Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann

Transkript

1 Miljøtilstand ift vannforskriften - klassifisering med fokus på kystvann Maria Pettersvik Salmer Direktoratet for naturforvaltning (DN)

2 Innhold Nye elementer i forskriften Oversikt over tidsfrister Sammenhengen mellom karakterisering, klassifisering og risiko ift miljømål Gjennomgang av de ulike kvalitetselementene Oppdatert oversikt over inndelingen i vanntyper Biologiske påvirkninger status Overgangsvann status Prioritering av områder

3 Nytt med vanndirektivet norsk miljøpolitikk i en grønnere retning Verktøy for bærekraftig bruk av kyst- og ferskvann Økologi helt sentralt Systematisk forvaltning Samordning Alle vannbrukere skal bidra Alle vesentlige påvirkninger Bedre kunnskapsgrunnlaget overvåking

4 Vanndirektiv ift marine forvaltningsplaner Vanndirekivet: Omfatter vassdrag, grunnvann og kystvann ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. For bestemte miljøgifter, (Eus 33 prioriterte stoffer), ut til 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen.

5 Nye elementer i vannforskriften Forskrift om endring av forskrift om rammer for vannforvaltningen ble fastsatt av MD og OED bokstav f) presiserer nå at kystvann strekker seg fra land og ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen 20: landet er delt inn i 11 vannregioner, samt 5 internasjonale, nytt vedlegg I. Oppdateringer på tidsfrister

6 Vannregioner fra

7 Tidsfrister Høring 1 Planprogram Høring 2 Vesentlige spørsmål Høring 3 Forvaltningsplan Tiltaksprogram Overvåking Karakterisering Klassifisering Lokal tiltaksanalyse i vannområdene. VRM/VRU syr sammen forvaltningsplan og tiltaksprogram basert på lokale bidrag. Høring Vedtak Godkjenning

8 Oppstart i 6 nye vannområder Forvaltningsreform Flere deltakere Arbeid i 1 utvalgt vannområde Oppfølging i 1 vannområde

9 Miljøtilstand og risiko 2021? Vannmiljø - mål Overvåking Rulleres hvert 6. år Forvaltningsplaner Tiltak

10 Fra karakterisering og risikovurdering 2015 til klassifisering Karakterisering Inndeling i vannforekomster Vannforekomster deles inn etter geografi, vanntype, påvirkningsdata med mer. Foreløpig tilstandsvurdering 1. gangs forvaltningsplan Vurdering av dagens tilstand og påvirkninger Basert på eksisterende data 5-delt skala Risikovurdering Vurdering av risiko for å ikke nå miljømålet i delt skala Skal både si noe om dagens tilstand (5-delt skala) og risiko for å ikke nå miljømålet i 2021 (3-delt skala).

11 Påvirkningsfaktorer

12 Tilstandsvurdering vs tilstandsklassifisering Foreløpig tilstandsvurdering (I karakteriseringa til 1. generasjons forvaltningsplan ( )) Sannsynlighet for ikke å nå miljømålet Kan baseres på påvirkningsdata Bruk overvåkingsdata dersom tilgjengelig Inndeling i 5-delt skala Endelig tilstandsklassifisering (Til senere forvaltningsplaner 1. gang 2014, deretter hvert 6. år) Tilstandsvurdering for å dokumentere utvikling ift miljømålet Klassifisering skal baseres på tilfredsstillende overvåkingsdata Inndeling i 5-delt skala

13 Fra karakterisering til klassifisering Endelig tilstandsklassifisering Baserer seg på overvåkingsdata Skal gjennomføres hvert 6. år Ut fra dette ser en om miljømålet til vannforekomsten er nådd Foto: Jo Halvard Halleraker, DN Målet med den endelige tilstandsklassifiseringen er å vurdere utviklingen i vannforekomsten i forhold til miljømålet.

14 Miljømål For alle vannforekomster: 2 standard miljømål (jmf klassifiseringssystemet (og vedlegg V i vannforskriften): God eller svært god økologisk tilstand God kjemisk tilstand

15

16 Det nye klassifiseringssystemet Før (SFT veiledere 1997:03 og 1997:04) Kun fokus på fysisk-kjemiske og kjemiske parametre Ett sett grenseverdier for hver påvirkningstype ble brukt for alle vanntyper Ikke basert på avvik fra naturtilstanden (for hver vanntype) Nå Hovedfokus på økologiske kvalitetselementer, med støtte fra fysisk-kjemiske, hydromorfologiske og kjemiske parametre og prioriterte stoffer Spesifikke grenseverdier for hver påvirkningstype og for ulike vanntyper Basert på avvik fra typespesifikk naturtilstand Det nye klassifiseringssystemet vurderer helsetilstanden til økosystemet. Bærekraftmål i praksis!

17 Økologisk tilstand + kjemisk tilstand = samlet miljøtilstand Samlet økologisk tilstand Kjemisk tilstand Klassifisering Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig God Dårlig Samlet miljøtilstand Både økologisk tilstand OG kjemisk tilstand må være minst god for å oppnå en god eller bedre samlet miljøtilstand

18 Økologisk tilstandsklassifisering i kystvann Hovedfokus på å få på plass klassegrenser for de biologiske kvalitetselementene. EQR er ikke ferdig utarbeidet for alle kvalitetselement ennå Fokus på virkninger av næringssalter (eutrofiering) og organisk stoff Foto: Line Fjellvær, DN Foto: Line Fjellvær, DN

19 Kvalitetselementene for økologisk klassifisering i kystvann BIOLOGISKE KVALITETSELEMENTER Planteplankton Biomasse (Klorofyll-a og biovolum) Taksonomisk sammensetning Algeoppblomstringer (frekvens og intensitet) Makroalger Taksonomisk sammensetning (multimetrisk indeks, se kap. 7) Forekomst: Nedre voksegrense, (se kap. 7) Angiospermer (sjøgress Mindre aktuelt foreløpig, men kan bli nyttig kvalitetselement for økoregion Skagerrak. etc.) Taksonomisk sammensetning (diverse indekser, se kap.7) Bunnfauna (bløtbunn) Diversitet (se kap. 7) Forekomst (abundance) HYDROMORFOLOGISKE KVALITETSELEMENTER Tidevannssystem Morfologi Tidevannsforskjell, Dominerende strømretning Ferskvannsgjennomstrømning Bølgeeksponering Dybdevariasjoner Mengde og struktur av bunnsubstrat Tidevannssonens struktur FYSISK/KJEMISKE KVALITETSELEMENTER Sikt i vannet Siktedyp Turbiditet Temperatur Temperatur Oksygenforhold Oksygenkonsentrajon Salinitet Konduktivitet, Ca Næringsstatus Total fosfor (Tot-P), Fosfat (PO4-P), Total nitrogen (Tot-N), Nitrat+nitritt (NO3+NO2- N), Ammonium (NH4-N), Silikat (SiO2-Si) Nasjonalt prioriterte Konsentrasjon av kvantitativt betydelige miljøgifter (tungmetaller og organiske stoffer (miljøgifter) mikroforurensninger) som slippes ut i vannforekomsten Støtteparametre

20 Kystvann Økologisk tilstand med hensyn til biologiske kvalitetselement Planteplankton - næringssalter SFT 97:03 (Chl-a, sommer, overflatelag) Chl-a (ug/l) < >20 1/26a 1/26a

21 Økologisk tilstand med hensyn til biologiske kvalitetselement Makroalger eutrofiering /organisk belastning Klassegrenser for hver aktuelle art Fjæreindeks

22 Økologisk tilstand med hensyn til biologiske kvalitetselement Ålegress eutrofiering /organisk materiale Så langt kun ålegress (ikke dvergålegress) Foto: S. Fredriksen, UiO

23 Økologisk tilstand med hensyn til biologiske kvalitetselement Bunnfauna (bløtbunn) alle påvirkningstyper NB! Grenseverdiene gjelder for alle vanntyper og økoregioner SFT 97:03

24 Økologisk tilstand med hensyn til hydromorfologiske kvalitetselement Tidevannsregime og morfologi Det er ikke utarbeidet klassegrenser for de hydromorfologiske kvalitetselementene i kystvann. Foto: Maria Pettersvik Salmer, DN

25 Økologisk tilstand med hensyn til fysisk-kjemiske kvalitetselement Næringssalter og organisk materiale SFT 97:03 Saltholdighet >20 psu

26 Økologisk tilstand med hensyn til fysisk-kjemiske kvalitetselement Nasjonalt prioriterte stoffer Nasjonalt utvalgte stoffer nasjonale prioritetslisten, samt noen andre utvalgte stoffer fra EU Ligger per dags dato ikke inne i vannforskriften. Listen finns på miljostatus.no Grenseverdier i vann, sediment og biota for noen av disse stoffene finns i SFT veilederne TA-2229/2007 og 97:03. Foto: Anne Sofie Gjestrum, SFT

27 Sammendrag over aktuelle kvalitetselementer som kan brukes i økologisk tilstandsvurdering i Troms og Finnmark pr i dag Kvalitetselement Planteplankton Indeks Chl-a konsentrasjon (μg/l) Makroalger Metallkonsentrasjon (mg/kg) i blæretang og grisetang (SFT 97:03) Ålegress Foreløpig ikke aktuelt Bunnfauna Artsmangfold (H og ES 100 ) Ømfintlighet (ISI og AMBI) Sammensatte indekser (NQI 1 og NQI 2) Hydromorfologi Fysisk-kjemiske parametre Foreløpig ikke aktuelt Oksygen Siktedyp Tot N Nitrat Tot P Fosfat (SFT 97:03) Nasjonalt prioriterte stoffer (miljotatus.no)

28 Kjemisk tilstandsklassifisering i overflatevann Miljøgifter (EUs prioriterte stoffer) Lista inneholder 33 prioriterte stoffer, ligger som vedlegg til Vannforskriften. Stoffene er delt inn i: 1. Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer 2. Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer 3. Prioriterte stoffer: 8 stoffer Lista over miljøgifter vil revideres jevnlig For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdiene for disse stoffene ikke overskrides i verken biota, sediment eller vann.

29 Samlet tilstandsklassifisering Kombinasjon av flere parametre og kvalitetselementer, det verste styrer Økologisk og kjemisk tilstand utgjør til sammen vannforekomstens samlede miljøtilstand

30 Mangelfulle data eksempler for Troms og Finnmark Belastning Data (kl.gr nasj./ kl.gr lokalt) TV TK Kommentar Eutrofiering Oksygen (ja/ja) Total fosfor (ja/ja) JA NEI Kjemiske data er ikke nok Nedslamming/ sedimentering Nedslamming/ Sedimentering Chl-a (ja/ja) JA JA/NEI Avhengig av om det er det mest mest følsomt KE Bløtbunn (ja/ja) JA NEI / JA Ingen klassifisering av VF dersom risiko. G tilstand dersom ingen risiko Nedslamming/ Sedimentering Bløtbunn (ja/ja) Makroalger (ja/nei) JA NEI (tr og fnm) JA (skg) Eutrofiering Makroalger (ja/nei) NEI NEI Ikke kl.grense Har to av de følsomme, kan klassifisere uavhengig av risiko (så lenge en har klassegrense) Eutrofiering Makroalger (ja/nei) Total forfor (ja/ja) JA NEI Ikke kl.grense for makroalger, kjemiske data ikke nok NB: Dette er under utvikling!

31 Vanntyper Barentshavet Loppa 70 N, 21 30'E Norskehavet Stadt 62 N, 5 E Nordsjøen Skagerrak Lindesnes 58 N 7 E Foto: Line Fjellvær, DN

32 Biologiske påvirkninger og økologisk tilstand Det generelle utgangspunktet for karakteriseringsarbeidet er at en påvirkning skal tas med i den grad den er å anse som vesentlig. Ulike oppfatninger om Vanndirektivet og biologisk påvirkning. Foto: Line Fjellvær, DN

33 Overgangsvann Status Utredning av NIVA i 2009, oversikt over mulige overgangsvann forekomster Finnmark: Passvikelva, Tanaelva, Lakselvvassdraget, Brennaelva og Repparfjordelva Troms: Reisavassdraget, Målselv Noen i Nordland og mulig i Hvaler Kriteriene for overgangsvann jmf vannforskriften ganske streng - Ferskvannspåvirkning (store elver) - Stor tidevannsforskjell Inntil videre må vanntypen sterkt ferskvannspåvirket fjord brukes.

34 Prioritering av områder Status Viktige områder å få fastsatt miljøtilstanden Der nytten av gode miljøforhold er stor Spesielt verdifulle naturområder Der problemeier er opplagt Der effektive tiltak foreligger Der miljøutfordringene er betydelige - Miljøgifter -

35 Hva skal klassifiseringssystemet benyttes til? - Fastsette miljøtilstand - Grunnlag for miljøtilstandsvurdering - Gir standard miljømål etter vannforskriften Hvem skal utføre og benytte klassifiseringssystemet? - Iht sektoransvaret, FM foreslår miljøtilstand, basert på innsamlede data Foto: Jo Halvard Halleraker, DN

36 Vanndirektivet og samordning Utfordringer skal håndteres iht gjeldene sektorlover Bærekraftig bruk av kystsonen i forhold til Helhet Fysiske Spredning av arter og genetisk materiale Smittespredning Vanndirektivet og kunnskapsbasert forvaltning Krav til overvåking Konkrete miljømål Systematisk oppfølging Se alle påvirkninger i sammenheng HØST ERFARINGER AV HVERANDRE! Foto: Kristin S. Karlsen, DN

37 Takk for oppmerksomheten Foto: Line Fjellvær, DN