Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
|
|
- Ludvik Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste istid har laksefiskene, laks, sjøørret og sjørøye konkurrert om å utnytte de mange vassdragene i landsdelen. De tre artene benytter vassdragene til gyting og oppvekst, fordi det er mye tryggere der enn i havet. Havet er derimot mye mer produktivt enn vassdragene, og forskjellene i produktivitet øker når vi beveger oss nordover på kloden. Det er derfor mer vanlig med sjøvandrende laksefisk dess lengre nordover vi beveger oss. Morten Halvorsen I dag fins det sjørøyebestander i ca. 100 av 400 aktuelle vassdrag i Nord-Norge. Hvor mange fins det om 20 år? utbredelse faller tilfeldigvis sammen med fylkesgrensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag. Hvis man er ute etter sjørøye, er det mest lønnsomt å prøve fiskestanga i et vassdrag i Finnmark, dernest i Troms og til sist i Nordland. For i Finnmark finner vi sjørøye i omtrent halvparten av vassdragene, i Troms i vel en tredjedel (35 %), og i Nordland i ca. 15 %. Men siden Nordland har langt over halvparten av de 400 aktuelle vassdragene, er det faktisk i dette fylket at det er flest sjørøyevassdrag (38 stk.), mens Finnmark har 36 og Troms 24. Disse tallene er selvfølgelig avhengig av hvor mange sjørøyer som må vandre, før vi kan kalle det et sjørøyevassdrag. Bestander i elv og innsjø I tidligere tider fanget folk laksefisk i elvene med ulike redskaper, men i dag forgår fangsten stort sett med stang. Noen sportsfiskere er spesielt interessert i den nordnorske spesialiteten sjørøye eller blink, fordi den er en ypperlig matfisk. Den sjøvandrende formen for røye fins i omtrent 100 vassdrag i fastlands-norge, og sørgrensen for dens 48 Sjørøya kalles også for blink. Sjørøyevassdragene kan inndeles i to hovedtyper: de som har innsjøer som fisken kan vandre opp i (innsjøbaserte bestander), og de som kun består av elvestrekninger (elvebaserte bestander). Når man beveger seg nordover i landsdelen, blir det mer og mer vanlig med elvebaserte sjørøyebestander. I Nordland fins det omtrent bare innsjøbaserte bestander, og kun Beiarelva har litt sjørøye. I Troms er det Foto: Lisbeth Jørgensen.
2 17 innsjøbaserte og syv elvebaserte bestander, mens det i Finnmark er 25 innsjø- og 11 elvebaserte bestander. I Nordland og nordover til Midt-Troms finner vi i det hele tatt sjeldent røye i elvene. Det er litt stasjonær røye i Ranaelva, samt gyting av sjørøye på innløpselva til Botnvatn i Saltdal. I motsetning til dette, finnes det røyebestander i ni elver i Midt- og Nord- Troms. De fleste av disse har sjørøye. I tillegg gyter sjørøya på innløpselvene i fem vassdrag i Troms, men dette fenomenet er enda mer vanlig i Finnmark, hvor det forekommer minst ni steder, i tillegg til de 11 elvebaserte bestandene som allerede er nevnt. Hittil har vi ikke skilt mellom «gode» og «dårlige» sjørøyevassdrag, dvs mellom vassdrag hvor bare noen få, og vassdrag hvor flere tusen sjørøyer vandrer. Her er det store forskjeller. Antall fisk, eller bestandsstørrelsen, er i utgangspunktet avhengig av hvor stort vassdraget er, Gytemoden sjørøye fra Julelva i Tana. Foto: Christoffer Aalerud/Morten Halvorsen. 49
3 eller størrelsen på gyte-, oppvekst- og overvintringsområdene. Men hvor mange som faktisk vandrer, er like avhengig av hvilke valg den enkelte fisk gjør. I noen vassdrag vandrer så godt som alle bare de er store nok; i andre vandrer bare noen få, mens det vanlige er noe midt i mellom. Hvis vi holder oss til de innsjøbaserte bestandene, vandrer en stor andel av bestanden i 20 % av tilfellene i Nordland, mens denne andelen øker til 50 % i Troms og til % i Finnmark. Nok en gang er det Finnmark som troner på toppen. Årsakene til variasjonen Det er altså en tydelig tendens til at det blir mer røye i vassdragene når man reiser nordover i landet. Samtidig er det klart at temperaturene stort sett blir lavere når man beveger seg nordover. For et vekselvarmt dyr som fisk, er veksthastigheten svært avhengig av vanntemperaturen. Røyas vekst er dermed avhengig av hvor i vassdraget den får lov til å oppholde seg, noe som i stor grad styres av de to mer aggressive konkurrentene laks og ørret. Røya taper også på at den er en dårligere svømmer enn de andre to, spesielt i sterk strøm. Røya må dermed ha andre våpen dersom den i det hele tatt skal kunne få seg en plass i vassdragene. Røyas fordel er at yngelen kun trenger et par grader over null for å få til positiv vekst den første tiden, mens ørreten krever 4 ºC og laksen 7 ºC. Røya kan dermed formere seg i svært kalde omgivelser. Den vokser også svært raskt i ungfiskfasen, og kan vokse bra selv om temperaturene er lave, fordi den har en lavere optimaltemperatur enn de andre to. Den er heller ikke så kresen i matveien, og tar til takke med det som byr seg. Veksthastigheten de første årene er dessuten med på å avgjøre om laksefisk, deriblant røye, skal vandre på beite i havet eller ikke. På individnivå er det slik at svært dårlig eller svært god vekst fører til tidlig kjønnsmodning og stasjonær atferd (ikke vandring), mens middels veksthastighet disponerer for sjøvandring. Nå er ikke hurtig vekst noe omfattende problem i Nord-Norge, men i klekkerier og settefiskanlegg kan vi se at dette fører til tidlig kjønnsmodning, og hos hannfisken gjerne allerede første året etter klekking. Innsjøbaserte bestander 50 Hos innsjøbaserte bestander har innsjøens dyp og form stor betydning, fordi dette er med på å bestemme både temperaturforholdene og Antall vandrende sjørøye registreres i Leirelva i Leirfjord. Foto: Morten Halvorsen.
4 produktiviteten. I Nordland og Sør- Troms vil grunne (maks 5 m), varme og produktive sjøer være dominert av ørret og til dels av laksunger. I slike sjøer vil det vanligvis ikke være plass til noe røye, ettersom de andre laksefiskene jager den vekk. En alternativ eller medvirkende årsak til at grunne sjøer ikke har røye, er at siden ørreten og laksen vanligvis utnytter omtrent alle tilgjengelige gytebekker og -elver, så må røya gyte i selve innsjøen. Grunne sjøer er som oftest fulle av planter og dødt plantemateriale, noe som resulterer i dårlige gytemuligheter. I litt dypere innsjøer vil det være plass til en røyebestand i dypet samt i de frie vannmassene midt ute i innsjøen. I middels dype innsjøer med godt utviklet strandsone kan en dermed få som resultat at en stor del av fiskene vandrer ut. I enda dypere innsjøer kan en få en splitting mellom relativt hurtigvoksende individer som vandrer, og mere saktevoksende, stasjonære individer. Disse siste vokser så sakte at de må skynde seg å formere seg mens de ennå har livet i behold. kan temperaturene i slike små elver fort bli for høye for røya, for temperaturer over det optimale fører til at veksthastigheten stuper dramatisk. Slikt sett tilbyr innsjøer mye bedre muligheter for røya, med sine tilbud av stadig kaldere temperaturer nedover i dypet. I de litt større elvene, som oftere har røyebestander, er veksten til ung røye imidlertid mye bedre enn i innsjøer. Dette fører til at smoltalderen, dvs. antall år røya må være i ferskvann før den kan vandre ut, er mye lavere i elver (i Troms ca. 3 år) enn i innsjøer (5 6 år). I elvebaserte bestander vandrer som regel flesteparten av ungfiskene ut, og det fører til at det blir få stasjonære individer tilbake i elva. Men også i elvebaserte bestander er det en viss variasjon i hvor stor andel som vandrer. I mange elver er det kun hannfiskene som har stasjonære individer. I andre elver igjen er det enkelte stasjonære individer av begge kjønn. Ett eksempel er Julelva i Tana, hvor det er minst like vanlig å finne tidlig kjønnsmodne, stasjonære smårøyer som det er å finne umodne sjørøyesmolt som skal vandre til havs. I enkelte, spesielt ressursfattige elver i Nord-Troms og Finnmark, fins det kun stasjonær røye, til tross for gode vandringsforhold. Ett slikt eksempel er Sandfjordelva i Båtsfjord, hvor røya kjønnsmodner allerede ved lengder på 9 10 cm. Klimaendringer Hvis vi ser for oss at lufttemperaturene i framtiden stiger med et par grader, hvordan går det med sjørøya da? Først og fremst påvirker temperaturen konkurranseforholdet mellom de tre artene: laks, sjøørret og sjørøye. Dette medfører store negative konsekvenser for røya. Pr. i dag er det nesten ikke Elvebaserte bestander Foto: Morten Halvorsen. I små elver er det vanligvis ikke noe ledig plass til røya ved siden av sjøørreten og laksen, noe vi kan observere i mer enn 100 elver i Nordland. I tillegg To gytemodne hofisk (liten stasjonær og sjørøye) fra Veidneselva. 51
5 sjøørret i elvene i den aller nordligste delen av landet vårt, nord for Tana bru. Det er ikke lett å forstå hvorfor det er slik, siden det fins laks i flere av disse elvene, og laksen er kjent for å være minst like avhengig av «høye» temperaturer som ørreten er i de fleste faser av livet. Øker temperaturen vil det sannsynligvis føre til at sjøørreten flytter nordover, og erfaringer fra vassdragene lenger sør tilsier at det vil gå utover røya, og dermed sjørøya. Nå er det ikke så enkelt å forutsi hvor store effekter økte lufttemperaturer vil få på vanntemperaturene der røya faktisk oppholder seg. Vanntemperaturen i ett vassdrag er bestemt av en rekke faktorer, som for eksempel nedbørmengdene i form av vann og snø, om det er isbreer i nedbørfeltet, hvor høyt over havet nedbørfeltet ligger, dvs. andel fjell mot lavland. Videre er innsjøene viktige; temperaturen påvirkes både av hvor store og hvor dype de er. Grunne innsjøer varmes selvsagt mye raskere opp enn dype sjøer, mens dype innsjøer fungerer som varmemagasin utover høsten. Til slutt kommer grunnvannet, som har nesten konstant temperatur, og som virker avkjølende om sommeren og oppvarmende om vinteren, og når det er frost er grunnvann omtrent eneste tilsig til elvene. Elvebaserte bestander er mest sårbare for temperaturstigninger, siden røya i de fleste tilfelle ikke har noen steder å rømme for å finne lavere temperaturer. Spesielt i små vassdrag vil vanntemperaturen raskt følge endringene i lufttemperaturen. Temperaturer over 14 ºC er lite gunstig for røya, og blir det over 20 ºC blir det fort kritisk. I en del elver er det kalde sideelver som kommer fra høye områder med mye isbreer og snø, og i slike tilfeller vil ikke vanntemperaturene øke like raskt som lufttemperaturen. Dette gjelder ikke minst sideelver som har sitt opphav i grunnvann, som for eksempel Dilljohka som munner ut i Stabburselva i Porsanger. I innsjøbaserte bestander vil konsekvensene av økte lufttemperaturer variere med innsjøtypen. I grunne sjøer og sjøer som ligger i et åpent terreng, transporteres en stor del av varmen ned til største dyp, hvor røya vokser opp. Oardujávri på Båtsfjordfjellet er en slik innsjø som er nesten like varm nede som oppe, selv om den ikke er spesielt grunn (18 m). Som tidligere nevnt kan grunne innsjøer dessuten fort bli for «varme» for røya. Økte temperaturer kan også føre til at ørreten går dypere ned, og dermed fortrenger røya. Dype sjøer, og sjøer som ligger mellom trange fjell, er vanligvis lagdelte med henhold til temperatur, og i slike tilfeller kan en risikere at temperaturene i dypet er svært forskjellig fra temperaturene oppe. Tennvatnet på Senja er et slikt eksempel; det kan være omtrent 20 ºC i overflata, men bare 6 ºC på største dyp (20 m). I tillegg til laks og ørret er det omtrent bare stasjonær røye til stede. I dette spesielle vassdraget kan økte temperaturer i dypet medføre bedre vekst som igjen kan føre til sjøvandring i et vassdrag hvor det tidligere bare forekom stasjonær røye. For å oppsummere kan vi si at det ikke er så lett å gi noen enkel oppskrift på effektene av en eventuell økning i lufttemperaturene. Men dersom temperaturen øker slik at produktiviteten i ferskvann øker mer enn den gjør i havet, så minker selve lønnsomheten ved å vandre. Dersom dødeligheten i de to miljøene samtidig ikke endrer seg, vil det sannsynligvis bli mindre «blink» å få på stanga (og i sekken) i vår nordligste landsdel. Litteratur: Halvorsen, M. 2010: Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 eller 400? Rapport. Nordnorske Ferskvannsbiologer/Museum Nord. 40 s. Forfatteren: Morten Halvorsen, dr. scient. Førstekonservator og avdelingsleder ved Museum Nord- Vesterålsmuseet, 8445 Melbu E-post: morten.halvorsen@museumnord.no 52
Vurdering av fordeler og ulemper ved å la sjøørret og laks ta i bruk Fustavassdraget ovenfor fisketrappa
Sak: Fisk i Fustavassdraget Til: Styringsgruppe, reetableringsgruppe og FUSAM Fra: Fylkesmannen i Nordland Saksbehandler: Tore Vatne Tlf:75531548 Dato:19.03.2013 Sak: Arkivkode: Side 1 / 7 Vurdering av
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012
. Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerVedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen
Vedlegg A Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen Forbruk CFT-Legumin (1 l) Vefsnaregionen 19967 1,1 Vefsnaregionen 21,4 Vefsnaregionen 211 23,2 Vefsnaregionen elver august 212 12,8 Vefsna innsjøer
DetaljerPrøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009
NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge
DetaljerRapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013
Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den 27.11.2013 Innledning: Ørebekk ble el-fisket første gang av undertegnede den 27.2.1998, uten at det ble påvist fisk. Det ble imidlertid
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243
Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk
DetaljerFiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning
Fiskestell/kultivering i Torpa statsallmenning 2009 Innledning De siste årene er det gjort ulike undersøkelser som er tenkt skal inngå i driftsplan for fiske i Torpa Statsallmenning. Dette gjelder bl.a.
DetaljerFins det laks i øvre deler av Lomsdalselva?
Rapport 2005-01 Fins det laks i øvre deler av Lomsdalselva? Morten Halvorsen Lisbeth Jørgensen Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2005-01 Antall sider: 7 Tittel : Forfattere : Oppdragsgiver
DetaljerRegional plan for små vannkraftverk. 23.05.2012 s. 1 Foto: Crestock.com
Regional plan for små vannkraftverk s. 1 Foto: Crestock.com Samfunnsnytte Nordland skal bidra til å nå nasjonale mål om 30TWh ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering. Småkraft kan ha samfunnsmessig
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerSmåkraft effekt på bunndyr og fisk
Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen
DetaljerI N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014 SAMMENDRAG Dette er tolvte året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord
DetaljerVerdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen
Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen
DetaljerWWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge
auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten
DetaljerLaksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
DetaljerVanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet
Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?
DetaljerBonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy
Rapport 2010-04 Bonitering og ungfiskregistrering i Buksnesvassdraget, Andøy Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Fiskeribiologiske undersøkelser i Buksnesvassdraget, Andøy Rapport 2010-04 Forord I år
DetaljerUndring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger?
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens
DetaljerGuro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1
Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1 Klimasystemet Bergen - skred november 2005 Skredet i Hatlestad
DetaljerLodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán
Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet
DetaljerRomlig fordeling av hval i Barentshavet
Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår
DetaljerKlimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012
Klimaendringenes betydning for eutrofiering av innsjøer og elver og hvilke utfordringer gir det for tiltaksgjennomføring? Vannmiljøkonferansen 2012 1 Klimaendringene kommer fortere enn vi tror Det blir
DetaljerForvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske
Forvaltning av gjedde: Mål, fiskeregler og effekten av fiske Jon Museth, NINA Lillehammer På samme måte som ulven er den glupskeste og grusomste blant dyr, er gjedda den grådigste og mest forslukne blant
Detaljerspekulasjoner om fremtidige
Representantskapsmøte, Fiskebåt, Ålesund, 30.01.08 Klimaendring ng og norske fiskerier: r spekulasjoner om fremtidige endringer Ole Arve Misund Hvor var torsken under forrige istid resultater fra økologisk
DetaljerKonsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill
NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane
DetaljerFagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.
Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt
DetaljerRapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen 2006
Rapport fra prøvefiske i Fiskebekksjøen Trysil Fellesforening for jakt og fiske Fiskebekksjøen Fiskebekksjøen er et kunstig oppdemt fjellvann (818 m.o.h.) som ligger i Trysil- Knuts Fjellverden i Nordre
DetaljerSlukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne
NOTAT Til: Fra: Ingeborg Grimsmo Vår ref. 10/1069-17/SF-470, SF-584, SF-711, SF-822, SF-902//IG Dato: 12.02.2011 Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne En sportsfisker tok kontakt med ombudet
DetaljerLØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2
ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje
DetaljerRapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011
. Rapport 2012-07 Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering og drivtelling i 2011 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 2012-07 Antall sider - 6 Tittel - Laks i øvre del av Salangselva - ungfiskregistrering
DetaljerFoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk
FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før
DetaljerNIDELVA. En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler. Stein Kleveland Februar 06. Foto: Robert Rønne
NIDELVA En miniguide for fluefiskeren i de øvre deler Foto: Robert Rønne Stein Kleveland Februar 06 Nidelva Nidelva er en godt kjent lakse elv. Ovenfor Nedre Leirfoss finner vi fiskeartene Ørret, Røye
DetaljerEl-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune
El-fiskeundersøkelser i Friarfjordelva, Lebesby kommune og Neptunelva, Båtsfjord kommune Rapport Naturtjenester i Nord AS 2016 Forord I juni 2016 utførte Naturtjenester i Nord AS ungfiskregistreringer
DetaljerVariasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper
DEN ATLANTISKE LAKSEN (Salmo salar, L.) I TANAVASSDRAGET III; Variasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper Niemelä,
DetaljerOVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015
I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2015 SAMMENDRAG Dette er trettende året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra
DetaljerLakselv grunneierforening
Lakselv grunneierforening Dagsorden Om Lakselv grunneierforening Om Norske Lakseelver Om prosjektet Laksefiske for alle Innspill fra salen, diskusjon Lakselv grunneierforening Lakselv grunneierforening
DetaljerRapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009
Rapport fra prøvefiske i Røsjøen 2009 Trysil Fellesforening for jakt og fiske Røsjøen Røsjøen er et fjellvann beliggende 638 m.o.h. nord- øst for Eltdalen i Trysil kommune. Sjøen har et overflateareal
DetaljerFisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim. Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført)
Fisk i Bynære bekker, vann og elver i Trondheim Naturlige arter (stedegne) Arter som er satt ut (innført) Lærerkurs- Naturveiledning i vann og vassdrag Hans Mack Berger, TOFA, 20.05.2015 Ørret Ørreten
DetaljerRAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET
RAPPORT FRA FISKESTELLTILTAK/KULTIVERING I VARPAVASSDRAGET TYSFJORD/HAMARØY 2015 Tangen Produkter 1 Innhold s. 1 Forside s. 2 Innhold s. 3 Forord s. 4 Oppsummering s. 5 Fiskekultiveringa i Varpa s. 6 Oversikt
DetaljerØkologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?
Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk
Detaljer3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...
ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen
Detaljer(Margaritifera margaritifera)
Rapport 2012-02 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nord-Trøndelag 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-02 Antall sider: 15 Tittel : Forfatter (e) : Oppdragsgiver
DetaljerNotat. Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012
Notat Drivtelling av gytefisk i lakseførende elver i Nordland 2012 1 Sammendrag Prosjekt Utmark v/ Vidar Bentsen utførte høsten 2012 drivtelling av gytefisk i flere laskeførende elver i Nordland. Bentsen
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerPå leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen På leting etter elvemusling i Fersetvassdraget på Vega i Nordland (Margaritifera margaritifera) Fra nedre deler av Fersetvassdraget. Foto: Anton Rikstad
DetaljerSjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray
Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene
DetaljerREGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012
SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016
Nærings- og fiskeridepartementet Oslo, 12. februar 2016 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom til forslag om hevet kvotetak i kystflåten over 11 meter Oppsummering Natur og Ungdom mener det ikke bør åpnes
DetaljerRøye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård
Røye som tilleggsnæring på Sæterstad Gård Anja Kastnes, Evenstad 28.01.15 Historie Småbruk kjøpt i 1981 Melkegeiter Begge ønsket å kunne leve av gården Oppdrettsanlegg for røye oppsatt i 1990 Første landbaserte
DetaljerCermaqs aktivitet i Hammerfest. Av Torgeir Nilsen
Cermaqs aktivitet i Hammerfest Av Torgeir Nilsen Mainstream Norge CERMAQ Norge 2 Cermaq Cermaqs visjon er å være et globalt ledende oppdrettsselskap innen bærekraftig produksjon av laksefisk. Har drift
DetaljerInfeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?
Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig
DetaljerForslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene
Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig
DetaljerOKTOBER OG NOVEMBER 2015
OKTOBER OG NOVEMBER 2015 Hva har vi gjort i september og oktober Vi ønsker å referere til alle ukereferatene som er sendt ut disse ukene. Her er det bilder og vurderinger i forhold til aktiviteter vi har
DetaljerEn første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.
Page1 En første kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon. 1. Innledning. Statkraft har i søknaden for Aggregat 2 tatt seg tid til å forbedre inntrykket i fra revisjonsdokumentet
DetaljerHøring Revisjon Folla Vindølareguleringen
Fiskeraksjonen for Surna Foto: Lars Jostein Tellesbø Høring Revisjon Folla Vindølareguleringen 2014-07-21 Forord: Fiskeraksjonen vil med dette takke alle bidragsytere for gode og meningsfylte innlegg i
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerBruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit
Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, LFI Foto: Terje Johannesen Formål: Bunndyr og fisk som indikator på vannkvalitet
DetaljerFiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 2012
. Rapport 213-4 Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn i Lyngen kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-4 sider - 7 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Jægervatn, Lyngen kommune i 212. ISBN-
DetaljerSeptember og høsten er her med bær, sopp og en fargerik fauna. Selv om vi går inn i en årstid med kaldere temperaturer kan vi se tilbake på August
September og høsten er her med bær, sopp og en fargerik fauna. Selv om vi går inn i en årstid med kaldere temperaturer kan vi se tilbake på August med varmt vær aktiviteter som passer til. Vi har jobbet
DetaljerVeiviseren. Sammendrag, Veiviseren
Sammendrag, Veiviseren Webmaster ( 10.09.04 16:34 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Filmreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Veiviseren Filmens navn: Ofelas/Veiviseren Utgivelsesår : 1987 Produksjonsland:
DetaljerLivshistorie. Elv Hav.
Livshistorie Elv Hav Tana laksens livssyklus Tana er en av få gjenværende store elvesystem hvor det ennå eksister flere store bestander av Atlantisk laks (Niemelä et al. 2006; Vähä et al. 2007) Stor variasjon
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
DetaljerMARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent
MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp
Detaljer2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver
2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige
DetaljerPrøvefiske Vulusjøen. Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07
Prøvefiske Vulusjøen Utført av Frol Bygdeallmenning i samarbeid med Levanger Jakt- og Fiskelag 31.08 02.09.07 Sverre Øksenberg, Levanger 06.09.2007 Bakgrunn for undersøkelsen Frol Bygdeallmenning arbeider
DetaljerProsjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013
MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER
DetaljerNotat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger
Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen
Detaljertips triks Start lavt riktig Start lavt feil
& tips triks Øvelse gjør mester, og det som er lett er lett å glemme. Veien til å bli en habil fluekaster blir imidlertid kortere om du husker de viktige detaljene. Tre for bedre S om i all annen sport
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Se adresseliste Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/2750 Anne Fløgstad Smeland, tlf.: 46400264 10.11.2014 Høring av ny grense mellom sjø og
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerForekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015
Rådgivende Biologer AS NOTAT Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg på Vestlandet i 2015 Marius Kambestad Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS gjennomførte i april 2015 elektrofiske
DetaljerTREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer
ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerModellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond
Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond Tittel: Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat Prosjekt: 12/146 Forfattere: Jon Aars
DetaljerNår man skal velge en tørrkjøler er det mange faktorer som spiller inn.
Typer og varianter Tørrkjølere brukes i dag for alle isvannsaggregater som er plassert innendørs. Tørrkjøleren bruker da uteluft til å fjerne varmen fra kondensatorsiden på kjølemaskin. Når man skal velge
DetaljerRAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr.8-2008 Forsøk med lys i fisketeiner Rapport fra to feltforsøk Av Dag M. Furevik, Svein Løkkeborg, Jostein Saltskår, Asbjørn Aasen, Ingvald Svellingen og Terje Jørgensen Juli
DetaljerGode råd ved fiskeutsettinger!!!
Gode råd ved fiskeutsettinger!!! -hvordan få mest mulig ut av settefisken Utarbeidet av prosjektet: Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Større settefisk - bedre overlevelse! Undersøkelser
DetaljerOzonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden
Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert
DetaljerREISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006
REISA ELVELAG ÅRSMELDING 2006 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Styret i Reisa Elvelag...3 Styrets beretning 2006...4 Fiskeregler...4 Fiske...4 Forvaltning av fiskeressursen...6 Biologisk handlingsplan...6 Handlingsplan
DetaljerVelkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse.
Velkommen til beverjakt i Grong! Vårjakt på bever, når lite annen jakt pågår, kan være en spennende og fin opplevelse. Ta turen til Grong, og vi vil forsøke å gjøre oppholdet så bra, at du ønsker å komme
DetaljerBærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)
DetaljerFramlagt på møtet 19.06.2014 Styresak 33/2014 Saknr. 14/00829 Arknr. 733.0. Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen
Høring - Forslag til endrede regler for tildeling av lakseplasser i sjøen 1. Innledning Bestemmelsen i finnmarkslovens 21 fastsetter hovedprinsippene for forvaltningen av de fornybare ressursene. FeFo
DetaljerVurdering av minstemål på sei og høstingspotensial
1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann
DetaljerKartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms
Rapport 2008-06 Kartlegging av fiskebestander med usikker bestandsstatus (med hensyn på sjøvandring) i Troms Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-06 Antall sider: 46 Tittel : Forfatter
DetaljerForsker på hestens termoreguleringsevne
Forsker på hestens termoreguleringsevne Av Grete H.M. Jørgensen (Bioforsk Nord Tjøtta), Knut E. Bøe (NMBU) og Cecilie M. Mejdell (Veterinærinstituttet) Foto: Bioforsk Foto: Bioforsk Fryser hesten om vinteren?
DetaljerFISKE I ALASKA. XXL Adventure AS adventure@xxl.no Tlf: 24 08 40 34 eller 23 17 70 33 Mobil 918 24 405 Pb. 353 Alna 0614 Oslo www.xxladventure.
FISKE I ALASKA Reis med oss til Chunilna Creek, en av de beste elvene i hele Alaska! Denne elven er vår Alaskaguide s favorittelv. Vi har fått lov til å ta med våre kunder til guidens hytte langt oppe
DetaljerGruppemedlemmer: før dere begynner: Vannrett: Hva spiser laksen i oppdrett? Hva er en fellesbetegnelse for dyrene laksen spiser i ferskvann?
Gruppemedlemmer: før dere begynner: Nå skal dere ved hjelp av en robot løse noen av utfordringene dere har lært om før lunsj. Dere jobber sammen i par. Hver gruppe får en roboteske og en datamaskin Dette
DetaljerUngdom utenfor opplæring og arbeid
Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre
DetaljerÅrsmøte i Røssåga Elveierlag
Årsmøte i Røssåga Elveierlag avholdes på Baklandet grendehus torsdag 19 mars kl 20.00 Enkel servering mvh Styret Årsmøte i Røssåga Elveierlag Sakliste: 1. Godkjenning av innkalling og sakliste 2. Valg
DetaljerRegistrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010
KLV-notat nr. 4 2011 Registrering av laks og sjøørret i fisketrappa i Tømmeråsfossen i 2010 Namsos, januar 2010 Magdalene Langset og Anders Lamberg Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Metode... 3
DetaljerRovviltnemnden kan til enhver til endre eget vedtak om kvote for lisensfelling dersom nye opplsyninger tilsier det.
NOTAT Til: Rovviltnemnda i region 3 Fra: Sekretariatet Dato: 15.08.2013 Forslag til kvote og områder for lisensfelling av ulv i Oppland/region 3 i 2013/2014 Rovviltnemnda skal på det kommende møtet 21.
DetaljerRegistrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen November Ingar Aasestad. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold
Registrering av sandkryper (Gobio gobio) i Numedalslågen 20 November 20 Ingar Aasestad Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold Registrering av sandkryper(gobio gobio) i Numedalslågen, 20 Side 1 Sammendrag
DetaljerLandsmøte 2010. Sak 5 Innkomne forslag
Landsmøte 2010 Sak 5 Innkomne forslag Landsmøtet 2010 Dokumenter vedlagt: Sak A: 1. Forbundsstyrets behandling av forslag angående basisstøtten til regionene 2. Innsendt forslag fra Region Nordland Sak
DetaljerOVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK HAVFORSKNINGSTEMA. Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik
1 2017 HAVFORSKNINGSTEMA OVERVÅKNING AV LAKSELUS PÅ VILL LAKSEFISK Av Rune Nilsen, Ørjan Karlsen, Rosa Maria Serra Llinares og Kristine Marit Schrøder Elvik 1 Lakselus kan skade villaksen. Vi på Havforskningsinstituttet
DetaljerI TANAVASSDRAGET III;
DEN ATLANTISKE LAKSEN (Salmo salar, L.) I TANAVASSDRAGET III; Variasjoner i sammensetning av laksefangst innen fiskesesong og mellom år samt tidspunkt for når fangster blir tatt på ulike redskaper Niemelä,
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerVillaks- gjennkjenning
Villaksgjennkjenning Nygått villaks Vinterstøing Nygått laks er vanligvis sølvblank, i god kondisjon og av topp matkvalitet. Skjellene er løse og fisken kan lett skades. Det er liten forskjell på ny gåtte
DetaljerTar lakselusa knekken på sjøørreten?
Tar lakselusa knekken på sjøørreten? Anders Lamberg, Rita Strand, Sondre Bjørnbet, Vemund Gjertsen, Magnus Bakken Skandinavisk naturovervåking AS Kunnskap vi trenger for å svare på spørsmålet Lakselus
Detaljer