Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Transkript

1

2 Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner ut av, og alt du gjør, bestemmes fra hjernen. Det er den som husker, og det er den som gjør deg til den du er. som kan tenke, og det er der be - visstheten den følelsen du har av å være deg sitter. Storhjernen og lillehjernen Hjernen består av flere deler. Den største delen, som kalles storhjernen, fyller det meste av hode - skallen. Men aller bakerst er det en liten, egen del som vi kaller lillehjernen. Hjernebarken Den ytterste delen av storhjernen består av et tynt lag som kalles hjernebarken. Det er hjernebarken Storhjernen består av to hjernehalvdeler som er speilvendte. Hjernebarken er det tynne grå laget ytterst. 10

3 Hjerner fra menneske, katt og blåhval. Selv om hvalhjernen er størst, betyr ikke det at hvalen er mest intelligent. Hjernehalvdelene Storhjernen består av to hjernehalvdeler. I tillegg kan vi dele storhjernen inn i flere områder. Delen foran kalles pannelappen. Den er veldig viktig for personligheten og gjør deg til den du er. Pannelap - pen er mye større hos mennesker enn hos dyr. Form og farge Hjernen hos en voksen veier om - trent 1,3 kg, altså litt mer enn en liter melk. Overflaten er lys grå - brun og litt bløt den ser og kjennes ut nesten som en kara mel l - pudding. Inni hjernen er det mange nervefibrer, en slags elek t - riske ledninger som går mellom hjernecellene. De er lysere av farge, så derfor ser innsiden av hjernen nesten hvit ut. Hvem har størst hjerne? En hval kan ha en hjerne på 9 kg, en elefant en hjerne på 4,5 kg. Likevel er menneskene mye mer intelligente. Det er ikke selve størrelsen på hjernen som betyr noe, men hvor stor hjernen er i forhold til resten av kroppen. Og da har mennesket overlegent den største hjernen! 11

4 Milliarder av hjerneceller Det er Påsans hjerneceller som samarbeider når han pønsker ut hvordan han kan slippe unna ryddingen. Men hva er egentlig en hjernecelle? Som du nok vet, er kroppen bygd opp av veldig mange bitte små levende celler, nærmere bestemt en billion (en million millioner). De har forskjellig utseende og ulike oppgaver, og de samarbeider om alt det kroppen kan gjøre, som å puste, spise, stå og løpe. Hjernecellene er spesielle, for de kan ta imot og sende elektriske signaler. De tar imot elektriske signaler fra øynene, ørene, huden og resten av kroppen, slik at hjernen vet hva som skjer inni oss og rundt oss. Hjernecellene bestemmer også hva kroppen skal gjøre, og sender beskjeder ut til kroppen gjennom elektriske signaler. På den måten gjør kroppen din det den skal. Du tenker, husker, blir glad, blir for - elsket eller finner ut hvordan du skal slippe å rydde på rommet ditt. Hvor mange celler har vi i hjernen? Vi er født med 130 milliarder hjerneceller. Etter at vi er født, blir det ikke laget mange nye hjerneceller, for de ferdige hjernecellene 12

5 kan ikke dele seg slik andre celler kan. Noen av hjernecellene forsvinner gradvis etter hvert som vi blir gamle. Men vi har mange flere celler i hjernen enn de vi kaller hjerneceller, det vil si de cellene som kan få og gi elektriske signaler. Mellom hjernecellene ligger det for eksem - pel celler som støtter opp hjernen og hjelper hjernecellene på mange måter. De heter glia og er langt mer tallrike enn hjernecellene du tenker med. Hvor stor er en hjerne - celle? Hjernecellene har en liten kropp. Den er så liten at det er plass til tretti slike cellekropper på én milli meter. Fra cellekroppen går det lange, tynne ledninger som kan lede elektriske signaler til og To hjerneceller kan koble seg sammen ved at en celle (her til venstre) sender ut en nervefiber som greiner seg opp og lager kontakt med cellekroppen og nerve fibrene på en annen celle. fra cellen. Disse ledningene kaller vi nerve fibrer. De lengste nerve - fibrene kan bli en meter lange. Limceller Glia betyr lim på gresk. Gliacellene har fått navnet sitt fordi legene i gamle dager trodde at de limte hjernecellene sammen. I dag vet vi at gliacellene har mange andre viktige oppgaver i hjernen. Superkomplisert hjerne Det er vanlig å si at menneskehjernen er det mest kompliserte vi vet om i naturen. Å forstå hva som skjuler seg i et svart hull i universet, er bare barnemat sammenlignet med å fatte hva som skjer i hjernen din når du tenker over det du nett - opp har lest. 13

6 Pusting på autopilot Å puste er livsviktig og skjer automatisk hele tiden. De fleste av oss trenger heldigvis langt større sjokk enn det Pondus får her, før vi mister pusten. Noen av de viktigste oppgavene i kroppen styres ikke av den tenkende, bevisste storhjernen, men av hjernestammen. Den sitter rett under storhjernen, bak i hodet. Under hjernestammen finner du ryggmargen, som er forbindelsen mellom hjernen og resten av kroppen. Hjernestammen fører signaler fra hjernen ned i ryggmargen og ut i kroppen. Nederst i hjernestammen ligger pustesenteret. Det består av hjerneceller som regelmessig sender elektriske signaler om hvordan vi skal puste. Noen av hjernecellene bestemmer rytmen på pustingen, og de arbeider hele tiden, enten vi tenker på det eller ikke. Du er helt avhengig av disse hjernecellene for å kunne puste og leve. Andre hjerneceller gjør at du kan holde pusten eller puste ekstra kraftig. Hjertet styres også fra hjernestammen Like ved pustesenteret ligger det hjerneceller som bestemmer hvor fort hjertet skal slå. Noen av cellene bremser hjerteslagene, andre øker takten når det er nødvendig, for eksempel når du skal begynne å løpe og musklene dine trenger mer blod. Men det er en stor forskjell på 14

7 Her ligger hjernestammen. Den inneholder celler som styrer hvordan vi puster, og celler som er med på å bestemme hvor fort hjertet skal slå. disse funksjonene: Mens hjerne - stammen bestemmer når du skal puste, kan hjertet slå helt av seg selv uten hjelp fra hjernen. Den kan bare bestemme om hjertet skal slå langsommere eller fortere. Det er lett å se fordelene ved å la hjerteslag og pusting gå på «autopilot» på denne måten. Tenk hvor tungvint det hadde vært om du måtte gi hjertet en ordre om å slå, for hvert eneste slag, døgnet rundt! Hjertebrems Vanligvis bremser hjernestammen hjerteslagene litt, for hjertets egen rytme er litt raskere enn det som er nødvendig for å pumpe blodet rundt i kroppen når vi er i ro. Noen mennesker har fått operert inn et nytt hjerte på grunn av sykdom de har fått en hjertetransplantasjon. Ved operasjonen må legene kutte nervene til hjertet. Det nye hjertet får ingen nervesignaler fra hjernen som kan styre det. Likevel slår det helt regelmessig. Det slår bare litt fortere enn hva det gamle hjertet gjorde. 15