MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE. Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund,
|
|
|
- Ragnvald Steffen Espeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund,
2 INNHOLD Makroalger i medvind Ambisjon og potensiale Innholdsstoffer og Bruksområder Fra råstoff til produkt og marked FoU-behov: Dyrketeknologi, prosesser og raffinering, marked Prosjekteksempler ALSMAK PROMAC
3 INNHOLD I medvind
4 Alger: en inhomogen mangfoldig gruppe av autotrofiske organismer (vanligvis fotosyntetisk) og tilknyttet vann Redusert formering av tare pga mosdyrvekst på tare-bladet (Saier & Chapman, 2004)
5
6 MAKROALGER AV KOMMERSIELL INTERESSE (VOLUM, VEKST- OG DYRKEPOTENSIAL, INNHOLDSSTOFFER, PRODUKTSPEKTER) Brunalger Foto: Mike Guiry. AlgaeBase Saccharina latissima Sukkertare Laminaria hyperborea Stortare Laminaria digitata Fingertare
7 MAKROALGER AV KOMMERSIELL INTERESSE (VOLUM, VEKST- OG DYRKEPOTENSIAL, INNHOLDSSTOFFER, PRODUKTSPEKTER) Brunalger Foto: Scotlandwildlife Foto: Wikipedia.com Alaria esculenta Butare Ascophyllum nodosum Grisetang Fucus vesiculosus Blæretang Fucus serratus Sagtang
8 MAKROALGER AV KOMMERSIELL INTERESSE (VOLUM, VEKST- OG DYRKEPOTENSIAL, INNHOLDSSTOFFER, PRODUKTSPEKTER) Rødalger Palmaria palmata Søl Chondrus crispus Krusflik Porphyra sp. Fjærehinne Gracilaria sp. Pollris Gelidium sp.
9 MAKROALGER AV KOMMERSIELL INTERESSE (VOLUM, VEKST- OG DYRKEPOTENSIAL, INNHOLDSSTOFFER, PRODUKTSPEKTER) Grønnalger Ulva sp. Havsalat
10 POLYSAKKARIDER Alginat: cellevegg komponent fra brunalger Brukt i matindustrien som fortyknings, stabiliseringsmiddel: E400, E401, E402, E403, E404, E405 Brukt i medisinsk industri, dyrefôr, kosmetikk Utvinnes fra stortare, fingertare, sukkertare, grisetang Karragener: cellevegg komponent fra rødalger Gel-dannende egenskaper brukt i matindustrien (E407) Utvinnes fra krusflik (Chondrus crispus), vorteflik (Mastocarpus stellatus) κ,ι-karragen gel λ-karragen fortykningsmiddel
11 POLYSAKKARIDER Agar: cellevegg komponenter fra rødalger E406: vegetarisk alternativ til gelatin Dyrkingsmedium Utvinnes fra pollris, Gelidium Mannitol Smakstilsetning (E421), interesse til bioetanol produksjon (Seaweed Energy Solutions), høy innhold i stortare, fingertare, sukkertare, butare Laminaran Bioetanol, Plantevernmidler, Antibakterielle effekter Fucoidan Høy innhold i grisetang, blæretang, sagtang, biomedisin, immunostimulant (fisk/dyrefôr)
12 LIPIDER Lav lipid-innhold i makroalger (< 5% DW) Generell høy PUFA (polyunsaturated fatty acid) andel og lav ratio ω6:ω3. Høy andel EPA i P. palmata
13 PROTEINER, AMINOSYRER, VITAMINER Dokumentert høy protein nivå i rødalgene Porphyra tenera (47% DW) og Palmaria palmata (35% DW). Aminosyre profil: høy protein kvalitet (Met, Leu, Val: essensielle aminosyrer) Vitamin C fra søl hjalp allerede vikingene til å unngå skjørbuk Muligheter for bruk i fiskefôr.men lav fordøyelighet (cellevegg polysakkarider). Enzymatisk prosessering nødvendig
14 PIGMENTER, POLYPHENOLER Fucoxanthin, Phycobiliprotein Phlorotannin Sekundær metabolitt. Beskyttende funksjon mot beite, UV stråling Høy nivåer i brunalgene (blæretang, grisetang, sagtang) Kraftig antioksidant: effektiv mot fiskeolje oksidasjon
15 BRUK AV MAKROALGER HAR TRADISJON Cutting redware (tang og tare) on Skye, ca Rød- og brunalger viktig kilde for mineraler og vitaminer /28/the-daily-recipe-50/
16 BRUK AV MAKROALGER HAR TRADISJON
17 Tarehøsting i Norge 180,000 tonn stortare (Laminaria hyperborea) høstes årlig til alginatproduksjon
18 MAKROALGER NY UTNYTTELSE OG NYE NÆRINGER I NORGE: Uutnyttet marin ressurs med stor potensiale Foto: Fremtidens Mat Forventet befolkningsvekst og større behov for sjømat Prognosene i Norge for økt utnyttelse av alger : 1milliard NOK milliard NOK 2050 ( Produktive hav 2050, 2012)
19 ET GODT UTGANGSPUNKT Bærekraftig ressurs og bioøkonomi Karbonfangst (planter til havs) Dyrking av tang og tare Foto: Fremtidens Mat IMTA (Integrert multi-trofisk akvakultur) Felles dyrking av alger og fisk Gjenvinning av næringssalt og ressurser brukt i fiskeoppdrett (fôr, avføring) kretsløpstenkning
20 INTEGRERT HAVBRUK (IMTA)
21 MAKROALGER NY UTNYTTELSE OG NYE NÆRINGER I NORGE: Bruksområder: Energiproduksjon Alginat: matbehandling (tykkelse, stabilisering) Mat Smaks-stoff, ingrediens Fôr til både fisk og land-dyr (protein, lipid, vitamin: ernæring og immunostimulans) Medisin (f. eks. potensial i diabetesbehandling) Kosmetikk
22 MAKROALGER NY UTNYTTELSE OG NYE NÆRINGER I NORGE: Figur fra Blue Planet rapport: Bergslien & Helland, 2011
23 ALGER TIL MAT Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland, Vest-Frankrike, Canada. Rike i mineraler: I, Mg, Ca, K, Na (Na/K > 1,5) og sporelementer : Fe, Cu, Zn, Mn Vitaminer: A, B, C, E Foto: Fremtidens Mat I forurenset områder, kan inneholde giftstoffer (tung metaller, As) Produksjon av alger til mat kan være en nisje som ikke krever store volumer eller høyteknologi og kan ha relativt høy markedsverdi. Mangler regelverk ift bruk av alger til mat i Europa
24 ALSMAK - PROSJEKTET ALger: Sunn MAt fra Kysten Regional Forskningsfond Midtnorge Kvalifiseringsstøtte Partnere: Klippfiskakademi, Atlanterhavsparken, Hortimare, Univ. i NB, Canada Mål i prosjektet 1. Beskrive potensialet for alger som mat i en nordisk sammenheng. Delmål: Utvikle et nordisk mat-tilbud basert på noen av de mest relevante / lokal tilgjengelige makroalge-arter 2. Presentere makroalger som sjømat til et utvalgt publikum og dokumentere respons 3. Utrede et hovedprosjekt om hele verdikjeden til alger som mat, fra ressurstilgang og produksjon til salg på markedet.
25 ALSMAK - PROSJEKTET
26 SENSORISK ANALYSE OG PROFILERING Smaks-assosiasjoner Systematisering av kvaliteter Testing Sukkertare - tørket Søl - tørket
27 Bedømmelse av makroalger Dommer Dato_ SENSORISK ANALYSE KVALITETSKONTROLLTEST Luktintensitet Mindre Mer Kommentar Referanse Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197 Tyggemotstand (hardhet) Mykere Hardere Kommentar Referanse Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197 Sprøhet Seigere Sprøere Kommentar Referanse Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197 Syrlig smak Mindre Mer Kommentar Referanse Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197 Søt smak Mindre Mer Kommentar Referanse Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197
28 SENSORISK ANALYSE KVALITETSKONTROLLTEST
29 KOKKELERING
30 KOKKELERING - PANELTEST
31 KUNNSKAPSBEHOV Råstoff og Dyrking - Arter, vekst, volum, naturlig variasjon - Dyrketeknologi (Monokultur / IMTA) Prosessering - Primærprosesser og konservering - Utvinning av verdifulle ingredienser sekundærprosesser - Fjerning av uønskete egenskaper (f. eks. antinæringsstoffer) Produkt og marked - Produkttyper og tilpassede egenskaper - Markeder - Verdikjeder - Helse - Regelverk - Logistikk
32 Bruk av overskuddsvarme fra industrianlegg til primærog sekundær prosessering «Blå» råstoff (makroalger) til menneskemat og dyrefôr Hele verdikjeder og livsløp av produkter
33 Norsk Forskningsråd (BIONÆR programmet) BIONÆR finansierer prosjekter som har et tydelig verdikjede- og kretsløpsperspektiv med overordnete prinsipp: o Biologiske kretsløp o Bærekraft i miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk betydning o Verdiskaping og markedsorientering o Matsikkerhet og trygg og sunn mat Prosjektomfang: MF prosjektleder 39 mill. NOK, 4 års periode, 10 FoU partnere, industrinettverk, vitenskapelig rådgiver gruppe
34 PARTNERE FoU Møreforsking (prosjektleder) Sintef Fiskeri og havbruk Sintef Material og kjemi Høgskolen i Ålesund Bioforsk NTNU NMBU CEVA (Frankrike) Matis (Island) Landbruksuniversitet (Sverige) Næringspartnere Legasea Tafjord Kraftvarme Firmenich Bjørge Biomarin Felleskjøpet Fôrutvikling Orkla Foods Norway Hortimare (Nederland) The Northern Company Marinox..flere??
35 PROMAC Energieffektiv prosessering av makroalger i blå-grønne verdikjeder
36 TAKK TIL: PIERRICK STÉVANT WENCHE EMBLEM LARSSEN TAKK FOR MEG! Mer informasjon:
PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking
PROMAC Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking Jorunn Skjermo, Seniorforsker SIG-Seaweed workshop Bakgrunn Makroalger (tang og
ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014
ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant 29. 04. 2014 Alger til mat Foto: Fremtidens Mat Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland,
Hva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art.
ALGER LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art. GRISETANG Ascophyllum nodosum Stasjonsnummer Blæretang Du kan finne alderen ved å telle antall
Makroalger- fremtidens såkorn
Bergen, 12.02.2014 Makroalger- fremtidens såkorn Christian G. Bruckner Bilder fra Pierrick Stevant og Christian G. Bruckner, hvis ikke annet er angitt I dag er 132 642 algearter kjent... Makroalger Mikroalger
Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune
Polaralge AS Deres ref Vår ref Dato 16/1699-17 21.10.16 Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune 1. Innledning
Det søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn.
Vår dato: 07.09.2017 Vår referanse: 17/60629 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Salten Algae AS org. nr. 918 774 939 - Akvakulturtillatelse
Guide til spiselige alger
Guide til spiselige alger TANG OG TARE Fellesbetegnelsen for tang og tare er alger. Vi har brunalger, rødalger og grønnalger. Tang og tare er to ulike ordener innen brunalgene. All tang og tare du finner
Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017
Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017 Pågående prosjekter v NF ALTPRO Bønders holdninger til nye forstoffer Arealforvaltning- er det
Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?
Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat? Frokostseminar 30 oktober, 2015 Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
HAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG
Havtare as Nesevågen 46 5970 BYRKNESØY Deres ref: Vår ref: 2017/121260 Dato: 30.06.2017 Org.nr: 985399077 HAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG Mattilsynet viser
Formålene til Norsk Algeforening
29.04.2014 Makroalger på verdensbasis, hva skjer i Norge v/asbjørn Stavland, Norsk Algeforening Marin Arena, Kristiansund 28.04.14 Foto: Seaweed Energy Solutions AS Formålene til Norsk Algeforening Foreningen
Dyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
Et nytt haveventyr i Norge
Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver
Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et
Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet
Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Tekna Havbruk, NTNU Kursdager 3. januar 2012 Anne Mugaas Om Norges Vel Kunnskap Norges Vel
RAPPORT NR. 15-06 Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG
RAPPORT NR. 15-06 Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG TITTEL FORFATTER(E) PROSJEKTLEDER POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT
Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek
Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer
Taredyrking som ny norsk næring
Taredyrking som ny norsk næring Silje Forbord SINTEF Fiskeri og havbruk AS Oslo, 29.01.13 Dagens tekst: Kort presentasjon av SINTEF Eksisterende makroalgeproduksjon Hvorfor dyrke tare i Norge? Biomasseproduksjon
Marine ressurser et kjempepotensial for Norge
Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget
Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug
Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring Marin Arena, Kristiansund 28.april 2014. Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug Tare vår nye store kystnæring? I rapporten VERDISKAPING BASERT PÅPRODUKTIVE HAV
Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud
Stortare: Det grønne skiftet i praksis Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser: Utvikle produkter som bedrer livet for den enkelte og som skaper store verdier
Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof
Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene
KARTLEGGING AV KUNNSKAP FOR TØRKING AV MAKROALGER
Rapport nr. 15-10 Pierrick Stévant, Margrete Emblemsvåg, Per Magne Walde, Richard Sandvik, Annelise Chapman, Liv Guri Velle KARTLEGGING AV KUNNSKAP FOR TØRKING AV MAKROALGER TITTEL FORFATTER(E) PROSJEKTLEDER
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon
Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Abu Dhabi,
Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri
Hvem er vi? Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri Teknologiutvikling Utvikle innovative løsninger for industriell taredyrking Biologi Avlsprogram, klekkeri og påsåingsteknikker
Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi
Tare grønn energi fra havet, FKD, 25.oktober 2011 Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi Jorunn Skjermo 1 Hvorfor bør Norge dyrke tare? SINTEF Seaweed Energy Solutions En biomasse med
Modul 1 Råstoff, ressurs og forvaltning
Modul 1 Råstoff, ressurs og forvaltning Uke 5 02.02.16 Marine ressurser og råstoff 9. 9.- 12.15 12.15-13.00 Headliner: Innledende betraktninger - Utnytter vi ressursene i havet på en bærekraftig måte?
Uttalelse i forbindelse med søknad om endring av tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N i Vågan kommune
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Saksbehandler: Maria L. Seivåg e-post: fmnomse@fylkesmannen.no Tlf: 75531605 Vår ref: 2015/8340 Deres ref: Vår dato: 08.02.2017 Deres dato: 23.11.2016
De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007
De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan
Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring
Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring IBNN's årsmøteseminar 3.juni 2015 Jorunn Skjermo, SINTEF Fiskeri og havbruk AS NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Bakgrunn
Dyrking av tare i IMTA
Marin Ressursutnyttelse,Tekna 3.1.2012 Dyrking av tare i IMTA Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Kristine B. Steinhovden, Johanne Arff, Trond Størseth, Stine W. Dahle, Kjell
Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien
Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av bedrifter og organisasjoner med felles interesse for sjømatindustrien 2 faste ansatte Eivind Helland (Daglig
Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan
Foods of Norway Forsking og innovasjon for økt matproduksjon Proteiner fra skog og makroalger Frøya, 01.11.2017 Kari Kolstad, Dekan Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 0 Bioøkonomien Økonomisk
SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi
SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi Clarion Hotel & Congress Trondheim, 28.Mai 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi PROGRAM 09:30 Velkommen og kort om status for SIG Seaweed Jorunn
Norge verdens fremste sjømatnasjon
Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:
Medlemsmøte og årsmøte
KLYNGESAMLING 8. JUNI 2017 Wenche Uksnøy Prosjektleder Blue Legasea wenche@legasea.no Medlemsmøte og årsmøte 27.01.17 Wenche Uksnøy Gabor Prosjektleder Blue Legasea Blue Legasea - formål Utvikle biomarin
OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016
OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016 FAGLIGE INNLEGG 1. Innledning, Ola Ween, Møreforsking AS Pekte på behov i den biomarin klyngen. Hovedhensikt med workshopen er sondering
Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?
Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen? trine.galloway@sintef.no FHL Midtnorsk Havbrukslag sin årssamling, 2.-3. mars 2010 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Hva er (marin) bioprospektering?
ENGESUND FISKEOPPDRETT AS - LOKALITET LEIRVIKA - VEDTAK OM GODKJENNING
Engesund Fiskeoppdrett AS Postboks 64 5418 FITJAR Dykkar ref: Vår ref: 2016/128150 Dato: 07.11.2016 Org.nr: 985399077 ENGESUND FISKEOPPDRETT AS - LOKALITET 13699 LEIRVIKA - VEDTAK OM GODKJENNING Mattilsynet
BESKRIVELSE AV ALGER
BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).
OCEAN FOREST ANNO 2016
OCEAN FOREST ANNO 2016 Ved Solveig van Nes, Leder Havbruk, Bellona I takt med en eksplosiv befolkningsvekst øker det globale behovet for mat og ren og fornybar energi. I Ocean Forest ser vi på de unike
Tilsagn om tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Bjønnspjotneset i Høyanger kommune - Osland Havbruk AS
Osland Havbruk AS Deres ref Vår ref Dato 15/4659-25 01.06.16 Tilsagn om tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Bjønnspjotneset i Høyanger kommune - Osland Havbruk AS 1. Innledning Vi viser
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest
FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest Scanfishphoto/J.R.Gerhardsen, M/S "Teigenes" Foto: Guro Møen
SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:
SIG Seaweed 19.september 2014, Rica Hell SIG Seaweed introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo: Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare 1 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler
Taredyrking som klimatiltak
Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1 Globale utfordringer 2 En ny bioøkonomi "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av
Forsknings og utviklingsarbeid for å avsløre makroalgenes potensial for anvendelse som fôringrediens: siste resultater
Forsknings og utviklingsarbeid for å avsløre makroalgenes potensial for anvendelse som fôringrediens: siste resultater Algeverksted i Lofoten v/ Algenettverk Nord as Svolvær, 3. 4. oktober, 2017 Førsteamanuensis,
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier
Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier Inga Marie Aasen SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 1 Industriell bioteknologi ved SINTEF Mikrobielle
Workshop Tørketeknologi. Ålesund Næringens behov
Workshop Tørketeknologi Ålesund 17.2.2016 Næringens behov Stortare en stor og lite utnyttet fornybar ressurs i Norge 50-60 mill tonn biomasse og i vekst Storm og uvær drar opp ca 7 mill tonn årlig FMC
CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013
CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?
BIONÆR Programkoordinator Unni Røst
BIONÆR Programkoordinator Unni Røst Innspillsmøte 7. februar 2013 Bionær 2012-21 En framtidsrettet strategisk plattform for forskning og innovasjon En sammenslåing av Matprogrammet og Natur og næring Bioøkonomi
Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø
Nye muligheter i havet Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø Tidshorisont og muligheter spådommer? Utvikling av industri inn i (fremtidens) bioøkonomien
BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen
BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes
RAPPORT MILJØUNDERSØKING
Strandsonegransking MHN Brudevika - juni 2009: side 1 av 48. RAPPORT MILJØUNDERSØKING MARINE HARVEST NORWAY BRUDEVIKA J.nr. 1519-09 STRANDSONEGRANSKING JUNI 2009 Matfiskanlegget ved Brudevika består av
Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC
Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %
CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff
CO 2 to Bio CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff Samrådsmøte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen Norsk Sjømatsenter, 17.april 2012 Hans Kleivdal, forskningsleder Uni Research,
Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi
Bioteknologi i sentrum Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Helge Midttun, CEO Oslo, 25.September 2007 Naturens gaver til Norge Fisk Olje/gass Akvakultur Marin Biotek part of the Aker the group
Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø. Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido
Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido Algeseminar Dyrøy, 18.09.2013 Hva er alger? Mikroalger Makroalger Foto:
Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?
Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse
Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet
Blue Planet AS Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet Foto; www.algaebase.org Morten Bergslien og Eivind Helland 01.02.2011 Side 2 av 30 Innhold Forord... 4 Bruksområder for
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand
Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet
Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr
Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Senter for forskningsdrevet innovasjon
True Elements. Nikkens løsning på vakker hud
True Elements Nikkens løsning på vakker hud Sjøgress er blitt brukt til ernæring og hudpleie i tusenvis av år; det er fullpakket av vitaminer og mineraler og utgjør kjernen i vår True Elements hudpleieserie.
POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017
POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017 Ole Jacob Broch (ole.jacob.broch@sintef.no), Rachel Tiller, Jorunn Skjermo, Aleksander Handå SINTEF Ocean www.sintef.no,
Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging
Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder
Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen
Nekton AS Varig verdiskapning vs integrert havbruk Bedriftspresentasjon AkvArena 04.11.13 Svein Martinsen Smølen handelskompani AS Smøla klekkeri og settefisk AS Nekton AS Sagafisk AS Nekton havbruk AS
Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring?
Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring? Stortare en stor og lite utnyttet fornybar ressurs i Norge 50-60 mill tonn biomasse og i vekst Storm
KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE
Nettside: stortare.no KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Råstoffsjef Jostein Vea FMC BioPolymer AS P.O. Box 2045, N-5504 Haugesund, Norge INDUSTRI Norsk stortare er viktigste råstoff for produksjon av alginat
PERSPEKTIVER PÅ TAREDYRKING I NORGE
PERSPEKTIVER PÅ TAREDYRKING I NORGE Dialogmøte om integrert havbruk, Fiskeridirektoratet 15.januar 2019 Jorunn Skjermo, Silje Forbord, Ole Jacob Broch og Aleksander Handå, SINTEF Ocean Innhold Norge og
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?
"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk? Aleksander Handå, PhD Forskningsleder Aleksander.handa@sintef.no, 1 "Grønne laksekonsesjoner" Skjerpede miljøkrav 1. Rømming og genetiske effekter 2. Avfall
RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SFH80 A092036 Åpen RAPPORT Dyrking og anvendelse av tare, med spesiell fokus på bioenergi i nordområdene Aleksander Handå, Silje Forbord, Ole Jacob Broch, Roger Richardsen, Jorunn Skjermo, Kjell Inge Reitan
VRI Møre og Romsdal. Kompetansemeglermøte Wenche Emblem Larssen. VRI Møre og Romsdal. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune
VRI Møre og Romsdal Kompetansemeglermøte 29.04.14 Wenche Emblem Larssen Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune 1 Bestilling Forholdet til virkemiddelapparatet Ulike
Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk
Fagdag Maring- Oslo, 24.11.2011 Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk Prosjektfinansiering fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) I samarbeid med MARING Fiskeri og havbruksnæringens
Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.
Frokostmøte, Bergen Næringsråd 23. januar 2013 Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr. V / Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1 Verdiskaping basert på produktive
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået
Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået Side 1 24. mai 2019 Granavolden erklæringen 10 % vern, men minst mulige konsekvenser for avvirkning og det grønne skiftet Side 2 Regjeringen går for økt
Algeprodukter. Fra mat til fôr og alt i mellom. Christian G. Bruckner. Bergen, 23.05.2013
Bergen, 23.05.2013 Algeprodukter Fra mat til fôr og alt i mellom Christian G. Bruckner Bilde fra Pierrick Stevant og Christian G. Bruckner, hvis ikke annet er angitt I dag er 132 642 algearter kjent Makroalger
Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther
Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og
Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr
Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr Margareth Øverland, NMBU NMBU, Ås, 03.09.2015 Margareth Øverland Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bioøkonomien Økonomisk verdiskaping
Tenke globalt, handle lokalt
Tenke globalt, handle lokalt NORGES UNIKE FORTRINN Vår lange kystlinje, med store sjøarealer og god vannutskifting, har gitt Norge helt unike fortrinn med tanke på havbruksbasert matproduksjon. De naturgitte
Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND
Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND 31.01.2019 Lerøy Seafood Group: 4 200 ansatte 3 300 i Norge 5 millioner sjømatmåltider
KARBONOPPTAK I BLÅ SKOGER
SKOGENS KARBONOPPTAK Jordas "naturlige" buffer for klimaendringer KARBONOPPTAK I BLÅ SKOGER Hege Gundersen (NIVA) DET NORSKE VIDENSKAPS-AKADEMI 2. oktober 2017 DE BLÅ SKOGENE SJØGRESSENGER SALTMARSKER
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett
Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig
Matproduksjon og mattrygghet
Matproduksjon og mattrygghet Til arbeidsgruppa for faglig organisering av det nye universitetet Øystein Johnsen IPM/UMB Spiseforstyrret A-magasinet nr. 33. 20. aug Overflod eller matmangel Spørsmålet er
EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.
EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN. Veramaris produserer de to essensielle omega-3-fettsyrene EPA og DHA ved fermentering av naturlige mikroalger. EPA og DHA er viktige ingredienser
Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima
Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell
Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat
1 Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat Professor Yngvar Olsen Norges teknisk-vitenskapelige universitet Trondheim Cermaq: innsikt gjennom dialog 2013 Hvordan påvirkes laksen
Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'
Hammerfest' Tromsø' Bardufoss' Alta' Kirkenes' Ansa%e' Studenter' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' ca.'3000' ca.'12'500' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101' 1 BFE i tall 355 årsverk ca 420 ansatte
Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger
Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger Innspill til forskningsagenda: Utnyttelse av biomasse i produksjon av proteinrike fôrråvarer Forfattere: Margareth Øverland, Liv Torunn Mydland og Anders
Støy Lerøy Vest AS pliktar å følgje vanlege retningslinjer for støy, jf. punkt 3.9 i utsleppsløyvet.
Sakshandsamar, telefon Tom N. Pedersen, 5557 2119 Vår dato 25.10.2017 Dykkar dato 10.07.2017 Vår referanse 2017/8298 542.1 Dykkar referanse Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO
Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus)
Søknad Søknadsnr. 2017-0003 Søknadsår 2017 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Kommunalt næringsfond Tana Etableringstøtte Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed
Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag
- Åpen Rapport Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag Forfatter(e) Jorunn Skjermo Silje Forbord, Kristine B Steinhovden og Aleksander Handå SINTEF
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat 2025. hvordan skape verdens fremste havbruksnæring
FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring Norge: En sjømatnasjon Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda
SIG Seaweed Workshop 2 MARKET
SIG Seaweed Workshop 2 MARKET Clarion Hotel & Congress Trondheim, 9. December 2015 NSTTT Norsk senter for tang- og tareteknologi Special Interest Group Seaweed Start-up workshop 19.september 2014 2 Seaweed
FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen
FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk
BEVARES DE POSITIVE HELSEEFFEKTENE VED BEARBEIDING AV PELAGISK FISK
BEVARES DE POSITIVE HELSEEFFEKTENE VED BEARBEIDING AV PELAGISK FISK Hanne Digre, Revilija Mozuraityte, Vera Kristinova, Kirsti Greiff Inger Beate Standal SINTEF Fiskeri og Havbruk Oversikt Pelagisk fisk
CAMPUS KRISTIANSUND Biomarin satsing på Nordmøre Agnes C. Gundersen, Møreforsking AS
CAMPUS KRISTIANSUND Biomarin satsing på Nordmøre Agnes C. Gundersen, Møreforsking AS CAMPUS = Smeltedigel Der ideer og muligheter skyter fart Realitetene vi står overfor Utviking og omstillingstakt i næringslivet
NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap
NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi livsviktig kunnskap 10.06.2015 NIBIO 2 Tre blir ett: = NIBIO 10.06.201 5 NIBIO 3 NIBIO Vår framtidige velferd vil være tuftet på biologiske ressurser som utnyttes bærekraftig
Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal
Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort
FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen
FoU-virkemidler for skognæringen Petter Nilsen Forskjellige programmer som støtter FoU rettet mot «Skognæringen»: BIONÆR - bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena