Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar Kystsonen, for hvem?

Transkript

1 Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar 2015 Kystsonen, for hvem? Jeg vil først få takke for invitasjonen til å komme hit. Jeg er fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse og har ansvar for flere områder som berører forvaltning av Nordlandskysten. Jeg er derfor glad for å kunne komme hit og snakke om mitt syn på arbeidet for en bærekraftig forvaltning av kystsonen. Innledningsvis vil jeg understreke fylkeskommunens rolle i samfunnsutviklingen. Fylkesrådet er opptatt av at fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør. Vi er for utviklingen av Nordlandsamfunnet. Vi ønsker næringsutvikling. Og nettopp kystsonen representerer et av våre viktigste aktiva i å skape økonomisk vekst og ny næringsutvikling i Nordland og i landet for øvrig. Historisk sett har våre nære kystområder utgjort grunnlaget for rike fiskerier, bosetting og sysselsetting langs Norges kyst. Dette bildet er i ferd med å endre seg. Siden 70 tallet har norsk lakseoppdrett vokst fra ingenting til i dag å sysselsette tusenvis av mennesker i direkte produksjon og avledet virksomhet. På et areal tilsvarende Andøy, produseres hele det norske volumet av laks ( tonn i 2014). Førstehåndsverdien var i 2014 over 40 milliarder kroner. Nordland er det største oppdrettsfylke målt i produksjon og antall tillatelser for laks og ørret. Lakseoppdrett/sjømatproduksjon i Nordland har vært og er utvilsomt svært bærekraftig. Miljøundersøkelsene slår fast at de utslipp som næringen samlet sett bidrar til, representerer ingen varige negative virkninger. Lite sykdom og lite rømming har preget bildet de senere årene. Vår ambisjon er at lakseoppdrett skal befeste seg som en sterk og varig næring. Produksjonen av laks og ørret generer viktig sysselsetting og verdiskaping i avledet virksomhet. Når produksjonen i Nordland nærmer seg 8 milliarder kroner pr år, kjøpes det trolig varer og tjenester for tilsvarende beløp bare i dette fylket. 1

2 På tilsvarende måte som for laks, kan man tenke seg at vi i kystsonen kan utvikle andre produksjonsformer og nye bransjer. Vi lyktes ikke med blåskjell, men dyrking av tare, tunikater (sjøpung) og andre marine organismer, kan godt bli framtidige næringer som kommer til å utfordre dagens bruk av kystsonen. Reiselivsnæringen kan ikke videreutvikles uten at det investeres i kystsonen, både når det gjelder rekreasjon og opplevelser som næring, men også med hensyn til kommunikasjoner og annen viktig infrastruktur. Vi må derfor ikke glemme næringsperspektivet når vi snakker om kystsonen og hvordan vi evner å prioritere areal og løse konflikter mellom ulike interesser som har aksjer her. Tittelen på dette innlegget er: Kystsonen, for hvem? Jeg mener helt klart at den er for alle. Men vi må tenke oss om. Utviklingen i Nordland må skje både i en lokal, nasjonal og global kontekst. Hver kommune og hver aktør kan ikke tenke bare på seg selv. I det nasjonale arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene er det satt mye fokus på sameksistens. Det er på mange måter det som er essensen også i forvaltningen av kystsonen. Nøkkelen til en god bruk av kystsonen er planlegging: - Hvor planlegger vi for de ulike aktivitetene? - Og hvilket perspektiv har hver enkelt aktør på sin rolle i utviklingen? Nordland har 25% av Norges kystlinje. Dette mener jeg gir oss store muligheter, men også noen utfordringer. Av fylkets 44 kommunene er det bare to som ikke grenser til havet. De fleste Nordlendingene bor også ved havet, og samtlige av fylkets 10 regionsentre ligger ved kysten. De første Nordlendingene kom hit for ca år siden. De fant sitt livsgrunnlag langs kysten der de levde, av det som havet og naturen ga dem. Fiskebonden, som levde av kombinasjonen fiske og jordbruk er velkjent. Tørrfisk har for eksempel vært en viktig vare fra middelalderen og fram til i dag. Inntektene fra denne produksjonen til kirken var i middelalderen så stor, at enkelte har sagt at Nidarosdomen ble bygd «av tørrfisk». 2

3 Kysten har vært den viktigste ferdselsåren. Dette gjelder både frakt av varer og folk. I 1893 ble Hurtigruta etablert og nå 120 år senere, frakter den fremdeles gods og passasjerer langs verdens vakreste kyst. Kystsonen er viktig for en rekke aktiviteter. Fiske, akvakultur, transport og ferdsel, rekreasjon og turisme, og ikke minst utgjør deler av den viktige habitat for fisk, fugl og dyr. Vi har altså et «historisk» forankret ansvar for å forvalte kystsonen også for våre etterkommere. Det er dette jeg mener med bærekraftig utvikling. Det er altså en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine. Fylkesplanen for Nordland, vedtatt av fylkestinget er et viktig styringsverktøy for forvaltning av arealene i kystsonen. Fylkesplanen har et eget kapittel om arealpolitikk. Her slås det fast at: Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Arealbruken må balanseres mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Her er det viktig med forutsigbare rammer. En forutsigbar arealpolitikk innebærer at alle vet hva de skal forholde seg til. - Hvordan kan arealene brukes? - Hvilke verdier skal vi ta vare på og hvilke hensyn skal tas? - Og hvilke avbøtende tiltak bør gjennomføres for å redusere negative konsekvenser? Sjømatnæringen og reiselivsnæringen legger stor vekt på forutsigbare rammebetingelser for sin planlegging og drift. De arealpolitiske retningslinjene som er nedfelt i fylkesplan skal være en veileder for kommunene når de planlegger i kystsonen. Jeg mener også at areapolitiske retningslinjer bidrar til denne forutsigbarheten. Her gis det rammer for en ønsket utvikling. Utfordringen ligger i å få alle til å følge disse. God arealforvaltning må være kunnskapsbasert. Hva mener jeg med det? Jeg forventer at både kommunene og tiltakshavere har kunnskap om hvilke verdier som blir berørt, og hvilke konsekvenser et tiltak vil få, for disse verdiene. Alle tiltak må planlegges. Gjennom gode planprosesser der konsekvensene av nye tiltak blir synliggjort, kan man ta gode politiske valg om hvordan kystsonen skal brukes. 3

4 Fylkeskommunen bidrar med innhenting av denne kunnskapen gjennom ulike prosjekter. De siste årene har vi blant annet jobbet med å få på plass en ny kartlegging av landskapet. Prosjektet har vært et pilotarbeid der vi har samarbeidet med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Miljødirektoratet og Artsdatabanken. Prosjektet er i sin sluttfase og jeg mener at det gir oss en mye bedre og mer detaljert forståelse av landskapet i fylket. Innen kystsonen vil kartleggingen føre til at det kan gjøres verdivurderinger av hva som er viktige områder for både næringsliv og innbyggere. Dette gjør oss i stand til å gjøre gode valg når det gjelder til hvilke tiltak som bør gjennomføres og ikke. Målet er å sikre at det fantastiske Nordlandslandskapet ikke unødvendig forringes. Av samme årsak har fylkeskommunen også drevet fram, og finansiert, en kartlegging av viktige friluftslivsområder i Nordland. Dette prosjektet forventes å være ferdig i løpet av året. Marin naturtypekartlegging er også et prosjekt som gir kunnskap om lokalisering av viktige naturtyper. Dette er i utgangspunktet et nasjonalt prosjekt som vi vil høre mer om i morgen. Fylkeskommunen har her bidratt i planleggingen av kartleggingen i fylket. Kystplan Helgeland er et annet prosjekt som vi i fylkeskommunen støtter faglig og økonomisk. I Kystplan Helgeland samarbeider 12 kommuner om å lage en interkommunal arealplan. Planen skal legge til rette for god sameksistens i kystsonen. Planen har som mål å forebygge konflikter ved å ta kvalifiserte valg basert på kunnskap, bærekraftig arealbruk og politiske prioriteringer. Dette er et spennende prosjekt som vi har store forventninger til. Jeg håper at Kystplan Helgeland lykkes. Dette er nybrottsarbeid innen interkommunal kystsoneplanlegging, og gjør det mulig se på arealdisponeringen av kysten på tvers av kommunegrensene og i en helhet. Det er for eksempel positivt om kommunene kan sette av sammenhengende fiskeområder, vurdere oppdrettsnæringens behov for nye områder på tvers av kommuner, eller unngå å legge ut areal som kan komme i konflikt med nabokommunen. Derfor er jeg tydelig på at kommunene i fylket bør se på muligheten for å utarbeide interkommunale kystsoneplaner når de foretar rullering av kommuneplanen. Fylkeskommunen er vannregionmyndighet i vannregion Nordland. Dette er en myndighet som følger av vannforskriften som implementerer EUs vanndirektiv. Gjennom dette arbeidet, som skal foregå fram til 2033, er vi ansvarlig for å koordinere og føre i pennen er regional plan for forvaltningen av alt vann i fylket. 4

5 Dette gjelder også kystvann til en nautisk mil utenfor grunnlinjen. Min erfaring fra dette arbeidet er for det første av vi har mye vann. Vi antar at ca. 70 % av dette har god tilstand. Men jeg erkjenner at det ikke foreligger nok kunnskap om alt. Usikkerhet om tilstanden kan være et problem i plansammenheng. Men jeg har tiltro til at kunnskapshullene blir tettet etter hvert. Planlegging i kystsonen må også være dynamisk. Et eksempel på dette er oppdrettsnæringas behov for kontinuerlig vurdering av sin lokalitetsstruktur. For eksempel medfører bekjempelsen av lakselus i oppdrett til at oppdrettere må flytte biomasse og kanskje lokasjoner for å oppnå bærekraftig drift. I denne sammenhengen er det viktig at det er nok arealer til å kunne drive produksjon. Lokal kunnskap er vesentlig. Det påhviler derfor kommunene et særlig ansvar å sikre framtidige områder til næringsvirksomhet. Men her er det viktig at næringen selv deltar aktivt i de kommunale planprosessene, slik at disse reflekterer det faktiske behovet på et tidlig tidspunkt. Nasjonalt er det utarbeidet retningslinjer for differensiert strandsoneforvaltning. Hele Nordland er innenfor samme sone. Dette er en sone der man ut fra nasjonale vurderinger ikke ser at det er stort press på kystsonen. Retningslinjene sier derfor at kommunene i Nordland kan inkludere 100- metersbeltet langs sjøen i sine helhetlige utviklingsstrategier. Dette innebærer at kommunene kan vedta planer for utbygging til ulike formål også i 100-metersbeltet. Jeg vil understreke at selv om vi generelt ikke har stort press på utbygging i strandsonen skal det ikke være fritt fram. Utbygging skal skje etter plan. Og dersom kommunene skal åpne for utbygging i strandsonen, skal sjørelaterte næringsetableringer prioriteres framfor andre tiltak. I fylkesplanen står det at: I kystsonen skal det være en samordnet og helhetlig arealdisponering, der land og sjø ses i sammenheng. Grunnen til at dette spesielt er påpekt er at det er en tett sammenheng mellom hva vi gjør på land og hva som skjer i havet. Vi har hatt flere konflikter der man har etablert oppdrettsanlegg utenfor områder med fritidsboliger. For å sikre en slik sammenheng er det viktig at kommunene planlegger hele kommunens areal, både på land og på havet i kommuneplanens arealdel. 5

6 Det er viktig for meg at vi i Nordland lykkes med våre planprosesser og skaper forutsigbare rammer for næringsutviklingen i kystsonen. Avslutningsvis vil jeg understreke at kommunenes planarbeid må gjennomføres med mål om å sikre gode og brede planprosesser. Dette bør skje på en sektorovergripende måte, hvor både ulike organisasjoner og allmennheten får mulighet til å medvirke. God medvirkning sikrer at alle berørte parter får anledning til å uttale seg og får eierskap til planen. I kystsonen er det spesielt viktig at brukerne av sjøen blir tatt aktivt med i arbeidet. Dersom man lykkes med det, er det erfaringsmessig gode sjanser for at det blir gode avklaringer av interesser. Når kystsonen er for alle, krever det faktisk at alle deltar aktivt i planprosessene til kommunene. Denne konferansen adresserer viktige problemstillinger som alle er relatert til vår bruk av kystsonen. Lakseoppdrett er spesielt fokusert. Vi er alle for en levende kyst og levende fjorder. Jeg håper at kunnskap som kommer fram under denne konferansen kan bidra til nytenking omkring bruken av den norske kystsonen og ikke ha som utgangspunkt å gjøre det vanskeligere å drive næringsvirksomhet på kysten. Takk for meg! 6