Første naturfagstime etter sommerferien

Transkript

1 Første naturfagstime etter sommerferien En tur ut? Det er fortsatt mye liv i nærområdene, for eksempel ferskvann, saltvann, skog, mark og park, eller rett og slett i skolegården, når skoleåret starter opp etter sommerferien. I læreplanens Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen, står det blant annet "Gjennom opplæringen skal elevene får kunnskap om og utvikle respekt for naturen". Ute kan elevene bli motivert og inspirert til å snakke om naturen og naturfag, hente opp kunnskap fra forrige skoleår, bruke sansene, observere og stille spørsmål. De kan undre seg over hva de finner og bli inspirert til å finne svar. Elever blir til små forskere når de får teften av noe spennende! Lykke til med naturfagstimene i det nye skoleåret! Forslag til aktiviteter Ute finner elevene både planter og dyr. De kan også finne sportegn. Elevene kan gå på jakt etter dyr, planter og sportegn. Funnene kan de krysse av på arkene de får utlevert. Tilbake på skolen kan de lage en presentasjon av funnene sine. Elevene kan for eksempel ta bilder av det de finner og lage plakater med bildene som de kan henge opp i klasserommet. Finner de forskjellig blader fra løvtrær, kan de lage fine veggdekorasjoner med navn på trærne bladene er fra. Mulighetene er mange. Vedlagt finner du kopieringsoriginaler som elevene kan bruke til å bestemme hva de finner i ferskvann, saltvann, skog, mark og park. 1

2 Kopieringsoriginaler Ferskvann Smådyr i ferskvann Skog og park Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner Saltvann Muslinger og snegler Tang og tare Smådyr i fjæra 1

3 Smådyr i ferskvann 2

4 Sportegn 3

5 Bestemmelsesnøkkel for små dyr i en stubbe Ett par bein på hvert ledd 4

6 Mosenøkkel 5

7 Bestemmelsesnøkkel for løvtrær 1 Bruk bildene til å bestemme blader som du finner ute. Du kan også fargelegge dem. 6

8 Bestemmelsesnøkkel for løvtrær 2 Bruk bildene til å bestemme blader som du finner ute. Du kan også fargelegge dem. 7

9 Bregnenøkkel 8

10 Muslinger og snegler Runde muslinger Ca. 5 cm VANLIG HJERTESKJELL PIGGET HJERTESKJELL GLATT HJERTESKJELL Ca. 12 cm ribber med tverrlister Hjerteform sett fra siden Ca. 7 cm 5 6 cm Forsenkning ved spiss ribber med pigger Ca. 6 cm Nesten glatt svake ribber 5 7 cm Ca. 4 cm Liten Ca. 4 5 cm virvel Tallrike ribber KAMSKJELL/HANESKJELL Tykt skall med konsentriske striper Tykt skall cm KUSKJELL Blålig til brunlig farge Lys rygg SIRKELSKJELL Ca. 10 cm Virvel i forkant Forreste muskelmerke avlangt KALVESKJELL Ca. 15 cm Skallås mangler tenner Kappebukt Dype muskelmerker ASTARTESKJELL 7 8 cm Skall butt bak Avlange muslinger Virvel litt bak forkant O-SKJELL Ca. 15 cm Blålig til brunlig farge BLÅSKJELL VANLIG SANDSKJELL BUTT SANDSKJELL 6 7 cm Virvelen nærmest forenden Låstenner 2 3 cm 8 15 cm Ryggkant nesten rett, bukkant mer Skall lyserødt buet Kappebukt Skall flakliknende KNIVSKJELL TEPPESKJELL ØSTERSJØSKJELL ØSTERS Ca. 3 cm Fem vindinger Tykk tannet leppe Ca. 3 cm Sju vindinger Sifonkanal Sifonkanal Opptil 8 cm Sifonkanal Vindinger med ribber 2 3 cm Snegler Skall hvitt, gråaktig eller rødlig Skall med rutemønster PURPURSNEGL NETTSNEGL KONGESNEGL TÅRNSNEGL Inntil 2,5 cm Mørke linjer Ca. 1 cm 1 2 cm på skallet Flatt spir Dyp kappebukt Hornaktig lokk Mangler sifonkanal Hornaktig lokk Ofte mønstret skall Kjegleformet Ofte gul eller brun Perlemor inni PELIKANFOTSNEGL VANLIG STRANDSNEGL BUTT STRANDSNEGL KJEGLESNEGL 9

11 Tang og tare Inntil 15 cm Mangler luftblærer SAUETANG Innrullete kanter Likner blæretang, men har ikke luftblærer SPIRALTANG Luftblærer sitter parvis Luftblærene sitter enkeltvis Sagtakket kant BLÆRETANG Stilkete, langstrakte luftblærer delt i små rom GRISETANG SAGTANG SKOLMETANG Bladplaten inntil 0,5 m bred og 4 m lang Bladplate sjelden mer enn 1 m lang Sterkt slimet Dypt innskåret bladplate Inntil 0,5 m bred og 2 m lang Stilk inntil 1 m SUKKERTARE STORTARE FINGERTARE Glatt bladaktig rødalge Årsskudd bruskaktig og kruset i kanten Brun til rødlig Inntil 15 cm Endeskudd kloformet SØL KRUSFLIK REKEKLO 10

12 Smådyr i fjæra Kropp flattrykt 1 3 cm Kropp flattrykt fra siden 1,5 2 cm Andre antennepar 1,5 ganger så langt som kropp Ca. 10 cm Bakkropp i sneglehus Krepsdyr Fastsittende dyr Første antennepar kort Andre antennepar langt Kravler på siden i stor fart Ca. 6 cm Store sakser på andre gangbein TANGLUS TANGLOPPE TANGREKE EREMITTKREPS Andre antennepar omtrent Ca. 11 cm Ca. 7 cm Ca. 4 cm så langt som kropp Ca. 9 cm Ryggskjold pæreformet Pynter seg med plantemateriale Tre avrundede tenner Tre pigger på ryggskjold Svømmebein SANDREKE PYNTEKRABBE STRANDKRABBE SVØMMEKRABBE Inntil 15 cm Inntil 8 cm Fra siden Hvitt Tentakler kalkskall «Vinkende» føtter er tynne Ovenfra Marmorert og skall tettstilte Varierende farger SKILPADDESNEGL RUR FJÆRESJØROSE SJØNELLIK Inntil 2,5 cm Lever i hvite rør Ca. 5 cm Spiralformede Ca. 4 mm Inntil 6 cm med trekantet hvite kalkrør på tverrsnitt tang Langsgående ribber Åtte tverrstilte kalkplater Ofte på stein og muslingskall Dyr med pigger Markliknende dyr SKALLUS Tynne bøyelige armer TREKANTMARK POSTHORNMARK ALBUESNEGL Varierende brungul/rødlig Varierende farger i Sør-Norge overside Rødlilla SLANGESTJERNE VANLIG KORSTROLL DRØBAKKRÅKEBOLLE SVABERGKRÅKEBOLLE Svelg med store, svarte kjever cm Fire øyne Fire par følehornliknende utvekster Børster med tydelige utvekster MANGEBØRSTEMARK (Nereis sp.) Fire rekker med sugeføtter Midtre ledd med gjeller Tynnere bak Ekskrementhauger FJÆREMARK Noe flattrykt Oftest grønne pigger Lange, slimaktige og skjøre uten ledd SLIMORM cm Pigger ca. 1,5 cm Rygg dekket av store skjell Ca. 5 cm SKJELLRYGG 11