Veiledning kystnære fiskeridata

Transkript

1 Veiledning kystnære fiskeridata Dagfinn Lilleng Hirtshals

2 Arbeidsgruppen, veiledning for innsamling av kystnære fiskeridata. Bakgrunn: Utvalget for Kystnære fiskeridata (UKF) Utvalget for Kystnære fiskeridata fikk i oppdrag å lage forslag til retningslinjer for hvordan fiskeridata skal samles inn, registreres og offentliggjøres. Etter anbefaling fra UKF ble det opprettet en intern arbeidsgruppe som skulle foreta tilrettelegging av anbefalingene når det gjelder den praktiske innsamling av fiskeridata. Utviklingsseksjonen ved undertegnede fikk i oppdrag å lede arbeidsgruppen.

3 Hvor viktig er fiskeri i forhold til annen virksomhet som skjer i kystsonen? I forarbeidene til plan og bygningsloven, Ot.prp. nr. 56 ( ), er det om virkeområdet mot fiske uttalt på s. 99: Loven tar ikke sikte på å regulere fiske, menvil indirekte få betydning for slik virksomhet. Ved at havbunn og havoverflate blir gjort til gjenstand for planlegging er en sikret at etablering av faste anlegg og virksomhet i sjøen ikke skjer tilfeldig, men etter en samlet vurdering hvor også fiskeriinteressene må tillegges betydelig vekt. Det vil også være hjemmel til å verne viktige gyte-og yngleplasser mot annen virksomhet. Det vises i denne forbindelse til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. 27 som gir Kongen hjemmel til å gi forskrifter om utøvelse av annen virksomhet enn fiske for å beskytte fiskeplasser og fangstmuligheter m.v. Planer etter plan-og bygningsloven vil ikke kunne oppheve slike bestemmelser med mindre fiskerimyndighetene er enige. Mener fiskerimyndighetene at det er nødvendig å innføre slike bestemmelser, vil disse slå i gjennom i forhold til vedtatte planer etter plan-og bygningsloven. Planen bør i tilfelle endres. Det er derfor viktig at planmyndighetene og fiskerimyndighetene samarbeider

4 Gjeldende veiledere VEILEDNING I INTERVJUTEKNIKK VED REGISTRERING AV KYSTNÆRE FISKERIDATA

5 Hva skal registreres? Ressursområder - Viktige gytefelt - Viktige oppvekstområder - Viktige beiteområder - Viktige vandringsruter Bruksområder: Alle ressursområder som det har vært drevet yrkes-, fritids-og/eller turistfiske på. Låssettingsplasser som har vært brukt i løpet av de siste 25 år. Annen informasjon som skal registreres dersom en får kunnskap om det: - Korall - Skjell

6 Hvordan definere et fiskefelt. Fiskeriaktivitet kan foregå mer eller mindre over alt i sjøen. Det er nødvendig å foreta en utvelgelse mht hva som skal registreres. Selv om det foregår fiskeriaktivitet mer eller mindre over alt i sjøen, er det en del områder som utmerker seg i fangstsammenheng. Foruten gytefeltene er disse områdene ofte beiteområder og vandringsruter som medfører økt fiskekonsentrasjon og dermed bedre fangstmuligheter enn andre sjøområder. Disse feltene ansees for å være viktige og skal registreres. Slike områder må også kunne karakteriseres som ressursområder. Et fiskefelt kan ikke karakteriseres som viktig uten at det lar seg arealavgrense på en entydig måte og redskapsbruk fordelt på art og tid/sesong kan beskrives. Et viktig fiskefelt er også et gytefelt, viktig beiteområde eller en viktig vandringsrute, derfor må viktige fiskefelt også registreres under type ressursområde.

7 FORSLAG TIL AVSNITT OM OPPDATERING AV KYSTNÆRE FISKERIDATA Kystnære fiskeridata skal være basert på opplysninger fra intervju med fiskere eller fiskerikyndige personer i kystområdene. Disse opplysningene vil igjen være basert på fiskernes egne eller overleverte erfaringer fra andre fiskere, subjektive erfaringer som kan variere fra person til person. Nye intervjurunder kan således frambringe informasjon som enten er forskjellig, mere detaljert eller i direkte motstrid til eksisterende fiskeridata. På grunnlag av nye intervjurunder bør det således vurderes om tidligere registrerte data bør oppdateres. Som nevnt innledningsvis har det vært en økning av næringsaktiviteten i kystsonen, og kartverktøyet brukes i økende grad av de som driver virksomhet i kystsonen.

8 Ved revisjon av tidligere registrerte data, foreslår vi at følgende legges til grunn: Dersom det fremkommer ny informasjon om etablerte bruks-og ressursområder, skal tidligere registrerte data for disse områdene suppleres med denne informasjonen. Dersom undersøkelser gjennomført av Havforskningsinstituttet gir ny informasjon om etablerte ressursområder, skal denne informasjonen legges til tidligere registrerte data for disse områdene. Bare dersom undersøkelser gjennomført av Havforskningsinstituttet, direkte avkrefter tidligere registrerte data, skal tidligere registrerte data for disse områdene slettes fra databasen. I den grad det er mulig skal en tegne inn feltene i kartet så nært faktisk størrelse som mulig. Dette vil spesielt gjelde for inntegningen av blant annet rekefelt. Fiskeridirektoratet skal også nyttiggjøre seg data innsamlet av andre etater og organisasjoner og gjennom dette oppnå bedre kartfesting.

9 Generelt Hvorvidt regionale eller nasjonale fiskeriinteresser er så viktige at de bør ha fortrinnsrett i forhold til andre interesser lar seg vanskelig avgjøre ut fra en ren fiskerifaglig vurdering, men disse interessene må veies mot konkurrerende interesser i hver enkelt sak. Dette fordi det er kommunene og ikke fiskerimyndighetene som etter plan-og bygningsloven er tildelt vedtakskompetanse i plansaker. Ved eventuelle interessemotsetninger legger denne loven sterke føringer for hvordan den kommunale planprosessen skal gjennomføres, og stiller bl.a. krav til et samarbeid mellom kommune og ulike sektormyndigheter. Formålet med planarbeid i kystsonen er å bidra til en effektiv og samfunnsnyttig arealutnyttelse. Det avgjørende for utfallet av interesseavveiningen vil derfor være en helhetsvurdering fra sak til sak om hvordan det aktuelle området kan utnyttes på en samfunnsmessig optimal måte. Kommunene som ansvarlige myndigheter etter Plan og bygningsloven skal lede prosessen hvor interesser skal veies mot hverandre. I denne prosessen vil ulike sektormyndigheters interesser kunne bli vurdert mot hverandre. For selve fiskeriaktiviteten vil innsamlede opplysninger som antall fartøy, redskapsbruk, sesonger, art osv. samt næringens prioriteringer danne et godt grunnlag for regionenes skjønnsutøvelse i enkeltsaker og planarbeid.

10 Skjemaer Det vil foretas nødvendige endringer av skjemaene med bakgrunn i innspill fra regionene og i forhold til den nye metoden for registrering av data inn i kartverktøyet. Når kartverktøyet er ferdig utviklet så kan en se for seg et mindre behov for skjemaene enn det som er tilfellet i dag. Dataene lagres direkte inn i kartverktøyet.

11 Stammespråket Vi vil bli å lage en liste med forklaringer til noen av særuttrykkene som kommer frem i veilederen. Noen ord og begreper kan være tilnærmet ubegripelig for de som ikke er innvidd i vår terminologi. Dette må også gjennomføres i kartverktøyet.

12 Takk for oppmerksomheten