Strandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk

Transkript

1 Strandsone Lokalitet: Havsund Lokalitet nr.: Dato: Oppdragsgiver: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk

2 Rapport Tittel Rapportnr. Registrering av algeforekomst i strandsone ved oppdrettslokaliteten Havsund StrHav0814 Dato: felt dato Gradering Åpen Revisjon nr. Revisjonbeskrivelse Oppdragsgiver Oppdragsgiver Oppdragsgiver ref Oppdragsansvarlig Marine Harvest AS- avd. ST- Stamfisk AS Marine Harvest AS- avd. ST- Stamfisk AS Selskap Siholmen 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Forfatter / Prosjektleder Rune Haugen rune@havbrukstjenesten.no Kontakt person Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Oppdrag og sammendrag Overvåkning av mengde og type makro alger i strand- og sublittoral sone. To prøvestasjoner ble valgt, der den ene kan være påvirket av evt. eutrofiering fra oppdrettsvirksomheten. Den andre stasjonen forventer vi at ikke kan være påvirket. For hver prøvestasjon ble det gjort en totalvurdering av littoralsonen, samt grundigere undersøkelser på avgrenset område i hhv sublittoral sone, nedre, midtre og øvre littoral sone. Registreringene ble gjennomført med to metoder. 1. Filming av strandsone (fjære og sprøyt sone), inkl. nedre, midtre og øvre littoral sone. 2. Rute analyse, en rute for hver sone (nedre, midtre og øvre littoral). Undersøkelsen 2014 Littoralsone: Normal flora på begge lokalitetene. Artene vi finner er normale for sin del av fjæresonen, og en fant lite grønnalger (kun pollpryd, som var der alle 5 årene i øvre littoral på lokalitet 1). Dermed er det ingen indikasjoner på at lokalitet 1, og heller ikke 2, er forurenset/påvirket i en slik grad at det har påvirket makro alge- dekket eller dominansen. Det var ikke noe sleipt belegg av grønnalger/mikroalger eller lukt som gav inntrykk på at det var dårlige forhold/ eksponert for næringssalter. 2

3 Sammenligning med tidligere undersøkelser: Littoralsone: Det er gjennomført strandsoneundersøkelser i mai 2010, september 2011, oktober 2012, august 2013 og august Normal flora på begge lokalitetene. Ingen større endringer mellom årene. Lokalitet 1 viser større grad av likhet i øvre og midtre littoral sone i alle 5 årene. I nedre er det noe variasjon, men relativt likt. Da bildet for 2011 gikk tapt for nedre littoral, er det erstattet med utklipp fra film i ca. samme område. Dette gir et inntrykk av mindre til moderate endinger, men skyldes sannsynligvis noe annen posisjon og årlige variasjoner. På lokalitet 2 var det noe endringer mellom 2010 og de fire siste årene i nedre og midtre littoral- sones prøverute. Dette skyldes sannsynligvis at både midtre og nedre prøverute var annerledes plassert (noe lengre ned enn i 2011, 2012, 2013 og 2014). De fire siste årene er i større grad like (med normale års variasjoner) i midtre og nedre littoral (og prøveruten for de siste fire årene ligger på samme sted, unntatt nedre i 2014, som lå litt lengre ned). I øvre littoral mangler vi bilder for 2012, men har brukt film til sammenligning med de fire andre årene. I all hovedsak dominerer sauetang alle årene, men mengden har avtatt en del. Siden starten i mai 2010 og fremt til siste strandsoneundersøkelse i august 2014 er det fôret mest sommeren / høsten 2011 og høsten Dermed har det vært størst utslipp av næringsstoff fra oppdrettsvirksomheten i disse periodene. Ingen indikasjoner på unormale forhold, og ingen vesentlige endringer over de fem årene som indikerer at makro- alge flora er påvirket av eutrofiering/forurensing på de to prøvelokalitetene. Ikke merkbare forskjeller på andre forhold. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 5 Materiale og metode... 6 Resultater... 8 Lokalitet 1 (nord øst for anlegget) Strandsone, filming Ruteanalyse, Lokalitet 2 (sør vest for anlegget) Strandsone, filming Ruteanalyse Ruteanalyse sammenligning mellom 2010, 2011, 2012, 2013 og Oppsummering / diskusjon

5 Innledning Rapporten omhandler resultatene fra en strandsoneundersøkelse med fokus på algeforekomst ved oppdrettslokaliteten Havsund, Bjugn kommune. Undersøkelsen er gjort etter oppdrag fra Marine Harvest AS avd. ST-Stamfisk. har utført feltarbeidet og skrevet rapport. Formålet med denne resipientundersøkelsen var å kartlegge algemengde og arter på to steder i områdene rundt oppdrettsanlegget. Med resipient menes her et strandsoneområde, nærmere bestemt sprøyt og fjæresone. Det er valgt ut to områder. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene ved at det foretas en dokumentering og beskrivelse av type og mengde alger som finnes på resipienten og etter hvert avdekke eventuelle forandringer over tid. Forholdene på de to resipientene beskrives ut fra en kort, generell beskrivelse, av resipienten og en mer detaljert beskrivelse av avgrensede områder (50cm x 50cm) i nedre, midtre og øvre littoral- sone. Hvert av disse områdene er blitt fotografert, filmet og vurdert for senere sammenligninger. 5

6 Materiale og metode Undersøkelsesområdet og strømretninger Strømretning; Hovedstrømmen er tidevannspåvirket og går nord- sør, med hovedretning mot nord. Undersøkelsesområdene ligger sørvest og nord for anlegget som vist på kartet (prøvepunkt nr 1 og 2). Fig 1. Prøvestasjon nr 1 og prøvestasjon 2 er merket på kartet. Koordinater for prøvested: Prøvested nr 1: 63 o Nord, 09 o Øst Prøvested nr 2: 63 o Nord, 09 o Øst 6

7 Innsamling, opparbeiding og metoder På begge prøvetakingsstedene valgte vi samme metodikk for datafangst; 1. Strandsone filming; På land gjorde vi det samme ved å filme fra overgang sjø- fjære (på lavvann), og filmet hele veien i et minimumsområde på 1m bredde opp til øvre sjøsprøyt sone. Det ble filmet fra ca 1,5m høyde fra bakken. Resipientene på land ble valgt ut fra at områdene skulle være mindre utsatt for bølgeslag. På de valgte områdene ble det først gjort en lett generell vurdering samt tatt bilder for en senere sammenligning, før en vertikal linje i strandsonen ble valgt. Valg av transekt ble gjort ved formasjoner i terrenget og målt opp med avs. fra kjent fastpunkt ovenfor sprøyt sone ned til sjø ved en rett linje. Det ble filmet langs hele transektet fra laveste lavvann til øvre sprøyt sone med etablert kjent fastpunkt. 2. Ruteanalyse; Videre ble det tatt bilder av tre avgrensede områder i hhv nedre, midtre og øvre littoralsone, langs samme transekt som ble filmet (pkt. 2). Til dette benyttet vi en ramme (50cm x 50cm), oppdelt i 25 like store ruter. For hver rute ble det gjort en vurdering av hvor mange prosent av området som var dekket av alger (tang). Vi beregnet dekning av hver rute slik tang og tare lå på stedet, dvs. vi flyttet ikke på noe tang eller tare. Arts- bestemming ble utført på makroalgenivå, og epifytter ble ikke kartlagt. Det var hele tiden fokus på at det ikke skulle gjøres noen inngrep i områdene. Derfor ble ingen alger fjernet. Det ble heller ikke flyttet på noen steiner. 7

8 Resultater Resultatene er basert på de funn som ble gjort på prøvestasjonene og senere vurdering av bilder. Lokalitet 1 (nord øst for anlegget) Lokalitet 1, ligger like nord øst for anlegget. Lokaliteten er antatt mest påvirket av oppdrettsvirksomheten av de to prøvestasjonene. Området her bestod av svaberg. Undersøkelsesområdet ble lagt til et område der det var slak helling ned i sjøen, med dominerende svaberg Strandsone, filming I nedre littoral sone dominerte makro alger fjellgrunnen tilnærmet 100 %. Aller nederst i overgangen mot sjø er et belte av sagtang, før blæretang og grisetang tar over og dekker berggrunnen omtrent 60 %. Berget er relativt sterkt skrånende og grisetangen vokser i nedre littoral, mens blæretangen vokser spredt opp til midtre litoral. Fra midtre littoral og opp tar sauetang og spiraltang over dominansen. I midtre littoral er det omtrent 50 % algedekke, og algedekket avtar jo lengre opp en kommer. Sauetanget vokser helt opp til øvre deler av flomålet, og vi finner også litt spiraltang i øvre littoral. I øvre littoral er det mye naken fjellgrunn, og den er forholdsvis mye dekt av marebek. (se for øvrig Ruteanalyse for detaljer og film; Havsund Strandsone 2014 Nær ). Meget likt algedekke og dominans mellom de to årene det er filmet, 2013 og

9 1.2 Ruteanalyse, 2014 Prøvetakingsområde Bilde 2. Oversikt bilde fra sjø (dette bildet er fra 2012) Bilde 1. Oversiktsbilde av resipienten. Prøveområdene ble lagt vertikalt i nedre, midtre og øvre del av denne traséen. Nedre littoral ligger lengre ned enn det oversiktsbildet viser. Bilde 3. Feste av målband. 9

10 Nedre littoralsone Rammen ble plassert 7,97m fra festepkt. i 2014, og helt lik plassering som i 2012 og Rammen var dekt av brunalger, med en blanding av blære-, sag- og grisetang, med en klar dominans av sagtang. Bilde 4. Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant Bilde 5. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten 10

11 5.1. Øvre venstre Domineres av: blæretang og grisetang, litt sagtang 5.2. Øvre høyre Domineres av: mest sagtang, og noe blæretang 5.3. Midtre venstre Domineres av: grisetang og sagtang, litt blæretang 11

12 5.4. Midtre høyre Domineres av: sagtang 5.5. Nedre venstre Domineres av sagtang 5.6. Nedre høyre Domineres av: sagtang 12

13 Midtre littoralsone: Midtre littoral sone er 6,20 m fra målepkt i øvre littoral, samme plassering som foregående år. Eneste alge er blæretang som dekket omtrent 70 % av prøvetakings- området i Bilde 6. Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant Bilde 7. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten. 13

14 7.1. Øvre venstre Domineres av: blæretang 7.2. Øvre høyre Domineres av: blæretang 7.3. Midtre venstre Domineres av: noe blæretang 14

15 7.4. Midtre høyre Domineres av: blæretang 7.5. Nedre venstre Domineres av: noe blæretang 7.6. Nedre høyre Domineres av: blæretang 15

16 Øvre littoralsone Ruteanalysen ble lagt 3,20 m fra fastpunkt til rammens øvre venstre hjørne (bilde 8(eksakt samme plassering som i 2012 og 2013)). Berggrunnen er ca. 60 % dekket av alger, mest sauetang (ca. 40 %), ca. 15 % spiraltang og litt pollpryd i fjærepytten. Bilde 8. Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant Bilde 9. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten 16

17 9.1. Øvre venstre Domineres av: Sauetang, og litt pollpryd og litt spiraltang 9.2. Øvre høyre Domineres av: Sauetang 9.3. Midtre venstre Domineres av: Sauetang og spiraltang 17

18 9.4. Midtre høyre Domineres av: sauetang og spiraltang 9.5. Nedre venstre Domineres av: noe sauetang og spiraltang 9.6. Nedre høyre Domineres av: sauetang og spiraltang 18

19 Lokalitet 2 (sør vest for anlegget) 2.1 Strandsone, filming I nedre littoral sone var berget omtrent 70% dekt av makroalger. Aller nederst finner vi litt sagtang. Grisetang med grisetangdokke og blæretang vokser over sagtangbeltet. Grisetang og blæretang vokser opp til midtre littoral. I midtre littoral er omtrent 75 % av berget dekt av brunalger, i hovedsak mye spiraltang og partier med en del grisetang, som vokser opp til nedre deler av øvre littoral. I øvre littoral er det mest nakent berg, av makroalger dominerer sauetang. Fra midtre og opp blir det mer og mer naken fjellgrunn, som i hovedsak er dekt av marebek. Sauetangen vokser flekkvis i øvre littoral, (se for øvrig Ruteanalyse for detaljer og bilde 10, samt Havsund Strandsone 2014 Fjern (film). Filmingen viste meget storlikhet mellom de to årene, både ift. algedekke og algedominans. 2.2 Ruteanalyse Prøvetakingsområde Bilde 10. Oversiktsbilde av resipienten. Prøveområdene ble lagt vertikalt i nedre, midtre og øvre del av denne traséen. Bilde 11. Festepunkt for målband 19

20 Nedre littoralsone Rammens øvre venstre hjørne er 11,45 m fast pkt. i øvre sprøyt sone (bilde 12), 26 cm lengre ned enn i Algedekket i 2014 er omtrent 85 %. Det er mest grisetang (ca. 40 %) med litt grisetangdokke, så dominerer sagtang mest nederst i ruten ca. 30 %, litt blæretang (5 %), samt litt ub. grønnalge og krasing. Bilde 12 Avstand fra festepkt. til øvre høyre kant Bilde 4. Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant Bilde 13. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten 20

21 13.1. Øvre venstre Domineres av: Grisetang med grisetangdokke og blæretang, og en ub. grønnalge Øvre høyre Domineres av: Grisetang med grisetangdokke, samt litt krasing på det nakne berget Midtre venstre Domineres av: sagtang, grisetang, blæretang og ub. grønnalge, og litt krasing 21

22 13.4. Midtre høyre Domineres av: Grisetang med litt grisetangdokke og sagtang Nedre venstre Domineres av: grisetang og sagtang, samt litt krasing, små mengder ub. grønnalge Nedre høyre Domineres av: grisetang og sagtang 22

23 Midtre littoralsone: Ruteanalyse 6,39 meter fra fast punkt i 2014 (samme plassering som i 2012 og 2013, bilde 14). Ruten i 2014 var omtrent 60 % dekt av brunalger. Ruten er dominert av spiraltang, med noe grisetang. Bilde 14. Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant Bilde 15. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten. 23

24 15.1. Øvre venstre Domineres av: Grisetang og spiraltang Øvre høyre Domineres av: Grisetang og litt spiraltang Midtre venstre Domineres av: litt spiraltang 24

25 15.4. Midtre høyre Domineres av: spiraltang og en enkelt grein av grisetang Nedre venstre Domineres av: Spiraltang Nedre høyre Domineres av: Spiraltang 25

26 Øvre littoralsone Prøveruten i øvre littoral er 2,21m fra fast punkt målt i øvre høyre hjørne, nøyaktig samme plassering som i Prøveruten er dekt av ca. 35 % sauetang i 2013, mens berget er dekt av marebek. Bilde 16. Avstand fra festepunkt til øvre kant av kvadrant Bilde 17. Oversiktsbilde over prøvetakingsrutene i kvadranten. 26

27 17.1. Øvre venstre Domineres av: noe sauetang Øvre høyre Domineres av: litt sauetang Midtre venstre Domineres av: Sauetang 27

28 17.4. Midtre høyre Domineres av: sauetang Nedre venstre Domineres av: sauetang Nedre høyre Domineres av: sauetang 28

29 Ruteanalyse sammenligning mellom 2010, 2011, 2012, 2013 og 2014 Lokalitet 1 De to siste årene er filmet og viser at algedekket og dominansen er den samme. Nedre littoralsone Rammen var dekt av brunalger i 2014, med en blanding av blære-, sag- og grisetang, med en klar dominans av sagtang. I 2010 var ruten også totalt dekt, og med omtrent like mye sagtang og blæretang med grisetangdokke. I 2011 mistet vi bilder fra nedre littoral, og har dermed brukt utklipp fra film, fra samme område. Omtrent 45 % var dekt av alger i 2011, med en blanding av sagtang, grisetang og blæretang. I 2012 var rammen dekt, med en blanding av blære-, sag- og grisetang, med mest blæretang, og likeledes i 2013, med en blanding av blære-, sag- og grisetang, med mest blæretang og sagtang. Totalt mindre til moderate variasjoner mellom de fem årene. Noe av variasjonene må tilskrives unøyaktig fast prøvepkt., og at vi ikke hadde bilde fra Artsdominansen var lik mellom de siste 4 årene, mens algedekket var likt mellom 2010, 2012, 2013 og 2014 (se bildene 18a, b, c, d og e). De tre siste årene 2012, 2013 og 2014 var generelt meget like, og rammen lå på eksakt samme sted. Bilde 18 a) Nedre littoral i b) Nedre littoral i 2011, utklipp fra film. Bilde 18 c) Nedre littoral i d) Nedre littoral i e) Nedre littoral i

30 Midtre littoralsone: Midtre littoral sone er 6,20 m fra fast pkt. i 2014, eksakt samme som i de to foregående årene. Dette er 6 cm lengre ned enn 2010, og 3cm lengre ned enn 2011, fra fastpunkt målt i rammens øvre høyre hjørne. Eneste alge er blæretang som dekket omtrent 70 % av rammen i Dette er meget likt med de foregående årene, da blæretang også var eneste makroalge observert. I 2013 dekket blæretang omtrent 50 %, mens i 2012 dekket blæretang rundt 40 % av prøvetakings- området, og i 2011 dekket blæretanget 60 % og i %. Største forskjellen mellom de fire årene er at i 2010 dekte purpurfjærehinne ca. 10 % (bilde 19a, b, c, d og e). Dette skyldes sannsynligvis årlige naturlige variasjoner. Bilde 19 a) Midtre littoral i b) Midtre littoral i Bilde 19 c) Midtre littoral i d) Midtre littoral i e) Midtre littoral i

31 Øvre littoralsone Ruteanalysen ble lagt 3,20 m fra fastpunkt til rammens øvre venstre hjørne (samme plassering i alle fem årene og eksakt samme plassering som i 2012 og 2013). Berggrunnen er ca. 60 % dekket av alger, mest sauetang (ca. 40 %), ca. 15 % spiraltang og litt pollpryd i fjærepytten, i Det er stor grad av likhet med de fire første årene, bortsett fra sauetang mengden varier fra år til år, og at pollpryden var mer dominerende først år, Pytten er mer uttørket i de fire siste årene og er trolig årsak til denne forskjellen med mindre pollpryd (se bilde 20 a, b, c, d og e). I 2012 er det en flik av spiraltang i ruten, mens i 2013 og 2014 var det betraktelig mer spiraltang. Mengden pollpryd er minst i 2014, og sannsynligvis skyldes dette den tørre sommeren, da pytten bærer preg av å være mindre og mer tørrlagt enn tidligere. Bilde 20 a) Øvre littoral i b) Øvre littoral i Bilde 20 c) Øvre littoral i d) Øvre littoral i e) Øvre littoral i

32 Lokalitet 2 De to siste årene er filmet og viser at algene og dekket av alger det samme mellom de to årene. Nedre littoralsone Rammens øvre venstre hjørne er 11,45 m fra fast pkt. i øvre sprøyt sone (bilde 12), 26 cm lengre ned enn i en de tre foregående årene. Det betyr at halve rammen er innenfor samme området som de tre siste årene. Algedekket i 2014 er omtrent 85 %. Det er mest grisetang (ca. 40 %) med litt grisetangdokke, så dominerer sagtang (mest nederst i ruten) ca. 30 %, litt blæretang (5 %), samt litt ub. grønnalge og krasing. Algedekket er mye lik de siste tre årene, men med mere sagtang og mindre blæretang, og noe større artsrikdom i Dette skyldes sannsynligvis en plassering noe lengre ned i littoralen. Algedekket i 2013 var omtrent 90 %. Da var det omtrent like mye grisetang med grisetangdokke og blæretang, samt noe krasing, og to blad med sagtang. Dette viste stor likhet med 2011 og Algedekket i 2012 er omtrent 90 %, mot 85 % i 2011 og 95 % i 2010 (bilde 21a, b, c, d og e). Både i 2012 og 2011 dekkes denne ruten med omtrent like mye grisetang med grisetangdokke og blæretang, som i I 2011 var det noe sagtang (også litt sagtang i 2013), mens i 2012 er det noe krasing (som i 2013 og 2014). Dette er forskjellen mellom 2011, 2012 og 2013 mot Ruten for 2011, 2012 og 2013 var plassert en meter høyere enn ruten for 2010, altså er rammen for 2014 noenlunde lik de tre foregående årene, men grunnet noe lengre ned plassering viser den mere likhet med rammens innhold i Ruten fra 2010 var dominert av sagtang, med noe fjæreblod, purpurfjærhinne, smalving og litt vanlig grønndusk. Prøveruten fra 2010 var noe mer artsrik enn de tre neste årene (se for øvrig bilde 21 a, b, c, d og e). Normal flora alle fem årene, forskjellen skyldes noe ulik plassering av rammen, da rammen i 2010 lå noe lengre ned, og 2014 litt lengre ned enn 2011, 2012 og Dermed er det normalt at sagtang dominerer i 2010 og Bilde 21 a) Nedre littoral i b) Nedre littoral i Bilde 21 c) Nedre littoral i d) Nedre littoral i e) Nedre littoral i

33 Midtre littoralsone Ruteanalyse 6,39 meter fra fast punkt i 2014 (samme plassering som alle fem årene, og eksakt som i 2011, 2012 og 2013, bilde 14). Ruten i 2014 var omtrent 60 % dekt av brunalger. Ruten er dominert av spiraltang, med noe grisetang. Ruten fra 2010 lå noe lengre ned enn for de fire siste årene, så eksakt sammenligning lar seg ikke gjøre mot Likevel kan den sammenlignes som representant for midtre littoral, og 2011, 2012, 2013 og 2014 kan sammenlignes direkte, da de har same plassering. I 2013 var det noe mer alger i ruten, som var omtrent 85 % dekt av brunalger. Ruten var dominert av spiraltang, med noe grisetang. Ruten i 2012 var omtrent 65 % dekt av brunalger, mens ruten for 2011 er som i 2010 dekt av 80 % brunalger (bilde 22a, b, c, d og e). Rutene for 2012 og 2011 var dominert sterkt av spiraltang, med litt grisetang. I 2011 var det og litt blæretang, mens ruten for 2010 var dominert av grisetang med litt grisetangdokke og noe blæretang. Bildet er nesten likt mellom de fire siste årene, men med noe mindre spiraltang i Ift 2010 er det noe ulikt, men ulik plassering mellom årene er trolig årsaken, da spiraltang vokser normalt høyere enn blæretang. Floraen er normal for denne del av littoralen. Bilde 22 a) Midtre littoral i b) Midtre littoral i Bilde 22 c) Midtre littoral i d) Midtre littoral i e) Midtre littoral i

34 Øvre littoralsone Prøveruten i øvre littoral er 2,21m fra fast punkt målt i øvre høyre hjørne, nøyaktig samme plassering som i Prøveruten er dekt av ca. 35 % sauetang i 2014, mens berget er dekt av marebek. Dette er svært likt med 2013, da prøveruten var dekt av ca. 40 % sauetang, mens berget var dekt av marebek. Bergrunnen i 2012 var omtrent 80 % dekt av sauetang (etter data fra film), mens det nakne berget var dekt av marebek. Ruten for 2010 lå nesten likt med 2011 og 2013, og den var totalt dekt av sauetang, med litt blæretang. Det er dermed større grad av likhet mellom de fem årene i øvre littoral, men sauetang mengden har avtatt og at det kun i 2010 ble observert blæretang (bilde 23a, b, c og e). Oversiktsbilde 2012 mangler, men filmen gir et meget godt bilde på tilstanden. Bilde 23 a) Øvre littoral i b) Øvre høyre hjørne i øvre littoral i Bilde 23 c) Øvre littoral i 2013 d) Øvre littoral i

35 Mengde fôr pr måned brukt på lokaliteten Havsund Figuren under viser fôrforbruk (tonn) pr mnd. fra utsett (mai 2010) tom. 5. august Pilene angir tid for strandsoneovervåkning. Figur 1. Fôrforbruket på Havsund siden oppstart i mai 2010 frem tom. 5. august 2014 i tonn fôr pr. måned. 35

36 Oppsummering / diskusjon Littoralsone: Noen forskjeller mellom de to lokalitetene, men ingen store og unormale. Generelt godt normalt algedekke, med i hovedsak brunalger. Det var ikke noe sleipt belegg av blågrønnalger/mikroalger eller lukt som gav inntrykk på at det var dårlige forhold/ eksponert for næringssalter. Sammenligning med tidligere undersøkelser: Littoralsone: Det er gjort strandsoneundersøkelser i mai 2010, september 2011, 1. oktober 2012, 29. august 2013 og 5. august De fleste av stasjonene i de fire siste årene har vært plassert på eksakt samme sted (og i de tre siste 2012, 2013 og 2014 var de alle plassert på eksakt samme sted, unntatt nedre littoral i fjernstasjonen i 2014, som var en halv ramme lengre ned). Vi mangler bilder for øvre littoral i fjernsonen (lokalitet 2) for Mange av stasjonene fra 2010, var ikke i eksakt samme posisjon som i de fire siste årene. Likevel gir dette et godt bilde likevel av algedekke og algedominans for sammenligning mellom de fem årene, og spesielt for de fire siste årene. Generelt er det ingen store forskjeller, bare mindre, som virker som normale års variasjoner. Grønnalgen pollpryd var nesten bort i øvre littoral ved lokalitet 1 i 2011, men sannsynlig årsak er uttørking av fjærepytten, noe den bar preg av med mindre vannstand. I 2012 og 2013 var det litt mer av den igjen, mens i 2014 var den nesten borte. I 2014 var det en spesielt tørr sommer. Ingen forandringer mellom de fem årene, som gir indikasjoner på forurensing/eutrofiering. De forskjellene vi fant er naturlige grunnet bl.a. av at rutene i 2010 var noe lengre ned ved mange stasjoner. Dermed fikk man inn arter som er mer typisk lengre ned i littoralen, eks. er sagtang på lokalitet 2. Det var sommeren / høsten 2011 og høsten 2013 en har hatt størst utslipp av næringsstoff fra oppdrettsvirksomheten. Ikke merkbare forskjeller på andre forhold. Rio de Janeiro Rune Haugen Marin biolog Arild Kjerstad Prøvetaker/Kvalitets leder Vedlegg nr 1: Filnavn på filmopptak fra Littoralsone ved prøvestasjon nr 1 og 2. Filmene kan sendes på USB stikk til dem som har behov for dokumentasjonen. 36