Dialogmøte kongekrabbe

Transkript

1 Dialogmøte kongekrabbe Hermod Larsen, Vadsø, 10. mars 2015

2 Kort historikk Kongekrabbe satt ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet. I 1992 ble det registrert større mengder kongekrabbe i norske områder. Fra 1994 ble det gjennomført forskningsfangst på kongekrabbe. Først i 2002 ble det åpnet for kommersiell fangst. Frem til og med 2003 ble kongekrabben i hele Barentshavet forvaltet som en felles norsk-russisk bestand. I 2006 ble Norge og Russland enig om å forvalte kongekrabbebestanden hver for seg i sine respektive soner fra 2007.

3 Ny (gul) og gammel(blå) grense for kvoteregulert område

4 Evaluering av forvaltningen I Stortingsmeldingen foreslo regjeringen at kongekrabbeforvaltningen skulle bli evaluert etter fem år Utvidet høring i 2013, som et ledd i evalueringen Fokus på utvikling og erfaringer siden 2008

5 Tema i evalueringen Evaluering av etablert forvaltningsstrategi Vilkår for å delta i fangst Åpen gruppe Lønnsomhet Vurdere intensjon - fiskere som var plaget Nedre lengde Kvoter Hannkrabber,Hunnkrabber og skadde krabber Kvotefordeling Kvoteområdet Kontrollutfordringer

6 Kvote og fangst Tonn 1500 Kvote Fangst / / / / / /2014 Sesong

7 Førstehåndsverdi og gjennomsnittspris kr kr/kg Førstehåndsverdi Gjennomsnittspris / / / / / /2014 Sesong 0

8 Fangst Hittil i denne perioden Forrige periode: Regulert: 1110tonn hann 895tonn hann 30 tonn hunn 24tonn hunn Verdi 102mill 62mill Antall båter Friområde 237tonn 304tonn Verdi 11mill 12,3mill Antall båter

9 Deltakeradganger Pr dato 522 deltakeradganger Hvorav 152 i lukket gruppe og 370 i åpen gruppe Hvorav 70 halve kvoter 60 har ikke startet ennå(130tonn)

10 Reguleringer 2014/2015 Fakta om reguleringene i det kvoteregulerte området for perioden 1. august til september 2015: Totalkvoten er på 1100 tonn hannkrabber, herav 100 tonn skadede hannkrabber, samt 50 tonn hunnkrabber. Totalkvoten fordeles som garanterte fartøykvoter. Fartøy med eier på blad B pr. 1. januar 2014 gis fartøykvote på 2,4 tonn lytefrie hannkrabber, mens øvrige fartøy med adgang til å delta får en maksimalkvote på 1,2 tonn. Det skilles ikke på fartøy i lukket og åpen gruppe. Det gis tilleggskvoter på inntil 9 % skadede hannkrabber og 5 % hunnkrabber, beregnet av fartøyets fangst av lytefri hannkrabbe pr. uke. Det vil ikke være tillatt å fangste kongekrabbe i perioden fra og med 24. august 2015 til og med 4. september Fartøy som skal delta i åpen gruppe i den kvoteregulerte fangsten må ha en største lengde på eller over 6 meter.

11 Det innføres SMS-rapportering av fangst i stedet for skjema som sendes inn i ettertid. Fartøy som deltar i kommersielt fiske pålegges sporingsplikt ved bruk av AIS uavhengig av fartøystørrelse. Plikten gjelder både innenfor og utenfor det kvoteregulerte området, og gjelder til enhver tid gjennom hele reguleringsåret. For fartøy som ikke har vært pålagt sporing tidligere, trer kravet i kraft 1. november Samleteiner for lagring av krabber skal være utspilt. Det er forbudt å bruke slike teiner for mellomlagring av fangst i havn og grunnere enn 20 meter.

12 Lønnsomhet Kongekrabbe har i perioder hatt stor betydning for aktivitetsnivået og lønnsomhetsnivået for fiskere/fiskeindustrien, særlig i Øst-Finnmark. I perioder med svikt i torskefiskeriene har kongekrabbe i noen fjordområder utgjort en stor del av inntektsgrunnlaget for både fartøy og mottaksanlegg. I lange perioder utgjorde inntekten fra kongekrabbefangsten 40-60% av fangstverdien for fartøy i noen fjordområder som også driftet i torskefiskeriene. Fangst av kongekrabbe har derfor bidratt til at det har vært mulig å opprettholde flere mottaksanlegg i fjordområdene i Finnmark.

13 Antall fartøy og lønnsomhet Antall fartøy Gj. snittlig inntekt Antall fartøy/ 1000 kr / / / / / /2014

14 Antall fartøy

15 Vurdering av forvaltningsregimet Dagens todelte forvaltningsregime bidrar til å hindre spredning på en effektiv måte, samtidig som kongekrabben er en viktig ressurs i det kvoteregulerte området. Bestanden beskattes på et så høyt nivå som det lar seg gjøre ut ifra gjeldende langsiktige målsetting i kvoteregulert område.

16 Utfordringer under dagens forvaltningsregime I den valgte forvaltningsstrategien mener Fiskeridirektoratet at en av hovedutfordringene er å øke lønnsomheten i kongekrabbefisket, og at det derfor bør innføres tiltak for å begrense deltakelsen i åpen gruppe. Dersom lønnsomheten øker vil det føre til økt profesjonalisering som vil påvirke positivt både for fartøy og landindustri. Når lønnsomheten øker, vil intensivet for fiskerikriminalitet/svart omsetning bli mindre. Dette kommer næringen til gode, og vil kreve mindre kontrollressurser.

17 En deltakelse i strid med hensynene i st.mld. nr 40? Deltakerkriteriene har bygget på en målsetting om det er fiskerne som har vært sterkest berørt av bifangstproblemer med kongekrabbe i andre fiskerier, skulle gis adgang til å delta i fangsten. Kongekrabbe har derfor ikke vært ment å utgjøre et selvstendig driftsgrunnlag for enkelte fartøy, men heller et supplerende driftsgrunnlag for de som er mest berørt av problemene knyttet til bifangst av kongekrabbe.

18 Kongekrabbe prosentvis av totalfangst kvoteåret 13/14 Fartøy kun kongekrabbe Antall fartøy Andel Kvantum kongekrabbe kg Andel % % Fartøy < kg annet Fartøy < kg annet Fartøy < kg annet 13 2% % 44 8% % 35 6% % Fartøy > kg % % annet Totalt:

19 En deltakelse i strid med hensynene i st.mld. nr 40? Den økende deltakelsen i åpen gruppe blir sett på som et problem av flere næringsaktører og instanser. Å begrense deltakelsen på en måte som ivaretar de som opprinnelig var tenkt tilgodesett med kongekrabbekvote vil være viktig for og fortsatt drive med lønnsom fangst. Den økende deltakelsen og den lave terskelen for å få adgang til å delta i fangsten representerer også betydelige kontrollutfordringer for Fiskeridirektoratet.

20 Forslag til endringer Kvotestige: Etter dagens ordning får et fartøy på 6 meter får like store kongekrabbekvoter som fartøy på 14 meter. I stortingsmeldingen er det lagt til grunn at det er de som blir berørt av kongekrabben som skal sikres inntekt gjennom kongekrabbefisket. Utviklingen i antallet små fartøy må kunne sies å stride mot dette hovedhensynet - de små fartøyene som blir registrert har ikke tidligere fisket torsk eller andre arter.

21 Eksempel på kvotestige Eksempel på kvotestige basert på modell for åpen gruppe torsk: Største Kvotefaktor Antall fartøy Fartøykvote lendge Under 8 m ,23 8-9,99 m 1, ,80 Over 10 m 1, ,05

22 Aktivitetskrav En betydelig andel av de mindre fartøyene fisker enten bare kongekrabbe eller svært lite annen fisk. Et aktivitetskrav på fisk vil kunne bidra til å opprettholde målsettingen i St.mld. nr. 40. om at de som er berørt kongekrabbe får delta i fangsten. Var tema for evalueringen og høringen 2014/15 Høringsinstansene var utelukkende positive til forslaget.

23 Fartøystørrelse Nedre lengdegrense var på høring både i 2013 og Høringsinstansene var stort sett positive til tiltaket. Fra 14/15 sesongen må fartøy være 6 m eller større. (Fiskeridirektoratet foreslo 7 m) 43 fartøy falt ut. Bare 12 av disse hadde deltatt i andre fiskerier siden Flere er kommet inn igjen med større fartøy. En mulig løsning, men viktig med forutsigbarhet for fiskerne.

24 Dett va dett! Spørsmål/kommentarer