Habitat: Grunn sjøsone ned til 10 meter, sandbunn men også hardbunn.

Transkript

1 Sargassum muticum Japansk drivtang Opprinnelse: Asiatisk stillehav, Japan Utbredelse i Europa og Norden: Hele Europa. I Norge ble arten første gang funnet drivende i 1984 og fastsittende i 1988, og den er nå etablert langs kysten i sør og vest. Det nordligste funnet i Norge er ved Runde i Møre og Romsdal. Habitat: Grunn sjøsone ned til 10 meter, sandbunn men også hardbunn. Beskrivelse: Stor brunalge med læraktig konsistens, som kan bli opptil 10 meter lang (lengste i Norge 8,5 meter, men er som oftest ikke så store). Arten har tallrike runde flyteblærer, 2-3 mm i diameter, som sitter på en liten stilk, og har smale blad. Forvekslingarter: Skulpetang/skolmetang (Halidrys siliquosa), men denne har avlange, relativt store flyteblærer.

2 Sargassum muticum- Japansk drivtang Foto: Vivian Husa Små runde luftblærer Foto: Vivian Husa Vinterplante med sagtannede blad Foto: Erling Heggøy

3 Reseptakler Undaria pinnatifida Alle foto: Kjersti Sjøtun, Opprinnelse: Asiatiske stillehav Utbredelse i Europa og Norden: Middelhavet og atlantisk Europa og Sør-England Habitat/substrat: Fra nedre tidevannssone til ca 15 meters dyp, vokser ofte på pongtonger i havner eller på hardbunn. Beskrivelse: Dette er en stor brunalge (tare) som kan bli opptil 3 meter lang. Den har forgreinede hapterer (festeorgan) og stilk med kraftig bølgete formasjoner (sporofyllblad). Bladet har en utpreget midtribbe og er flatt, bredt og lansettformet/fjærformet. Bladet kan være kraftig bølgete og oppflikete i kantene. Forvekslingarter: Arten kan forveksles med butare (Alaria esculenta) som er den eneste av våre tarearter som har en distinkt midtribbe, men denne har ikke en bølgete sporofyllblad. Butare har mange bladformede sporofyllblad på nederste del av stilken. Den bølgede stilken kan også ligne stilken til draugtare (Saccorhiza polyschides), men draugtare har ikke midtribbe. Draugtaren har heller ikke forgreinede festeorganer, men har i stedet et sugekopp-lignende festeorgan. Draugtare: Saccorhiza polyschides Foto: Vivian Husa, Butare, Alaria esculenta Foto: Bernt Rydland Olsen

4 Undaria pinnatifida Foto: R.L.Lord, Foto: M. D. Guiry:

5 Codium fragile Pollpryd Opprinnelse: Asiatisk stillehav Utbredelse Europa og Norden: hele Europa, Norge (første del av 1900 tallet). Habitat: Vokser i nedre del av fjæresonen/øvre sjøsone. I de seinere år har det blitt registrert en økning i forekomsten av arten i Hordaland og den kan danne en tett sone på 1-4 meters dyp. Beskrivelse: Grønnalge, som er som en liten busk med svampaktige, lodne greiner (3-10 mm tykke). Kan bli opptil 1 meter lang, men er vanligvis cm høy. Ofte gjentatt todelt forgreining, men kan også være uregelmessig forgreinet. Algen er bygget opp av hyfelignende tråder som på algens overflate utvider seg til klubbeformede utvekster (utrikler). Formen på utriklene og plasseringen av sporehus brukes til artsbestemmelse (se figur). Codium fragile ssp. fragile - Pollpryd Foto: Vivian Husa Utrikkel med sporehus Foto: Ignacio Bárbara,

6

7 Crepidula fornicata Tøffelsnegl Opprinnelse: Østkysten av USA Utbredelse i Europa og Norden: Funnet første gang i Norge i 1958 ved Grimstad. Siden det har enkeltfunn av tøffelsnegl forekommet fra svenskegrensen til Kvitsøy i Rogaland. Det er ikke noen kjente steder i Norge med store forekomster av tøffelsnegl. Arten finnes også i Danmark, Sverige, Belgia, Nederland, Tyskland og på de britiske øyer. Lave vintertemperaturer begrenser trolig arten i nord. Habitat: Trives på hardbunn eller slår seg ned på skalldyr, blåskjell østers etc. Arten finnes oftest på grunt vann, men kan også finnes dypere ned. Beskrivelse: Kan bli opptil 5 cm lang og ca 2,5 cm høy. Sneglen har et hvitt, beige, rosa eller gulaktig skall, med brune eller rødaktige striper/flekker på utsiden. Skallet er glatt med irregulære vekstsoner. På undersiden er halve skallet dekket av en tynn plate. Sneglene setter seg oppå hverandre i kjeder, de yngste og øverste dyrene er hanner og de nederste er hunner. Dyrene endrer kjønn når de nærmer seg bunn av kjeden. Forvekslingsarter: Ingen i Norge

8 Crepidula fornicata Tøffelsnegl Alle foto: Filip Nuyttens, WORMS, World Register of Marine Species

9 Crassostrea gigas Stillehavsøsters Opprinnelse: Asiatisk stillehav Utbredelse i Europa og Norden: Nå spredt til de fleste europeiske land. I Norge har det de siste årene dukket opp mer og mer Stillehavsøsters langs sørlandskysten. I Hordaland bare kjente funn fra Espevik på Tysnes der man tidligere drev østersoppdrett. Ett individ ble funnet på Halsnøy sommeren Habitat: Finnes som regel på grunt vann (0-3 meter) men kan også vokse dypere. Finnes ofte på hardbunn, der den fester seg på blåskjell, brygger, steiner, svaberg etc. Arten kan også finnes på leirbunn, sandbunn. Lengre sør i Europa kan den danne den store rev. Beskrivelse: Voksne individ er mellom 8 og 20 cm. Stillehavsøstersen er avlang og kraftig bølget med knivskarpe kanter. På små individ kan man se langsgående purpurfargete striper. Skallet kan også ha gule og svarte tegninger. Nedre del av østersen er skålformet, mens øvre del er konkavt. Østersens kroppsfasong varierer mye etter hva den vokser på. Viltlevende individ finnes ofte med den ene delen fast sementert til substratet. Forvekslingarter: Små individ kan ofte være vanskelig å skille fra europeisk flatøsters. Stillehavsøstersen blir ofte større enn flatøstersen, mer avlangt og mer bølgete i kantene. Flatøstersen er rund og flat, men kan også være ganske bølgete i kantene, men ikke med så grove rifler og pigger som stillehavsøstersen.

10 Crassostrea gigas Stillehavsøsters Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) Foto: Torjan Bodvin, Flatøsters (Ostrea edulis) Foto: Øystein Paulsen,

11 Caprella mutica Japansk spøkelseskreps Opprinnelse: Asiatisk Stillehav Utbredelse: UK, Tyskland, Belgia, Nederland, Norge (1999). Habitat: Finnes ofte i store mengder på nett og ankerfeste på oppdrettsanlegg, ofte også på tauverk og flyteelement i marinaer. I Skottland er arten funnet i høyt antall på blåskjell og kalkrørsormrev. Beskrivelse: Oransje til rødbrun på farge, rugeposen til hunnen er dekket med røde prikker. De to første kroppssegmentene hos hannen er avlange og dekket med fine hår. Det andre kroppsleddet er det lengste av de syv leddene. Det er ikke hår på de to leddene hos hunnen og disse er også kortere. Ryggsiden av de fem bakerste leddene er irregulært taggete. Forvekslingsarter: Vi har flere andre spøkelseskreps arter i Norge hvorav tre kan nevnes: Caprella linearis er opptil 3,2 cm lang, fargen er rød eller grønnlig, med lysegrønne øyne. Arten har to markerte torner på 5. kroppsledd og en torn på 6. ledd noe som mangler hos de andre artene. C. septentrionalis har blekgrønn til olivenfarget kropp med svarte flekker og mørkerøde øyne og denne arten har svært stor variasjon i utforming. Phtisica marina skiller seg ut fra Caprella- artene ved at den har bein på 3. og 4. kroppsledd og kølleformede gjeller på 2. 3 og 4 kroppsledd.

12 Caprella mutica Japansk spøkelseskreps Øverst: Hann, nederst hunn med ynglepose Foto: Fangstklør hos hann Foto: Anders Jelmert, Hann- legg merke til kraftig behåring

13 Hemigrapsus sanguineus Asiatisk strandkrabbe Opprinnelse: Asiatisk stillehav Utbredelse i Europa og Norden: Nederland, Frankrike 1999 (vest); Tyskland, Guernsey og Jersey Habitat: Som vanlig strandkrabbe, marint og brakkvann, Beskrivelse: 3 pigger på sidene av et firkantet carapax (skjell), lyse og mørke bånd på beina og røde prikker på klørne. Carapax kan bli opptil 5 cm bredt, ofte mindre. Vanligvis oransjebrun, men kan også være grønn eller burgunder. Forvekslingsarter: Vanlig strandkrabbe Carsinus maenas og penselkrabbe Hemigrapsus takanoi. Skilles fra vanlig strandkrabbe ved formen på carapax (se figur). Hannkrabbene mangler dusker på klørne. H. sanguineus har røde prikker på klørne mens H. takanoi har mindre mørke prikker. Firkantet skall (carapax) 3 pigger på siden Stripete bein Asiatisk strandkrabbe Vanlig strandkrabbe og asiatisk strandkrabbe Vanlig strandkrabbe

14 Hemigrapsus sanguineus - Asiatisk strandkrabbe Foto: P. Erickson, Foto: Mick Otten,

15 Styela clava Asiatisk sjøpung Opprinnelse: Asiatisk stillehav Utbredelse i Europa og Norden: Portugal, Middelhavet, langs hele vestkysten av Europa og på de britiske øyer. Styela clava ble observert første gang i Danmark i 1991 og er nå spredt både i Limfjordområdet og på vestkysten av Danmark. Den asiatiske sjøpungen etablerte seg i Rogaland på 90 tallet og har etter hvert blitt forholdsvis vanlig på tau og brygger i Stavanger-området. På Sørlandet er den funnet i flere båthavner i området Grimstad-Arendal siden Høsten 2010 ble den funnet på Bømlo i Hordaland. Habitat: Fra nederst i fjæresonen og til 40 meters dyp. Liker ikke for mye bølgeaktivitet, men kan også finnes på innsiden av moloer og lignende i ytre kystområder. Arten etablerer seg på alle slags kunstig substrat, men kan også vokse på blåskjell, østers, stein og fjell. Beskrivelse: Styela clava er ganske lett å kjenne igjen på de to tettsittende stripete sifoner (blåserør, trakter) med fire buer, knudrete overflate i øverste del av dyret og langsgående folder i nedre del. De voksne individene har en tydelig stilk, og kan bli opptil 20 cm lange. Fargen kan variere fra gulbrun, brunhvit, rødbrun og gulgrå. Forvekslingsarter: Det finnes ingen norske arter den kan forveksles med. Vi har flere Styela arter i Norge, men ingen av dem har lang stilk! Voksne individ med tydelig stilk. Foto: Arne Duinker

16 Styela clava Foto: Erling Svensen Styela clava sammen med andre sekkedyr. Foto: Ann-Lisbeth Agnalt