Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet

Transkript

1 Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet Tekna Havbruk, NTNU Kursdager 3. januar 2012 Anne Mugaas

2

3 Om Norges Vel Kunnskap Norges Vel har i 200 år arbeidet med fremtidsrettet rådgivning innen natur- og kulturbasert utvikling Gjennom bærekraftige prosjekter er Norges Vel opptatt av verdiskaping i lokalsamfunn Kjerneområder Mat, kultur og opplevelser Energi og miljø Entreprenørskap og virksomhetsorganisering 35 medarbeidere Kontorer: Hellerud i Akershus, Bergen, Levanger, Kosovo, Makedonia og Tanzania Nyskaping Organisering Samarbeid «Grønne» verdier

4 Våre satsingsområde: Natur- og kulturbasert næringsutvikling Bærekraftige prosjekter Norges Vels visjon er: Livskraftige lokalsamfunn

5 Hovedmål for nasjonal algeaktivitet hva vi ønsker å bidra med på lang sikt En bærekraftig og robust algenæring i Norge Bærekraftig algedyrking i norske anlegg (hav og land) Bærekraftige verdikjeder med produksjon og foredling til ulike sluttprodukter (dyre/fiskefor, mat, energi, gjødsel...) Fjordforbedring gjennom integrert havbruk Algeforskning og utvikling relevant for lokalsamfunn og næringen Dialog og kunnskapsutveksling mellom algeaktører Langsiktige og gode rammebetingelser for algenæringen Nye bærekraftige SMBer innen algenæringen som sammen eller hver for seg tar hånd om hele verdikjeden Hvordan få til dette sammen? Vi ønsker samarbeid og innspill!

6 Verdikjeden fra vann til marked Opplæring FoU Næringsutvikling Rammebetingelser Norge Lys Næring Temp Dyrking Høsting Produksjon produkter Transport/ logistikk Marked Verden Kimplanter NETALGUE NIVA UMB HAVFORSKNINGS- INSTITUTTET BIOFORSK Stortare Sukkertare Butare Grisetang Havsalat Fingertare Mikroalger...? SINTEF FoU-aktører UIO UIB UIA NTNU UIN DEPARTEMENT FYLKER KOMMUNER Offentlige aktører INNOVASJON NORGE Drivstoff/etanol Fôr Mat Biobrensel Næringsmidler? STATOIL SALMON GROUP SEAWEED ENERGY SOLUTIONS FMC BIOPOLYMER MARINE HARVEST Nærings aktører SMÅ AKTØRER ALGEA SKRETTING, EWOS, BIOMAR, POLARFEED NORGES VEL NGOs BIOMARINE INNOVATION NETWORK BELLONA BLUE PLANET

7 Norges Vel har vært prosjektleder i et algeprosjekt på Madagaskar Formål: Introdusere og styrke makroalgedyrking som ny inntektskilde for kystbefolkningen nord på Madagaskar

8 Organisering av verdikjeden Algeprodusenter Produksjon tørking avsalting pakking - og felles organisering (kompetansedeling, kontrakter og priser) Lokal entreprenør Transport fra produksjonssted til lokal bedrift Lokal bedrift/ IBIS Madagascar Teknisk kompetanse/ opplæring og oppfølging - 2.gangs avsalting/pakking - transport til havn, eksport FMC Biopolymer Teknisk opplæring og backstopping/ kvalitetssikring, garantert marked for de tørkede algene Norges Vel Organiserte prosjektet og bidro til verdikjedeutvikling Marint forskningsinstitutt Madagaskar: forskning på parasittalger, o.a. Havforskningsinstituttet: vurdering av miljøstudie ToR

9 Resultater ved prosjektavslutning ( ) Seaweed Production in Madagascar Inntektsøkning på 120% for 400 algeprodusenter på Madagaskar Alger er hovedinntektskilden (ikke mange muligheter i prosjektområdet) Økning fra 40 USD per måned til 90 USD per måned. Dvs. over FNs fattigdomsgrense på 60 USD måneden og 2 ganger landets minimumsinntekt på 45 USD måneden Med algeproduksjon på 1800 tonn i nye og bærekraftige arbeidsplasser innen algedyrking på Madagaskar 50 % kvinner og 50 % menn Miljøforvaltningsplan ligger til grunn for utviklingen av algedyrkingen på Madagaskar Etablering av produsentorganisasjon for algeprodusenter på Madagaskar Etter etablering er støtte mottatt fra EU-midler til miljøvennlige dyrkingsmetoder for alger

10 Verdikjedeutvikling og kommersialisering av alger i Norge hva trengs? 1) FoU målrettet bla. på forbedring av utvalgte algetyper (f.eks. Bioforsk), oppformering av stiklinger (f.eks. SINTEF), teknologiutvikling for storskala produksjon og foredling (som SES, ACE, andre) 2) Erfarings- og kunnskapsoverføring, til praktisk og konkret bruk for næringsaktører 3) Bruk av nasjonale/ lokale fortrinn fiske- og akvakulturnæringen med teknologiutvikling, fjorder, lokale alger

11 Forts. verdikjedeutvikling og kommersialisering av alger i Norge hva trengs? 4) Koblinger til markeder for bioetanol/ biodiesel, helsekost, fiskefôr/ dyrefôr, gjødsel, kjemiske produkter, kosmetikk og farmasøytiske produkter, eventuelt også matvarer 5) Dialog med myndigheter og utvikling av rammevilkår for algedyrkingen 6) Etableringen av pilotanlegg / prosjekt Seaweed Energy Solutions, Sulefisk, SINTEF, Bioforsk, Statoil, Val videregående skole m.fl. Utprøving av bl.a. teknologi, alger, vekstvilkår o.a. relevante forhold

12 Forts. verdikjedeutvikling og kommersialisering av alger i Norge hva trengs? 7) Videre verdikjedeutvikling fra vann til marked foredling, transport/logistikk, samarbeid, markedsføring og salg 8) Vurderinger av miljøkonsekvenser: CO2 fangst, oppfanging av næringssalter fra oppdrett, store mengder alger på ett område 9) Samarbeid mellom aktører i algenæringen (forskning, industri og myndigheter)

13 Algae 2020

14 Markeder for alger i Norge i dag Det er allerede etterspørsel etter alger som råstoff i følgende sektorer Farmasøytisk- og næringsmiddel industri (høstede alger) - FMC Biopolymer, Algea Biodrivstoff og energi (biodiesel/bioetanol/biogass) - Statoil, Seaweed Energy Solutions Landbruk, gjødsel (høstede alger) Algea Dyrefór inkl. fiskefór Skretting, Biomar, Ewos, Polarfeed, Algea Helsekost (omega 3 EPA og DHA, ) NYCOMED, Algea, TINE Matvarer Fremtidens Mat, (Danmark) Nye muligheter

15

16 Algetyper i Norge og lønnsomhet i dag Sukkertare (Saccharina latissima) Vekstforhold i Norge: vokser på rep eller «flak» Marked/produkt 1: Bioetanol og Biogass/energi (lett fermentarbare karbohydrater) Marked/produkt 2: Energi av rest/ gjødsel/ fiskefór? Produksjonskostnader: Må produsere tonn for break-even på 400 kr/ tonn (ECN-kalkyle, ref. SINTEF, 2005) Break-even: 600 kr/ tonn tørrvekt (ved et anlegg som produserer tonn ECN kalkyle, ref. SINTEF, ibid). Kimplanter, dyrking, høsting, fermentering, avvanning, transport, avg. kommer i tillegg

17 Forts. algetyper i Norge og lønnsomhet i dag Forts. sukkertare (Saccharina latissima) Verdi: Dersom 14 kr/ liter bioetanol, må kostnader i verdikjeden være under kr/ hektar eller 700 kr/ tonn våtvekt for break-even (SINTEF, ibid) Mer enn 1735 tonn/ km2 kan produseres - med antatt 5kr/l etanol) verdien 550 kr/ tonn tare (BAL, USA for Statoil) Ytterligere verdi av gjenværende biomasse ved salg til f.eks. fiskefór

18 Forts. algetyper i Norge og lønnsomhet i dag - høsting vs. dyrking Stortare (Laminaria hyperborea) FMC Biopolymer i dag høsting, ikke dyrking Høsting: kr/ tonn våtvekt, 900 kr/tonn tørrvekt (ref. SINTEF, 2009) Forsøk i Norge: dyrkes i dag på rep Grisetang (Ascophyllum nodosum) Algea i dag høsting Høsting: kr/ tonn våtvekt, 900 kr/tonn tørrvekt (ref. SINTEF, 2009)

19 Forts. algetyper i Norge og lønnsomhet i dag Andre makroalger Butare (Alaria esculenta) til dyrefór, mat (Vestlandet og Nord-Norge) Havsalat (Ulva lactuca) til mat, energi av rest: gode vekstforhold i Norge og lett å dyrke Fingertare (Laminaria digitata) dyrking i InterReg prosjekt EnAlgae, kostnader opp til kr/tonn dvs. ikke lønnsomhet Noen mikroalger Spirulina til kosttilskudd (inkl. mot underernæring), fiskefór (kyllingfór) selges mye, høye priser Chlorella som over, USD/kg i pulverform, USD/ kg tabletter (Kina, Israel, Russland, USA) Nannochloropsis oceanica til fiskeyngelfór, østersyngelfór, omega-3, bioenergi (på sikt) UMB m.fl.

20 Avsluttende vurderinger for en bærekraftig algenæring Stort potensiale for utvikling av dyrkede alger i Norge Noen produkter/produksjoner er allerede lønnsomme Forskjellige typer alger/ marked gir forskjellig betalingsvillighet Videre systematisk kartlegging i nært samarbeid Videre utvikling av verdikjeder FoU på alger, teknologi og foredling, samt piloter og opp-skalering Økt samarbeid om utvikling av sektoren (informasjonsdeling, nettverk) for å bidra til lønnsomme verdikjeder

21 Satsing i Norges Vel på alger Større satsing på alger i Norge som presentert tidligere lang varighet for utvikling av sektoren Norad og FMC støttet prosjekt på Madagaskar (tidligere slides) Produksjonsoppstart av alger og sjøpølser i produsentstyrt nettverk, som tillegg til fiske, sør på Madagaskar i Norad/Norges Vel finansiert, i samarbeid med forskningsbasert marin NGO og eksport ved lokalt sjømatfirma til Frankrike Forstudie på Madagaskar mikro- og makroalger til nye mulige formål Norad, Bellona og Norges Vel finansiert. Videre vurderinger på Madagaskar, også videre i sørøstlige Afrika.

22 Norges Vel, Bioforsk og Bellona inviterer til ALGER 2012 Framtiden for norsk tang- og tarenæring Bodø mai 2012 Foreløpig program: Del 1: Status for makroalgeindustri i verden og i Norge. Fra råmateriale til produkt. Del 2: Dyrking av tang og tare utfordringer og muligheter i Norge. Del 3: Dyrking av tang og tare teknologistatus og framtiden. Del 4: Rammevilkår for utvikling av makroalgenæring med fokus på dyrking. Er du interessert? Send en e-post til tore.saether@norgesvel.no

23 Involverte i algesatsingen ved Norges Vel Referansegruppe: Bernt Skarstad (Direksjonen /Styret) Kari Clausen (leder, nasjonal avd.) Øyvind Ørbeck Sørheim (leder, internasjonal avd.) Prosjektgruppe Åse Lekang Sørensen (bakgrunn: fornybar energi/miljø) / Eva-Mari Rahkola fra 1. feb (bakgrunn: innovasjon i fiskerinæringa) Asbjørn Stavland (bakgrunn: marin) Anne Mugaas (bakgrunn: alger internasjonalt) Tore Sæther (bakgrunn: entreprenørskap og virksomhetsorganisering)

24 For videre informasjon/ kontakt