyting (optimalt >15 C) Våre lokaliteter/planlagte lokaliteter har dybde >100 meter, og temperatur <15 C Avlusingsmidler vil tynnes ut/sannsynligvis sedimentere dypere enn hummerens leveområde Lite sannsynlig at havbruk er fare for Tysfjordhummeren

33 Hvorfor havbruk i Tysfjord? God vannutskiftning Stor dybde Gunstig bunntopografi Gunstig temperaturprofil Lite lakselus Få aktører godt utg. punkt for miljømessig bærekraft

34 Trenger vi så mange lokaliteter?

35 Områdeforvaltning Sonedrift Felles brakklegging Vekselbruk av områder

36 Hvorfor nye lokaliteter? Stabil drift Stabil sysselsetting Bærekraftig bruk/vern

37 Har vi plass?

38 Hordaland

39 Havbruk og marint vern Burde være uproblematisk kombinasjon! Påvirkning er fullstendig reversibel Næringen overvåkes og forvaltes nøye Lokaliteter brakklegges/brukes i henhold til miljø Prosjekt med ytterligere overvåkning i Tysfjord

40 Hvordan forvalte Tysfjorden Næring og forvaltning har sammen bygd havbruksnæringen til en av Norges viktigste næringer Tysfjorden har stort potensiale for matproduksjon innen havbruk Gode områder burde settes av til havbruk! God dialog med forvaltningen om mulige områder

41 Hvordan forvalte Tysfjorden? Legge til rette for de behovene eksisterende aktører i kommunen har Beholde dagens eierskapsstruktur Balansert og bærekraftig bruk og vern

42 Hva er bærekraft?

43