«Demonstrasjonav metode for kartleggingog produksjonav marine kart ved bruk av multistrålekkolodd i Nærøykommune»

Transkript

1 «Demonstrasjonav metode for kartleggingog produksjonav marine kart ved bruk av multistrålekkolodd i Nærøykommune» Av Marin Seniorrådgiver Samarbeidspartner: PerAndersen August 2013

2 Marin Seniorrådgiver i Nord -Trøndelag. Adresse:7770 Flatanger. Rapport: Nærøy02/13 Telefon: E-post: marinkonsulent@flatanger.kommune.no Gradering: Offentlig. Tittel: «Demonstrasjonav metodefor kartlegging og produksjon av marine kart ved bruk av multistrålekkolodd i Nærøykommune».5-års prosjektperiode. Forfatter: Per Andersen Oppdragsgiver: Marin Seniorrådgiver i Nord -Trøndelag Samarbeidspartner: Fylke: Nord- Trøndelag StatensKarverk Sjøkartverket Kartblad og navn: Gjæslingan- DolmsundetNr 48. (M=1:50.000) Feltarbeid utført: 2009, 2010,2011, 2012 og Kommune: Nærøy UTM Kartblad : 1724I, II, III og IV. M= 1: Kontaktpersoner: Per Andersen,Marin Seniorrådgiver i Nord- Trøndelag og marinbiolog Otto SandnesAqua KompetanseAS Ansvarlig: (Per Andersen) Rapportdato: Sidetall: 17 Kartbilag: 11 Korrektur: (Otto Sandnes) Sammendrag:I samarbeid mellom Nord-Trøndelag Fylkeskommune,Aqua Kompetanse AS, Fiskeridirektoratet, Nærøykommune, Miljøvernavdelingen i Nord-Trøndelag, Val Videregåendeskoleog lakseoppdretternesomhar lokalitet i Nærøykommune ble det i regi av Marin Seniorrådgiver i Nord-Trøndelaggjennomført kartlegging av sjøbunn på og ved utvalgte lokaliteter i Nærøykommune. Prosjektet ble ledet av Per Andersen. Dette var et demonstrasjonsprosjekthvor oppdrettslokaliteter og havneområderble prioritert. Somforutsett viste kartleggingen segsvært nyttig til posisjoneringav oppdrettsanleggfor å spre organisk avfall fra oppdrettsproduksjonen(hindre opphoping under anlegg)og reduseresannsynlighetenfor stressog gnagpå anleggmed fortøyninger (rømmingsforebygging). Detaljert e opplysninger om bunntopografi viste segogsånyttig ved leggingav undersjøiskekabler, vannledninger og konstruksjoner. Emneord: Kartlegging. Sjøbunn. Multistråle ekkolodd. Sedimenthardhet. Rømmingsforebygging.Avfall. Vannledning. 2

3 1. Innledning. Marin Seniorrådgiveri Nord Trøndelaginngikk i 2009et samarbeidmednord-trøndelag Fylkeskommune,AquaKompetanseAS, Fiskeridirektoratet,Nærøykommune, Miljøvernavdelingeni Nord-Trøndelag,Val Videregåendeskoleog lakseoppdretternemed lokaliteteri Nærøykommuneom å deltai et demonstrasjons prosjektfor å kartlegge sjøbunneni kommunen. Kartleggingeni dennekommunenvar naturligdadelerav kommunen, fjordenindre Folla, ble valgt ut somet av deførsteområder dereu`svanndirektivble iverksatt. Det finnesnågodemetoderfor å vurderetopografiog hardhetav havbunnenmedmultistråleekkolodd. Fig.1. Nærøy kommune. Areal markert med heltrukken linje. Kartlagte havbunnsområder er antydet med gult. 2 Metodikk /Tekniskedetaljer. Båtensomble valgt til prosjektetvar enenskrogs, tungaluminiumsbåtpå42 fot. Båtenvar stabilselvom detvar noesjøgang,noesomgjordedengodtegneti dennesammenhengen. Anleggetsomble montertvar i helhetlevertav Argon AS og Olex AS. 3

4 Utstyretbestoav Olex kartsystemog WasspmultistråleekkoloddtypeWMB Dette ekkoloddet sender/arbeiderpåfrekvens160khz. Det målerbunneni et områdepå120grader underbåtenvedhjelp av 112stråler. Når båtengåroverbunnenkartleggesbunneni enbred «gate». Breddenav kartlegginger avhengigav dybdenunderbåten. SystemetbenytteroperativsystemetLINUX (Linux for PC).All programvareer produsertav Olex AS medunntakav tidevannsberegninghvor deter benyttetxide2 somalltid er påslått nårsystemeter i drift. Digitale vektorkartfra ChartWorld og StatensKartverkSjøkartverket ble benyttet. Systemetleserinn firedimensjonaleobservasjoner: tidspunkt,dybde,bredde- og lengdegrad.det ble opprettetendatabasehvor havbunnenble inndelti småfirkanter («bokser»)på0.46x0.46m. Detteer mulig meddetnøyaktigeposisjoneringsutstyret somble benyttet.«boksene»inneholderdybdersomentener målt, beregneteller ukjent. Posisjoneringssystemet var av typentrimble GPS/ GlonassmedCPOSog horisontal nøyaktigheter ±10 cm og vertikal nøyaktigheter ±15 cm. Kun posisjoneringsnøyaktighet lik eller bedreennfloatrtk ble benyttet. Signalenefra ekkoloddetkorrigeresav enkongsberg MRU (somjustererekkoloddsignalenetterbåtensbevegelse).ekkoloddetharvarierende rekkevidde,avhengigav bunntopografiog vannkvalitet,ca metersdybde.Under oppmålingvar typisk hastighetpåbåten5-6 knop,maksimumhastighetvar 7 knop.da rådataeneble prosessert i oppløsning0.46x0.46samtidigsomopploddingenskjedde, var det enkeltå leggeopploddingsturenesåtett at datatetthetenble høy- hvertur overlappetforrige tur med30 50 %. 3. Prosjektperiode.Når ble målingenegjennomført. Utstyretsomer beskrevetoverble innkjøptvåren2009og førstetestingav detteble gjennomførtvåren2009.sommeren2009ble entestsommermedkalibreringav utstyr, og førstereelleopploddingbegyntei juli 2009.Det ble innsamletbunndatai årene Pågrunnav arbeidetskarakterog værforholdble feltarbeidetutført i periodenapril oktober. Prosjektperiodenstrakksegsåledesover5 feltsesonger/ år daarbeidetvar betydeligmere krevendeog arbeidsintensivtennforutsatt. Datofor feltarbeid/ opploddinger journalført.eksakttidspunktfor opploddinggjenfinnes ogsåi filnavnetpårådataene. 4. Datalagring. Rådataeneble fortløpendelagretsomwassp filer, av typen«01jul2011_0922.wassp.gz». Dato oppgisi filnavnetsammenmednummert påfilen. Underopploddingble disse rådataene,av sikkerhetsmessigeårsaker,lagretpå2 datamaskinerfør deogsåble lagreti stasjonære databaser. Prosessert e kart medforskjelligeoppløsningerkangjenskapes, - deter danødvendigmedhaolex programvare. Dataeneble lagreti enfil mednavn«nærøy gz», hvor filnavnetbeskriver kommune,datofor opprettelseavfilen samtoppløsningenpåprosesseringen.disse 4

5 dybdedatabaseneer til enhver tid tilgjengelig for prosjektets deltakere og samarbeidspartnerei form av gz-filer. 5. Opploddingsområderi Nærøykommune. Fig 2. Nærøykommune. Området: Dolma Gjerdinga. Kartlagte områder vist med blått mot hvit bakgrunn. 5

6 Fig 3. Nærøykommune. Område: Ottersøya- Marøya. Kartlagte områder vist med blått mot hvit bakgrunn. 6

7 Fig 4. Nærøykommune. Område: Nærøya- Abelvær. Kartlagte områder vist med blått mot hvit bakgrunn. 7

8 Fig 5. Nærøykommune. Område: Val - Salsbruket. Kartlagte områder vist med blått mot hvit bakgrunn. 8

9 Fig 6. Nærøykommune. Område: Kolvereid - Krekling. Kartlagte områder vist med blått mot hvit bakgrunn. 9

10 Fig 6. Nærøykommune. Område: Kolvereid Krekling. Kartlagte områder vist med blått mot hvit bakgrunn. 10

11 6. Opploddingsområderi Nærøykommune.Indre Folla. Somet leddi arbeidetmedeu`svannrammedirektivble fjordenindrefolla kartlagt.dette var enfjord vurderttil å væreutsattfor lite vannutskiftning. TerskelenvedKorsnesstrømmen er bare17 meterdyp (sefigur7), noesomnormalthindrervannutskiftning.forskjellige undersøkelse r viserlikevel enfjord medgodvannutskiftning. Energienprodusertoverlav terskelenav tidevannetsørgertydeligvisfor utskiftninglangt nedoveri vannmassenei Indre Folla. Fig 7. Nærøykommune. Tredimensjonalt kart medkorsnesstrømmeni sørvestog Kolvereidvågeni vest. Ekkoloddundersøkelser bekrefterbildet av godstrømlangsbunnenav IndreFolla. Figur 8 viserhardheteni bunnsubstratet.rødter dethardestesubstratetog bestårhovedsakeligav fjell. Gult og grønter overgangssubstrater av grov grus/ småsteinog sand.blått indikerer områdermedbløtere bunnog sedimenteringssubstrat. Godstrømvaskerbort sedimentersom gir enbløtbunnsrefleks(blått i skalaen)medekkolodd. 11

12 Fig 8. Nærøykommune.Område: Kolvereid Krekling. Harde områder er vist i rødt. Gult og blått viser bløtere bunntyper. 12

13 7. Eksempelpå opploddingog bruk. Eksempellokalitet:Firma:Sinkaberg-HansenAS. Marøya slaktelokalitet. Fig. 9: Oversiktskart med dybdekoter fra lokaliteten Marøya. 13

14 Fig. 10: Bunnhardhet uttrykt med farger på Marøya. Hardbunn er markert med rødt, bløtbunn blått. 14

15 Fig.11: Bunntopografi med anleggsrisstegnetinn som skyggepå bunnen fra lokaliteten Marøya 15

16 8. Oppsummering/ Diskusjon. Pålandtar vi detfor gitt at detaljertekart i alle formereksisterer. Underhavoverflatener kunnskapsnivåetom landskapsform(topografi)og bunnforholdfor lavt, mendeter gjort store framskrittdesisteårene.i praksisbetyrdetteat kystsoneplanleggingi Norgeer bygdpået svaktdatagrunnlagom defysiskeforholdenepåsjøbunnen. Bådeforvaltning, veiledningsapparat og næringtrengerbedredatafor å bedrebeslutningsgrunnlaget. Prosjektet somer beskrevetherbyggerpå erfaringerfra dettverrsektorielleprosjektethasut, der sjøområdenei Fosnesog delerav Namsoskommuneble undersøktav NGU (Norges GeologiskeUndersøkelser)i samarbeidmedbla Nord-TrøndelagFylkeskommune. Ekkolodd og dataprogrammersomer benytteti detteprosjektetgaet sværtdetaljertbilde av landskapsformog hardhetpåbunnsubstratet.sjøområdenei Nærøykommuneble valgt ut somforsøksområde. Informasjonsomligger i dissekarteneer listet oppnedenforog er genereltnyttigei enoverordnet kystsoneplan/ arealplan for den enkeltekommune. Oppdrettsvirksomhet: Sjøområdenerundtdeflesteoppdrettslokalitetener kartlagt.eksempeletforaner fra slaktelokalitetentil SinkabergHansenAS påmarøya. Fiskevelferd.Finnerygger/ grovt(hardt)substratunderoppdrettsanleggsomgenerelt bidrartil å optimalisereforhold for fisken.ryggerog grovt substratviseret aktivt strømbildesomsikrertilførsel av friskt, oksygenriktvanntil fiskenog sikrer nedbrytningav organiskmaterialepåbunnen. Hindrerømming.Kartenesikrergodfortøyningvedå velgerett plasseringfor ankeri forhold til ankerfesteog hindrergnagpåfortøyningsutstyr. Havbunnsmiljø/ organiskavfall. Nedbrytningav organiskavfall blir bedremedved lokalitetsplassseringpå grovt substrat(strømsterkelokaliteter). Annenvirksomhet. Ledningstraseerog utslipp.havneområdersomottersøya,marøyaog Kolvereidvågen er kartlagt. Kartenekanbenyttestil godplasseringav vannledninger,el-kablerog kommunaleutslippspunkt.kart av dennetypenharblitt benyttettil planleggingav trasefor vannledningvedflere anledninger. Leirras.Et godthjelpemiddelfor åundersøkesannsynlighetenfor ustabile grunnforholdsomkanføretil leirras. Ved vurderingav bru til Jøaderdetble funnet et gammeltkvikkleirerassomfikk konsekvenser for planleggingenav ny bru. Veier og bruer.nyttig i planleggingav fundamenteringav nyebruerog veier.kart av dennetypener benyttetundervurderingav veitrasepåkråkøyai Vikna kommune. Marinarkeologiskevurderinger.Vitenskapsmuseet i Trondheimbenytterresultaterfra undersøkelsenefor åvurdereresterettermenneskeligpåvirkning(arkelologi). 16

17 Liknendeteknologier somer beskrevetherhari løpetav prosjektperiodenblitt instalert på flere båteri Namdalen. En del av denyesystemeneharekkoloddsomrekkerdyperenedi sjøenog kansåledeskartleggepådyperevannenndetsomer presenterti detteprosjektet. Etterspørselenfra andreinstansersomvannverk,strømleverandører, kommunerog vegvesen er økende. Prosjektets navnvar «Demonstrasjonav metodefor kartleggingog produksjonav marinekart vedbruk av multistråleekkolodddi Nærøykommune». Metodener nåi ferd medå bli godt etablertav og medflere aktører. 17