SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat
|
|
- Linda Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter, som lyng, gress og mose. Figur 1. Et eksempel på et enkelt næringsnett på tundraen. Planter fra venstre: mose/lav, gress, blåbær og vierbusk. Planteetere fra venstre: lemen, rype og rein. Rovdyr fra venstre: fjellrev, jerv og fjellvåk. Men smågnagere har store variasjoner i tetthet; enkelte år opptrer de i enorme antall mens andre år er de nærmest borte hvorfor? Smågnagere har vanligvis regelmessige svingninger, og på Varangerhalvøya har smågnagere stort sett hatt et toppår hvert femte år. Disse svingningene i antall smågnagere er en gåte for forskere over hele verden, og det fins flere teorier om hva som er årsaken til disse svingningene fra toppår til bunnår: Rovdyr, som snømus og røyskatt, kan være en årsak til svingningene. Når bestanden av smågnagere øker, blir det mer mat til rovdyrene og de kan få flere unger. Etter hvert blir det så mange rovdyr at de driver bestanden av smågnagere til bunns. Lite mat eventuelt planteforsvar kan være en annen årsak til svingningene. Etter hvert som smågnagerbestanden øker så kan de spise opp mye av matplantene i et område og/eller plantene begynner beskytte seg mot beiting.
2 I flere land har de store toppårene med lemen forsvunnet de siste 20 årene. Dette tror man har en sammenheng med et varmere klima, med mer regn og mildvær i løpet av vinteren. Lemen er en art som er spesielt avhengig av et kaldt og stabilt vinterklima for å bli tallrik. Regn midt på vinteren kan føre til at det dannes et islag på bakken, noe som gjør at lemen ikke får tilgang på plantene de spiser. Dette gjør at de får problemer med å overleve vinteren, og at det blir lavere tettheter om sommeren. HØSTAKTIVITET: ER DET SMÅGNAGERÅR I ÅR? I denne oppgaven skal dere undersøke hvilke smågnagere som lever i nærområdet deres. Hvilke arter lever på Varangerhalvøya? Hvor lever de? Hva spiser de? Hvem spiser smågnagerne? Er smågnagerår bra for rypa? Har været noe å si for smågnagerne? Elevene skal fange smågnagere levende, og bruke dataene til å estimere antall av de ulike artene. DAG 1: Sett ut smågnagerfellene men la luka bak være åpen 1. Ta med: feller, poteter delt i to, havregryn, hansker og merkebånd. 2. Finn et område hvor dere ser spor (hull, stier og beitespor) etter smågnagere. Dette kan dere gjerne gjøre i områder med ulik vegetasjon. Enten: I kratt med vier eller dvergbjørk På eng med gress og urter I hei eller tuemark med krøkebær og blåbærlyng 3. Ta frem fellene: legg inn en halv potet og to never med havregryn. Dette må ligge bakerst i fella, slik at det ikke sperrer for fall lemmen (bilde a). 4. Sett på lokket og legg litt havregryn i inngangen på fella (bilde b). 5. Sett ut fellen på en smågnagergang/sti eller i nærheten av et musehull. Strø litt havregryn foran inngangen til fella (bilde c). 6. Rydd unna litt vegetasjon, slik at det ikke kan komme regnvann inn i fella. 7. Sett opp et merkebånd i nærheten av fella, slik at dere finner den igjen. 8. Noter hvor mange feller dere har ute og la de fella stå over natten. a) b) c)
3 DAG 2: Lukk smågnagerfellene 1. Fyll på med havregryn og potet der det er lite igjen og lukk fellene. DAG 3: Sjekk smågnagerfellene 1. Ta med hansker, notatbok og en bøtte eller et bur til å ha smågnagerne i. 2. Finn alle fellene og om dere har fått noe: Noter hvor mange det er i hver felle og hvilken art. Noter hvordan vegetasjonen er der hvor fella sto (se punkt 2, DAG 1.) 3. Slipp dyrene ut i en bøtte eller et bur. Dette gjør dere lettest ved å åpne fella inni bøtta/buret. Ta minst mulig på musene husk at de kan bite! 4. Nå kan dere studere musene nærmere, men vis hensyn og ikke plag dem. Klarer dere å artsbestemme dem? Se bildene under. 5. Slipp musene ut! a) b) c) d) e) Bilder av arter som lever på Varangerhalvøya: a) Lemen er gul, svart og hvit. b) fjellmarkmus er brun over det hele. c) Gråsidemusa er rødbrun over hodet og ryggen, men har gråe kinn. d) Rødmusa er rødbrun over hodet og ryggen, men har mer gulaktige kinn (fins bare i Nesseby, Vestre Jakobselv og Tana). e) Krattspissmusa har en veldig spiss snute og er brunlig over det hele
4 MENS DERE ER UTE Spor og sportegn Noen år er det veldig lite smågnagere, men sporene fra tidligere år er god synlig i vegetasjonen. Klarer dere å se noen beitespor eller stier etter smågnagere? Hvilke andre planteetere lever i området? Klarer dere å finne noen sportegn etter dem? Rovdyr og rovfugler I år med mye smågnagere kan man se mye liv i fjellet, ser dere noen rovfugler eller rovdyr mens dere er ute? Flere rovfugler er spesialister til å fange smågnagere, og disse er det lett å se spor etter. Rovfuglene setter seg gjerne på en stein, på små høyder med god oversikt over terrenget og her kan man finne gulpeboller etter dem. Gulpeboller er rester av byttedyr som rovfuglene ikke klarer å utnytte, og de kan inneholde hår, fjær, knokler, rester av insekter, fiskebein og skallbiter fra muslinger. a) b) Bilder av gulpeboller. Gulpebollens form, størrelse og innhold kan svært ofte avsløre hvilken fugleart de kommer fra. Her ser dere eksempel på to ulike arter som har spist smågnagere. a) Snøugle har en dårlig fordøyelse av beinrester. Den har store gulpeboller 12cm lang og 3,5 cm bred som ofte inneholder benrester. b) Fjellvåk har en fordøyelse som kan løse opp knokler. Dette gjør at det sjelden er knokkelbiter disse gulpeboller. Gulpebollene er mindre og inneholder nesten bare hår og små fjær.
5 ETTERARBEID Smågnagere Dersom dere har fått noen smågnagere kan dere regne ut tettheten: Hvor mange feller hadde dere ute? Eksempel: 20 stykker Hvor mange dyr fikk dere av hver art? Eksempel: 2 gråsidemus, 1 fjellmarkmus, 0 lemen Sett opp et regnestykke for hver art: Eksempel: Gråsidemus 2 (gråsidemus) x 100 = 10 % (gråsidemus) 20 (feller) Denne undersøkelsen av tetthet blir mer spennende jo flere år skolen gjennomfører aktiviteten. Dere kan da se om det er svingninger i tetthet, og tippe på når det neste toppåret for smågnagerne vil komme. Rype? Nå når dere vet litt mer om smågnagerne kan dere undersøke hvordan det står til med rypa. I 2011 var det en smågnagertopp med veldig mye lemen. I 2012 var det en nedgang i smågnagere og veldig lite lemen. Dersom dere kjenner noen rypejegere, kan dere diskutere med dem om de har sett mye ryper i fjellet i år. Er det en sammenheng mellom gode smågnagerår og gode rypeår? Hvis det er det, hvorfor tror dere det er sånn? LYKKE TIL!
KLIMAENDRINGER & ROVDYR
KLIMAENDRINGER & ROVDYR Den arktiske tundraen er blant de økosystemene som man forventer blir sterkest påvirket av den globale oppvarmingen. Klimaendringene (forandring i temperatur og nedbør) kan være
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 STEINAR WIKAN Lappspissmus (Sorex caecutiens) 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2000 Innledning
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerNaturen på land og i ferskvann i et endret klima
Naturen på land og i ferskvann i et endret klima Else Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning Bodø/Alta 7.-8.12.2010 Nor ACIA delutredning 3 - effekter på land/ferskvann utredet av Audun Stien og Martin
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2004 STEINAR WIKAN GENNADY KATAEV Svartmus, variant av rødmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
DetaljerStikker skorpioner alle dyrene de spiser?
Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske
DetaljerSpor og sportegn. Vi kan finne mange merker etter dyr:
1 Spor og sportegn Når du går ute i skog og mark er det vanskelig å få øye på dyr som mus, hare, rev elg og rådyr. Grunnen til dette er at mange av disse dyra er aktive om natta. De fleste er også redde
DetaljerPP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 10 Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 Pattedyr Basiskunnskap 2013 2 Et rådyr Rådyr er planteetere Trives i områder med gress i nærheten av gårder Spiser
DetaljerLivet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform
Livet på og i jorda Ny-Ålesund som forskningsplatform Forsker Åshild Ønvik Pedersen, Norsk Polarinstitutt Professor Mette M. svenning Kings Bay Kullkompani 100 år 13. desember 2016 1 Photo: M.M. Svenning,
DetaljerI meitemarkens verden
I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om
DetaljerVedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark
Vedlegg til «Aktivitetsbeskrivelse og konsekvensvurdering» for COAT i Varangerhalvøya nasjonalpark Dette vedlegget gir forklaringer til de nye og detaljerte kartene som er produsert, i forbindelse med
DetaljerFORSLAG TIL AKTIVITETER
FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres
DetaljerFeltkurs. fjæra som økosystem elevhefte. Navn:
Feltkurs fjæra som økosystem elevhefte Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål: Kompetansemål etter 10. årstrinn Forskerspiren formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerDagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn
Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål
DetaljerROVPATTEDYR. Bilde: Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr.
ROVPATTEDYR Noen dyr må spise andre dyr for å overleve. Disse dyrene kaller vi rovdyr. Vi har rovfisker som hai og breiflabb, og vi har rovfugler som kongeørn og spurvehauk - for å nevne noen. Bilde: Isbjørnen
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerDyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.
Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så
DetaljerMarit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig
Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen Illustrert av Per Dybvig 2009, 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-25574-8
DetaljerDEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN
DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla
DetaljerVarangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium:
Universitetet i Tromsø Institutt for arktisk og marin biologi Forskningsgruppen for nordlige populasjoner og økosystemer Varangerhalvøya som klimaøkologisk observatorium: Momenter og argumenter for opprettelse
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
1. og 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å utrydde
DetaljerHvorfor blir håret mørkere når det blir vått?
Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og
DetaljerIngen vet hvor haren hopper
Ingen vet hvor haren hopper Forskningsprosjekt etter Nysgjerrigpermetoden Deltagere: Jonathan (5. trinn) og Aleksander von Bremen (7. trinn) (og hestene Svarten, Prikken, Junior og Milla, hundene Sofus
DetaljerVarangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder
Varangerhalvøya i klimaendringenes tidsalder Rolf A. Ims, John-André Henden og Ingrid Jensvoll Varangerhalvøya er et klimabetinget grenseland mellom alpine, arktiske og boreale økosystemer. Dette komplekset
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerHar du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.
Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerFotspor etter pattedyr
De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket
DetaljerHvorfor knuser glass?
Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:
DetaljerFjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerLaila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum. Den store boken om. norsk natur
Laila Brenden, Liv Anne Slagsvold Vedum og Trond Vidar Vedum Den store boken om norsk natur For lenge, lenge siden Tenk deg en dag for 30 000 år siden. En stor flokk med dyr beiter rolig på en fjellslette.
DetaljerUke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.
Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerNæringskjeder i Arktis
Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre
DetaljerDa Askeladden kom til Haugsbygd i 2011
Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule
DetaljerFjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser
DetaljerLiv Mossige. Tyskland
Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,
DetaljerKristin Lind Utid Noveller
Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en
DetaljerVibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014
Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot
Detaljerklima 1 3 år Aktiviteter 3 5 år Tema og aktiviteter
klima Luft Det er luft nesten overalt på jorda. Vinden kommer av at det er mye luft noen steder, og mindre luft andre steder. 1 3 år Aktiviteter Vind, blåse, luft, ballong, pust Kjenne på luft ved hjelp
DetaljerKlima og bestandsvariasjoner. Vidar Selås, MINA, NMBU
Klima og bestandsvariasjoner Rovfugl Småvilt Vidar Selås, MINA, NMBU Klimaendringer Rådende hypotese: Klimaet blir varmere Årsak: Utslipp av drivhusgasser (CO 2 ) Alternativ hypotese: Klimaet blir kaldere
DetaljerVelkommen til Vikingskipshuset!
Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som
DetaljerRAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen
RAPPORT SKOGSFUGLTAKSERINGER FJELLA 2011 Per Kristiansen, Mysen Utført takseringsarbeid I august og første del av september er det blitt gått til sammen 68,25 timer effektiv taksering i Fjella (pauser
DetaljerVannrakett med fallskjerm. Utskyting
Vannrakett med fallskjerm Utskyting Hvordan skyte ut rakettene? Plant rampen i bakken eller i en bøtte med sand Se til at den står noen lunde rett opp Pass på at den ikke kan velte Hold avstand, minst
DetaljerSTOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!
STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.
DetaljerPeriodeplan for oktober og november i Bjørnegruppen 2018
Periodeplan for oktober og november i Bjørnegruppen 2018 Høsten nærmer seg, bladene faller av og fargene rundt oss endre seg. Hvorfor blir bladene gule-oransje og brune? Dette skal vi snakke om undre oss
DetaljerLEK OG LÆR MED LODIN LYNX
ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma
DetaljerOppgave 5b Uten hjelpemidler følg pilene...
1 f(), markerer du de 7 f() 5 0-3 -4-3 0 5 Dr Teflonhode! Under har vi (rektoren) satt inn det første punktet,, f() 2 f(), markerer du de 7 f() 5 0-3 -4-3 0 5 Dr Teflonhode! Under har vi (rektoren) satt
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerKRYPENDE POST UKE 37
KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre
DetaljerDet mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet. menneskesyn. livsvirkelighet. trosfortellinger
Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet menneskesyn livsvirkelighet trosfortellinger Det mest dyrebare vi kan gi hverandre er vår oppmerksomhet INNI EN FISK Jona er sur, han er inni
DetaljerEr det noen amfibier i dammen?
Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerUtarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet
Fritt Fram 3 Temabok 2 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok
DetaljerG E I T E K I L L I N G E N O G L E O PA R D E N
G E I T E K I L L I N G E N O G L E O PA R D E N Det var en gang en Leopardmamma som hadde en liten leopardunge. Han var et vakkert ungt dyr. Pelsen hans var gul med svarte, fine flekker. Han var liten,
DetaljerHund som bjeffer. Ugle som uler. Gresshopper. Jonas og Mikael ligger/sitter/står i veikanten, ser rett frem. Unormalt lange haler. De er pungrotter.
THE MERCURY AND THE MAGIC By Rolin Jones Hund som bjeffer. Ugle som uler. Gresshopper. Jonas og Mikael ligger/sitter/står i veikanten, ser rett frem. Unormalt lange haler. De er pungrotter. Jeg har tenkt
DetaljerVÅR FANTASTISKE NATUR
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 2: Friluft og natur VÅR FANTASTISKE NATUR GRUBLESPØRSMÅL: Hva er et rovdyr? Hvorfor tror dere rovdyr er viktige i naturen? Hvorfor er det dumt å
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerOpplæring i orientering
Opplæring i orientering Agenda: 1. Kartets farger og karttegn 2. Å orientere kartet 3. Avstand og høyde 4. Veivalg, ledelinjer, holdepunkt 5. Oppskrift på å finne frem www.kolweb.no 1 Tema 1: Kartets farger
DetaljerAPRIL MÅNEDSBREV. Barna synger ivrig på sanger om frosken og her er et vers som vi liker å høre på. Til verset har vi bilder på en flanellograftavle.
APRIL MÅNEDSBREV I MARS HAR VI: Torsdag 8. mars var det endelig karneval i Øyjorden barnehage. Det kom både prinsesser, ballerina, fotballspillere, ulike dyr og mange andre i barnehagen denne dagen. Vi
DetaljerSkoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6
Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerKomagdalen er bare en av
Den grønne tundraen Virve Ravolainen, Eeva Soininen og Kari Anne Bråthen Om du en sen juli-kveld kommer forbi andre porten i Komagdalen, er det et øyeblikk lett å glemme at du er langt mot nord. De brede,
DetaljerUke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 02.10. Samling 09:00. Forming: Maurene lager sauer av ull! Varmmat! 09.10. Samling 09:00.
Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 30.09 01.10 02.10 03.10 04.10 40 Forming på formiddagen for marihønene. Forming: Maurene lager sauer av ull! marihønene! maurene! 41 07.10 Forming for marihønene
DetaljerOKTOBER OG NOVEMBER 2015
OKTOBER OG NOVEMBER 2015 Hva har vi gjort i september og oktober Vi ønsker å referere til alle ukereferatene som er sendt ut disse ukene. Her er det bilder og vurderinger i forhold til aktiviteter vi har
DetaljerLIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN
LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen
DetaljerSkogsfugltaksering i Gjerstad. Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år
Skogsfugltaksering i Gjerstad Høsten 2014 Taksering gjennom 13 år Forord Denne rapporten er en tilbakemelding til taksørene. Resultatene og analysen fra takseringen høsten 2014, samt de generelle erfaringene
DetaljerUTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016
UTESKOLEPLAN 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: kompetansemål etter 2. årssteget Stille spørsmål og samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Kunne noen viktige kjennetegn
DetaljerProsjekt Fjellrev i Finnmark
Prosjekt Fjellrev i Finnmark Rapport for 2008-2012 Fjellreven observeres nå av og til helt nede i kystsonen på Varangerhalvøya. Bildet er fra utløpet av Kongsfjordelva hvor to individer ble matet fra en
DetaljerHVORFOR LAGE FUGLEKASSER?
HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange
DetaljerRammeplan for kurs i orientering. Opplæring kart og kompass
Rammeplan for kurs i orientering Opplæring kart og kompass Rammeplan for opplæring i kart og kompass Mål med opplæring : Gi grunnleggende innføring i kart og kompass. Gi tilstrekkelig kunnskap til turbruk
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerLengdemål, areal og volum
Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om
DetaljerMarkus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup
Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven
DetaljerStella får øye på noen kuer ute på et jorde. Hun trykker på alle knappene på bildøra, vinduet går ned.
1.episode - v1 - & RYDER - H N - side 2 Stella får øye på noen kuer ute på et jorde. Hun trykker på alle knappene på bildøra, vinduet går ned. Stella bøyer seg ut slik at vinden får blomsten i håret hennes
Detaljer50 Bli med på -leken
Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og
DetaljerOm FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis.
Om FoU i JiL-prosjektet Hvorfor og hvordan? Hvorfor: Sikre at relevante data samles inn, lagres og sammenstilles på hensiktsmessig vis. Ønskelig, hvis mulig, å måle eventuelle effekter på enkeltarter av
DetaljerSanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst
Sanger og regler Tema skog og dyr i skogen og høst Jeg gikk en tur på stien Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro. Da hørte jeg fra lien en gjøk som gol ko- ko. Ko- ko, ko- ko, ko- ko, ko- ro, ko-
Detaljerperiodeplan for oktober og november - 2013 på loftet
periodeplan for oktober og november - 2013 på loftet bilde er fra E. sin hage Hva har vi gjort i september Vi har hatt en fantastisk høst med mye varmt og solrikt vær.. I mat-uken var vi i hagen og hentet
DetaljerHannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.
Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som
DetaljerFRILUFTSLIV & HELSE. Friluftsliv og Helse / 1
FRILUFTSLIV & HELSE Friluftsliv og Helse / 1 FRILUFTSLIV ER GRATIS HELSE I NATUREN Fysisk aktivitet er bevegelse og bruk av kroppen. Fysisk helse handler om kroppen. God fysisk helse er en sunn og frisk
DetaljerOpplæring i orientering
Anbefalt målgruppe: Voksne/eldre ungdom Opplegget kan også brukes når barn skal lære, men husk at barn liker bedre å leke mer når de skal lære! Anbefalte litteratur: Se anbefalte arbeidshefter og litteratur
DetaljerSPIS MER MILJØVENNLIG
3. og 4. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 3: Matpakkens reise SPIS MER MILJØVENNLIG GRUBLESPØRSMÅL: Hva er sunn mat? Hvorfor bør vi spise mindre kjøtt? Hva betyr økologisk? Hvorfor er det bra
DetaljerOppgave A-U2. Svar ja eller nei. ja/nei. 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården.
Il il A-TEKST Mart!n kommer frem Kapittel U3 Oppgave A-U2 Svar ja eller nei. ja/nei 1. Mormor og morfar bor i byen. 2. Mormor og morfar bor på en bondegård. 3. Det er kuer på bondegården. 4. Det er griser
DetaljerFAKTA. FELTARBEIDET i undersøkelsen
12/95 Reingjerder 13-06-95 09:37 Side 1 (Svart plate) -ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen
DetaljerOppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %
Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen
DetaljerHei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.
Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det
Detaljer