BESKRIVELSE AV ALGER

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BESKRIVELSE AV ALGER"

Mia Larsen
8 år siden
Visninger:

1 BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre). Algen er lett tilgjengelig for sauer og geit som ofte beiter langs fjæra. Sauetang er fra 5 til 15 cm høy og har todelt forgreining. Den er seig og læraktig og mangler midtnerve. Fruktlegemet sitter i greinendene og er knudrete og todelte. Sauetang mangler luftblærer. Kaurtang Sauetang Kaurtang vokser høyt oppe i fjæresonen på stein og fjell. Den er fra 5 til 30 cm høy og har todelt forgreining (figur til venstre). Greinene er krusete, krøllete eller spiralvridde (kaur betyr krøll). Kaurtangen har ikke luftblærer, men i enden av greinene sitter runde fruktlegemer omgitt av en smal vingekant. Greinene har tydelig midtnerve. Blæretang blir fra 20 til 70 cm lang. Den har parvise luftblærer, en på hver side av midtribben. Fruktlegemene er ovale, ofte spisse og todelte (figur til høyre). Blæretang vokser på stein og berg, ofte i store mengder like nedenfor kaurtangen. Blæretang Grisetang blir fra 30 cm til 2 m lang (figur øverst til venstre på neste side). Den har læraktige og buskformete greiner. Grisetang mangler midtribbe og luftblærene sitter enkeltvis. Den første luftblæra dannes når grisetang er 3 år gammel. Siden kommer det en ny blære hvert år oppetter hovedstammen. Fruktlegemene er kølleformet. Grisetang har, som navnet sier, vært brukt som grisefor. Nå samles den i i store mengder og blir brukt i produksjon av bl.a. tangmel. -- Side 34 --

Fruktlegemet sitter i greinendene og er knudrete og todelte. Sauetang mangler luftblærer. Kaurtang Sauetang Kaurtang vokser høyt oppe i fjæresonen på stein og fjell.

2 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Grisetang Grisetang vokser på stein og fjell i fjæresonen, like under eller sammen med blæretang. Den kan forekomme i store mengder, spesielt på Vestlandet og i Nord- Norge. Sagtang blir fra 30 til 60 cm høy. Den har todelt forgreining og greinene er temmelig flate med en karakteristisk sagtakket kant. Sagtangen har tydelig midtribbe, men har ikke luftblærer (se figuren under). Fruktlegemene danner oppsvulmete partier i greinspissene og kan være sterkt slimete. Sagtang vokser i hovedsak nederst i fjæresonen, fra lavvannslinjen og ned til 6 m dyp. Martaum blir opp til 5 m lang. Den er rund og ugreinet og 2 4 mm tykk. Martaum vokser på stein og skjell ned til 10 m dyp (fig. til venstre). Sagtang Martaum Fingertare blir fra 3 til 4 m lang, men det vanlige er 1 2 m. Den vokser på fjell på forholdsvis grunt vann, men er funnet ned til 20 m dyp. Algen sitter godt festet til underlaget med hefteføtter (figur til høyre). Nederste delen av bladet danner en kileformet overgang til stilken. Fingertare Hefteføtter -- Side 35 --

Den har todelt forgreining og greinene er temmelig flate med en karakteristisk sagtakket kant. Sagtangen har tydelig midtribbe, men har ikke luftblærer (se figuren under).

3 Sukkertare Sukkertare kan bli 4 5 m lang, men det mest vanlige er 1 2 m. Nederst har sukkertare en rund og glatt stilk som er mindre 1 cm tykk. Bladet er langstrakt med en mer eller mindre bølget kant og buklet midtparti (figur til venstre). Bladets bredde er sjelden over 50 cm. Sukkertare vokser på fjell og skjell og er festet til underlaget med hefteføtter. Den vokser ofte på grunt vann, men på værharde steder foretrekker den store dyp, ned til 30 m. Når sukkertare tørker på land skiller bladet ut et hvitt pulver som smaker søtt. Derav navnet. Stortare kan bli 4 5 m lang, men vanlig størrelse er 2 m. Den har lang, treaktig, ru og grov stilk som kan være opptil 8 cm tykk nederst. Bladet er tverr ved overgangen til stilken. Det er oppsplittet og kortere enn stilken (figur til høyre). Stortare vokser på fjell fra grunt vann ned til 35 m dyp. Den er festet til underlaget med kraftige hefterøtter. Algen trives best på værharde steder og der den kan danne store tareskoger. Inne i fjorder og sund kan den være vanskelig å finne, men vi kan leite etter løsrevne alger som er drevet i land. Hvis vi finner stortare kan vi skjære over stilken og telle årringene for å bestemme alderen. Stortare Alle tareslagene har tidligere vært brukt som gjødsel langs hele kysten. Etter en storm brukte folk å dra langs stranda for å samle tare som var drevet i land. Så transporterte de dette på ryggen eller med hest og kjerre til gårds for å bruke det som gjødsel. Fram til 1926 brant en i Norge også tare for framstilling av tareaske som var rik på jod. Nå blir store mengder tare høstet til industriell produksjon av alginat som brukes i næringsmiddel-, papir- og tekstilindustrien. Stilken av stortare brukes i noen grad i framstilling av medisiner. Rødalger Krusflik Krusflik blir 5 20 cm høy. Algen er flat og regelmessig todelt der greinene (flikene) er 2 10 mm breie (figur til høyre). Krusflik har lær- eller bruskaktig konsistens. Fargen er mørkerød, men i fjæresonen kan vi finne bleike alger som har vært utsatt for sterkt sollys. Algen har variabel form. Derfor er det tatt med to tegninger. Krusflik vokser på stein og fjell i fjæresonen og ned til 15 m dyp. Algen er spiselig og blir bla. brukt til puddinger. Den er rik på A-vitamin om sommeren. -- Side 36 --

Sukkertare vokser på fjell og skjell og er festet til underlaget med hefteføtter. Den vokser ofte på grunt vann, men på værharde steder foretrekker den store dyp, ned til 30 m.

4 Kjell Thomassen Arkhimedes-prosjektet Søl Søl blir cm høy. Hovedbladet er todelt med breie greiner (fliker). Det vokser ofte ut nye blad fra hovedbladet(figur til venstre). Fargen på nye skudd er frisk rød, eldre alger er ofte mørkerøde. Søl vokser på fjell eller tarestilker fra fjæresonen ned til 20 m dyp. Navnet søl er gammelt og vi kjenner til at algen har vært brukt som menneskemat i vikingtiden. Algen inneholder bl.a. mye protein, fett og vitamin A. Den har salt og nøtteaktig smak. Fjæreblod danner tynne skorper som sitter godt fast til underlaget; som et blodrødt/brunrødt belegg. Den vokser på alger, men spesielt kan vi se den som et rødt belegg på stein og skjell i fjæresonen. Den finne også på dypt vann. Vorterugl er forkalket og korallaktig. Den kan danne uregelmessige skorper med tydelige Vorterugl forgreininger (figuren nærmest til høyre) eller tynne skorper med vorteaktige utvekster (figuren lengst til høyre). Vorterugl kan løsne fra underlaget og vi kan da finne dem i fjæra som uregelmessige, hvite og døde klumper. Friske eksemplarer er rødlige. Vorterugl vokser på fjell fra 2 40 m dyp. Den er vanlig i Nord-Norge. Hvis vi vil ta vare på frisk vorterugl må den tørkes hurtig på et luftig og skyggefullt sted. Da beholder den bedre på fargen. Blir den utsatt for sollys blekner den fort. Fjærehinne vokser på fjell i strandsonen og kan noen steder forekomme i store mengder. Algen er 5 15 cm i tverrmål og danner et uregelmessig foldet og nesten rundt blad (figur til venstre). Bare midten av bladet er festet til underlaget. Fargen varierer mye fra rødfiolett til rødbrun. Krasing vokser på fjell og skjell ned til 25 m dyp, men Fjærehinne danner ofte en tydelig sone på 1 2 m dyp. Algen er 2 8 cm høy med fjærlignende greiner og er rødlig i frisk tilstand (figur til høyre). Som død blir den ofte helt hvit. Greinene er satt sammen av en mengde forkalkete ledd. Derfor er denne algen meget skjør og går lett i stykker Krasing -- Side 37 --

Navnet søl er gammelt og vi kjenner til at algen har vært brukt som menneskemat i vikingtiden. Algen inneholder bl.a. mye protein, fett og vitamin A. Den har salt og nøtteaktig smak.

5 Fagerving er en av våre vakreste alger. Den vokser på fjell, skjell eller andre alger ned til 35 m dyp. Algen er cm høy, er bladformet og har tydelig midtnerve (figur til venstre). Grønndusk kan bli opptil 20 cm høy, men er som regel mye mindre. Den består av rikelig med Pollpryd forgreinete tråder og ser ut som mørkegrønne busker (figur til venstre). Grønndusk vokser gjerne på fjell nederst i fjæresonen, ofte sammen med eller på sagtang. Den kan forekomme ned til 20 m dyp. Grønndusk Grisetangdokke vokser som mørkerøde tuster på gristetang. Den er 2 7 cm lang og er meget tett med små, tynne Fagerving greiner (figur til høyre). Grisetangdokke Grønnalger Pollpryd vokser på fjell, skjell og forkalkete alger ned til 12 m dyp. Algen er cm høy og består av runde og svampaktige greiner som kan være opptil 1 cm tykk (figur til høyre). Fargen på friske og dyptvoksende eksemplarer er mørkegrønn. På i land-drevne eksemplarer kan fargen være lys grønn eller gulgrønn. Tarmgrønske Tarmgrønske blir cm høy og danner lange, tynne og mer eller mindre oppblåste tarmer (figur nede til venstre). Den vokser på fjell, stein eller andre alger i fjæresonen. Tarmgrønske tåler forurensning meget godt og trives dessuten i brakkvann. Den kan forekomme i store mengder slik at områder i fjæra er tydelig grønn. Sjøsalat er cm lang og Sjøsalat danner et uregelmessig blad som er festet til underlaget med en liten hefteskive (figur til høyre). Fargen varierer fra mørk- til lysegrønn. Sjøsalat vokser på fjell, skjell og andre alger fra fjæresonen ned til 20 m dyp. Sjøsalat er spiselig og blir tilberedt på mange forskjellige måter rundt om i verden. Den inneholder bl.a. mye jern og proteiner. Unge planter som samles om våren smaker best. -- Side 38 --

Grønndusk vokser gjerne på fjell nederst i fjæresonen, ofte sammen med eller på sagtang. Den kan forekomme ned til 20 m dyp. Grønndusk Grisetangdokke vokser som mørkerøde tuster på gristetang.

Like dokumenter

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art.

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art. ALGER LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art. GRISETANG Ascophyllum nodosum Stasjonsnummer Blæretang Du kan finne alderen ved å telle antall