ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant

Transkript

1 ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant

2 Alger til mat Foto: Fremtidens Mat Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland, Vest-Frankrike, Canada. Rike i mineraler: I, Mg, Ca,, K, Na (Na/K > 1,5) + sporelementer : Fe, Cu, Zn, Mn Vitaminer: A, B, C, E I forurenset områder, kan inneholde giftstoffer (tung metaller, As) Produksjon av alger til mat kan være en nisje som ikke krever store volumer eller høyteknologi og kan ha relativt høy markedsverdi. Mangler regelverk ift bruk av alger til mat i Europa

3 Makroalger som vesentlig del av maten: I Japan, Korea og Kina allerede i prehistoriske tider «Mat godt nok for kongen» (600 BC i Kina) Men også i Island (10. århundre), Irland, Skottland (f. eks. søl) Ca. 21 arter blir brukt daglig i matlaging i Japan (6 siden 8. århundre) Ca. 10% av japansk mat består av makroalger I hovedsak 3 grupper: Nori (Porphyra), f. eks. fjærehinne til sushi I Japan: t ww dyrket (70s) Kombu (Laminaria), f. eks. sukkertare I Japan: t ww høstet, t dyrket (70s), i Kina ca. 6mill t ww dyrket i dag Wakame (Undaria) I Japan: ca t ww høstet, t ww dyrket (70s),

4 Eksempel Japan Bruk av fjærehinne (Nori) Porphyra sp. Tørket i sheets, ristet Brukt som sushi-pakning Evt. som driss 25-35% proteinandel, vitaminer, mineraler, spesielt jod. (Vitamin C-innhold 50% høyere enn i appelsin, høy fordøyelighet for mennesker)

5 Eksempel Japan Bruk av tare (kombu) Laminaria japonica (Sukkertare) Tørket etter høsting Kutt i striper eller pulverisert Serveres til fisk eller kjøtt, eller egen grønnsakstilbehør til ris I pulverisert form som smaksforsterker i supper (umami-smak)

6 Eksempel Japan Bruk av tare (wakame) Undaria pinnatifida wakame skylles i ferskvann og tørkes deretter Brukt til suppe, med sukker i boks

7 Eksempel Japan

8 Eksempel Philipinene Bruk av Sea grapes sjødruer / grønn kaviar Caulerpa lentillifera Fersk i salat

9 Eksempel Nordatlanteren Dulse (Søl) Palmaria palmata Høstet fra fjæra Tørket ute (f. eks. Grand Manan Island, Canada) Solgt som snacks (Crisps)

10 Eksempel Nordatlanteren Irish Moss (Krusflik) Chondrus crispus Høstet fra fjæra Brukt som tykkelse (karrageen-innhold) F.eks. i pudding

11

12

13

14 Ny spennende mat Sjømat Sunn mat Kortreist mat Alger som en del av vår kyst-identitet Matopplevelse

15 ALger: Sunn MAt fra Kysten ALSMAK Regional Forskningsfond Kvalifiseringsstøtte Verdikjede mat Bakgrunn: Alger er en spennende og relevant råstoff / ressurs langs hele kysten inkludert HER. Vi har lett og god tilgang til relevante arter Alger blir nevnt i flere nasjonale og regionale strategier og handlingsplaner (HAV21, Verdiskaping 2050, Marint kunnskapsløfte (FKD)) som framtidig ressurs og viktig råstoff i sjømatnasjonen Norge. Det gjelder både algedyrking og høsting.

16 ALger: Sunn MAt fra Kysten ALSMAK Regional Forskningsfond Kvalifiseringsstøtte Verdikjede mat Bakgrunn: Flere miljøer har begynt å tenke algedyrking, noen prosjekt er satt i gang, integrert eller solo Makroalger er relevant i følgende sammenheng: Vannrensing (Integrert multitrofisk akvakultur) Klimatiltak (CO2-fangst) Produkt energiproduksjon Produkt ingredienser Produkt mat

17 ALger: Sunn MAt fra Kysten ALSMAK Utgangspunkt: Alger som mat Sjømatfylke, lokalmat, nye arter, mat-opplevelse, kobling mot turisme og reiseliv Partnere i forprosjekt: MF, marin avdeling Klippfiskakademi Atlanterhavsparken Rådgivere: Job Schipper, Hortimare Thierry Chopin, UNB, Canada

18 ALger: Sunn MAt fra Kysten ALSMAK Mål i prosjektet 1. Beskrive potensialet for alger som mat i en nordisk sammenheng. Delmål: Utvikle et nordisk mat-tilbud basert på noen av de mest relevante / lokal tilgjengelige makroalge-arter 2. Presentere makroalger som sjømat til et utvalgt publikum og dokumentere respons 3. Utrede et hovedprosjekt om hele verdikjeden til alger som mat, fra ressurstilgang og produksjon til salg på markedet.

19 ALger: Sunn MAt fra Kysten ALSMAK Aktiviteter Forprosjekt: Litteratur-studie (alger som mat i Norge og Europa) Studietur til Brest Utvikling alge-meny (kokke-verksted, test-smaking) for å utforske lokale høstbare relevante arter, vekke interesse hos publikum, kommunisere med miljø i utlandet, som har alger på menyen tradisjonelt f. eks. Brest) Høste relevante arter i nærmiljøet (sukkertare, butare, fingertare, søl, havsalat, m. fl.) utvalg egnete Dokumentere både mat-utviklingen og responsen systematisk Bruke Atlanterhavsparken som utstillingsvindu for makroalger biologi, forskning, ny næring (Synliggjøring) Utrede hovedprosjekt

20 ALger: Sunn MAt fra Kysten ALSMAK Utrede hovedprosjekt: Potensiale for høsting / dyrking av alger som matprodukt Ressursbasis (krav til produkt) Leveranse fra høsting /dyrking Regelverk (høsting / dyrking) Marked? Produktutvikling og akseptants Inter-kulturell utvikling (lære av andre nasjoner, som bruker alger i matlaging f. eks. Frankrike, Asia) Formidling (AHP, f. eks. Matfestival) Rådgivere: Job Schipper, Hortimare, Thierry Chopin, UNB, Canada

21 Noen Referanser Seaweed Site Michael Guiry, Ireland: FAO: McHugh, D. 2003: A guide to the seaweed industry Fremtidens Mat: Norges Vel: Norsk Algeforening: SINTEF Norsk Senter for Tang- og Tareteknologi nter%20for%20tang-%20og%20tareteknologi.pdf

22 Takk for Oppmerksomheten! Fremtidens Mat