Uni Miljø, Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune november 2013

Transkript

1 Uni Miljø, Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune november 2013 Torben Lode Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf Fax

2 Side 2 av 15

3 INNHOLD 1. INNLEDNING MATERIALE OG METODE UNDERSØKELSESOMRÅDET... 5 FIGUR1. OMRÅDEKART SOM VISER FJORDSYSTEMET RUNDT LOKALITETENRENNAREN RESULTATER TABELL1. INFORMASJON FRAMOM B-UNDERSØKELSEN(DELRESULTATER) TABELL2. TIDLIGEREMOM B-UNDERSØKELSER VED LOKALITETEN TABELL3. POSISJON OG VANNDYP PÅ HVERT ENKELT PRØVESTED VED LO KALITETEN FIGUR2. KARTSKISSE SOM VISER OMTRENTLIG PLASSERING AV ANLEGG ET FIGUR3. ILLUSTRASJON AV ANLEGGET MED STASJONER INNTEGNET FIGUR4. TILSTAND FOR STASJONER VEDRENNAREN I DE TO SISTEMOM B UNDERSØKELSENE LITTERATUR: VEDLEGG VEDLEGGSSKJEMA 1. PRØVERAPPORT FRAMOM B-UNDERSØKELSE VEDLEGGSSKJEMA 2. PRØVESKJEMA, B VEDLEGGSSKJEMA 3. PRØVETAKINGSPUNKT, B Side 3 av 15

4 1. Innledning Uni Research AS, seksjon for anvendt miljøforskning (SAM-Marin) foretok etter forespørsel fra Grieg Seafood Rogaland AS en kartlegging av miljøforholdene på oppdrettslokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune (Figur 1). MOM B-undersøkelsen ble gjennomført 19. og 22. november, 2013 etter Norsk Standard 9410: Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Undersøkelsen ble gjennomført av Torben Lode og Einar Bye- Ingebrigtsen (under opplæring) fra SAM-Marin, og gikk over 2 dager grunnet dårlig vær og følgelig avbrytning av arbeid 19. november. Arbeidet ble gjenopptatt og fullført 22. november. En slik oppdeling over to dager anses som uproblematisk og har ingen påvirkning på resultatet av undersøkelsen. En kortfattet oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen er vist i Tabell Materiale og metode Posisjonene ble registrert med en håndholdt GPS av typen Garmin etrex10. Bunnkartene er fremstilt ved hjelp av kartprogrammet Olex. Bunnprøver ble samlet med en van Veen grabb med åpning på 250 cm². Undersøkelsen omfattet tre grupper av sediment-parameter; gruppe I (dyr), gruppe II (kjemisk) og gruppe III (sensorisk). Parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff, der høy poengsum indikerer sterk påvirkning og lav poengsum indikerer liten påvirkning. Se vedleggsskjema 2 og 3. Gruppe I: Forekomst eller fravær av dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snegler, skjell) større en 1 mm i sedimentet. Kun dyr som lever nede i sedimentet (gravende dyr, infauna) er gjeldende. Gruppe II: Kjemisk undersøkelse omfatter måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) i sedimentet. Målingene ble utført med to portable SevenGo ph/eh metere (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med redokselektrode (InLab Redox) av typen Ag/AgClelektrode fylt med en 3M KCl-løsning. Gruppe III: Sensorisk undersøkelse av sedimentprøvene omfatter registrering av gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. Side 4 av 15

5 3. Undersøkelsesområdet Lokaliteten ligger på nordsiden av Rennesøy i Talgjefjorden (figur 1). På lokaliteten lå det 7 ringer på 160 meter da undersøkelsen ble gjennomført. Bunnen under anlegget skråner i nordøstlig retning ned mot ca. 220 meter dybde i bunnen av Talgjefjorden. Dybden under anlegget ble målt fra 66 meter til 110 meter (Figur 2, Tabell 3). Anlegget har vært brakklagt i perioden april til august Det var fisk i alle merdene da undersøkelsen ble gjennomført. Anlegget har en MTB på 3120 tonn. Produksjon og fôrforbruk for foregående år er vist i Tabell 2. Tidligere MOM B undersøkelser ved anlegget har vist gode forhold med lokalitetstilstand 2 - «god» i 2012 (Isaksen og Johannessen, 2012) og tilstand 1 - «meget god» i 2011 (Brekke og Eilertsen, 2011) samt 2009 (Børsheim, 2009). Resultat fra siste års undersøkelser er oppsummert i Tabell 2 og Figur 4. Det har også tidligere vært gjennomført MOM C undersøkelser ved Rennaren i 2008, 2011 og 2012 (Hadler-Jacobsen og Johannessen, 2011; Heggøy og Vassenden, 2008; Torvanger, Vassdal, Hadler-Jacobsen og Johansen, 2013). Disse tre undersøkelsene viser alle at bunnfaunaen i området nærmest anlegget er påvirket av anleggsdriften. Det er også registrert noe lukt i sediment fra dette området. For de tre tidligere MOM C undersøkelser konkluderes det med at bunnforholdene under anlegget bør følges nøye i fremtidig drift for å unngå opphopning av fekalier og fôrrester (Hadler-Jacobsen og Johannessen, 2011; Heggøy og Vassenden, 2008; Torvanger et al., 2013). Side 5 av 15

6 Figur 1. Områdekart som viser fjordsystemet rundt lokaliteten Rennaren. Lokaliteten er markert med en hvit sirkel. Kartkilde: Fiskeridirektoratet Side 6 av 15

7 4. Resultater Det ble samlet prøver fra 11 stasjoner på lokaliteten (Figur 2 og 3 samt Tabell 3). På stasjonene 1, 2, 6 og 10 ble det registrert fjellbunn, mens bunnen på de resterende 7 stasjonene besto av bløtbunn med finere sedimenter. Dette sedimentet bestod hovedsakelig av silt kombinert med en liten andel skjellsand, men på enkelte stasjoner også innslag av en større mengde grus. Det ble registrert moderate til store mengder med ulike arter børstemark i prøver fra samtlige bløtbunnstasjoner, og ved 1 bløtbunnstasjon ble det også funnet noen få skjell. Tilstand for gruppe I ble dermed A. Kjemiske målinger (ph og E h ) viste gode ph- og E h -verdier for de fleste stasjonene, men stasjon 3 og 11 utmerker seg med tilstand 1 «meget god». Samlet indeks for bløtbunnstasjonene ble 1,6. Dette tilsvarer tilstandsklasse 2 for gruppe II. Sensorisk tilsvarer de fleste stasjoner tilstand 1 «meget god», med unntak av stasjon 5 som får tilstand 2 «god». Farge på sediment varierer noe mellom stasjoner, og det samme gjelder for konsistens og grabbvolum. Av disse 3 parameterne virker det å være noe samvariasjon mellom farge og grabbvolum. De resterende sensoriske parameterne gassbobler, lukt og tykkelse på slamlag er like for alle målte bløtbunnstasjoner. Romlig er variasjonen i parameter-verdier på de ulike stasjoner uregelmessig fordelt. Samlet indeks ble 0,3. Dette tilsvarer tilstandsklasse 1 for gruppe III. Samlede middelverdier for gruppe II og III (hardbunnstasjoner inkludert) ble 0,7. Dette gir samlet tilstandsklasse 1. Hardbunn ble registrert ved 4 av 11 stasjoner. Særlig gjaldt dette den sørligste delen av anlegget, men også ved den nordligste stasjonen ble hardbunn registrert. Hardbunn er tidligere også registrert fra et mer midtre område av anlegget (Isaksen og Johannessen, 2012), og virker å prege bunnen for hele lokaliteten i moderat grad. Hardbunn trekker opp den totale tilstandsklassen for lokaliteter, ettersom hardbunn i MOM B standarden gis beste karakter for sensoriske parametere. Tilstedeværelsen av hardbunnstasjoner ved Rennaren er moderat høy, men virker ikke å påvirke den totale tilstandsklassen for lokaliteten utover det som angis av bløtbunnstasjonenes tilstander. Det er en klar bedring i tilstand fra undersøkelsen i 2012 (Isaksen og Johannessen, 2012). Denne bedringen bør betraktes sammen med anleggets driftssyklus, anlegget har siden sist undersøkelse vært gjennom en brakkleggingsfase. Basert på denne og tidligere MOM B Side 7 av 15

8 undersøkelser virker lokaliteten å være i stand til å håndtere nåværende grad av anleggsaktivitet. Resultatene fra undersøkelsen i november 2013 gir Lokalitetstilstand 1 Meget god, ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2007. Frekvens for B-undersøkelser på lokaliteter med lokalitetstilstand 1 Meget god er annen hvert år dersom undersøkelsen er foretatt i en periode hvor fôringen er på sitt høyeste (NS 9410:2007). Side 8 av 15

9 Tabell 1. Informasjon fra MOM B-undersøkelsen (delresultater ). Resultater fra MOM-B/NS-9410-undersøkelse (delresul tater): Ant. grabbstasjoner: 11 Ant. grabbhugg 23 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Silt Skjellsand Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følge nde tilstand (info fra skjema B2) : Tilstand 1 7 Tilstand 3 0 Tilstand 2 4 Tilstand 4 0 Indeks og MOM-B-tilstand (1-4) Indekstall illustrert Tabell 2. Tidligere MOM B-undersøkelser ved lokaliteten. Utfôret og produsert mengde oppgitt per år. MOM B undersøkelser Produksjonsdata Lokalitetstilstand Biomasse* Dato Årstall Utfôret (tonn) Produsert (tonn) (NS 9410) (tonn) t t 3824 t t t 2029 t t t 3185 t t 1348 t *Biomasse ved undersøkelsestidspunktet Undersøkelsene fra 2011 og 2012 er begge gjort ved maks biomasse Tabell 3. Posisjon og vanndyp på hvert enkelt prøvested ved lokaliteten. Prøvenr. Posisjon Dyp (m) N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N* Ø* N Ø N Ø N Ø 70 *Koordinatfeil i toktjournal, korrekte koordinat he ntet fra Isaksen og Johannessen (2012). Side 9 av 15

10 Figur 2. Kartskisse som viser omtrentlig plassering av anlegget. Prøvesteder omkring anlegget er nummerert fra 1 til 11. Kartkilde: Olex. Side 10 av 15

11 Figur 3. Illustrasjon av anlegget med stasjoner inntegnet. Tilstanden er beregnet ut fra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. Bløtbunnstasjoner: sirkel; Hardbunnstasjoner: trekant. Figur 4. Tilstand for stasjoner ved Rennaren i de to siste MOM B undersøkelsene. Sirkler er bløtbunnstasjoner, trekant er hardbunn stasjoner. Tilstanden er beregnet utfra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. MOM B undersøkelser før 2012 bruker andre stasjoner. Undersøkelsen fra 2012 er utført ved maks produksjon. Side 11 av 15

12 5. Litteratur: Brekke, E. og Eilertsen, M MOM B-gransking av oppdrettslokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune, mai Rådgivende Biologer AS. Rapport nr s. Børsheim, K MOM-B undersøkelse på lokalitet «Rennaren» i Rennesøy kommune. FOMAS. Rapport nr s. Hadler-Jacobsen, S. og Johannessen, P MOM-C undersøkelse fra lokalitet Rennaren i Talgjefjorden, Rennesøy kommune i SAM e-rapport nr s. Heggøy, E. og Vassenden, G MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Rennaren i Talgjefjorden, Rennesøy kommune i SAM e-rapport nr s. Isaksen, T.E. og Johannessen, P MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune, november SAM Notat nr s. Norsk Standard NS Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Torvanger, R., Vassdal, T., Hadler-Jacobsen, S. og Johansen, P-O MOM-C undersøkelse fra lokalitet Rennaren i Talgjefjorden, Rennesøy kommune i SAM e-rapport nr s. Side 12 av 15

13 6. Vedlegg Vedleggsskjema 1. Prøverapport fra MOM B-undersøkelse Side 13 av 15

14 Vedleggsskjema 2. Prøveskjema, B1 NB: Ettersom feltarbeidet tok sted over to dager ble det følgelig registrert to ulike verdier for temp. sediment, hvilket gir utslag på ref. elektrode. For stasjoner tilhørende (st. 1, 2 og 3) ble temperatur sediment mål til 9.2 C. Dette tilsvarer ref. elektrode lik 219 mv, og er gjeldene for disse tre stasjonene. Side 14 av 15

15 Vedleggsskjema 3. Prøvetakingspunkt, B2 Side 15 av 15