Planlegging i sjø Veileder og planeksempler

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planlegging i sjø Veileder og planeksempler Ved Kristin Nordli planavdelingen kommunal- og arealseksjonen Utstein Kloster Rogaland november 2017

2 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Vedtatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 Regjeringen forventer at: "Fylkeskommunene og kommunene sikrer nok areal til fiskeri- og havbruksnæringen i kystsoneplanleggingen og avveier dette opp mot miljøhensyn og andre samfunnsinteresser. Arealbehovet vurderes i et regionalt perspektiv."

3 Hvorfor en egen veileder om sjøområdene? Sjø skiller seg fra land både pga. vannmassene, aktivitet, hensyn, virksomhet, lover, aktører. Andre arealformål som brukes i sjø flerbruk Mange kommuner tar ikke aktivt stilling til sjøarealene Kritiske rapporter som riksrevisjonen, bit for bit planlegging etc. Arealutvalget: arealplanlegging viktig verktøy for vekst i havbruk Økende interessemotsetninger en del steder, som best kan løses på oversiktsnivå Bedre planavklaring- gir enklere og smidige saksbehandling ved sektorlovbehandling. Plan- og bygningsloven har godt innarbeidete rutiner for organisering av planarbeidet, medvirkning og høring/offentlig ettersyn Økt lokalt selvstyre stiller krav til kommunen som planmyndighet

4 Planveilederen Praktisk veiledning til hvordan utarbeide planer. Vil ikke dekke alle planfaglige og juridiske problemstillinger, og må brukes sammen med lovteksten, rundskrivet og andre kilder. Ta høyde for ulike forhold langs kysten Bygger på rapport fra 2015; Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter plan- og bygningsloven i kystnære sjøområder

5 Innhold i planveilederen Plantyper regional plan, interkommunal plan, kommuneplan og reguleringsplan Planprogram og konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Berørte myndigheter/innsigelsesmyndigheter Kunnskapsgrunnlaget Framstilling av planer og planeksempler Planformålene Hensynssoner Planbestemmelser

6 Revisjon av rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen (T4/96) Lover med tilhørende forskrifter Plan- og bygningsloven (2008) Havne- og farvannsloven (2009) Naturmangfoldloven (2009) Havressursloven (2008) Akvakulturloven (2005) Forurensningsloven (1981) Kulturminneloven (1978) Friluftsloven (1957) mm. Grad av samordning mellom lovene varierer Plan- og bygningsloven som verktøy for helhetlig planlegging, avveie mellom bruk og vern, samordne og prioritere

7 Plantyper Regionale planer Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger. Regionalplan i Rogaland Interkommunale planer Kommunale planer Reguleringsplaner Kartlegging av gjeldende planpraksis etter plan- og bygningsloven i sjøområdene, Nofima - rapport 2017 Kilde: Nofima 2017: Hvordan planlegges kystsonen?

8 Planprosessen Planlegging i sjø følger de samme prosesskravene som for andre planer etter plan- og bygningsloven Organisering av planarbeidet, styringsgruppe, arbeidsgruppe, referansegruppe milepeler/ framdriftplan Formålet med planarbeidet Plan for medvirkning Legge til rette for medvirkning fra grupper med interesser i sjøområdene Andre berørte enn på land for eksempel lokale fiskere, kystbasert friluftsliv og turisme, reindrift, ansvarlige for rørledninger, sjøkabler mv, naturvern og friluftsorganisasjoner Viktig å involvere næringslivet og sjømatnæringa tidlig

9 Strategiske valg i planen drøftes tidlig i planprosessen Vurdere gjeldende plan erfaringer Hva skal ny plan avklare? Nasjonale og regionale føringer (jf. regional plan Rogaland) Kunnskapsgrunnlaget, (jf. regional plan Rogaland) Fleksibilitet vs. større grad av planavklaring? Bruk av "Enbruks-" eller "flerbruks"-områder? Bruk av hensynssoner Konsekvensutredning i kommuneplanen på hvilket nivå bør den ligge på? Hvordan konsekvensutrede større flerbruksområder med akvakultur? Forholdet til utredninger i kommuneplan vs. utredninger av konkrete tiltak/reguleringsplaner

10 Veileder om konsekvensutredninger for kommuneplanens arealdel (T 1493)

11 Kunnskapsgrunnlaget Husk beslutningsrelevans!: Nok kunnskap om virkningene av retningslinjer og arealforslag til å kunne foreta en grovavklaring, dvs. ja, nei eller mer utredning Utredning av lokaliseringsalternativer sentralt Vurdering av både enkeltområder og summen av arealforslagene (samlet belastning) Dokumentere og vurdere kunnskapsgrunnlaget Vær tydelig på der det er mangelfull kunnskaps forhold som må belyses senere behov for undersøkelser kartlegging avbøtende tiltak etc

12 Myndighetene i sjøområdene Rundskriv H-2/ februar 2014 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven Viktig at alle relevante myndigheter står på varslingslisten Fiskeridirektoratet Kystverket Mattilsynet Fylkesmannen Fylkeskommunen Forsvarsbygg Samferdselsmyndigheter NVE DSB Sametinget Nabokommuner Lovpålagt planforum fra 2017 delta i planprosessen og veilede Samordningsforsøket statlige innsigelser

13 Veiledere sektorenes planmedvirkning

14 Omtale av viktige interesser og hensyn med planeksempler - utdrag Naturmangfold Fiske Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Landskap Ferdsel Farleder Havner Akvakultur Industriområder Områder for forsvaret/øvingsområder

15 Arealformål i kommuneplan - utdrag

16 PBL 11-7 Arealformål i kommuneplanens arealdel Hovedformål "Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone" (PBL 11-7 nr. 6) kan inndeles i underformålene: ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, naturområder og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. En må være oppmerksom på at alle underformålene, også akvakultur, inngår i hovedformålet. Dersom det ikke angis underformål, sier loven at det i nødvendig utstrekning skal gis bestemmelser som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene. Formålet kan brukes for å planlegge både sjøarealene, overgangen mellom sjø og land og kan brukes på de sjønære landarealene. Med tilhørende strandsone menes områdene innover på land så langt arealbruken der står i direkte sammenheng med sjøen og arealbruken der og kan avgrenses uavhengig av 100-metersbeltet langs sjøen. Kan også vise landformål i sjø. Må vise grense mot sjø i planen og gi bestemmelser i forhold til framtidig arealbruk eller sette krav om reguleringsplan.

17 PBL 11-9 Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel - utdrag Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 1. krav om reguleringsplan for visse arealer eller for visse tiltak, herunder at det skal foreligge områderegulering før detaljregulering kan vedtas. 3. krav til nærmere angitte løsninger for vannforsyning, avløp, veg og annen transport i forbindelse med nye bygge- og anleggstiltak, herunder forbud mot eller påbud om slike løsninger, og krav til det enkelte anlegg, jf Det kan også gis bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 27-5, 4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i bruk og tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- og anleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen, 6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, 8. forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking.

18 bestemmelser - utdrag Til arealformålene nr. 5 og 6 i 11-7 kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser om: 3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100- metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs 6. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 7. hvilke artsgrupper eller arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres.

19 Hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område.

20 PBL 11-8 hensynssoner - utdrag 11 8 a) - Ulike type sikringssoner. For eksempel fareområder. Disse kan det gis bestemmelser til i kommuneplanen 11-8 c) Ulike typer hensynssoner, må angi interessen, for eksempel natur, landskap, friluftsliv, kulturmiljø. Disse kan det knyttes retningslinjer til 11-8 d) - Båndleggingssoner Omfatter for eksempel naturvernområdene og arealer båndlagt etter ander lover

21 Kartfestede arealinteresser jf. kunnskapsgrunnlaget

22 Framstilling i kommuneplanens arealdel

23 Naturmangfold i sjø - framstilling Konkret vurdering av hvilke naturforhold som gjør seg gjeldende og behov for å skjerme områder mot annen aktivitet. Må avveie mot andre interesser og hensyn. Kan inngå i hovedformålet, flerbruksformål eller formål natur. Kan også bruke hensynssone for å synliggjøre området. Må angi interessen. Områder vernet i medhold av naturmangfoldloven vises som hensynssone båndlagt etter annen lovgivning.

24 FARLED - framstilling Framstilling og arealbruk må avklares i dialog med Kystverket Farledsstrek Ferdsel som del av flerbruksområde Ferdsel som formål Hensynssone

25 Farled som formål

26 HAVN, NÆRING OG FARLED- kommuneplan

27 DEPONERING PÅ SJØBUNN - reguleringsplan Fra reguleringsplan for ny seilingsled til Bergen. Meland kommune

28 Fiske eksempel der fiske har høy prioritet Fiske (6300) er et eget underformål under hovedformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. På reguleringsplannivå kan man også benytte formålene fiskebruk (6310), kaste- og låssettingsplasser (6320) og oppvekstområde for yngel (6330).

29 Småbåthavn - småbåtanlegg

30 Utkast planeksempler Akvakultur Flerbruksformål med akvakultur vs. enbruksformål akvakultur Størrelse på arealene Bestemmelser om lokalisering Artsgrupper Miljøbestemmelser må sees i sammenheng med lokalitetsavklaring etter akvakulturloven og konsesjoner Ulike måter å vise fortøyninger

31 Skisse planlagt akvakultur (utkast)

32 Stortingsmelding 18 om bærekraftige byer og sterke distrikter Behandlet i Stortinget mai 2017 KMD tar sikte på å utarbeide statlige planretningslinjer for kystnære sjøområder. Regjeringen forventer at næringsinteresser ses i et regionalt perspektiv og avveies mot andre samfunnsinteresser. Dette forutsetter at fylkeskommunene og kommunene samarbeider tett med næringslivet og statlige sektormyndigheter. Regjeringen forventer at fylkeskommunene tar en aktiv rolle i planlegging av kystsonen og gir veiledning til kommunene.