Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

Transkript

1 Naturfaglig kunnskapsgrunnlag Steinar Sandøy,

2 Innhald Naturfaglig grunnlag Karakterisering begrepsoppklaring Miljøtilstand Klassifisering Naturtilstand som referansetilstand Interkalibrering

3 Veiledning 15 og vedlegg II og V i vannforskriften

4 Karakterisering

5 Vannforskriften og begrep Karakterisering Klassifisering

6 Karakterisering Karakterisering er den delen av forvaltningsplanarbeidet der vi finn fram og tilrettelegger det naturfaglige grunnlaget

7 Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag

8 Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering

9 Vannforekomst a) Innsjø som del av vannstrengen. b) Sammenslåing av delnedbørfelter. Vanndirektivets anbefalte grenser for størrelse på vannforekomster - en hovedregel at alle innsjøer med overflateareal på 0,5 km2 eller mer og alle elver med nedbørfelt på 10 km2 eller mer defineres som egne vannforekomster. Figur 3.3. i karakteriseringsveilederen

10 Vannforekomst En vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde overflatevann eller et avgrenset volum grunnvann. Effekten av påvirkning og naturgitte forhold mest mulig enhetlig Bør i utgangspunktet ikke være for små. Må påses at vesentlige miljøutfordringer ikke blir kamuflert Foto: Lars Fuglevåg

11 Vannforekomst - kyst

12 Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering

13 Vanntype Alkalinitet kalsium (kalkfattig-kalkrik) Humus (humøs klar) Salinitet Klimasone (lågland skog fjell) Størrelse (areal nedbørfelt) Eksponering Biogeografi

14 Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering

15 Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering Overvåking Basisovervåking Tiltaksovervåking Prolemkartlegging

16 Karakterisering Karakterisering Naturfaglig grunnlag Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering

17 Miljøtilstand Tilstandsvurdering

18 Miljøtilstand - klassifisering Klassifisering Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse

19 Miljøtilstand Gode overvåkingsdata Tilstandsvurdering Klassifisering Enkel tilstandsvurdering Klassifiseringssystem Naturfaglig basert Påvirkningsanalyse

20 Fastsette miljøtilstand Klassifisering Gode overvåkingsdata Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse Ufullstendige data Påvirkningar og følsomhet

21 Fastsette miljøtilstand Pålitelighetsgrad Klassifisering Gode overvåkingsdata Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse Ufullstendige data Påvirkningar og følsomhet

22 Fastsette miljøtilstand Klassifisering Gode overvåkingsdata 7 % Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse Ufullstendige data Påvirkningar og følsomhet

23 Karakterisering Karakterisering og klassifisering Vannforekomstinndeling Typeinndeling Innhente miljødata Reg. påvirkningar Tilstandsvurdering Overvåking Basisovervåking Tiltaksovervåking Prolemkartlegging Klassifisering Enkel tilst.vurdering Påvirkningsanalyse

24 Viktig steg mot tiltak Klassifisering Tilstandsvurdering Enkel tilstandsvurdering Påvirkningsanalyse Miljømål og Risikovurdering Tiltak

25 Klassifisering og miljømål

26 Klassifiseringssystemet Vanndirektivet forutsetter nasjonale klassifiseringssystem Norsk klassifiseringveileder i 2009 og Vitenskapelig basert system

27 Vanntype - kvalitetselement Vanntypebasert system Biologiske kvalitetselement Planteplankton (I,K) Vannplanter (E,I,K) Makroinvertebratar (E,I,K) Fisk (E,I) Fysisk-kjemiske KE Hydromorfologiske KE

28 Miljøtilstand Miljøtilstand blir gitt ved ein verdi mellom 1 og 0. Naturtilstand Økologisk tilstand Svært god God Miljøtilstand = Observert verdi Naturtilstand Moderat Dårlig Svært dårlig

29 Klassifiseringssystemet Direktivet: Normative definisjonar for tilstandsklassane Definisjon av naturtilstand (referanse) Fem tilstandsklassar Naturtilstand Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

30 Klassifiseringssystemet Klassifiseringsveilederen: Klassifiseringsmetode (indeks) for alle kvalitetselement For alle metodar: Verdi for naturtilstand Grenseverdiar mellom klassane Naturtilstand Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

31 Miljømål Miljømål for naturlige vannforekomster: Minst god økologisk tilstand og ingen forringelse. Miljømål: SG eller G tilstand! Forringelse: kryssing av klassegrenser Naturtilstand Økologisk tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

32 Klassifisering av ungfisk-laksefisk

33 One-out-all-out Biologiske kvalitetselementer Lavest Klassifisering Økologisk tilstand høy Økologisk Tilstand Fysisk kjemiske kvalitatselementer Lavest Laveste god mod Nasjonale stoffer Bakgrunn Over EQS Over/under EQS dårlig svært dårlig Kjemisk tilstand (utvalgte miljøgifter) Under EQS EUs prioriterte stoffer Over/under EQS Kjemisk tilstand

34 Naturtilstand som referanse - lurt? Naturlig variasjon Kor stor menneskelig påvirkning skal vi akseptere? Kor langt tilbake i tid skal vi gå for å finne naturtilstand? Det fins ingen referanselokalitetar og ingen historiske data Introduserte artar, «bæring av fisk» i middelalderen Klimaendring

35 Naturtilstand som referanse Pragmatisk tilnærming Naturtilstand er det beste referansepunktet å bruke - ved mangel på data frå upåvirka lokalitar er det som regel mulig å finne fram til fornuftige resultat!

36 Interkalibrering

37 Interkalibrering Definisjonane for tilstandsklassane er generelle Datagrunnlag kan variere Dose-responsanalyser har ein viss usikkerhet Vanndirektivet har lagt opp ein interkalibreringsøvelse for å sikre at medlemsland har samanlignbare klassegrenser og like ambisiøse miljømål

38 Interkalibrering Guidance Document on the Intercalibration Process (No. 14) The development of a boundary setting protocol for the purposes of the intercalibration exercise Guidance for deriving reference conditions and defining alternative benchmarks for intercalibration

39 Boundary setting protocol

40 Boundary setting protocol

41 Interkalibrering Land med felles vanntypar skal interkalibrere alle kvalitetselement Skal interkalibrere naturtilstand og klassegrensene SG/G og G/M Ikkje krav til lik innsamlingsmetodikk i ulike land Bruker data frå alle land som interkalibrerer

42 Geografisk interkalibreringsgruppe Ferskvatn Kyst Norges GIG: Norges GIG:

43 Interkalibrering Faste og obligatoriske prosedyrer skal sikre interkalibrering med god faglig kvalitet Like kriterier for kva som blir akseptert som referanselokalitet Basert på dose-respons analyse, krav til maks statistisk variasjon Maksimalt tillatt avvik mellom nasjonale klassegrenser Klassifiseringssystem og klassegrenser i samsvar med definisjonar i direktivet Vitenskapelig panel og peer-review av interkalibreringsresultatet

44 Interkalibrering - status innsjø

45 Interkalibrering status elv

46 Juridisk forankring Interkalibreringsresultatet blir bindande gjennom formelt EU-vedtak, Kommisjonsvedtak Kommisjonsvedtak som gjeld Norge blir forankra i eige vedlegg til vannforskriften I Norge: Klassifiseringsveilederen blir godkjent av alle relevante departement

47 Klassifiseringssystem fisk I dagens veileder: I stor grad kvalitativt system Kvantitativ metode: Ungfisk av laksefisk (el-fiske) og aure i innsjøar (forsuring) Anadrom fisk: Ta utgangspunkt i kvalitetsnorm for vill laks Sverige, Finland, Skottland og Irland har interkalibrert Sverige (VIX), Finland (FiFi)

48