Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet

Transkript

1 Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd :45:52

2 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv år og klarer ikke stoppe tårene. Regnet treffer han midt i ansiktet og blander seg med tårene. Kai er død. Fuglen som han elsker. Kim løper alt han kan med den døde fuglen i hendene, holder den tett inntil seg _Dodenidora_BM.indd :45:53

3 Løper med blodsmak i munnen og blod som banker i ørene. Hvordan kunne det skje? Pedro som ropte. Døra som smalt igjen. Kai som falt. Han flakset med de svarte vingene, som om han prøvde å fly. Så rullet han over på ryggen og ble liggende. Kim reiv opp døra, fort, fort, som om det ikke hadde skjedd. Som om han kunne gjøre alt om igjen, spole filmen bakover. Men det var for seint. Kim skjønte det med en gang. Skjønte det da han hørte det tynne skriket fra fuglen og lyden av et lite hode som ble knust. Han løftet Kai og hodet hans falt til siden, slapt, som et vissent blad. Fuglen døde i hendene hans. Kim har lyst til å brøle til den grå himmelen. Alt er feil! Han skulle aldri ha tatt Kai fra reiret. Aldri! Han ser ned på fuglen. Det grå hodet til Kai ligger skeivt inn mot magen hans. Den svarte kroppen hans er underlig liten og lett. Om han og Pedro bare ikke hadde tatt han. Kim må løpe. Løpe til han ikke har mer pust igjen. Løpe til han spyr. Han skulle passet bedre på Kai, da hadde han ikke vært død nå. Kim kjenner den lille fuglekroppen inn mot t-skjorta. Merker at han er klissvåt, men ikke kald. Bare kald inni seg, som om han har drept fuglen. Som om han er en morder. Han må snakke med Pedro. Han kan alltid snakke med Pedro. De er bestevenner. De kan snakke om alt, om hunder og klatring, om fuglefjær, steiner og jenter. De kan snakke om Julia _Dodenidora_BM.indd :45:53

4 Etterpå. Først skal han begrave fuglen sin. Kai skal tilbake i skogen der han hører hjemme. Han skal ligge under det digre grantreet, der det nesten alltid er tørt inntil stammen. Bare Pedro skal få vite om graven. Akkurat nå trenger Kim å være alene med Kai. Være helt alene med han for aller siste gang. Under grantreet er det tørt, akkurat som han trodde. Bakken har myke barnåler og er lett å grave i. Kim har med seg kniven sin, det går greit. Han har tatt av seg t-skjorta og tullet fuglen inn i den. Fryser ikke, selv om det våte håret hans drypper nedover nakken, mot ryggen. Han graver den lette, løse jorda til side og får hullet dypt nok. Tar Kai forsiktig ut av t-skjorta. Fuglen ser ensom ut. Den ligger med hodet på skakke, som om den lytter til skogen. Kim lytter også. Han hører sommerregnet mot greinene i det store grantreet, ellers er det stille. Det er ensomt å dø, tenker Kim. Han tar kniven og skjærer et hull i t-skjorta. River ut et passe stort stykke og legger det over fuglen. Kai må ikke få jord på de blanke, svarte fjærene. Kim sitter med ryggen mot den ruglete granstammen og hører på regnet. Han griner ikke lenger og har tatt på seg t-skjorta med hullet midt foran. Det er som om han har skåret Kai ut av kroppen, ut av livet sitt _Dodenidora_BM.indd :45:53

5 _Dodenidora_BM.indd :45:54

6 Kim synes han hører kaier inne i skogen. Synes han hører de muntre skrikene deres der de snakker til hverandre mens de flyr i flokk. De flyr nesten alltid i flokk, kaiene. På jordet går de med små, stive skritt og kaster litt med nakken. Kikker fort og skrått på deg med hvite øyne. Kim må smile. Bildet av fuglen blir så tydelig inni hodet hans. En liten kråkefugl, tenker han, det var det du var, Kai. Mye finere enn en kråke, mye finere, hvisker Kim ut i regnet. Han tørker seg under nesa med baksiden av hånden. Han kommer aldri til å glemme Kai. Han kommer heller aldri til å glemme da Pasta, bikkja til Pedro, døde. Det hvite ansiktet til Pedro da han kom med den lille hunden i pappesken. Pedro som gråt og ikke ville skjønne at hunden hans var død. Kim lukker øynene. Han sitter stille med ryggen inn mot grantreet. Fryser litt, men vil ikke flytte seg. Må være der en stund til. Vil ikke snakke med noen ennå, vil ikke vise at han griner. Vil bare være der, passe på Kai og tenke på alt som har vært.