Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

Transkript

1

2

3 Vi blir stadig flere mennesker på jorda og vekst i matproduksjon må komme fra dyrking av havet i årene fremover.

4 Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Befolkningsveksten fremover gjør at vi trenger minst 40 millioner tonn mer sjømat innen 2025 ifølge FAO. Norge har mulighet til å dekke inn dette behovet i EU-landene. Vi eksporterer 38 millioner porsjoner daglig og dekker sjømatbehovet til 130 millioner mennesker årlig.

5 Vekst i matproduksjon må komme fra havet i årene fremover.stort potensial! Vi ser at kun et par % av maten kommer i fra havet i dag og den andelen må økes

6 Vi har en av verdens beste fiskeriforvaltning i dag, det er et godt utgangspunkt og et forbilde for andre lands forvaltning av sine ressurser.. I 2010 utgjorde marine biprodukter og restråstoff fra fiskeri og havbruk totalt tonn. Det tilsvarte 25% av all fisk som fangstes og oppdrettes i Norge.. Biprodukter og restråstoff utnyttes allerede i sin helhet fra havbruk

7 Her ser dere kjøttproduksjonen i Norge. Det blåe kommer i fra landbruket. Resten fra havet. Norge er sjømatproduksjon og det har vi all grunn til å være stolte av.. (Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt)

8 Det er stor etterspørsel etter sunn mat, det kan vi tilby og i tillegg kommer vi godt ut klimamessig når vi sammenligner oss med annen matproduksjon.

9

10 Så over til miljø og bærekraft i havbruksnæringa. Vi har en todelt målsetting om at vi selv må være bærekraftige men at vi samtidig må forvente at våre fjord og havområder blir ivaretatt på en slik måte at miljøforurensninger ikke truer vår egen matproduksjon.

11 Men vi har fortsatt forbedringspotensial på flere områder derfor..

12 Miljøfond på 30 millioner kroner over tre år Hittil er det bevilget ca. 8 millioner til utfiskingstiltak i ca 40 vassdrag. Jobber nå med å få på plass et sporing/merkesystem for laks tilbake til bedrift Betaler kr 500 pr oppdrettslaks fanget i elv Kraftig løft i FOU innsatsen mot 2015 (lusearbeid)

13 Fortsatt nullvisjon selv om vi har hatt en liten økning de siste årene. Arbeider med å få ned rømmingsstallene: revidert Nytek - teknisk forskrift som stiller veldig strenge krav til utstyret vi bruker og også hvordan ulikt utstyr skal fungere sammen fokus på arbeidsoperasjoner, ta lærdom av hendelser, kursing 550 på kurs i fjor I tillegg er det en betydelig FOU innsats på utstyr, nøter, SINTEF, EU prosjekt på hvordan hindre rømming

14 Tall fra Mattilsynet viser at lusenivået i havbruksanlegg i april og mai 2011 var under tiltaksgrensen i alle regioner, og lavere enn på samme tid i Havbruksnæringens arbeid i forhold til lusebekjempelse har også hatt effekt på lusenivåene høsten 2011 da nivåene av lus pr fisk er halvert sammenlignet med de to foregående årene. Egen luseforskrift med tiltaksgrenser. Hva gjør vi: Koordinerte regionsvise fellesavlusninger har gitt resultat Koordinert brakklegging av områder Økt bruk av ikke medikamentelle midler. Eks på dette: Laser som skyter vekk lusa Vann til å spyle vekk Økt bruk av leppefisk (50-80% av anleggene bruker leppefisk med 3-5% innblanding av biomassen). I følge Folkehelse instituttet har salget av midler mot lakselus målt i kg blitt vesentlig redusert i 2011 sammenlignet med året før. Salget av antibakterielle midler til fisk viser en fortsatt nedgang fra 2010 Havbruksnæringa vil fortsatt jobbe for å holde lusenivåene lave, søke å finne de beste strategiene og bruke de best egna metodene.

15 (Havforskningsinstituttet har uttalt at det er mulig å måle lusepåslag på utvandrende smolt, men at vi ikke klarer å måle dødeligheten dette påfører fisken. De hevder at dette kan være problematisk fordi det ikke er samsvar mellom forventet dødelighet basert på observerte lusepåslag og innvandring av villaks. Dette betyr at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til hvor stor påvirkning lus har på villaksbestander. Uavhengig av dette vil havbruksnæringa fortsatt jobbe for å holde lusenivåene lave, søke å finne de beste strategiene og bruke de best egna metodene)

16

17 Havbruksnæring er underlagt et strengt regelverk og har over 60 lover og forskrifter å forholde seg til daglig. På miljøsida har vi bl.a NS 9410 med obligatoriske miljøundersøkelser i form av MOM B og C undersøkelser.

18 Det er vårt ansvar å dokumentere påvirkning på miljøet i og rundt anleggene. Vår miljøpåvirkning vil alltid etterspørres av våre forvaltningsorgan når anlegg skal flyttes, biomasse økes og vi må derfor sørge for å ha denne informasjonen tilgjengelig. Dette kakediagrammet viser tilstandsklasse på MOM B undersøkelser fra havbruksanlegg, rapportert til ALT INN, hvor det grønne er svært god eller god tilstandsklasse, regnet som normaltilstand ihht KLIF sine kriterier og ihht til NS 9410.

19 FKD i samråd med MD oppnevnte i jan 2011 en ekspertgruppe som skulle komme med omforente konklusjoner vedrørende eutrofieringsgrad, doserespons problematikk og mulige effekter på miljøet i fjorder med havbruksaktivitet. Hardangerfjorden og Boknafjorden på Vestlandet er spesielt belyst i rapporten.

20 Kilde: HI? Dersom produksjonen holdes innen bæreevnen, så unngår vi de klassiske negative konsekvensene som blant annet død bunn og vi kan få økt sekundærproduksjon i nærsonen, og kanskje også i større skala. Dette bildet viser nettopp denne store økte mengden med dyr som har oppstått under oppdrettsanlegget i Uggdalsfjorden. Vi ser enorme mengder irregulær kråkebolle og børstemark, sammenlignet med kanskje mer normaltilstander for en fjordbunn, tatt 1,5 km unna anlegget. Tilstander som vi ser på bildet her, vil jo være et skikkelig matfat for andre dyr som for eksempel større krepsdyr og fisk. Vi her ser for eksempel en reke som sitter og koser seg i et hav av børstemark.

21 Hentet fra HI Ved å bruke et føre var prinsipp finner man ikke reell bæreevne. Kunnskap kan være med på å øke bæreevnen betydelig. Norsk havbruksnæring og miljøet er tjent med å ha en kunnskapsbasert forvaltning.

22 Det er foreløpig ikke satt kriterier for hva som er akseptabel påvirkning fra havbruk. Dette er utfordrende fordi vi ikke helt vet hva vi skal strekke oss mot for å bli gode nok. Vårt arbeid fremover vil allikevel bære preg av at vi stadig søker å forbedre oss. Vi håper på sikt å få på plass gode målbare indikatorer. All type industri/produksjon fører til et fotavtrykk i naturen..

23 Så litt om sjømattrygghet og rent hav Vi har en kyst som er skapt for havbruk fordi den er lang og fordi det er lite forurensing i våre havområder NIFES har overvåket innholdet av fremmedstoffer i norsk oppdrettsfisk siden Status for prøver samlet inn i løpet av 2009 viser lave nivåer av fremmedstoffer i ulike oppdrettsarter, og en nedgang for sum dioksiner og dioksinlignede PCB i oppdrettslaks. Overvåkningen dokumenterer derfor god sjømattrygghet hos oppdrettsfisk. Slik vil vi også ha det i årene som kommer. I følge Helsedirektoratet sine nye kostholdsråd bør vi spise fisk til middag 2-3 ganger i uken

24 Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. FHL tar som en selvfølge at det må være en likebehandling av all type industri som f.eks vannkraft, gruvedrift, havbruk ihht miljøregelverket

25 ele poenget med vannforskriften er å legge til rette for bærekraftig bruk

26 Utviklingen i havbruksnæringen har vært enorm de siste tiår

27 Videoen er fra Norsk Havbrukssenter i Brønnøysund. Her er det overvåkning av merden ovenfra, kamera nedi merden som viser fiskens aktivitet, og et bilde under merden som viser miljøforholdene. Det blir mer og mer vanlig med kameraovervåkning for å se på fiskens atferd og for å ha kontroll med utfôring slik at fôrspill minimaliseres

28 Myndighetene bruker mye penger til seismikkskyting for å kartlegge oljeforekomster, og det er viktig Vi har Mareano som kartlegger havbunnen og ser på ulike arter men myndighetene må også legge til rette for økt kunnskap om fjord og havområder for å finne ut hvilke områder som er egnet til hvilken aktivitet Vi har en fantastisk flott kyst hvor det må legges til rette for næringsvirksomhet innenfor bærekraftige rammer

29 Fra «føre var» forvaltning til kunnskapsbasert forvaltning Likebehandling av næringsvirksomhet ihht miljøregelverket Finne gode målbare indikatorer på bærekraft innen miljø slik at vi kan bruke disse til å planlegge og legge til rette for næringsaktivitet i de områder som er egnet

30 Avslutter med et bilde fra det fantastiske sjømatbordet vi fikk servert av lokalbefolkningen på kaia i Vevring i Førdefjorden i høst under befaringen i Engebøfjellet og med et håp om at vi kan bevare våre fjorder rene også i årene fremover så vi kan produsere masse god sjømat som vi ser på dette bordet.