BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april
|
|
|
- Simon Clausen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BKE - Makroalger 2. april
2 Krav til data makroalger Innsamling i sommerperioden mai/juni - august/september (perioden tilpasses for de ulike økoregioner) Innsamling bør gjøres årlig, - min. hvert 3 år. Dvs. 2 x i rapporteringsperioden 2. april
3 Makroalger 2 indekser - i forskjellige regioner Nedre voksegrense MSMDI Fjæresamfunn RSLA / RSL 2. april
4 Nedre voksegrense Makroalger (Multi Species Macroalga Depth Index - MSMDI) Påvirkning: Eutrofi (overgjødsling) eutrofi dårligere lysklima Valgt 9 arter - lettkjennelige Forskjellig nedre voksegrense 2. april
5 Referanseforhold Ref. basert på ekspert vurderinger og data (nåtid og historiske) Noen vanntyper har mer data enn andre Ref: basert på følgende litteratur: 2. april
6 neqrberegning 1 0,8 1. Minimum 3 arter må finnes i VF 2. Hver art gis en score i.h.t. klassegrensene for vanntypen (5, 4 eller 3). Hvis max. dyp gir score 3 gis 2. Hvis forsvunnet grunnet antropogen påvirkning gis 0. Ellers. 0,6 0,4 0,2 0 NEA 8a Arter (Norsk-Latin) Referanse verdi 5 hvis dyp >x 4 hvis dyp >x 3 hvis dyp >x 2 hvis dyp >x 0 hvis forsvunnet pga. antopog. aktiviteter, ellers ingen ting POENG "" Krusflik Chondrus crispus Forsvunnet = 0 Svartkluft Furcellaria lumbricalis Forsvunnet = 0 Skolmetang Halidrys siliqulosa Forsvunnet = 0 Sukkertare Saccharina latissima Forsvunnet = 0 Krusblekke Phyllophora pseudoceranoides + Hummerblekke Coccotylus truncatus Forsvunnet = 0 Teinebusk Rhodomela confervoides Forsvunnet = 0 Fagerving Delesseria sanguinea Forsvunnet = 0 Eikeving Phycodrys rubens Forsvunnet = 0 2. april
7 Beregning av neqr for MSMDI Arter Referanse verdi Observert i 2011 Observert i (i meter) Stasjon 1 Stasjon 2 Krusflik (12) = 5 (16) = 5 (14) =5 Fagerving (25) = 5 (26) = 5 (28) = 5 Svartkluft (16) = 5 (6) = 3 - Skolmetang (10) = 5 (6) = 4 (6) = 4 Sukkertare (16) = 5 0* 0* Krusblekke + Hummerblekke (22) = 5 (14) = 4 (12) = 3 Eikeving (22) = 5 (20) = 5 (18) = 5 Teinebusk (16) = Sum poeng: Gjennomsnitt poeng: 40/8 = 5 26/7 = 3,71 22/6 = 3.67 EQR = Observert verdi/ref. verdi: 5/5 = 1 3,71/5 = 0,74 3,67/5 = 0,73 *Har vært observert tidligere år. 2. april
8 Fjære index basert på semikvantitativ registering av fjæresonen. Vanntyper 1,2,3 i region H og M (RSLA) Vanntype 4 og 5 i samme region (RSL) Fjæreindeks-RSLA 2. april
9 Fjæreindeksen RSLA (Reduced Species List with Abundance) Ref. tilstand er basert på ekspertvurderinger og noen historiske data. MULTIMETRISK INDEKS dvs. basere seg på flere beregnede parametere ut fra en spesifikk artsliste for vanntypen og semikvantitativ forekomst av algene. Må også krysse av på et eget stasjonsskjema de fysiske forhold i fjæra på stasjonene Stasjonens artsrikhet justeres/normaliseres mot en faktor som beskriver de fysiske forhold i fjæra Transformert (e x ) forekomst summeres for grønne og brune alger Prosent antall røde-, grønne-, brune- og opportunistiske alger beregnes Forholdstallet ESG1/ESG2 beregnes Alle disse 8 parameterene gis en verdi iht. en tabell for klassegrenser og en total EQR beregnes som gj.sn for alle del-indekser. Noen del-indekser beregnes ikke hvis artsantallet er < 14 arter for visse vanntyper. 2. april
10 Artslister (RSLA og RSL) 3 artslister - avhengig av vanntype I vanntype 1 og 2 benyttes 80 arter I vanntype 3 benyttes 65 arter I vanntype 4 og 5 benyttes 62 arter 2. april
11 Normalisering i forhold til fysiske forhold i fjæresonen. En artsjustering for fjæras fysiske forhold gjøres etter formelen Artsantall = a + b (c*faktor) hvor a, b og c er parameters beregnet fra engelske empiriske data (Wells 2010) (a=14.210), b=4.925 og c=0.018). Normalisering skjer ved at en multipliserer det registrerte artsantallet funnet på stasjonen med faktoren for fjæra (under) for å gi en justert verdi ut fra fjæras fysiske egenskaper. Poeng beregning av fjæra Prediktert Artsrikhet Poeng beregning av fjæra Prediktert Artsrikhet Normaliserings faktor Normaliserings faktor 5, ,72 13,00 34,25 1,14 6,00 23,62 1,65 14,00 36,53 1,07 7,00 24,70 1,58 15,00 39, ,00 25,89 1,51 16,00 41,91 0,93 9,00 27,22 1,44 17,00 45,07 0,87 10,00 28,70 1,36 18,00 48,58 0,80 11,00 30,36 1,29 19,00 52,50 0,74 12,00 32,20 1,21 20,00 56,87 0,69 2. april
12 Generell informasjon Stasjonsskjema Navn på /fjæra. (Stasjon): K1-D25 Dato: Vanntype: N1 Koordinat type (EU89, WGS84, UTM m /sone, STATENS SJØKART, etc WGS84 Tid: Vannstand over lavvann: Nord 4,90816 Tid for lavvann: Øst 60,421 dd:m m:yy hh:mm 0,0 m hh:mm Beskrivelse av fjæra Turbid vann? (ikke antropogent) Ja = 0, Nei = 2 Sandskuring? Ja = 0, Nei = 2 Kalkstein? Ja = 0, Nei = 2 Dominerende fjæretype (Habitat) Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/overheng/ Platformer Ja = 4 Oppsprukket fjell Ja = 3 Små, middles og store kampestein Ja = 3 Bratt / Vertikalt fjell Ja = 2 Uspesifisert hardt substrat Ja = 2 Små og store steiner Ja = 1 Shingle/Grus Ja = 0 Andre fjæretyper (Subhabitat) Brede grunne Fjærepytter (Rockpools)(>3m bred og <50cm dyp) Ja = 4 Store fjærepytter (>6m long) Ja = 4 Dype fjærepytter (50% >100cm Ja = 4 Mindre fjærepytter Ja = 3 Store huler Ja = 3 Større overheng og vertikal fjell Ja = 2 Andre habitat typer (spesifiser) Ja = 2 Ingen Ja = Poeng: 6 3 Poeng: 3 0 Poeng: 0 Dominerende Arter Grisetang Blæretang Mosaikk av rødalger Grønnalger Blåskjell Rur Albueskjell Strandsnegl Sjøpinnsvin i sjøsonen Generelle kommentarer Enkeltfunn = 1 Spredt = 2 Forekomst 2 Vanlig = Dominerende = 4 5 Justering 3 Sum poeng 12 FJÆREPOTENSIALE 1,21 2. april
13 Forekomst-vurderinger (semikvantitative registreringer) % Dekning Ny 2011 Forskjellige skalaer benyttet til vurdering av mengde/biomasse/dekningsgrad Andre gamle <1980 RSLA (e x ) Enkeltfunn 1 1 E e 2, rr 2 S r c 3 V cc 7, , D d 54, april
14 Klassegrenser RSLA M1, M2, H1, H2 EQR 0,8-1,0 0,6 0,8 0,4 0,6 0,2 0,4 0 0,2 Kvalitetsklasser Parametre Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Justert Artsrikhet % antall Grønnalger % antall Rødalger ESG1/ESG % antall opportunister Forekomst Brunalger april
15 Klassegrenser RSLA M3, H3 EQR 0,8-1,0 0,6 0,8 0,4 0,6 0,2 0,4 0 0,2 Kvalitetsklasser Parametre Svært God God Moderat Dårlig Svært dårlig Justert Artsrikhet % antall Grønnalger % antall Rødalger ESG1/ESG % antall opportunister Forekomst Grønnalger Forekomst Brunalger % Brunalger april
16 RSL 4 EQR 0,8-1,0 0,6 0,8 0,4 0,6 0,2 0,4 0 0,2 Statusklasser Meget God God Moderat Dårlig Meget Dårlig Parametere Normalisert Artsantall % antall grønnalger % antall rødalger ESG I/ESG II 0,65 1 0,5 0,65 0,35 0,5 0,1 0,35 0 0,1 % andel opportunister RSL 5 2,5 EQR 0,8-1,0 0,6 0,8 0,4 0,6 0,2 0,4 0 0,2 Statusklasser Meget God God Moderat Dårlig Meget Dårlig Parametere Normalisert Artsantall % antall grønnalger % antall rødalger ESG I/ESG II 0,65 1 0,5 0,65 0,35 0,5 0,1 0,35 0 0,1 % andel opportunister ,5 2. april
17 Beregning av EQR for en lokalitet For Justert Artsrikhet, % Rødalger, Abunans Brunalger, % Brunalger og ESG1/ESG2-ratio benyttes følgende formel : Verdi Nedre klassegrense neqr x Klassebredde neqr klassebredde Nedre neqr klassegrense For % Grønnalger, Abundans Grønnalger og % Opportunister benyttes følgende formel: EQR Verdi Øvre EQR klassegrense Øvreklassegrense Klassebredde x EQR klassebred de 2. april
18 Samlet klassifisering for makroalger i en VF Endelig klassifisering av EQR-verdi for en vannforekomst basert på KE Makroalger, er gjennomsnitt av alle del-indekser og stasjoner. 2. april
Felt- og beregningsmetodikk for komboindeksen (Makroalger)
Felt- og beregningsmetodikk for komboindeksen (Makroalger) 28.11.2017 I 2017 ble det lansert ett forslag om en ny klassifiseringsindeks for makroalger, komboindeksen, se rapport M-788 (http://www.miljodirektoratet.no/documents/publikasjoner/m788/m788.pdf).
Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland i 2016
SAM e-rapport nr: SAM 2 e-rapport - 2017 nr: XX-2016 1.UTKAST Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland i 2016 Side 1 av 80 Uni Research Miljø SAM-Marin Thormøhlensgt. 55B 5008 Bergen
RAPPORT Nye klassegrenser for ålegress og makroalger i vannforskriften
M-788 2017 RAPPORT Nye klassegrenser for ålegress og makroalger i vannforskriften KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for vannforskning, Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig
LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art.
ALGER LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art. GRISETANG Ascophyllum nodosum Stasjonsnummer Blæretang Du kan finne alderen ved å telle antall
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2077
Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 201 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2077 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland
RAPPORT L.NR Overvåking av Ytre Oslofjord Bentosundersøkelser i Fagrapport
RAPPORT L.NR. 7165-2017 Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Bentosundersøkelser i 2016. Fagrapport Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann
Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.
Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011
Marin Overvåking Rogaland mai 2010 august 2011 Blue Planet AS, Måltidets Hus, PO Box 8034, NO-4068 STAVANGER Phone: +47 5187 4740, E-mail: [email protected] www.blueplanet.no Enterprise No.:
Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien
Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av bedrifter og organisasjoner med felles interesse for sjømatindustrien 2 faste ansatte Eivind Helland (Daglig
Planteplankton og støtteparametere
Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.
ØKOKYST Delprogram Skagerrak Årsrapport 2015
MILJØOVERVÅKNING M-537 2016 ØKOKYST Delprogram Skagerrak Årsrapport 2015 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Frithjof E Moy Kontaktperson i Miljødirektoratet
Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress. Frithjof Moy
Klassifisering av miljøtilstand i vann BKE: Angiospermer ålegress Kurs 26-27 mars 2014 Frithjof Moy Ålegress - sjøgress Sjøgress, marine blomsterplanter Ca 60 arter av sjøgress på verdensbasis Viktigst
ØKOKYST Delprogram Skagerrak Årsrapport 2014
MILJØOVERVÅKING M-334 2015 ØKOKYST Delprogram Skagerrak Årsrapport 2014 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Frithjof E Moy Kontaktperson i miljødirektoratet
Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement
Indekser til vurdering av økologisk status i marine vannforekomster Biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselement Are Pedersen er seniorforsker ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). Av Are Pedersen
MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk
MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen Elkem AS Bremanger Smelteverk Report No.: 2014-1638, Rev. 00 Document No.: 18H0ODJ-19 Date : 18.12.2014 Prosjekt navn:
Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: [email protected] Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport
Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen
Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen Kurs i klassifisering av økologisk tilstand, Hotell Thon Arena Lillestrøm 26.-27. mars 2014 Hege Sangolt Vann-Nett system for vannforvaltning Samler informasjon om
RAPPORT. Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden. SALT rapport nr: 1006
RAPPORT Miljøundersøkelse i Skjerstadfjorden SALT rapport nr: 1006 Kjersti Eline T. Busch, Kriss Rokkan Iversen, Benedikte Farstad Nashoug, Maia Røst Kiele, Janne Gitmark, Vera Remen, Roger Velvin og Morten
Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA
Biologiske metoder Status, erfaringer og videreutvikling v. Anne Lyche Solheim, NIVA Anne Lyche Solheim 25.10.2010 1 Innhold Hvorfor Biologi? Hvilke metoder har vi i dag? Erfaringer med bruk av disse,
Klassifisering av vannvegetasjon
Klassifisering av vannvegetasjon Påvirkningstype: Eutrofiering Vannkategori: Innsjøer Utarbeidet av Marit Mjelde, NIVA 12. juni 2008 1 Innhold Innledning Parametre inkl. fysisk-kjemiske støtteparametre
PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann PROGRAM Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann
Undersøkelse av innergrenser for utvalgte arter av fastsittende alger i Ringdalsfjorden og Iddefjorden
Undersøkelse av innergrenser for utvalgte arter av fastsittende alger i Ringdalsfjorden og Iddefjorden Befaring til Ringdalsfjorden i 1998 Forord Grensefjordene Ringdalsfjorden/Iddefjorden er av naturvitenskapelig
Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J.
Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J. Hardangerfjordseminaret 3. mai 2013 70-80.000 tonn laks og ørret produseres årlig Hva slippes ut? 770 tonn løst nitrogen
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim
Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim 12.11.2014 Innhold Økosystembasert forvaltning Kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning
Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda
Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: E-post: [email protected] Rapport nr: StrHav13 Gradering: Åpen Strandsone Rapport Tittel: Registrering
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint
Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)
ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2014
MILJØOVERVÅKING M-338 215 ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 214 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i miljødirektoratet Pål
Tiltaksorientert overvåkning i Beitstadfjorden for MM Karton FollaCell AS og SalMar Settefisk AS
RAPPORT L.NR. 7351-2019 Foto: NIVA Tiltaksorientert overvåkning i Beitstadfjorden for MM Karton FollaCell AS og SalMar Settefisk AS Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør
Strandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk
Strandsone Lokalitet: Havsund Lokalitet nr.: 30897 Dato: 13.10.2014 Oppdragsgiver: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk Rapport Tittel Rapportnr. Registrering av algeforekomst i strandsone ved oppdrettslokaliteten
M ØKOKYST delprogram Nordsjøen Sør Årsrapport 2017
M-1008 2018 ØKOKYST delprogram Nordsjøen Sør Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: Rambøll KOLOFON Utførende institusjon Rambøll Oppdragstakers prosjektansvarlig Tom Øyvind Jahren Kontaktperson i Miljødirektoratet
RAPPORT L.NR Makroalgevegetasjon i Stavanger- Sandnes-Jæren- området i 2011
RAPPORT L.NR. 6376-2012 Makroalgevegetasjon i Stavanger- Sandnes-Jæren- området i 2011 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA
Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS
Kystvann: Bunndyr Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS 1 Hva er bunndyr? Makroevertebrater (virvelløse dyr) i sedimenter ofte kalt bløtbunnsfauna
Overvåking av vann og vassdrag
Overvåking av vann og vassdrag Generelle anbefalinger Foto: Åge Molversmyr Overvåking hva og hvorfor? Overvåking hva er det? (kilde: Store norske leksikon) Virksomhet for å føre kontroll med noe Systematisk
Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,
Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som
Livet i fjæresonen. 1 Innledning
Livet i fjæresonen 1 Innledning I denne rapporten vil jeg forsøke å belyse sentrale aspekter ved å dra på en ekskursjonen til fjæra for studere fjæresonen og de forskjellige tangartene man finner der.
Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune
Polaralge AS Deres ref Vår ref Dato 16/1699-17 21.10.16 Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune 1. Innledning
BESKRIVELSE AV ALGER
BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).
M ØKOKYST delprogram Nordsjøen Nord Årsrapport 2017
M-1009 2018 ØKOKYST delprogram Nordsjøen Nord Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: NIVA KOLOFON Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for rapportens innhold): Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA
Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann
Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN) Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen
Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning
Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1 Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse.
Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø
Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd,
Økologisk tilstand i PURA
Økologisk tilstand i PURA Tilstandsklassifisering og vurdering av økologisk tilstand i vannforekomstene i PURA i 2013 baserer seg på biologiske og vannkjemiske parametere. I innsjøene er det tatt prøver
Det søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn.
Vår dato: 07.09.2017 Vår referanse: 17/60629 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Salten Algae AS org. nr. 918 774 939 - Akvakulturtillatelse
Planteplankton i innsjøer
Planteplankton i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand Anne Lyche Solheim og Birger Skjelbred, NIVA 1 Hva er planteplankton? Frittsvevende mikroskopiske alger og cyanobakterier (blågrønnalger)
Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN
Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN 1003 2007 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 1003/2007 TA-2344/2007
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018
Undersøkelser i Jærvassdragene 2018 Åge Molversmyr, NORCE (Stavanger) Foto: Åge Molversmyr Litt om problemene i Jærvassdragene De fleste vassdragene tilføres mer næringsstoffer enn de «tåler» Eutrofiering
Typologi. - Kystvann STATUS
Typologi - Kystvann STATUS 10. februar 2012 1 TYPOLOGI Grunnleggende prinsipp innen vanndirektivet er teorien om at Fysiske og kjemiske (saltholdighet) faktorer setter rammen for hva slags biologisk liv
Hva kan tang og tare brukes til?
Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,
ØKOKYST delprogram Finnmark Årsrapport 2016
MILJØOVERVÅKNING M-734 2017 ØKOKYST delprogram Finnmark Årsrapport 2016 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult Oppdragstakers prosjektansvarlig Guri Sogn Andersen Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål
R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1806
Strandsoneundersøkelse i sjøområdene utenfor Grieg Seafood Rogaland AS avd. Hognaland i Bokn kommune sommeren 2013. R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1806 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Strandsoneundersøkelse
SUKKERTAREPROSJEKTET STATUSRAPPORT NR. 2
SUKKERTAREPROSJEKTET STATUSRAPPORT NR. 2 978 2007 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 978/2007 TA-2232/2007 ISBN 82-577-5079-4 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn
Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter Rogaland og Sogn og Fjordane
M-640 2016 RAPPORT Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter Rogaland og Sogn og Fjordane KOLOFON Utførende institusjon Norsk Institutt for Vannforskning Oppdragstakers prosjektansvarlig
PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN
Side: 1 av 6 Til: Fra: Den Grønne Dalen Norconsult v/ Håkon Gregersen Dato: 18. januar 2016 Kopi til: PRØVETAKING BUNNDYR OG PÅVISNINGSFISKE ETTER ØREKYTE I 10 SIDEVASSDRAG TIL NUMEDALSLÅGEN Grunnlag og
Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?
Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt
Rådgivende Biologer AS
Rådgivende Biologer AS NOTAT Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune 2018 Av: Joar Tverberg Til: Grieg Seafood Rogaland AS ved Liv Marit Årseth Dato:
: Sukkertareprosjektet
Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 978/2007 TA-2232/2007 ISBN 82-577-5079-4 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn SFT Utførende institusjon: Norsk institutt
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering
Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering Elver og Innsjøer Anne Lyche Solheim, NIVA Hvilke parametere har vi klassegrenser for? Parametre Innsjøer Elver Total fosfor X X Total nitrogen X X Siktedyp
Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008
Økologiske vannkvalitet i Numedalslågen basert på analyser av bunndyr i 2008 Stasjon 2 ved Toskje den 30.09.2008. Utarbeidet av Forord I forbindelse med innføringen av Vannforskriften ønsket Grønn Dal
Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett
Rødøy Lurøy vannområde Befaring 12.08-2013 Værnesos-vassdraget i Rødøy Vr- 1 Vr- 2 Vr- 4 Vr- 3 Fig.1: Kartskisse over Værnesos- vassdraget, med stasjoner. kilde Vann- Nett Beskrivelse: Elvelengden på Værnesos-
Sak: Vurdering av behov for undersøkelse av Tingvollfjorden ifm. anleggsarbeid
NOTAT 24. oktober 2018 Mottaker(e): Tore Frogner, Veidekke Entreprenør AS Utarbeidet av NIVA v/: Gunhild Borgersen og Mats Walday Kopi: [email protected] Journalnummer: 1264/18 Sak: Vurdering av behov for
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand
Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand Inkl. definisjoner av tilstandsklasser Kvalitetselementer og indekser som er relevante for forskjellige påvirkninger i ferskvann 1 Hva er økologisk tilstand?
M ØKOKYST delprogram Skagerrak Årsrapport 2017
M-1007 2018 ØKOKYST delprogram Skagerrak Årsrapport 2017 UTARBEIDET AV: NIVA KOLOFON Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for rapportens innhold): NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Camilla
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger
MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya 7770 Flatanger Kontoradresse: Postadresse: Strandveien, Lauvsnes 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 847 E-post: [email protected] Internett: www.aqua-kompetanse.no
TEKNISK RAPPORT FAGRÅDET FOR YTRE OSLOFJORD OVERVÅKING AV EUTROFISITUASJONEN I YTRE DELRAPPORT: GRUNTVANN 2001 RAPPORT NR REVISJON NR.
FAGRÅDET FOR YTRE OSLOFJORD OVERVÅKING AV EUTROFISITUASJONEN I YTRE OSLOFJORD DELRAPPORT: GRUNTVANN 2001 RAPPORT NR. 2002-0364 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.:
Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden. Stein Fredriksen Universitetet i Oslo
Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden Stein Fredriksen Universitetet i Oslo Ekspertgruppen Kjersti Sjøtun (Universitetet i Bergen) Hartvig
RAPPORT L.NR Marin overvåking Nordland 2014 Undersøkelser av hydrografi og hardbunnsorganismer i 6 fjorder i Nordland.
RAPPORT L.NR. 6813-2015 Marin overvåking Nordland 2014 Undersøkelser av hydrografi og hardbunnsorganismer i 6 fjorder i Nordland. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA
NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune
NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt
Stad skipstunnel. Naturtyper i sjø. Kartlegging Reguleringsplan med konsekvensutredning
Stad skipstunnel Naturtyper i sjø Kartlegging Reguleringsplan med konsekvensutredning Innhold 1. Innledning... 3 2. Materiale og metode... 4 Undersøkelsesområdet... 4 Parametere Hydrografi... 8 Bløtbunnundersøkelse...
