BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR. Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

Transkript

1 BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap

2 BESKJÆRING AV FRUKTTRÆR Av Gustav Redalen Fagsjef / Professor i hagevitenskap Etter ønsker fra flere av Hageselskapets lokallag lanseres nå en serie med PowerPoint-presentasjoner. Disse er beregnet for bruk i lokallagenes arrangementer og til kurs i regi av Studieforbundet natur og miljø. Dette er den første av presentasjonene. Forfatteren av denne PP-presentasjonen har lang teoretisk og praktisk erfaring med beskjæring. Beskjæringsprinsippene har endret seg mye opp gjennom årene, og i presentasjonen gis råd om noe av det nyeste og enkleste som kan praktiseres. Forfatteren har selv utført forsøk med beskjæring, og anbefalingene om de beste beskjæringstidspunktene bygger på egne forsøksresultater fra UMB (tidligere Norges landbrukshøgskole, NLH) i Ås på 1980-tallet. Hageselskapet, Oslo PP-presentasjon nr. 1/2008

3 1 Det er flere grunner for å Beskjær beskjære. De to viktigste er å forme treet og å fornye greinmassen. 2minst mulig mens treet er ungt. Sterk beskjæring stimulerer nemlig skuddveksten og utsetter blomstring og bæring.

4 3 4 Sterk tilbakeskjæring resulterer i kraftige nye skudd og ingen blomsterknopper. Ingen tilbakeskjæring gir svake skudd og kanskje også noen blomsterknopper. I formingsperioden er fjerning av konkurransekvisten det viktigste du gjør. Ikke glem dette etter planting og de neste to-tre årene, spesielt på sorter med trange, spisse greinvinkler!

5 Dersom 5dette ikke blir gjort..! Alternativt 6fjerner du de øverste sideskuddene på forsommeren, like etter at de er blitt dannet, i stedet for å vente til de har utviklet seg til konkurransekvister. Om nødvendig sperrer du ut de skuddene du vil ta vare på, dersom også disse har litt spisse vinkler.

6 Tidligere ble det gitt råd om å skjære tilbake 7topp og greiner, 8 både etter planting og de påfølgende årene, slik at det skulle bli rikelig med forgreininger. Dette anbefales ikke lenger, da det øker ventetiden fram til blomstring og bæring, og bidrar til at trekronene blir tette. Gjør det så enkelt som mulig!

7 9 10 Prøv normalt å fjerne greiner slik at snittflaten blir så liten som mulig. Form treet som et juletre! Da får alle greinene god lystilgang. Men dette er ikke så viktig som vi tidligere trodde. Du kan til og med knekke greiner og rive dem av uten at treet tar skade av det!

8 11 12 Avriving av greiner ser ikke så fint ut med det samme, men sårene leges raskere enn en skulle tro. Skjæring slik at det blir igjen en kort tapp (gjerne med mest bark på undersiden) er aktuelt dersom du ønsker å få dannet nye, horisontale og svaktvoksende greiner som raskt bærer frukt.

9 13 14 Tradisjonelt dødt snitt inntil greinkragen og tilnærmet vinkelrett på greina, gir det minste såret, og dette er fortsatt hovedregelen. Prøv å få til en dominerende midtstamme og relativt svake greiner slik at treet får pyramideform eller juletreform. Opprettvoksende greiner og greiner nær toppen av treet har kraftigst vekst. Beskjær derfor slik at greinene nærmest toppen får de mest åpne greinvinklene.

10 15 16 Små, pyramideformede trær gir best lystilgang. Fjern gamle greiner og slipp til nye i stedet. Det er mye gammel og kronglete fruktved på undersiden av denne greina og ingen nye skudd. Slike greiner kan med fordel skiftes ut.

11 17 18 Gamle frukttrær trenger fornying Husk å følge opp sterk tilbakeskjæring med luking av nye, opprettvoksende skudd om sommeren. Da reduseres veksten i treet, og det blir ikke så mye beskjæring året etter. av greinmassen, og som regel er de så tette at noen store greiner kan tas bort. Fjern et par greiner helt inne ved festet. Noen av de andre skjæres tilbake til svakere forgreininger lenger inne. Ta dessuten bort kryssende greiner og greiner som vokser innover i krona. Skjær slik at det blir fin fasong på treet.

12 19 20 Reduser trehøyden ved å skjære tilbake toppen og eventuelle greiner som rager høyt til værs. Men husk at uten oppfølging er treet snart like høyt igjen! Beskjær i mars-april. Det gir generelt det beste resultatet for alle fruktartene. Dersom du ønsker redusert vekst i treet, kan du i stedet flytte beskjæringen til i juli-august. Det gamle rådet om beskjæring av steinfrukt om høsten gjelder ikke lenger. Sykdommen bakteriekreft smitter nemlig gjennom ferske sår om høsten.

13 21 22 Eple- og pæretrær får lett nyvekst etter kraftig tilbakeskjæring, og ofte blir det for mange nye skudd. Steinfrukttrær gjør ikke det, og de må derfor beskjæres slik at det tas vare på yngre og svakere skudd inne på greinene. Søtkirsebær bærer for det meste på såkalte bukettgreiner på eldre ved. Endeknoppen i en slik bukett resulterer i en forlengelse av buketten neste år, mens sideknoppene er blomsterknopper som dannes på nytt og går til grunne hvert år. Av denne grunn forlenges buketten litt fra år til år, og den gir avling i flere år inntil den går til grunne.

14 23 24 Surkirsebær og fersken blomstrer i stor grad på yngre ved, bl.a. på årsskuddene fra året før. Beskjær derfor slik at du tar vare på slike skudd. Skudd som ikke gir avling kan fjernes i løpet av sommeren. Fruktved på eple- og pæretrær blir etter hvert gammel og kronglete. Svært gamle fruktgreiner stagnerer i veksten og gir små, dårlig utviklede frukter. Fruktsporene på bildet er to-tre år gamle og kan fortsatt gi god avling i noen år til.

15 25 Det du MÅ huske: Fjern konkurransekvisten på unge trær. Tenk pyramideform på treet. Skift ut gamle greiner slik at nye kan overta plassen uten at treet blir for omfangsrikt. Tynn ut i greinmassen slik at treet blir åpent og luftig. HAGESELSKAPET Telefon: Faks: Postadresse: Pb 53 Manglerud, 0612 Oslo Besøksadresse: Sandstuveien 60a, 1184 Oslo Internett: