Hva begrenser tilgangen på lokaliteter?

Transkript

1 Rammebetingelser for havbruk: Hva begrenser tilgangen på lokaliteter? FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 23. september 2014 Otto Andreassen Roy Robertsen Nofima as

2 Store vekstambisjoner for havbruk Forrige regjering: "Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon" Nåværende regjering: "Regjeringen vil følge opp visjonen om en flerdobling av verdiskapingen i næringen de neste tiårene.." "Jeg kaller laksen Norges Ikea. Oppdrett er en fantastisk næring." (Erna Solberg). FHL: 2,7 millioner tonn laks og ørret i 2025 (FHL) NTVA, DKNVS, SINTEF: 5 millioner tonn laks og ørret i

3 Havbruksnæringens vekst avgjøres av Hvordan nasjonale- og lokale myndigheter agerer i spenningsfeltet mellom ulike samfunnsinteresser Tidobling! Politisk tåleevne Forvaltningsregimet Innhold og krav til bærekraft Tilgang til lokalitetsressursene Halvering! Næringens tilpasninger

4 Lokalitetstilgang for havbruk FHF prosjekt Nofima, Sintef Fiskeri og Havbruk, UITØ/Norges Fiskerihøgskole og Bygdeforskning Formål: Bidra til at lokalitetstilgang i sjø ikke hindrer havbruksnæringens utviklingsmuligheter Mål: Synliggjøre laksenæringens framtidige lokalitetsbehov Skaffe oversikt over potensielle lokalitetstyper for matfiskoppdrett av laks i sjø Klargjøre hva som er til hinder for at næringen kan ta i bruk ulike lokaliteter, med vektlegging av det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget for arealdisponeringer. 4

5 Har havbruksnæringen et arealproblem? Fysisk arealbeslag Havoverflate 59 km 2 Inkl. ferdselsforbud 82 km 2 Inkl. fiskeforbud 194 km 2 Sjøbunn 420 km : 1400 lok. 2000: 1806 lok. 2010: 996 lok. 2014: 943 lok.

6 Havbruksnæringas lokalitetsbruk er i endring Større og dypere lokaliteter, bedre resipienter Antall lokaliteter reduseres betydelig Samlet arealbeslag relativt stabilt Mer industrielle lokalitetstruktur Fokus på superlokaliteter Områdedrift med synkroniserte helse- og miljøtiltak og branngater = 3G lokalitetsstruktur 6

7 Lokaliteter for laks og ørret Antall over og under 3600 mtb 7

8 Stor variasjon i forutsetninger og muligheter 8

9 Uttak av laks og ørret forutsatt samme utnyttelse av sjøareal som i Hordaland Nordland Finnmark Troms Tonn Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Hordaland ,5 mill. tonn Rogaland og Agder

10 Havbruksnæringens lokalitetstilgang Næringen fremhever arealtilgangen som flaskehalsen for vekst Behov for både mer og endret areal Ønsker tilgang til lokaliteter i alle deler av kystsonen, ikke bare superlokaliteter Store regionale variasjoner i lokalitetsønsker, -tilgang og - utfordringer Næringen mener at kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om arealdisponeringer er mangefult Manglende kunnskap om optimale lokalitetsstrukturer og samordnet drift ved arealdisponeringer 10

11 Næringens lokalitetstilgang begrenses av Biofysiske forhold Andre bruks- og verneinteresser Skjerpede statlige regimer - Dokumentasjon og forundersøkelser - Naturmangfoldlov, vannforskrift, matlov, akvakulturlov, etc. - Konsekvensutredninger - Økosystemforvaltning Sektordelt havbruksforvaltning Manglende helhetlig planlegging Varierende kommunal motivasjon For små kommuner 11

12 Arealbeslag med avstandskrav på 5 km km km

13 Rammene er ikke alltid tilpasset vekstambisjonene

14 FHF Prosjekt: Effekter av rettslig rammeverk i havbruksnæringen - regelverksforenklinger Klargjøre hvordan faglig kunnskap og politiske føringer har lagt grunnlag for beslutning om, utforming av, og praktisering av dagens regelverk Hovedmålet er forslag til forenklinger av dagens regelverk, og anvendelsen av dette. Nytteverdi for havbruksnæringen vil være klargjøring av rammebetingelser, skjønnsutøvelse og regelverksendringer som forenkler og bedrer aktørenes daglige drift og konkurranseevne.

15 Effekter av rettslig rammeverk i havbruksnæringen Prosjektgruppe Nofima, (Prosjektledelse)/ UIS/ UIT NFH/NTNU-Samfunnsforskning/ UIO /Advokat B. Sørgård Styringsgruppe fra havbruksnæringen Eva Kristoffersen, Egil Kristoffersen & Sønner AS / Stig Nilsen, Lerøy Seafood Group ASA/ Ingrid Lundamo, Marine Harvest ASA/ Fredd Wilsgård, Wilsgård Fiskeoppdrett AS/Alf G. Knutsen, Kvarøy Fiskeoppdrett AS/Snorre Jonassen, Cermaq ASA/Aina Valland, FHL (observatør)/svein Reppe, NSL (observatør) Prosjektperiode - juni 2014 til februar 2016 Arbeidspakker

16 Rammebetingelser for havbruk: - Ringvirkninger som kunnskapsgrunnlag for lokalitetstilgang FHF-samling : "Verdikjede havbruk" Værnes, 22. september 2014 Roy Robertsen Otto Andreassen Nofima as

17 Kommunal tilrettelegging av havbruksareal avhenger av ringvirkninger fra næringen Utviklingstrekk: Økt industrialisering og endringer i nærings- og eierstruktur Produksjon konsentreres - 3 G lokalitetstruktur Aktiviteter skyves på tvers av kommune og regiongrenser Røkteroppgaver overtas av spesialiserte leverandører Nye spesialiserte tjenester Et viktig spørsmål er hvor ringvirkningene genereres Sysselsetting skyves fra primærleddet til avledet virksomhet Fordelingen av ringvirkninger endrer geografi og nedslagsfelt Kommuner uten matfiskproduksjon kan ha store ringvirkninger Ringvirkningene blir mindre synlig 17

18 Ringvirkninger fra Nova Sea as Direkte sysselsatte 248 årsverk fordelt på 28 skattekommuner Årsverk beregnet i avledet virksomhet 124 Total leverandøromsetning 2.66 milliarder 80% kjøpt i Nordland Fylke Store ringvirkninger i kommuner som Nova Sea ikke opererer i Betydelige lokale ringvirkninger i aktivitetskommuner

19 Eksempel Nova Sea as: Innkjøp fra havbruk gir ringvirkninger langs hele kysten

20 Takk for oppmerksomheten